Dommerbloggen

I en liten bygd på landsbygda i Polen skjer det spennende ting. For niende året på rad arrangeres det Survival Camp for både basketspillere og dommere. Det er en intensiv samling på 5 dager, der man fokuserer på å bli en bedre versjon av seg selv ved hjelp av instruktører fra høyeste nivå i Europa.

Survival Camp arrangeres av Jakub Zamojski, en polsk EuroLeague-dommer med 20 års erfaring. Han har med seg Tomasz Trawicki og Marcin Kowalski, som begge har internasjonal erfaring også fra EuroLeague.

I år ble også en tidligere deltager med som instruktør, Toby Mok. Han var med i 2019 som deltager selv, i år returnerte han som “mental coach” og bidro med sin kunnskap innen mentale forberedelser og sin erfaring som FIBA dommer.

I tillegg til det høye nivået av instruktørene så blir man også godt tatt vare på som deltaker. For spillere og dommere finnes det fysioterapeuter og personlige trenere som er klar til å hjelpe deg med øvelser og informasjon om hvordan man kan utvikle kroppen sin til å fungere bedre på banen.

Jeg ble kjent med Survival Camp gjennom deltakelse på Scania Cup, og etter flere år med anbefalinger fra tidligere deltagere så satte jeg meg på et fly til Gdansk denne sommeren. Allerede før campen hadde jeg møtt deltagerne over nett. På møtene introduserte vi hverandre, delte forventninger og erfaringer. Siste oppgaven før campen besto av en regeltest og clip-analyse.

Campen består av to grupper som gjennomfører samme opplegg, jeg deltok i gruppe nummer 2 og var i Jerzierzyce Slupskie fra 21. til 25. juli. Man starter mandagen med introduksjon og får informasjon om hvordan resten av uken kommer til å være. Hver dag starter kl. 07:15 med dommerøvelser på banen og man filmer seg selv når man administrerer. Deretter var det clip-analyse fra forrige dag.

Etter dette var det foredrag om diverse temaer, blant disse et foredrag fra EuroLeague-dommer Damir Javor om “Mastering the last 2 minutes”, FIBA-dommer Karol Kowalski og NBA-dommer John Conley snakket om “Concept of Referee the Defense & Process The Play”. Andre temaer som vi var inne på handlet om “Game Management», “Act of Shooting” og “Unsportsmanlike Fouls».

Etter lunsjen snakket vi med Toby om mentale forberedelser og hvordan man kan re-fokusere når man har en dårlig dag som dommer.

I løpet av ettermiddagen ble vi delt i to grupper, der en gruppe dømte treningskamper og den andre var på styrkerommet for å trene styrke sammen med en instruktør. Under dømmingen brukte vi briller med innbygd kamera for å analysere både posisjon og kriterium på avgjørelsene vi tok. Disse ble da brukt til diskusjon senere på dagen der vi diskuterte ulike hendelser som skjedde i løpet av dagen. Så var det å bruke resten av kvelden på å se på kampen og finne nye clips til neste dag, og legge seg for å gjenta opplegget på nytt.

Jeg hadde hørt mye om Survival Camp, og det som jeg så mest fram til var at gruppen ville være liten i forhold til andre camps som jeg har vært på tidligere. Man får mer personlige tilbakemeldinger og diskusjoner direkte med instruktørene. Videre blir man kjent med alle i dommergruppen og får dømt flere kamper sammen. Dette gjør opplevelsen veldig sosial og man bruker hverandre til å bli bedre på å dele erfaringer og tips som man tar med seg fra hjemlandet.

Etter 5 dager med daglig styrketrening, dømming, analysering av clips og flere foredrag og diskusjoner så sitter jeg igjen med en stor mengde ny kunnskap og forbedringspunkter. Selv om man kjenner seg sliten så sitter man med glede av man har lært masse.

Man klarer selvfølgelig ikke å bli kvitt alle sine «dårlige vaner» i løpet av 5 dager, så jeg tar med meg en liste hjem med punkter som skal jobbes med ut over sesongen.

hilsen,
Sverre U.

