Dommerbloggen

En del av forpliktelsene som FIBA-dommer er å dømme EM-turneringene for U16, U18 og U20 som spilles på sommeren. Også denne sommeren er jeg nominert til to turneringer og vil være medfølgende dommer for de norske lagene, for U16 kvinner i Tallinn (12.-22.juli) og U18 menn i Sarajevo (9.-19.august).

Årets sommer er for min del ganske hektisk og består i største delen av basketrelaterte reiser. Hver turnering varer 11 dager som inneholder 9 spilledager og 2 hviledager. For hver turnering ankommer jeg dagen før og drar hjem dagen etter turneringen slik at det for hver turnering går med 13 dager. Det betyr totalt 26 dager på reise i sommer. Jeg trenger vel ikke si at ferien går med til disse turneringene, men det blir også en del jobbing innimellom.

En kan fort tenke at dette er slitsom og litt kjedelig i lengden. En ser de samme folkene hver dag, samme hotellrommet og ellers monotone dager. For ikke å snakke om at en savner venner, familie og de som står deg nær. Men realiteten er at det er akkurat her på turneringene kan utvikle seg som dommer, jobbe med konkrete arbeidsoppgaver og få konstruktiv tilbakemelding.

For min del føler jeg meg veldig priviligert som får være en del av systemet til FIBA Europe.

En vanlig dag på turnering ser slik ut:

– 08:00 – stå opp
– 08:15 – trening (ca 40 minutt med løping, tøying og litt styrke)
– 10:00 Morgenmøte med klipp og diskusjoner fra gårsdagen
– 12:15 Første avreise til hallen

Første kamp starter 13:30 og siste 20:15. Vi dømmer 1 kamp hver dag og må være i hallen 1 time og 15 minutter før kampstart. I tillegg er èn dommer «stand-by» på hver kamp. Det betyr at vi må være stand-by på totalt tre kamper hver. I går var jeg stand-by og dømte så siste kamp, dro til hallen 16:30 og var tilbake 22:00. En lang dag med andre ord..

Når vi ikke har kamp har vi resten av dagen for oss selv, og den går da med enten til litt jobbing, være litt turist eller ta en siesta.

Turneringen her i Tallinn er U16 kvinner, divisjon B. Det er altså den yngste jentegruppen og kvaliteten er varierende. I fjor dømte jeg U16 kvinner divisjon A og ser tydelig forskjell på de beste lagene som Spania og Tyrkia, og de som er her. Ferdighetsmessig er det så som så, spesielt i forhold til skritt ved start på dribbling (som det er mye av), og vi har også sett veldig mye angrepsfoul ved screen. Utover det er det lite å si fra kampene.

Dommermessig er det som alltid interessant å dømme med nye meddommere hver dag, og på denne tureringen var det bare tre kjente som jeg har dømt med tidligere. En må da jobbe for å få et godt samarbeid innad i dommerteamet, og være ekstra flink på kommunikasjon på banen og ha bra øyekontakt.

Vi begynner å bli bedre på dette hjemme i Norge også, men da helst ved innkast og i spill med kun ny lead og center. Både her og under inneværende sesong er min erfaring at vi bør bli enda bedre på dette, og gjerne ha øyekontakt i hvert angrep og da også med begge meddommerne. Dette opplever jeg gir meg større bevissthet om hvor mine meddommere er på banen og hvilke situasjoner de ser, og jeg blir i bedre stand til å hjelpe ved kontaktsituasjoner, men også gi og søke hjelp ved innkast (hvem som berørte sist), 24-sekundsovertredelse (om ballen traff ringen) o.l. Dette er alle ting som krever stor konsentrasjon og vi som dommere må gjøre korrekt.

I dag har vi fridag, før vi i morgen starter på turneringens tre siste dager. Se gjerne her for oversikt og resultater. Og hvilke kamper jeg har dømt 😉 http://u16women.fibaeurope.com/enDivB/default.asp.

