Dommerbloggen

Vel fremme på Queensland Athletic and Sport Complex, var
det tid for dommerkarrierens 3. og siste QBL konferanse i min tid som student,
livsnyter og dommer i Australia.

Selv om temperaturen viste 35 grader ute, i
tillegg til strålende sol, var det duket for 6 timer med regelmateriale, gjester
fra Australias toppnivå innenfor coaching og spilling, samt regeldiskusjon. Om
ikke det var nok, kondisjonstest og skriftlig prøve for å se om man var
skikket til å dømme QBL.

På selve konferansen var det 80
dommere tilstede, 20 dommercoacher og ansvarlige for liga, krets og diverse
instanser. Dommerne i denne ligaen varierer aldersmessig fra 17 til 67 (!),
så det er mange med mye kompetanse og behov for en del veiledning.

Queensland Basketball League, QBL,
er Australias nest øverste liga, som er en regional liga (tilsvarende norsk
2. divisjon) bestående av 9 lag fra forskjellige steder i Queensland. QBL har 2
nivåer på bade dame- og herresiden hvor nivå 2 er en såkalt
“development-league” der unge spillere får sjansen til å spille minutter samtidig som de får den lærdommen de trenger fra de eldre i gamet. Så totalt 36 kamper skal dømmes,
hvor hver klubb, uansett nivå, spiller kamper samme dag (D-league damer og menn
spiller gjerne kl 14.00, mens damene spiller 16.00 og herrene 18.00).

Konferansen var delt inn i 4 deler;

1) generell informasjon om ligaen,
kontaktpersoner og hvordan man skal gå frem i forhold til disk-feil,
uregelmessigheter ved avhandlig av kamp osv.

2) Dømming sett fra en coach og
spiller sitt ståsted. Her fikk vi besøk av hovedcoachen til Logan Thunder i
WNBL, Jason Chainey, og tidligere WNBA-spiller, Taylor Lilley. Viktige punkter
som ble nevnt her var kommunikasjon, ydmykhet, autoritet og humor. De mente at
en dommer som var ydmyk, kunne dra en spøk med coachen, men likevel komme med
kjapp replikk til spørsmål med et konkret svar, var mest sannsynlig til å komme
lenger med spillere og coacher.

3) regeldiskusjon med de to mest profilerte
dommerne fra Brisbane og Australia, Scott Butler og Vaughn Mayberry. Dette er
to dommere med erfaring fra forskjellige
OL og Mayberry med bronsefinale senest i OL i London 2012. Viktige punkter
de tok opp var kommunikasjon når man var kommet til FIBA-nivå og internasjonale
turneringer. Selv mente de at engelsken til de fleste internasjonale dommere
var så dårlig, at håndsignaler var innimellom eneste mulighet for
kommunikasjon. Regelkunnskap er et «must» på alle nivå, spesielt situasjoner som
gjerne trenger dommerhåndtering (slagsmål, spesielle tolkninger osv), noe Scott
Butler påpekte var hovedgrunnen til at han har fått dømme på det nivået han
dommer på.

Et spesielt punkt som ble nevnt på konferansen var FIBA innskjerping av usportslig oppførsel og idømmelse av tekniske feil. I Australia har man valgt å utsette dette til 2014 på grunn av ligaens erfaring på dette området og hvordan disse paragrafene i spillereglene er blitt
tolket og håndtert fram til nå.

4) Siste punktet på agendaen var eksamen og kondisjonstest.
Eksamen var som på dommersamlingen i Norge. 25 spørsmål med
rett/galt som svaralternativ. Dette var selvfølgelig en utfordring, både fordi
at det var krav på 80%, forøvrig første gang dette er blitt gjort i QBL, samt at prøven
var på engelsk.

Så vi får bare krysse fingrene for
at jeg består prøven, og at jeg atter en gang dømmer QBL, før snuten vender
hjemover for dømming i BLNO og turneringer hjemme i Norge.

This year´s clinic for FIBA Referee Candidates in Europe
was organised in Sakarya, Turkey between February 1st to 9th. Sakarya
is a city and province of the same name in Turkey located on the coast of the Black
Sea.

12 national teams from Argentina, France, Greece,
Montenegro, Slovenia, Turkey, China, Germany, Latvia, Serbia, Sweden, Ukraine, as
well as 30 referee candidates (representing 29 countries) were ready for the
annual TBF International U16 Tournament for Men.

Participants at the clinic arrived on the 31st of
January. A 2 hour journey between Istanbul and Sakarya ended up in 3,5 hour,
due to an unbelievable traffic jam.