Helgen 24-26. januar var en stor suksess. Ikke bare fordi en tur til Paris alltid er storveis…

NBA hadde nemlig planlagt en liten «detour» til Europa, med dobbeltkamp mellom San Antonio Spurs og Indiana Pacers i Paris som en del av NBA Global Games. Lagene møttes torsdag og lørdag i Accor Arena.

• NBA Paris Games 2025

Texas-laget har jo en spesiell tilknytning til Paris om dagen, med sin «Rookie of the Year 2024» – lillegutt Victor Wembanyama fra nettopp Frankrike.

Det er lenge siden jeg fulgte NBA nøye, de siste årene synes jeg det har vært mer spennende med Euroleague. Men når anledningen byr seg til å se 21-åringen på 2 meter og 21 cm live, så var det fristende.

Det var ikke bare nåværende NBA-spillere som minglet rundt Accor Arena – her fant du både Pharrell Williams, DJ Snake, Yannick Noah, Oscar Robertson og en pen bunke tidligere Spurs-stjerner: Boris Diaw, Manu Ginobile, David Robinson + ingen ringere enn Tony Parker som spaserte sammen med familien rett foran oss inn fra parkeringen.

Første kamp torsdag endte med storseier til Spurs; 140-110. En giret Wemby sto for 30 poeng, og viste seg greit frem for hjembyen. Lørdagens kamp fikk et litt annet forløp.

Den obligatoriske amerikanske nasjonalsangen ble sterkt fulgt opp av den franske Marseillaisen, med allsang fra et utsolgt 15.900 stort publikum. Vi hadde seter  på rad 12 bak den ene kurven, rett foran Vincent Collet, tidligere landslagstrener for Frankrike med OL-sølv fra både Tokyo og Paris.

Kampen i seg selv vippet frem og tilbake, men fikk et helt annet resultat enn torsdagen. Spurs bommet mye, og for Pacers var det Haliburton som steppet opp med 16 av sine 28 poeng i 3. periode og bidro til seier med solide 136-98.

Wembanyama er en fascinerende spiller med sin ekstreme fysikk (= høyde), og påvirker spillet i begge ender av banen. Han ble tatt av banen med litt over tre minutter igjen, og fikk kraftig applaus for sine 20 poeng.

Som FIBA Referee Instructor må jeg innrømme at en del av mitt fokus også var på dommerne. Rutinerte Zach Zarba, Brent Barnaky  og Matt Boland hadde god kontroll. De fikk en «coach’s challenge» på OOB fra Rick Carlisle i fjerde periode som ble endret etter review.

Kampen var avgjort med fire-fem minutter igjen, og på slutten fikk vi litt «garbage time».

To situasjoner oppsto der spillere helt klart gikk for å stoppe driver på ulovlig vis. Begge ble vurdert med videogjennomgang og endte med flagrant 1 til Jarace Walker – og flagrant 2 og ut av hallen for Spurs’ Mamukelashvili.

NBA kommer nok til å fortsette tradisjonen med en Europa-ekskursjon, og for dem som liker å dra på tur og se basketball, kan det absolutt anbefales!

Fransk hilsen,
Arnstein Gloppen

Årets Scania Cup (og Camp) var rekordstor med hele 181 dommere fra ulike land som Tsjekkia, Tyskland, Norge, Sverige, Danmark, Island, Georgia, Ungarn, Slovakia, Spania, Luxemburg, Romania og Polen.

Turneringen regnes som uoffisiel Nordisk mesterskap for alderbestemte klubblag. Fra Norge var det litt liten deltakelse av dommere i år, men det var en fin opplevelse for våre to dommere William Vegelbo fra Oslo og Sverre Uijting fra Trondheim.

I år prioriterte ikke undertegnede å delta som dommer da denne turneringen faller midt i BLNO-sluttspillet som dermed hadde førsteprioritet. Men arrangøren er en god venn av meg så da kunne jeg ikke si nei når det kom forespørsel om være instruktør for Main camp.

Listen av instruktører er lang, men jeg kan nevne Richard Stokes og Alan Richardson fra England (begge ex. FIBA- og Euroleague-instruktør), Ronnie Nunn fra USA (tidligere NBA-dommer og NBA Head of Officating) og Miguel Perez Perez fra Spania (Aktiv ACB- og Euroleaguedommer).