Per-Kristian Larsen dro i går til Romania for U16 menn-B og jeg er «redd» han har litt bedre vær en meg.. Skal bli spennende å høre hvordan hans erfaringer er.

Ha en fortsatt god sommer. Hilsen fra Tallinn,

Torkild

Hvert år arrangerer FIBA Europe sin
clinic på Las Palmas, Gran Canaria for internasjonale instruktører
og det de kaller potential referees. Hva som ligger i
potential referees er flere ting, men denne samlingen er en
mulighet for nye FIBA-dommere til å få veiledning, instruksjoner og
nye impulser for å kunne utvikle seg videre. Som Jan Henrik Lunde
før meg, er jeg med i en gruppe på 40-50 potential referees. I
tillegg til deltakelse på samlingen på Las Palmas har hver av oss
en dommercoach som fungerer som en veileder og som vi har jevnlig
kontakt med gjennom året. For min del har jeg hatt Roger Schwarz fra
Tyskland som coach. Vi har hatt møter via Skype hver 14. dag hvor vi
har diskutert forskjellige arbeidsoppgaver jeg har og sett på
forskjellige situasjoner fra klipp jeg har forberedt fra kampene
mine. For min del har jeg hatt stort utbytte av denne oppfølgingen
og har vært til stor hjelp for min utvikling som internasjonal
dommer.

Roger Schwarz er tidligere dommere i
Euroleague og har også erfaring fra store internasjonale mesterskap.
Dessverre meddelte han i april at han vil gi seg som FIBA-instructor
pga sin jobbsituasjon. For min del var derfor samlingen spesielt
interessant for å møte min nye coach. Gledelig var det at dette er
Todd Warnick fra Israel som jeg allerede har blitt kjent med som
instruktør på mine to sommerturneringer i fjor.

En dommersamling på Las Palmas kan
høres deilig ut og tankene går hen til varme, sol og strender. Det
var noen veldig trivelige dager, men tre dager med tettpakket program
ga lite rom til sol og bading. Hver dag startet 09:15 med
forskjellige teorileksjoner og var ferdig kl 21 når vi var tilbake
på hotellet etter praktisk dømming i hall.

FIBA Europe har et fokus på fysisk
trening for å kunne være godt forberedt til kamp. Her fikk vi
grundig informasjon av viktigheten av kondisjonstrening for å
prestere under kamp, styrketrening som skadeforebyggende samt
uttøying før og etter kamp. Mest interessant var her bruken av
pulsbelter under EM-turneringer for å se dommernes hjerterytme og
sammenligning av puls under kamp og hva som er vanlig under
oppvarming. Resultatet er at vi bør ha fokus på å få i gang
kroppen og heve pulsen før kamp til det nivået som vil være under
kampen.

Et av aspektene jeg synes er mest
interessant som dommer er å registrere hvordan en selv reagerer på
forskjellige situasjoner og opplevelser. I vanlig forstand snakker en
om stress og hvordan en takler dette. Men en må samtidig ha litt
stress, noen impulser som gjør at en presterer. Oftes er det bedre å
snakke om det en kan kalle level of arousel. En
må ha et visst nivå av impulser for å prestere, og det er
induviduelt. Noen presterer ikke hvis de har høyt impulsnivå(eller
er stresset), mens andre må ha høyt impulsnivå for å prestere. Et
veldig interessant foredrag var av Jose Sanches om hjernens
impulsnivå og hvordan en kan arbeide for å styre dette. Han gikk
her inn på hvordan vi opplever forskjellige stadier av hjernens
impulsnivå som f.eks under stressende aktivitet, rolig aktivitet,
hvile eller søvn. Under kamp var det optimale slik vi ofte hører
snakk om at vi er i sonen og
ser alt nesten som i sakte film. For å oppleve hvordan vi kan søke
det ønskede nivå skulle vi prøve en slags meditasjon med musikk.
Her var musikken valgt i tre forskjellige faser for å først roe oss
ned, så avslappende og deretter litt oppvåknende. For meg fungerte
ikke dette helt i denne økten, men det kan like godt være pga at vi
lå på et gulv og med litt for mye air-conditioning. Selve opplegget
har jeg tro på og at en kan få godt utbytte av en lignende
meditasjon.