Once arrived to the hotel it was time to meet the
candidates from other countries, so as some of the instructors. Alan Richardson
was the one greeting us in the lobby. It was nice to recognize a lot of known
faces from Scania Cup, Alan Richardson’s CanDo Summer Camp and also the
candidate from my home country, Romania.

Instructors at the clinic were: Miguel Betancor (Head of
Operations), Alan Richardson (from Fiba Europe Referee Department), Richard
Stokes (Head of Fiba Europes Competitions and Referee Department) and Chantal
Julien, FIBA instructor from France. During the week we also had a presentation
by the well known former Euroleague top referee, Carl Jungebrand, as well as
from FIBA Europe’s Secretary General, Kamil Novak.

The next morning (01.02.13), starting from 08:45, 30
referees were ready for the obligatory fitness test which was held in the main
gym of Ataturk Arena. Everybody succesfully passed.

Shortly after arriving back to the hotel we had an
opening presentation, introductions and orientation, so as the nominations for
Day 1.

I was nominated to referee Slovenia vs Greece in Lufti
Yaman gym together with Kfir Mualem from Israel and Alexander Romanov from
Russia. It was a great game, we had very
good teamwork. (I could strongly state that «teamwork» was the word
we heard the most during this clinic.) Sometimes we had a feeling that
instructors were testing our «team spirit», either in a direct or
indirect way. We helped each other as a group, and nobody failed this
«exam».

There were 6 games every day starting from 15:00, 3 in
Ataturk Arena and 3 in Lufti Yaman Arena, just some minutes walk from the main
hall. All the games were filmed and the instructors also made short teaching
clips during the game.

There was no direct feedback after the officiated games,
but there was possibility to ask for one.

Our mornings started with a 10 o’clock lecture. The
instructors presented some clips from the games the previous day, pointing out
some things they thought we should work on for the next game.

Feedback from the first day was mainly regarding to
mechanics with an interesting comparison to lead and trail official: lead is
the «pointguard» of the officiating team and trail is the best
defensive «player», they told us.

Miguel Betancor analyzed some play situations, and his
main feedback to us was regarding our attitude on the court (showing authority,
not power), dead ball officiating, game management, teamwork and communication.

12 referees were «stand-by» the first day so
they got the priority to officiate the next day. Some of us had the day off.

The next morning (Day 3), as usual, instructors started
with feedback from the teaching clips of Day 2: criteria for general contacts-
not calling marginal ones which have no effect on the game (or on: SBRQ: speed,
balance, rhythm, quickness). It was mentioned the criteria for
unsportsmanlike/»tactical» fouls as well.

Day 4’s lecture started with a review of game clips and
it continued with Alan Richardson presentation about managing mistakes, the
important role of self control and concentration.

Nominations for this day came, and I was really happy to
officiate Argentina against Germany together with our collegue from Sweden,
Saulius Racys and with Milosav Kaludjerovic from Montenegro. We were almost
100% sure that there will be «some» clips shown the next morning,
considering the intensity of the game.

So did day 5s meeting start. All the clips, they took out
from games, were to make us understand their point of view regarding to
different situations, mechanics, criteria used in the game, and learn from
(your) others mistake.

Later on we had presentations by Carl Jungebrand and Alan
Richardson, about how officials should keep their standards game after game,
with a best state of mind (Trustful, decisive and tranquil). Also how important
game management is, especially in dead ball situations.

«Management is doing things right, leadership is
doing the right things.» – Peter Drucker.

Wednesday, all instructors, officials, organizers and
teams had the day off. We spent a nice afternoon beside a lake nearby with a
delicious barbeque. We also had the opportunity for a little
«tourist-tour» in the city center.

Since I didn’t referee on Tuesday, I was hoping to get
the chance to do it on Thursday, when the quarter finals began. Morning meeting
started with a short presentation about teamwork and «Nunn’s nine play
situations for lead, trail and center».

Nominations for the quarter finals came. I got the chance
to referee Latvia vs. Germany with Boris Krejic from Slovenia and Vasiliki Tsaroucha
from Greece, a game where Germany was consistently dominating and at the end
won by 22 points.

Friday was another test day for the FIBA-candidates, with
English and rules test on our «breakfast menu». I felt confident that
both of them went ok.

After the tests and the review of the teaching clips from
the previous day, we had a presentation by Miguel Betancor, «Hardware vs
Software». Personally I really liked this lecture. He talked about all the
qualities an official should have, how we should educate ourselves and our
whistle continuously.

I personally didn’t have any game that day, but we all
stayed in the gym to watch our colleagues in the semi-finals. Later that day we
got to know the nominations for the next day finals.