For dommerne er dagene i Scania Cup oppbygd fulle av leksjoner i tillegg til dømming av kamper. Disse leksjonene kan handle om «game management», Block/charge og ikke minst dommermekanikk. Alle kampene i Scania Cup dømmes nemlig med 3PO (3 Person Officiating).

Den første dagen har instruktørene en gjennomgang av 3PO i hall der alle som er ukjente med 3PO får en times gjennomgang. Dette gjøres aktivt på gulvet med 2 instruktører på hver banehalvdel.

«Elite Camp» er for dommere som er aktuelle for å bli FIBA-dommere og utvalgte unge dommertalenter som har god erfaring med 3PO. Disse fikk tett oppfølging av instruktørene fra England og USA.

Resten av dommerne deltar i den såkalte «Main Camp». Her er det instruktører med FIBA-erfaring som skal se minimum en kamp med hvert crew hver dag. Det er også ønskelig at vi som er instruktører gir feedback til dommerne mellom hver periode.

Det var uvant for meg å være instruktør i en internasjonal turnering, og jeg må innrømme at det «klødde i fløyta» etter å få være med ute på banen. Men det var samtidig veldig spennende å få jobbe med unge dommere som instruktør, en aktivitet jeg også driver med hjemme i Trondheim.

For våre norske dommere ble det også noen fine sluttspilloppdrag på tampen av mesterskapet. Sverre Uijting dømte semifinale for G17, William Vegelbo hadde to kvartfinaler for G17 og en bronsefinale for G15.

Jeg ser fram til å delta på Scania Cup igjen, men da blir det nok som dommer igjen og kanskje sammen med flere andre norske dommere som vil bli med på denne unike turneringen.

Påskehilsen fra Södertälje,
Alex R

I den første uken av juli ble det arrangert FIBA European Women`s Basketball Summit i Slovenia – årets beste mulighet til å treffe kvinnelige aktører i basketballmiljøet på et sted.

Hvert av de nasjonale forbundene i FIBA Europe ble invitert til å sende to U15-spillere, en coach og en dommer. Norge sendte i utgangspunktet tre deltakere: Dommer Alicja Helena Wilk fra Oslo og spilleren Maria Viktoria Haukenes fra Bergen. Den andre spilleren – Maren Eskeland Schutz (Bergen), måtte dessverre melde avbud.

Hovedformålet for campen var uten tvil å styrke kvinnebasketen i Europa. Campen samlet spillere, trenere og dommere fra ulike land med forskjellige erfaringer som vi kunne dele med hverandre.

Fra venstre: Özlem Yalman, Alicja Wilk, Jasmina Juras

Gjennom hele campen var det fire dommerinstruktører fra FIBA, Kati Nynäs fra Finland, Özlem Yalman fra Tyrkia, Jasmina Juras fra Serbia og Davorin Nakic fra Kroatia. Det var utrolig lærerik å bli kjent med de dyktige instruktørene. Både Jasmina og Ozlem delte sine erfaringer som internasjonale dommere og fortalte om utfordringer i forhold til det å være kvinnelig dommere.

Idrettspsykologen Dubrovka Martinovich holdt foredrag om mental forberedelse og hvor viktig er å ha balanse mellom mental og fysisk forberedelse. Der lærte vi at det å være dommer er ikke bare noe du kan gjøre uten forberedelser, vi er dommere hele tiden – ikke bare på en bane i dommersklær. Det er en livsstil, og man må endre livsstilen sin og trene mye. Vi lærte enkle teknikker for hvordan man kan få til korte og effektive treningsøkter, og hvilke øvelser vi kan bruke under oppvarming før en kamp – tusen takk Özlem!

Dagene våre startet kl. 08 med fysisk aktivitet som løping, styrke, tøying og sirkeltrening, fulgt av frokost. Resten av dagen bestod av foredrag i klasserom, samt kamper med 5-mot-5 og 3-mot-3 på ettermiddagen/kvelden.