Av
andre leksjoner hadde vi en veldig bra workshop hvor vi satt i
grupper og diskutere forskjellige klipp fra FIBA Europe sitt nyeste
teaching material. Her måtte vi ta stilling til dommeravgjørelser
og begrunne vårt syn. Videre hadde vi et interessant innlegg av
hovedcoach for Real Madrid, Pablo Laso. Han hadde et ganske åpent
innlegg om hvordan hans forhold er til dommerne, og med tanke på at
dette er i Euroleague og spansk ACB med Europas aller beste dommere
så var det interessant å høre. De fleste av oss kjenner Alan
Richardson og han holdt et bra innlegg om feedback til dommere fra
observatør. Tilbakemelding fra observatører er viktig for en
evaluering av kamp og hvordan dette gjøres har stor innvirkning på
hvordan feedback’en blir oppfattet av dommerne. Hovedelementet var
her å i større grad involvere dommerne i samtalen etter kampen
istedenfor at observatører står med penn og papir og leser opp sine
kommentarer. Observatørene burde se på nye måter å gjennomføre
post-game samtale på og ikke tvihold på måtene fra førhistorisk
tid. Et godt innspill var her å be dommerne evaluere hverandre. Et
annet var å starte med den yngste dommeren og spørre han/hun om hva
som var godt gjennomført og hva som kunne vært annerledes. Hvilken
sammensetning dommer-crewet har vil ha innvirkning på hvordan en
post-game samtale gjennomføres da vi har forskjellige personlige
egenskaper.

I
tillegg til teorileksjonene dro vi dag 1 og 2 til en hall 45 minutter
unna for å dømme. Pga mange dommere var det fordelt slik at vi
dømte 1 periode hver. Etterpå fikk vi tilbakemelding fra
instruktørene, og dette kunne variere fra to, til syv-åtte!! Er
ikke så mye en får sett på en periode, men det var greit å få en
tilbakemelding på gjennomføringen.

Hvert
4. år skal alle FIBA-dommere gjennomføre oppfriskningskurs
(refreshment-clinic). Vi er i potential programmet tok våre tester
her. Løpetest, engelsktest og regeltest og det gikk greit, så
forhåpentligvis får jeg beskjed i neste uke at jeg har fått
FIBA-lisens for nye fire år.

Dette
ble fort litt lengre enn jeg hadde tenkt å skrive, men håper det ga
et innblikk i hvordan samlingen var og hvordan FIBA Europe jobber med
dommerutvikling.

Fortsatt
god sommer

Hilsen
Torkild

Sitter nå på flyet hjem fra Praha
etter det som etter all sannsynlighet var årets siste kamp for min
del. Det var sesongens 10. internasjonale kamp og var 8. delsfinale i
Euroleague Women mellom USK Praha og Krakow Wisla Can-Pack. I
Euroleague Women spilles det best av tre kamper i 8. delsfinalene,
hvor vinneren går til Final Eight i Istanbul 28. mars-1. april. Det er
altså mye som står på spill for lagene. Krakow vant første kamp
på tirsdag, og Praha måtte dermed vinne på hjemmebane i i kamp to
i går fredag 24. februar. Kampen på tirsdag ble sendt gratis på
FIBA Europe TV, så jeg sørget for å se denne for å være best
mulig forberedt. Det var to nervøse lag i starten før kampen fikk
satt seg, men Krakow vant til slutt med 12 poeng.