It was probably the most rewarding feeling from the whole
clinic to see my name listed among the officials to ref the final between
Greece and Serbia. Fernando Calatrava Cuevas from Spain and Manuel Mazzoni from
Italy were my co-officials.

I could say that for me it was the best game of the
tournament. Great collegues=great game. Simple as it was. 🙂

After the game, all our colleagues came into the locker
room to congratulate us. This was probably THE moment of the (post)game.

The next day was departure day for all of us, so it was
time for a little social event in the evening. With Alan Richardson, if not
karaoke, singing is on the «playlist». Everybody sang in his/her
mother tongue, and for sure it was the best way to end an intense, stressful
tournament/clinic in Turkey.

Last but not least, I would like to thank DK, NBBF and
all the people that helped me ever since I started officiating in Norway. The list
is very long, I have to say… 🙂

It was an honor to be there! And a great triumph to have passed as a FIBA-referee. 🙂

En del av forpliktelsene som FIBA-dommer er å dømme EM-turneringene for U16, U18 og U20 som spilles på sommeren. Også denne sommeren er jeg nominert til to turneringer og vil være medfølgende dommer for de norske lagene, for U16 kvinner i Tallinn (12.-22.juli) og U18 menn i Sarajevo (9.-19.august).

Årets sommer er for min del ganske hektisk og består i største delen av basketrelaterte reiser. Hver turnering varer 11 dager som inneholder 9 spilledager og 2 hviledager. For hver turnering ankommer jeg dagen før og drar hjem dagen etter turneringen slik at det for hver turnering går med 13 dager. Det betyr totalt 26 dager på reise i sommer. Jeg trenger vel ikke si at ferien går med til disse turneringene, men det blir også en del jobbing innimellom.

En kan fort tenke at dette er slitsom og litt kjedelig i lengden. En ser de samme folkene hver dag, samme hotellrommet og ellers monotone dager. For ikke å snakke om at en savner venner, familie og de som står deg nær. Men realiteten er at det er akkurat her på turneringene kan utvikle seg som dommer, jobbe med konkrete arbeidsoppgaver og få konstruktiv tilbakemelding.

For min del føler jeg meg veldig priviligert som får være en del av systemet til FIBA Europe.

En vanlig dag på turnering ser slik ut:

– 08:00 – stå opp
– 08:15 – trening (ca 40 minutt med løping, tøying og litt styrke)
– 10:00 Morgenmøte med klipp og diskusjoner fra gårsdagen
– 12:15 Første avreise til hallen

Første kamp starter 13:30 og siste 20:15. Vi dømmer 1 kamp hver dag og må være i hallen 1 time og 15 minutter før kampstart. I tillegg er èn dommer «stand-by» på hver kamp. Det betyr at vi må være stand-by på totalt tre kamper hver. I går var jeg stand-by og dømte så siste kamp, dro til hallen 16:30 og var tilbake 22:00. En lang dag med andre ord..

Når vi ikke har kamp har vi resten av dagen for oss selv, og den går da med enten til litt jobbing, være litt turist eller ta en siesta.

Turneringen her i Tallinn er U16 kvinner, divisjon B. Det er altså den yngste jentegruppen og kvaliteten er varierende. I fjor dømte jeg U16 kvinner divisjon A og ser tydelig forskjell på de beste lagene som Spania og Tyrkia, og de som er her. Ferdighetsmessig er det så som så, spesielt i forhold til skritt ved start på dribbling (som det er mye av), og vi har også sett veldig mye angrepsfoul ved screen. Utover det er det lite å si fra kampene.

Dommermessig er det som alltid interessant å dømme med nye meddommere hver dag, og på denne tureringen var det bare tre kjente som jeg har dømt med tidligere. En må da jobbe for å få et godt samarbeid innad i dommerteamet, og være ekstra flink på kommunikasjon på banen og ha bra øyekontakt.

Vi begynner å bli bedre på dette hjemme i Norge også, men da helst ved innkast og i spill med kun ny lead og center. Både her og under inneværende sesong er min erfaring at vi bør bli enda bedre på dette, og gjerne ha øyekontakt i hvert angrep og da også med begge meddommerne. Dette opplever jeg gir meg større bevissthet om hvor mine meddommere er på banen og hvilke situasjoner de ser, og jeg blir i bedre stand til å hjelpe ved kontaktsituasjoner, men også gi og søke hjelp ved innkast (hvem som berørte sist), 24-sekundsovertredelse (om ballen traff ringen) o.l. Dette er alle ting som krever stor konsentrasjon og vi som dommere må gjøre korrekt.

