Dommerbloggen

Scania Cup er en årlig turnering for aldersbestemte klubblag, arrangert i Södertälje i Sverige, der dommere fra hele Europa samler seg og dømmer kamper med 3PO-mekanikken.

Fra Norge reiste Irfan Ljevo (Oslo), Dovydas Brusokas (Oslo), Justinas Liobikas (Oslo) og Sverre Uijting (Trondheim). Alle deltok på Elite Camp, som er en mindre gruppe for de mer erfarne liga-dommerne og FIBA-kandidatene.

Samtidig kommer det en drøss av internasjonale dommerinstruktører fra de øverste ligaene i Europa for å observere og evaluere dommerne, gir nyttig feedback og holder lærerike foredrag. Instruktører som Miguel Perez Perez (EuroLeague), Gytis Vitis (EuroLeague), Richard Stokes (BundesLiga), Alan Richardson (begge ex. FIBA- og Euroleague-instruktør) og mange fler var med på årets camp.

For hvert år vokser listen av instruktørene, og i år ble vi introdusert til Christian Ryan og Donatas Siaudinis som kom fra NCAA og holdt foredrag med tema “NCAA Officiating Mindset”. Her ble det vist ulike videoklipp fra sesongen de har hatt i USA og nyttig informasjon og fokus på områdene de jobbet med.

Helgens røde tråden var teamet “Teamwork”, i praksis hvordan sørge for at tre individuelle dommere jobber sammen som et crew på banen. Både foredragene og tilbakemeldingene var ladet med fokus på dette.

Opplegget besto ellers av daglige kamper på ulike ungdomsnivå, alt fra U13 til U19. Alle norske dommere fikk prøvd seg som Crew Chief i turneringen, og fikk muligheten til å dømme kamper sammen som et crew.

Når det kommer til sluttspill nominasjoner så fikk de norske dommerne mulighet vise hva de kan. Dovydas og Justinas dømte semifinaler for G19, Sverre dømte bronsefinaler for J17 og Dovydas fikk dessuten finalen for J14.

Årets Scania var nok en gang en lærerik suksess, gjengen fra Norge sitter igjen med mange og gode erfaringer, nyttige innblikk i hvordan andre lands dommere jobber og ikke minst nye vennskap med dommere fra hele Europa.

Hilsen

Sverre Uijting

Lundaspelen i Sverige har blitt en tradisjon for meg – i år markerte faktisk mitt tredje år som deltaker i denne unike turneringen. Den samler lag fra Norge, Nederland, Tyskland og Danmark, med aldersklasser fra U12 til U23, både kvinner og menn. Å være en del av dette som dommer er alltid hyggelig, men i år hadde jeg også ansvaret for å være 3PO-instruktør.

Jeg deltar først og fremst fordi jeg har et tett vennskap med arrangørene, og det gjør rollen ekstra givende. Det var utrolig fint å kunne dele kunnskap og erfaring med andre dommere, og samtidig gi flere muligheten til å prøve seg i 3PO, spesielt når det oppstod frafall på kort varsel.

Å se dommere lære, ta ansvar og utvikle seg på kort tid, er definitivt en av de mest givende delene av turneringen.

Dagene i Lund var intense, fulle av action og konsentrasjon. Jeg dømte totalt ni kamper, og tempoet på banen var høyt. Som erfaren dommer var det spesielt givende å kunne være en støtte og veileder for yngre og mindre erfarne dommere, hjelpe dem med å finne trygghet i 3PO, og ikke minst bidra til å løse konflikter med både trenere og spillere.

Siste dag hadde vi et ekstra hyggelig øyeblikk; en av arrangørene fikk være med i 3PO-dommercrew sammen med meg, fordi han lenge hadde ønsket å dømme sammen med meg etter at jeg tidligere har vært instruktør både på Scania-turneringen og Lundaspelet.