I gårsdagens kamp spilte hjemmelaget
med kniven på strupen i og med at de måtte vinne for å tvinge frem
en tredje og avgjørende kamp. Det var tydelig at dette preget laget,
men ga også en god ramme rundt kampen med god stemning i hallen med
et entusiastisk publikum. Det ble raskt klart at Krakow var det bedre
laget. De spilte rent i forsvar, god hjelpeside, delte ballen i
angrep og fikk lette scoringer. Når de i tillegg traff bra utenfra
kunne de kontrollere det meste av kampen og holdt det meste av
ledelsen fra pause med 13 poeng opp. Praha gjorde en liten run i
siste periode, men aldri nok til at det ble spennende.

Internasjonalt er det stor forskjell på
herre- og damebasket. Herrekamper er veldig rene med tanke på kontakt
og det gjør det lett å avgjøre hvilke kontakter som er foul.
Forsvaret er veldig bra i herrekampene, med godt fotarbeide, og blir
forsvarer gått forbi blir det en tydelig foul eller de lar være å
foule og lar spiller ta lay-up.

I damebasket er dette mye
vanskeligere, og området fra å avgjøre om konktakt er foul eller
ikke er veldig «grått». Det har både med ferdighetsnivå å
gjøre, men også at jeg føler at det spilles mer med hjertet i
damebasket. Innsatsen er på topp hele tiden og da blir det fort for
røft. Og dette er viktig, at det kan godt spilles tøft, men ikke
røft.

Gårsdagens kamp var typisk sånn sett, med mye kontakt i
førsteomgang, med hand-checking, armer i ryggen på postspiller og
på returer. Vi hadde diskutert før kampen at dette kunne skje, og
at vi da måtte prøve å rydde opp så det ble en ryddig kamp. Det
resulterte i at det ble lagfouls for begge lag i de to første
periodene. Etter pause ble det en mye bedre kamp, med bedre kampflyt.
Her ble det blåst kun 2 fouls på hver av lagene og kampen derfra
og ut ble fin hvor de beste basketferdighetene avgjorde kampen.

Det er veldig lærerikt å dømme slike
kamper hvor presset er såpass stort. Det krever at en forbereder seg
godt på kampdagen, med både hva en spiser og mental forberedelse i
tillegg til topp konsentrasjon gjennom hele kampen. Sitter med en god
følelse nå i det vi skal til å lande i Bergen. Sesongens siste
FIBA kamp er over og jeg har fått nok en verdifull erfaring.

Torkild

Denne sommeren har vært travel for min del, men mer eller mindre 4 uker med basket. Først var jeg i Sarajevo for EM U20 menn, divisjon B, og nå er jeg i Cagliari for EM U16 kvinner divisjon A som tidligere beskrevet på basket.no. Norge deltar ikke med lag i U16 klassen, så jeg er her som en av 8 nøytrale dommere. I EM for A-gruppene deltar det 16 land, hvert land har 1 medfølgende dommere, så totalt er vi 24 dommere.

Nivået på lagene er variabelt, fra Polen og Finland som mest sannsynlig rykker ned til divisjon B, til Spania som er et veldig bra lag med en bred stall. Beste laget her er etter min mening Spania, men noen veldig gode guarder, og et flott lagspill. Det er typisk spansk i spillestilen, med tøft mann-mann forsvar, god bevegelse i angrep, drive og dish og finne det åpne skuddet. Tyrkia har også imponert meg med veldig smart spill, og meget høy spilleforståelse.

Jeg skal være så frekk å påstå at jentene som er født i 1995 og 1996 utviser større spilleforståelse og ferdighetsnivå enn både KL og BLNO lag. For de som føler det er vanskelig å tro kan gjerne låne noen av kamp-dvd’ene mine. Hvordan de setter opp spillet, bruker ballscreener, og ikke minst hvordan de leser spiller bort fra ball er det som er mest imponerende.