I dag har vi fridag, før vi i morgen starter på turneringens tre siste dager. Se gjerne her for oversikt og resultater. Og hvilke kamper jeg har dømt 😉 http://u16women.fibaeurope.com/enDivB/default.asp.

Per-Kristian Larsen dro i går til Romania for U16 menn-B og jeg er «redd» han har litt bedre vær en meg.. Skal bli spennende å høre hvordan hans erfaringer er.

Ha en fortsatt god sommer. Hilsen fra Tallinn,

Torkild

Hvert år arrangerer FIBA Europe sin
clinic på Las Palmas, Gran Canaria for internasjonale instruktører
og det de kaller potential referees. Hva som ligger i
potential referees er flere ting, men denne samlingen er en
mulighet for nye FIBA-dommere til å få veiledning, instruksjoner og
nye impulser for å kunne utvikle seg videre. Som Jan Henrik Lunde
før meg, er jeg med i en gruppe på 40-50 potential referees. I
tillegg til deltakelse på samlingen på Las Palmas har hver av oss
en dommercoach som fungerer som en veileder og som vi har jevnlig
kontakt med gjennom året. For min del har jeg hatt Roger Schwarz fra
Tyskland som coach. Vi har hatt møter via Skype hver 14. dag hvor vi
har diskutert forskjellige arbeidsoppgaver jeg har og sett på
forskjellige situasjoner fra klipp jeg har forberedt fra kampene
mine. For min del har jeg hatt stort utbytte av denne oppfølgingen
og har vært til stor hjelp for min utvikling som internasjonal
dommer.

Roger Schwarz er tidligere dommere i
Euroleague og har også erfaring fra store internasjonale mesterskap.
Dessverre meddelte han i april at han vil gi seg som FIBA-instructor
pga sin jobbsituasjon. For min del var derfor samlingen spesielt
interessant for å møte min nye coach. Gledelig var det at dette er
Todd Warnick fra Israel som jeg allerede har blitt kjent med som
instruktør på mine to sommerturneringer i fjor.

En dommersamling på Las Palmas kan
høres deilig ut og tankene går hen til varme, sol og strender. Det
var noen veldig trivelige dager, men tre dager med tettpakket program
ga lite rom til sol og bading. Hver dag startet 09:15 med
forskjellige teorileksjoner og var ferdig kl 21 når vi var tilbake
på hotellet etter praktisk dømming i hall.

FIBA Europe har et fokus på fysisk
trening for å kunne være godt forberedt til kamp. Her fikk vi
grundig informasjon av viktigheten av kondisjonstrening for å
prestere under kamp, styrketrening som skadeforebyggende samt
uttøying før og etter kamp. Mest interessant var her bruken av
pulsbelter under EM-turneringer for å se dommernes hjerterytme og
sammenligning av puls under kamp og hva som er vanlig under
oppvarming. Resultatet er at vi bør ha fokus på å få i gang
kroppen og heve pulsen før kamp til det nivået som vil være under
kampen.

Et av aspektene jeg synes er mest
interessant som dommer er å registrere hvordan en selv reagerer på
forskjellige situasjoner og opplevelser. I vanlig forstand snakker en
om stress og hvordan en takler dette. Men en må samtidig ha litt
stress, noen impulser som gjør at en presterer. Oftes er det bedre å
snakke om det en kan kalle level of arousel. En
må ha et visst nivå av impulser for å prestere, og det er
induviduelt. Noen presterer ikke hvis de har høyt impulsnivå(eller
er stresset), mens andre må ha høyt impulsnivå for å prestere. Et
veldig interessant foredrag var av Jose Sanches om hjernens
impulsnivå og hvordan en kan arbeide for å styre dette. Han gikk
her inn på hvordan vi opplever forskjellige stadier av hjernens
impulsnivå som f.eks under stressende aktivitet, rolig aktivitet,
hvile eller søvn. Under kamp var det optimale slik vi ofte hører
snakk om at vi er i sonen og
ser alt nesten som i sakte film. For å oppleve hvordan vi kan søke
det ønskede nivå skulle vi prøve en slags meditasjon med musikk.
Her var musikken valgt i tre forskjellige faser for å først roe oss
ned, så avslappende og deretter litt oppvåknende. For meg fungerte
ikke dette helt i denne økten, men det kan like godt være pga at vi
lå på et gulv og med litt for mye air-conditioning. Selve opplegget
har jeg tro på og at en kan få godt utbytte av en lignende
meditasjon.