Disse foredragene omhandlet basic 3PO, regler for 3-mot-3, «play discussions» og tilbakemelding fra kampene vi dømte. Det var stor fokus på bruk av dommertegn, og vi hadde en lærerik oppgave; ’’Signal communication’’, der vi måtte signalisere ulike ting til et kamera, type overtredelse eller foul – anbefales til alle som vil forberede sin tegngiving.

Dagene avsluttet ganske seint, men nesten hver dag hadde vi nok energi til å ta en tur ut med både dommerne og trenerne. Der prøvde vi å forstå hverandre bedre, og vi snakket om utfordringer både som kvinnedommer og som kvinnetrener.

Samtidig med den internasjonale campen ble det også arrangert en slovensk camp, hvor vi byttet på å dømme deres kamper. Kampene foregikk både inne i hall og på utebanene med en fantastisk utsikt til fjellet.

Hovedformålet for FIBAs camp er selvfølgelig å bli bedre som spillere, dommere og coacher, men også for å bli kjent med hverandre. Basketballmiljøet er en veldig stor familie. Derfor hadde vi en fridag på onsdag. Vi tok turen til Postojna Cave for å ta et gruppebilde, og videre til stranda i byen Portoroz. Det ble fantastiske fire timer med bading, is og hygge.

Campen ble avsluttet på fredag med ulike allstarskonkurranser, blant annet straffeskyting (Maria fra Norge fikk 2.plass, det var så nær seier!), finalen i 5-mot-5, og til slutt 3-mot-3 finalen. På kvelden var det avslutningsseremoni på torget i Postojna med påfølgende buffetmat og live musikk. Alle fikk diplom og det ble delt ut priser til de beste spillerne, beste trener og beste dommer. Beste dommer i campen ble Ceilia Toth fra Ungarn.
Dette var en fantastisk og lærerik opplevelse, jeg ble kjent med mange dyktige og fantastiske folk som jeg kommer til å holde kontakten med videre. Jeg vil takke NBBF for nominasjonen og for denne muligheten til å utvikle meg som dommer.

Sommerhilsen fra
Alicja

Søndag 3. juli dro jeg ned til Postojna i Slovenia med en norsk delegasjon som skulle delta på ”10th FIBA Europe International Basketball Camp for U15 Girls”. Hvert av de nasjonale forbundene i FIBA Europe ble invitert til å sende to U15-spillere, en coach og en dommer til campen. 2016-campen ble arrangert fra 3. – 9. juli. I år var det rekordmange deltakere med 30 dommere fra forskjellige nasjoner.

Deltakerne bodde på Youth Hostel Proteus Postojna der man var tre på hvert rom og korridorene var hhv for dommere, trenere og spillere. Hostellet var rett ved en av hallene, friidrettsstadioen og tre utendørs basketballbaner. Postojna er et lite tettsted med gåavstand til det meste.

Gjennom hele campen hadde vi med oss de to faste FIBA-instruktørene Chantal Julien fra Frankrike og Kati Nynäs fra Finland som hadde mange erfaringer fra deres tid som internasjonale dommere og instruktører. Vi hadde også besøk av idrettspsykolog Dubrovka Martinovich, 3X3-ambassadør og dommer Maxi Sellering og nåværende FIBA-dommer Anne Panther som er plukket ut til å dømme under OL i Brazil denne sommeren.

I tillegg til disse hadde vi besøk av blant andre FIBAs Executive Director Europe, Kamil Novak, FIBA Ambassadours Hana Horakova og Natasa Kovacevic, sistnevnte deltok som spiller under en av mine kamper.

Hovedformålet for campen var uten tvil å styrke kvinnebasketen i Europa. Campen samlet spillere, trenere og dommere fra ulike land med forskjellige erfaringer som vi kunne dele med hverandre. Hver dag hadde vi noen presentasjoner og aktiviteter i klasserom der det var mye fokus på mekanikk, idrettspsykologi- og forberedelser/mental preparation, det å være kvinnelig dommer og utfordringer det bringer med seg.