Jeg tror at vi har noe på gang med den norske talentsatsingen, og hvis vi nå på plass en helhetlig talentutviklingsplan så tror jeg vi etterhvert kan hevde oss i Europa. Ingen grunn til at ikke vi skal kunne det. Sverige viser vei ved at det er mulig, 4. plass i U18 EM for kvinner er ikke småtterier, og U16-laget her har overrasket stort og tok en sterk 2. plass i gruppen i mellomspillet og er klar for kvartfinale i overmorgen.

Dommerne her er det også høyt nivå på, og for noen er det ikke ofte de dømmer jentekamper. Fire av dommerne er fast i ULEB og dømmer også Euroleague. Da er det et hopp ned til 16-år gamle jenter. Men alle tar det seriøst og gjør jobben «som vanlig». Kampene betyr tross alt mye for lagene og da må vi dommere også trå til uavhengig av hvilke kamper det er.

Å dømme med dommere på et så høyt nivå er veldig lærerikt og jeg ser nye aspekter ved dømmingen. At det også er dommere som setter dommersamarbeidet høyt er veldig kjekt å se. En tror gjerne at enkelte dommere har et stor ego, men viser seg at flere av de aller beste dommerne er det motsatte, og de presiserer at for at samarbeidet skal fungere og dommere skal få til en god kamp, så må alle gjøre sin del av jobben samtidig som en må respektere de andres ansvarsområde. Det er med andre ord ingen som tråkker de andre på tærne. Dersom det skjer kommer det også fort på video på neste morgenmøte.

Det som er blitt presisert mest er «game management», kontroll på benkene og flopping. Mye av dette henger sammen, men hovedpoenget er at lagene skal opptre fair og gjøre sitt beste for å vinne på en ren måte. Dersom oppførselen til spillere eller trenere går over grensen, må det kontrolleres. Dersom en lar ting gå upåaktet hen kan det slå feil vei og vi som dommere kan miste kontroll over kampen. Dersom en lar en ting fare, hvor skal man så legge listen? Dette er ting som trenere (og spillere) vet å utnytte til sin fordel og det må taes i starten.

Og la meg si det slik: vi stopper aldri en kamp for å svare på et spørsmål eller diskutere med en trener. Det skjer bare ikke! Det skjer aldri! Les: slik enkelte «tar seg tid til» i Norge…

Av andre ting som er blitt tatt opp er området til Trail og Center. Trail skal jobbe som bakredommer i gammel 2PO, og Center har utgangspunkt i ved gammel prikkete linje i tresekundsområdet for å hjelpe Lead. Ikke blås på noe du ikke ser, men stol på kollegaen din!

Vi har nå hatt 6 kampdager, og i morgen er det fridag. Da drar vi alle til stranden for å koble av og få litt etterlengtet sol. Det er 30 grader her på dagtid, så vi lider ingen nød. Gleder meg til litt strandvolleyball, bading og bare ta livet helt med ro. Fredag er det klart for kvartfinaler og da er alvoret tilbake med viktige kamper. Dagene er som i Sarajevo med morgentrening kl 08, møte kl 11, og deretter kamp fom. kl 14:30.

Prøver å tenke på hva som kan være interessant å høre om fra turneringen, men får se om jeg ikke kommer på noen flere gullkorn etterhvert.

Varme hilsener fra Sardegna

Torkild

Mange dommere er langt inne i sin
off-season nå mellom mai og september. For min del har den lengste
pausen i år vært på 5 uker uten kamper og denne sommeren ser ut
til å bli en av de med mer basket siden tiden da jeg selv var
spiller i eliteserien. Hvert år spilles det EM for aldersklassene
U16, U18 og U20. Norge deltar i år med jenter og gutter U18, og U20
menn. Hvert land må stille med én dommer for hvert lag, og jeg er
nå i Sarajevo (14.-24. juli) som medfølgende dommer for U20-laget
. I tillegg skal jeg også til Cagliari i Italia som nøytral dommer
i EM for U16 kvinner divisjon A (11.-21.august). Turneringene er
begge på ti dager, men vi drar ned dagen før det starter og hjem
dagen etter siste kampdag. Det betyr at totalt tilbringer jeg 26
dager på tur i løpet av knapt halvannen måned. Mye basket med
andre ord.