Av
andre leksjoner hadde vi en veldig bra workshop hvor vi satt i
grupper og diskutere forskjellige klipp fra FIBA Europe sitt nyeste
teaching material. Her måtte vi ta stilling til dommeravgjørelser
og begrunne vårt syn. Videre hadde vi et interessant innlegg av
hovedcoach for Real Madrid, Pablo Laso. Han hadde et ganske åpent
innlegg om hvordan hans forhold er til dommerne, og med tanke på at
dette er i Euroleague og spansk ACB med Europas aller beste dommere
så var det interessant å høre. De fleste av oss kjenner Alan
Richardson og han holdt et bra innlegg om feedback til dommere fra
observatør. Tilbakemelding fra observatører er viktig for en
evaluering av kamp og hvordan dette gjøres har stor innvirkning på
hvordan feedback’en blir oppfattet av dommerne. Hovedelementet var
her å i større grad involvere dommerne i samtalen etter kampen
istedenfor at observatører står med penn og papir og leser opp sine
kommentarer. Observatørene burde se på nye måter å gjennomføre
post-game samtale på og ikke tvihold på måtene fra førhistorisk
tid. Et godt innspill var her å be dommerne evaluere hverandre. Et
annet var å starte med den yngste dommeren og spørre han/hun om hva
som var godt gjennomført og hva som kunne vært annerledes. Hvilken
sammensetning dommer-crewet har vil ha innvirkning på hvordan en
post-game samtale gjennomføres da vi har forskjellige personlige
egenskaper.

I
tillegg til teorileksjonene dro vi dag 1 og 2 til en hall 45 minutter
unna for å dømme. Pga mange dommere var det fordelt slik at vi
dømte 1 periode hver. Etterpå fikk vi tilbakemelding fra
instruktørene, og dette kunne variere fra to, til syv-åtte!! Er
ikke så mye en får sett på en periode, men det var greit å få en
tilbakemelding på gjennomføringen.

Hvert
4. år skal alle FIBA-dommere gjennomføre oppfriskningskurs
(refreshment-clinic). Vi er i potential programmet tok våre tester
her. Løpetest, engelsktest og regeltest og det gikk greit, så
forhåpentligvis får jeg beskjed i neste uke at jeg har fått
FIBA-lisens for nye fire år.

Dette
ble fort litt lengre enn jeg hadde tenkt å skrive, men håper det ga
et innblikk i hvordan samlingen var og hvordan FIBA Europe jobber med
dommerutvikling.

Fortsatt
god sommer

Hilsen
Torkild

After more then 10 hour travelling I arrived safe to Sofia. Together with our collegues from Russia, we were transported to the accomodation place, Hotel Ela Borovets.

Borovets is considered as the pride of Samokov (city situated just outside Sofia), very popular, world famous ski resort.

More than 50 referees, from all around the world were ready for the 19th Nationwide European Basketball Referees Camp.

Instructors at the camp were: Alan Richardson (Camp Director), Shay Shtriks (BIBL Sports Director), Valentin Lazarov (FIBA Instructor), Kamen Toshev (FIBA instructor), Davorin Nakic (FIBA instructor), Giorgi Piperkov (FIBA instructor), Mansour Al Ahmari (FIBA instructor), Stelios Koukoulekidis (Instructor) and Leonid Chudin (Instructor).

We officiated the Bulgarian U16 National Championship. Our mornings started with a meeting. On the first lecture they focused on 3 person officiating: couraging lead to rotate with energy, center to more double coverage and double calls and trail to avoid the «coffe shop».

They emphasized the importance of using only FIBA signals. Individual signals are considered to be bad habbits.

There were 6 games a day, 3 in a school gym and 3 in the Arena Sports Hall.

Each game was officiated by 6 referees. All 6 attended the pre-game conference, and of course all of them watched the whole game. Seeing the game from the sideline and then jumping in to referee was a quite interesting experience.

Two instructors observed the game. They had the liberty to talk to us during a time-out, between the periods or from the sideline during the game. Most of the feedback came of course after we’d officiated two quarters.

Sometimes referees got extra challenges. They told us: «once you went into the fire, you have to go back». I could say I had my share in this and came out alive.

Also interesting to experience when on a postgame debrief, the instructors told us exactly what we felt in some of the «hot» situations.

The next days in the morning sessions each instructor summarized his impression regarding the officiating, team-chemistry, team-work and not to mention if the referees followed and accomplished the demanded «tasks» from the previous session. «One referee can’t make a team but one referee can destroy the team».

Best compliment we got from one of the instructor was when after the game he asked us if we come from the same country.

The teaching clips with «superstars» of the previous day games weren’t missing either.

On Wednesday and Thursday we had an extra 2 hour practical session about 3PO with some of the instructors. Each instructor used separate ways of showing practically what 3PO consists about. The instructor from Saudi Arabia let us play 5 on 5, full speed, and the three referees had to officiate like in a real game. Personally, I liked these kind of sessions the most.