Vi startet dagene på stadion med ”Physical preparation” som bestod av ulike løpeøvelser, styrkeøvelser, sirkeltrening og tøying mellom 7-8 (før frokost). Formiddagen bestod stort sett av forelesninger i klasserom før vi på ettermiddagen/kvelden hadde kamper, både 5X5 og 3X3. Samtidig som den internasjonale campen var det også en slovensk basketcamp hvor vi dommerne rullerte på å dømme de slovenske barna (litt språkproblemer der) og jentene fra den internasjonale campen. Kampene foregikk både inne i hall og på utebanene.

Alle dommerne dømte i gjennomsnitt en 5X5-kamp hver dag og de dagene vi hadde 3X3-kamper var det 1-2 kamper pr. dommer. Etter en introduksjon i 3PO mandag formiddag, gikk alle kampene i 3PO. Det var totalt seks dommere pr. kamp, tre dømte første halvdel og de tre andre var i sekretariatet, så byttet man halvveis. Det var mye fokus på dommermekanikk både under kampene og ved gjennomgangen av kampene som ble filmet. Noen av jentene var helt nye i 3PO, mens andre dømte det jevnlig i hjemlandet sitt.

Vi hadde 2-3 forelesninger/clinics per dag. Typisk var det en time med ”play disccussions, feedback games” og en time med en forelesning fra gjesteforelesere. Tirsdag kom Dubravaka Martinović (FIBA Europe Coaching Instructor) og hadde en lærerik gjennomgang av hvor viktig det er for en dommer å være mentalt forberedt til kampene, holde fokus og ha målsetninger for å gjøre en god jobb. Vi fikk også besøk av Maxi Sellering som deltok under fjorårets camp og har brukt mye tid på 3X3-grenen samt blitt en av FIBAs 3X3 autoriserte dommere og ambassadør. 3X3 har de siste årene blitt stadig viktigere for FIBA og det er et mål om at det blir en OL-gren. Samme kveld var det en introduksjon til alle deltakerne i 3X3 og flere av dommerne hadde her sin første opplevelse med idretten som vi denne gangen dømte i 2PO.

Onsdag var det ”hviledag” der vi tok turen til Postojna Cave for et stort gruppebilde og videre til stranda i byen Portorož. Vi dro hjem til middag og hadde fri resten av dagen. Alle var fornøyde med en slik hviledag i et ellers veldig tett program fra morgen til kveld i Postojna.

Torsdag var det en session med ”Signal communication” i en av hallene. Vi hadde med oss kamera og fikk beskjed om å blåse av forskjellige ting, type overtredelse eller foul. Dagen etterpå fikk vi se klippene, stor applaus og mye latter preget denne timen, og det var flere som fikk påpekt noen uvaner.

Vi hadde også en presentasjon fra Anne Panther som i sommer skal dømme OL i Brazil. Panther var deltaker under campen i 2008 og var en av 9 FIBA Female Candidates i 2011. Hun fortalte litt om oppturer og nedturer i karrieren og hvordan komme til toppen. Hun var dessuten med Kati som observatør under kampen min den torsdagen. Kvelden torsdag hadde vi en session med trenerne, Dubi og Chantal hvor vi gikk gjennom roller, oppfatninger og hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen mellom disse ulike rollene.

Campen ble avsluttet på fredag med litt feedback fra torsdag og etterhvert et avsluttende møte der FIBA-representant Elizabeth Cebrian og Alenka Škreblin fra det slovenske forbundet deltok. Chantal og Kati hadde samlet inn og tatt en rekke bilder fra uka og hadde laget et slideshow/film til oss fra ulike aktiviteter. Etter lunsj var det ulike allstar-konkurranser utendørs i solskinnet. Straffeskyting (Kari fra Norge vant), finalen i 5 mot 5, knockout (med over 60 spillere) og til slutt 3X3-finalen.

På kvelden var det avslutningsseremoni på torget i Postojna med påfølgende buffetmat. De hadde satt opp en scene og torget var tydelig merket med FIBA-bannere. Alle fikk diplom og det ble delt ut priser til de beste spillerne, beste trener og beste dommer. Beste dommer i campen ble Anna Belousova fra Latvia.

Det var en fin opplevelse og en lærerik camp med mange inntrykk fra instruktører og deltakere. Jeg vil takke NBBFs dommerkomité for nominasjonen og muligheten til å dra på FIBA-campen i Slovenia!

Hilsner fra Josefine