I turneringen her i Sarajevo er det 22
lag, og vi er 22 medfølgende dommere pluss 8 nøytrale. Alle kamper
i FIBA er det standard med 3PO og med 10 kamper per dag betyr det én
kamp for alle dommere hver dag. Det betyr lite rom for skader..
Totalt er det 9 dager med kamper på 11 dager. Dagene forløper seg
ganske bra, med mye aktivitet, bra kamper, interessante
tilbakemeldinger og trivelig selskap av hyggelige kollegaer. En
standard dag er som følgende:

07:35 – wake up call

08:00 – joggetur

09:30 – frokost

10 – 11:15 – morgenmøte med
instruktørene

14 – 20:45 – kamper

22:45 – middag for de som har siste
kamp

23:30 – nominasjonene for neste dags
kamper

23:45 – god natt

Under Eurobasket for kvinner i Polen nå
i juni/juli hadde de omtrent det samme opplegget med faste
morgenøkter. For oss har det fungert veldig bra og jeg er sikker på
at dette har vært en faktor til at vi har holdt oss skadefrie
gjennom turneringen. For min del kjenner jeg at jeg har hatt veldig
godt av det og det gjør godt å ta en rolig økt på morgene og få
gjort noen styrkeøvelser med påfølgende uttøying. Kampene holder
veldig høyt tempo noe som gjør at vi må konstant være i bevegelse
på banen for å være oppe i alle situasjoner og det legger større
press på vår fysiske kapasitet. I forhold til nivået som vi
kjenner i Norge kan jeg med sikkerhet slå fast at tempoet er mye
høyere enn i BLNO. Lagene er mye bedre trent, og det som en lettest
legger merke til er kondisjonsmessig. Dette er ting som spillere
lettere kan kontrollere og trene opp en ferdigheter så min
personlige mening er at spillere i Norge bør ihvertfall holde
internasjonalt nivå med tanke på det fysiske. For en dommer betyr
tempoet at dersom en ikke er godt nok oppvarmet og har tøyd ut kan
det lett bety en skade eller at en ikke holder hele kampen gjennom.
Jeg kommer nok til å ta med meg erfaringen med morgenøkter på
kampdag videre, og gjøre dette gjennom sesongen i Norge.

For min del er det mest interessante
med denne turneringen å møte dommerkollegaer fra andre land og lære
av deres erfaring. Vi har her dommere som daglig dømme i de største
ligaene i Europa som Euroleague, Euro Cup (ULEB), Adriatiske liga,
Baltiske liga, pluss alle de nasjonale seriene som spansk ACB, fra
Kroatis, Polen osv samt dommere som enten har dømt Eurobasket for
damer i Polen eller skal dømme Eurobasket for menn i Litauen senere
i august/september. Med andre ord et veldig høyt nivå og det er da
alltid lærerikt å «stjele» fra deres erfaring. En ser da også
hvor en selv ligger i sjiktet og hvilke områder en har
forbedringspotensiale. På alle turneringene er det instruktører fra
FIBA tilstede. FIBA er veldig opptatt av hele tiden å jobbe med
dommerene for å heve nivået og derigjennom gi et bedre produkt.
Instruktørene her i Sarajevo er Todd Warnick fra Israel, Mick Howell
fra Storbrittania, og i tillegg har Richard Stokes fra FIBA Referees
Department vært de første fem dagene. Det spilles kamper i tre
haller så hver instruktør har vært tilstede i hver hall og sett
alle kampene. Etter kamp går de igjennom situasjoner med oss, eller
gis oss også i oppgave å gi hverandre tilbakemelding for å sette
igang en diskusjon. Dette er alltid verdifull for oss, og det er
viktig å kunne evaluere seg selv, reflektere over egen innsats samt
kunne ta i mot tilbakemelding og ta dette med seg videre for å
utvikle seg.