Stelios Koukoulekidis, one great instructor from Greece in his 3PO practical session:

The presentation of the week, which impressed every one of us, was by Mr. Valentin Lazarov: «Erudition of the officials in the field of psychology». («Act as a hand of steel in a velvet glove»; «Be realistic and not literalistic in applying the rules» V. Lazarov)

The instructors were very satisfied with the level of officiating and the progress of the referees during this tournament. Mansour Al Ahmari, instructor from Saudi Arabia called us «high-levelled witnesses».

In the evening it was time for some social events, such as table-tennis. It is still amazing how 20 people can manage to play at the same time with only 4 rackets. Possible solution: improvising the rackets from their hand, flip-flop, iPhones, or any useful object from the room.

Last evening we had a closing ceremony with some presentations, Top10 Heroes of the teaching clips, a brief summary after which everyone of us received a certify from the camp director, Alan Richardson.

After dinner, as the «CanDo tradition» required, it was time for some karaoke.

I learned a lot from this camp. I think the biggest challenge for all of us was finding tools to work together in a team with people from different countries, different cultures, sometimes with little English knowledge.

As one of my friend said, we learned a lot from the lectures, instructors feedback, our mistakes, others mistakes..but most importantly we learned from each other.

«One world, one game, one family..»

Last but not least I would like to thank DK and NBBF for this opportunity.

Mvh,

Vicky

Så var vårens «vakreste eventyr» for den norske dommerdelegasjonen i Solna over for i år. Som alltid rundt himmelspretten arrangeres Nordisk Mesterskap for U16 og U18 i Solna utenfor Stockholm.

Årets delegasjon bestod av Mantas Buinauskas fra Bergen, Viola (Vicky) Györgyi fra Trondheim, Sturla Bentzen Sand fra Oslo, Knut Roald Myhre fra Trondheim og Per-Kristian Larsen fra Oslo.

Tor Christian Bakken var dessverre opptatt med styremøte i FIBA Europe, så Knut var i år vikar for Tors. I bilen på vei hjem i går ble det tatt opp om dette vikariatet skulle fornyes til neste år, men etter en heftig diskusjon falt forslaget to mot en. Konklusjonen ble det at selv om Knut har gjort en meget god jobb og en god figur på turen, må vi nok dessverre meddele at Tors fremdeles er foretrukket. Skulle Tors mot formodning ikke ha muligheten neste år, er Knut helt klart førstevalget når vikar skal velges.

Mantas og Vicky ble transportert til Solna med fly, mens de tre andre satte seg i bilen fra Oslo tirsdag formiddag. Fra Oslo tar det cirkus seks timer. Litt avhengig av trafikk og hvor tung høyrefot sjåføren har.

Alle mann alle foran Solnahallen.

Årets norske delegasjon. Fra venstre, PK Larsen, Knut Myhre, Viola (Vicky) Mantas, og Sturla.

Vel fremme på hotellet var det felles middag med resten av dommerne i turneringen. Alle de nordiske landene skal stille med fire dommere pluss en instruktør, noe alle i år klarte. Jeg har vært så heldig at jeg har fått være med på denne turneringen før, så det ble gjensyn med en del kjente fjes. Etter middagen var det som seg hør og bør etter en lang reisedag tid for litt forfriskninger og sosialt samvær for dommerne.

Onsdagen startet med en mini-clinic ledet av den velkjente FIBA Europe instruktøren Alan Richardson. Han snakket om hva FIBA Europe nå fokuserer på med sine dommere og litt 3PO mekanikk, både teoretisk og praktisk i hallen.

Av de nordiske landene er det kun Danmark og Island som ikke bruker 3PO som standard i sine toppligaer for kvinner og menn.

Årets instruktører var: Kati Nynäs fra Finland, Hans Bijkerk fra Danmark, Kristinn Óskarsson fra Island, Knut, Lars Klaar og Ulf Öhrman fra Sverige. Ulf Öhrman har også det overordnede ansvaret for dommernominasjonene.

Instruktørene følger med på hva som skjer på banen.

Etter disse forelesningene var det tid for å lufte fløytene litt. Alle de norske dommerne skulle i ilden på onsdag minst en gang, mens jeg var så heldig av å få to kamper. Først ut var Vicky. Hun skulle dømme kampen Finland – Island sammen med Åsa Johansson fra Sverige og Kenneth Asbjørn Jensen fra Danmark.