Av kamper har jeg hatt noen bra kamper
med høyt nivå, og tilbakemeldingene har vært bra. En kan vel
kanskje spørre seg om det er bra når den israelske instruktøren
lurer på hvordan det kan ha seg at jeg i det hele tatt kan dømme
basketball når jeg kommer fra Norge hvor basketball er sport nr. 29
etter langrenn, skiskyting, fotball o.l……. Forventningene er ikke
så veldig høye når en kommer fra en liten basketnasjoner som
Norge. Dette er en holdning som jeg merker fra enkelte andre dommere
også og spesielt fra land på Balkan og tidligere Sovjet.. Men at
han sa jeg kunne dømme tar jeg som at jeg gjorde en bra jobb og ikke
bare fikk gjennomført kampen. Men totalt sett har det vært en bra
turnering for meg hittil. Derimot er holdningen mot de «små»
landene i ferd med å snu og Miguel Betancour sa senest i dag på
morgenmøtet at FIBA Europe er opptatt av å utvikle alle dommere
uansett hvor de kommer fra og så lenge du er villig til å utvikle
deg vil alle få en sjanse.

Utover kampene har oppholdet vært
veldig bra. Vi er bra innlosjert og jeg deler rom med vår danske
kollega Bo Bundgaard som noen av oss kjenner fra Scania Cup og
nordisk i Solna. På tirsdag hadde vi fridag og fikk sjansen til å
dra inn til Sarajevo sentrum. I morgen har vi ny fridag før
sluttspillkampene på lørdag og søndag. Planen er å sove lenge i
morgen (det blir ingen morgenjogging 🙂 )og så ta en tur inn til
sentrum og se litt flere severdigheter. Det har vært en etterlenget
smak av sommer for min del og endelig kunne ligge ved bassenget og
slappe av og ny varmen selv om opp mot 38 grader midt på dagen kan
være for mye av det gode til tider.

En varm hilsen fra Sarajevo

Torkild

Torsdag 26. mai dro jeg, sammen med Jan
Henrik Lunde og Tor Christian Bakken, til Las Palmas for å delta på
FIBA sin clinic for instructors and potential referees. Dette
er en årlig samling som går over tre dager hvor hvert lands
dommerinstruktører blant annet får oppdatering på regler, mekanikk
og veiledning om hvordan følge opp dommere, samt at en grupppe
utvalgte dommere får oppfølging av dommerinstruktører samt faglig
påfyll.

For min del var dette første gang på denne
samlingen, mens Jan Henrik har vært her to ganger tidligere. Det er
FIBA Europas dommerdepartement som organiserer samlingen, og
inntrykket jeg sitter tilbake med var at den var veldig bra
organisert. I tillegg holdt foreleserne høyt nivå og det var mange
interessante temaer som ble diskutert. De foreleserne vi i Norge nok
kjenner best er Alan Richardson og Richard Stokes. De tok for seg
mekanikk samt videoeksempler fra kampene vi dømte, og dette er som
alltid veldig givende og selv om det til tider er småpirk som blir
tatt opp så kan det være av stor betydning da det akkurat er disse
detaljene som skiller gode dommere fra resten.

Ronnie Nunn i aksjon, her i samtale med Reggie Miller for noen år siden.

Av de mer
interessante forelserne var Ronnie Nunn og Tommy Nunez som er kjente
dommere fra NBA. Tommy Nunez har blant annet dømt 2300 kamper i NBA
over en 30 års periode, og Ronnie Nunn kjenner vi fra tv-programmet
«making the call with Ronnie Nunn». For dommere er det viktig å få
praktiske eksempler på hvordan løse problemer på banen, og til
tider kan forelesninger bli for mye teoretisk. Her hadde begge to en
egen evne til å formidle klare løsninger samt vise gode eksempler i
praksis.

Basketball er en sport hvor dommerne må reagere raskt og
det er snakk om tideler av et sekund for å ta avgjørelser. Derfor
er det viktig å kunne forutse situasjoner som kan oppstå for å
være forberedt på utfall av en situasjon. Ronnie Nunn hadde her to
huskeregler for hva en må være forberedt i situasjoner «på ball»
og «bort fra ball».

On-Ball: 3 P’s and a J

– Perimeter hand-checks, stayed hand
– Post-ups clamps, arms, backdowns,
dislodges
– Play to the hoop Ref Def, verticality,
retursituasjoner, block, charging
– Jump shots Ref Def, stay with shooter
landing

Off-Ball: 3 P’s and an R

– Perimeter cuts/contacts down &
across lane
– Post-ups cuts/contacts before Post
entry passes
– Pick’n Rolls/Screens Roller + Screener
Movements
– Rebounding clamps, pushes, over top,
etc.

Dette var huskeregler som han selv
brukte i NBA og hjalp han til å være forberedt på situasjoner som
kunne oppstå og dermed også lese spillet bedre. Det er interessant
å høre hvordan dommere på høyere nivå forbereder seg og jobber,
og dette er noe jeg skal prøve å ta til meg og prøve å bruke
selv.

En av de andre interessante forelesningene var om energi
og kommunikasjon. Foreleser var Jose Sanchez som jobbet for FIFA i
perioden 2008-2010, og jobbet blant annet tett på dommerne under VM
i Sør-Afrika. Hovedtemaet trening av konsentrasjon og å kunne ta
inn alt som skjer på banen, samt kroppsholdning og hvordan en
forholder seg mot andre deltakere på banen. I forhold til
konsentrasjon er det viktig å kjenne til hvordan en selv reagerer på
situasjoner. En kan i pressede situasjoner bli stresset og det kan
føre til at en kun ser det som skjer rett foran en. En må da først
vite i hvilke situasjoner en blir stresset, samt at en må trene på
å åpne seg opp med kroppen og blikket for å unngå såkalt
tunnelsyn. Han viste noen eksempler på hvordan en kan gjøre dette
med vidsynet ved å føre en samtale med en partner og se partneren
rett i øynene, samtidig som en kaster på en ballong i hver hånd.

I forhold til kroppsholdning og forhold
til andre aktører på banen var hovedpunktene avstand til spillere,
ansiktsuttrykk, hvordan en bruker armene, stemmebruk o.l. Er
vanskelig å gi eksempler uten å skrive for mye, men dette er noe
som er veldig relevant for dommerrollen og jeg er glad for å få
mulighet til å delta på en slik clinic. Vi har mye å tjene på
faglig påfyll og det er liten tvil om at det er dette som trengs for
å utvikle seg videre som dommer.

Bloggger Rødsand sammen med gode kollegaer under helgens samling i Spania.

Utover forelesingene dømte vi 1
periode av en kamp både fredag og lørdag, med påfølgende
tilbakemelding fra instruktører og dommercoach. Det sosiale er også
veldig viktig og for meg var det moro å treffe igjen flere jeg var
på FIBA-clinic med. Siden vi ble «uteksaminert» under Albert
Schweitzer turneringen i Mannheim så går vi under tilnavnet
«Mannheim-mafiaen». En veldig trivelig gjeng hvor det er et bra
kameraderi og få egotripper, noe som gjør at det er lett å
utveklse erfaringer og gi hverandre tips og råd.

Været denne gangen på Las Palmas var
skuffende dårlig. Var varmt og deilig, men med lett overskyet og
enkelte regndråper la det en liten demper på det som het strandliv.
Men vi var alle enige om at det hadde vært en bra tur.

Tors, Løndy og Rødsand takker for
denne gang, og ser allerede frem mot neste tur 🙂