Mantas dømte kampen Finland – Danmark U16 Kvinner sammen med Ísak Kristinsson fra Island (sønnen til Kristinn Óskarsson) og Christina Manoli fra Sverige. Sturla debuterte i Nordisk som Crew Chief med kampen Danmark – Finland U16M. Han hadde med seg Hiva Hedayati fra Sverige og Sigurbaldur Frímannsson fra Island.

Jeg dømte kampene Finland – Sverige og Island – Danmark i U18 Menn. I første kampen hadde jeg med meg Davíð Hreiðarsson fra Island og Thomas Kjørnæs fra Danmark, mens i kamp nr. to var det Jaakko Kaunisto fra Finland og Richard Eriksson fra Sverige som var med.

Stort sett alle kampene ble observert av minst en instruktør. Nytt av året var at Alan hadde med seg det nye observatørprogrammet til FIBA Europe. Dette ble flittig brukt av alle instruktørene, men kun i Solna 1. Dette er ett utrolig bra verktøy for observasjon og utvikling av dommere.

Måten dette programmet fungerer på er at med kan lage videoklipp «live». Man får videoen direkte inn på pc-en og hvis det oppstår en situasjon instruktørene ønsker å ta opp med dommerne, lager man klippet der og da. Her kan man også legge inn hvilken dommer det gjelder, om det er feil, overtredelse eller mekanikk. Klippet blir da tagget med disse kategoriene. Man kan også justere lengden på klippet slik at man får med seg hele situasjonen. Når kampen er ferdig eksporter man de klippene man ønsker å bruke. Med dette programmet får du også kampen direkte over på pc-en. Alle som så og brukte programmet ble imponert over det og skulle ønske de hadde tilgang til det. For oss dommere var dette en utrolig bra måte å få tilbakemeldinger på. Vi fikk tilbakemelding rett etter kampen, mens den fremdeles satt friskt i minne.
Det blir ikke tid til mye sprell etter man er ferdig med å dømme, men litt sosialt samvær klarer man alltid å presse inn.

Nasjonaldagen startet først kl. 12:30 for oss fra Norge. Dette var dagen med flest norske nominasjoner. Dette betydde at alle hadde to kamper hver.
Først ut var Sturla som dømte kampen Danmark – Finland U18 Kvinner sammen Hiva Hedayati fra Sverige og Steinar Sigurðsson fra Island. Sturla dømte også kampen Island – Sverige U18 Kvinner sammen Oona Panula fra Finland og Thomas Kjørnæs fra Danmark.
Mantas dømte kampene Sverige – Finland U16 Kvinner og Finland – Island U16 Menn. Med seg i disse kampene hadde han Henrik Juhl fra Danmark, Sigurbaldur Frímannsson fra Island og Richard Eriksson fra Sverige. (Nei, alle kampene går med 3PO, men Henrik Juhl og Mantas hadde to kamper sammen..)
Vicky dømte kampene Sverige – Danmark U16 Menn og Island – Danmark U16 Kvinner. Hun dømte sammen Davíð Hreiðarsson fra Island, Juho Mård fra Finland, Hiva Hedayati fra Sverige og Oona Panula fra Finland.

Selv hadde jeg kampene Danmark – Finland og Sverige – Island i U18 Menn. Mine meddommere var Ísak Kristinsson fra Island, Richard Eriksson fra Sverige, Jaakko Kaunisto fra Finland og Kenneth Asbjørn Jensen fra Danmark.
Vel tilbake på hotellet var det en sliten gjeng som samlet seg på rom 1021. Vi måtte jo feire litt. Det ble dessverre ikke servert pølser og is som det seg hør og bør på denne dagen, men vi hadde noe godt i glasset.

Fredagen startet litt for tidlig med felles møte kl. 09.00. Noe jeg syntes var litt unødvendig når jeg kun hadde en kamp som ikke startet før kl. 21:00.
På dette møtet prøvde Alan å vise oss en presentasjon som gikk på Game Management. Denne måtte vi stoppe etter noen få slides grunnet tekniske problemer. Og siden jeg var dum nok til å si at hadde litt kjennskap til Power-Point ble jeg sittende igjen sammen Alan for å få rettet opp i dette slik at vi kunne se den på lørdag.

Vicky dømte kampene Finland – Sverige U18 Kvinner og Sverige – Island U16 Kvinner, Mantas dømte kampen Sverige – Island U16 Menn. Sturla dømte kampen Sverige – Danmark U18 Menn. Det gikk også en U20 Menn treningskamp mellom Sverige og Estland. Denne fikk jeg dømme. Dette ble en tøff og utfordrende kamp. Estland gikk fort opp i en 10-15 poengs ledelse og ledet med 20 etter første omgang. Svenskene fikk nok litt pepper i pausen for de spilte mye bedre i andre omgang. Med ca. seks minutter igjen av fjerde periode var det likt. Etter en tøff avslutning klarte svenskene å komme foran og vant til slutt kampen.

Hoppball Sverige – Estland U20

Lørdagen startet kl. 09:00 med forsøk nr. to på presentasjonen til Alan om Game Management. Dette er nok en av de bedre presentasjonene jeg har sett i dommersammenheng.
Her var det mye fokus på hvordan man skal håndtere spillere, trenere og annet press når man dømmer. Det var også en del fokus på hvordan man skal føre seg selv på banen og at man ikke skal vise følelser hvis man blir irritert og sur. Dette gjelder både ovenfor spillere og trenere, men også ovenfor meddommerne sine. Det skjer jo i ny og ne at man dømmer med noen man kanskje ikke kommer overens med, eller er uenig det de gjør på banen.

Lørdagen var dagen Vicky kun skulle dømme en kamp, mens vi gutta skulle ut i to hver. Mantas dømte kampene Island – Finland U18 Menn og Danmark – Sverige U16 Kvinner.
Sturla fikk gleden av å dømme returkampen mellom Sverige og Estland pluss Finland – Sverige U16 Menn. Jeg dømte kampene Island – Danmark U16 Menn og Sverige – Danmark U18 Kvinner.

Så var det klart for søndag og siste dag i NM. Siden ingen av de norske lagene kom seg til finalene betød det at alle dommerne fikk finale.
Vicky dømte U16 Kvinner finalen mellom Sverige og Finland sammen med Thomas Kjørnæs og Sigurbaldur Frímannsson. Jeg dømte U18 Menn finalen mellom Island og Finland sammen Åsa Johansson og Kenneth Asbjørn Jensen. Mantas dømte U16 Menn finalen mellom Finland og Danmark sammen Davíð Hreiðarsson og Richard Eriksson.
Sturla avsluttet med U18 Kvinner finalen mellom Sverige og Finland sammen med Rune Larsen fra Danmark og Ísak Kristinsson.

Finland vant tre av de fire finalene de spilte. De tapte kun U18 Kvinner finalen. Her var det Sverige som trakk det lengste strået.
Mens delegasjonen som skulle kjøre tilbake til Oslo dusjet og pakket bilen, dømte Vicky bronsefinalen mellom Danmark og Island U18 Kvinner. Denne dømte hun sammen med Jaakko Kaunisto og Christina Manoli.

Hele den norske delegasjonen kom seg vel hjem uten forsinkelser eller problemer.

Alt i alt har det nok en gang vært en meget bra og ikke minst lærerik tur til Sverige.
Kampene har holdt bra nivå og tilbakemeldingene fra instruktørene har vært bra. Det er alltid noe å plukke på, men det skal det jo alltid være.
Opplegget med instruktører og tilbakemelding blir bare bedre og bedre for hvert år. Spesielt dette observatørprogrammet til FIBA spiller inn på tilbakemeldingene. Instruktørene legger nok ned mer tid pr. dag enn det hva vi som dommere gjør. De er stort sett i hallen hele dagen.

Når man er på slike turneringer inntreffer det alltid noen artige og morsomme situasjoner. Denne turneringen var intet unntak. Turneringens morsomste øyeblikk kom nok når vår danske venn Kenneth Asbjørn Jensen og den ene svenske treneren (som skal forbli navnløs på nettet) var i kontakt. Kenneth er ca. 1,60 m høy og treneren er 2 m høy + og kraftig bygd.

I en situasjon foran benken til svenskene skjer det en situasjon som gjør at benken reagerer. Kenneth snur seg og ber dem sette seg og roe seg ned før han snur seg tilbake.
Den svenske treneren står til venstre bak Kenneth, noe han legger merke til. Kenneth tar så sin venstre hånd til siden for å stoppe treneren for å komme ut på banen. Når han gjør dette begynner hele den svenske benken å le høylytt hvorpå Kenneth snur seg til den svenske treneren og sier: Did I just touch your jewels?? Den svenske treneren svarer da, yes.
Kenneth hopper da inn på banen litt forskrekket og ber pent om unnskyldning. Treneren tar dette med ett smil. Noe han også gjorde når resten av dommerne og instruktørene fleipet med han om dette senere i turneringen.

For Mantas er basketsesongen over for i år, mens Vicky, Sturla og jeg skal dømme nordisk for kvinner i Rykkinhallen fra torsdag til søndag. Oppfordrer alle til å ta seg en tur til Rykkinhallen for å se disse kampene og heie frem det norske kvinnelandslaget. Vi tok sølv i 2008, kanskje vi klarer gull i år??

PK