Det ble et morsomt og lærerikt samarbeid, og et tydelig eksempel på det fellesskapet Lundaspelet handler om – hvor vennskap på tvers av landegrenser, samarbeid og lidenskap for basketball går hånd i hånd med utvikling og erfaring.

Når jeg reiser hjem fra Lund i år, tar jeg med meg både minner og erfaringer – fra krevende kamper, nye erfaringer som instruktør for yngre dommere og ikke minst vennskapet med de menneskene som gjør turneringen til mer enn bare basketball.

Lundaspelen er et sted hvor man lærer, vokser og får kjenne på gleden av å bidra – både på og utenfor banen.

Lund, januar 2026

Alexander Reiertsen

I en liten bygd på landsbygda i Polen skjer det spennende ting. For niende året på rad arrangeres det Survival Camp for både basketspillere og dommere. Det er en intensiv samling på 5 dager, der man fokuserer på å bli en bedre versjon av seg selv ved hjelp av instruktører fra høyeste nivå i Europa.

Survival Camp arrangeres av Jakub Zamojski, en polsk EuroLeague-dommer med 20 års erfaring. Han har med seg Tomasz Trawicki og Marcin Kowalski, som begge har internasjonal erfaring også fra EuroLeague.

I år ble også en tidligere deltager med som instruktør, Toby Mok. Han var med i 2019 som deltager selv, i år returnerte han som “mental coach” og bidro med sin kunnskap innen mentale forberedelser og sin erfaring som FIBA-dommer.

I tillegg til det høye nivået av instruktørene så blir man også godt tatt vare på som deltaker. For spillere og dommere finnes det fysioterapeuter og personlige trenere som er klar til å hjelpe deg med øvelser og informasjon om hvordan man kan utvikle kroppen sin til å fungere bedre på banen.

Jeg ble kjent med Survival Camp gjennom deltakelse på Scania Cup, og etter flere år med anbefalinger fra tidligere deltagere så satte jeg meg på et fly til Gdansk denne sommeren. Allerede før campen hadde jeg møtt deltagerne over nett. På møtene introduserte vi hverandre, delte forventninger og erfaringer. Siste oppgaven før campen besto av en regeltest og clip-analyse.

Campen består av to grupper som gjennomfører samme opplegg, jeg deltok i gruppe nummer 2 og var i Jerzierzyce Slupskie fra 21. til 25. juli. Man starter mandagen med introduksjon og får informasjon om hvordan resten av uken kommer til å være. Hver dag starter kl. 07:15 med dommerøvelser på banen og man filmer seg selv når man administrerer. Deretter var det clip-analyse fra forrige dag.

Etter dette var det foredrag om diverse temaer, blant disse et foredrag fra EuroLeague-dommer Damir Javor om “Mastering the last 2 minutes”, FIBA-dommer Karol Kowalski og NBA-dommer John Conley snakket om “Concept of Referee the Defense & Process The Play”. Andre temaer som vi var inne på handlet om “Game Management», “Act of Shooting” og “Unsportsmanlike Fouls».

Etter lunsjen snakket vi med Toby om mentale forberedelser og hvordan man kan re-fokusere når man har en dårlig dag som dommer.

I løpet av ettermiddagen ble vi delt i to grupper, der en gruppe dømte treningskamper og den andre var på styrkerommet for å trene styrke sammen med en instruktør. Under dømmingen brukte vi briller med innbygd kamera for å analysere både posisjon og kriterium på avgjørelsene vi tok. Disse ble da brukt til diskusjon senere på dagen der vi diskuterte ulike hendelser som skjedde i løpet av dagen. Så var det å bruke resten av kvelden på å se på kampen og finne nye clips til neste dag, og legge seg for å gjenta opplegget på nytt.

Jeg hadde hørt mye om Survival Camp, og det som jeg så mest fram til var at gruppen ville være liten i forhold til andre camps som jeg har vært på tidligere. Man får mer personlige tilbakemeldinger og diskusjoner direkte med instruktørene. Videre blir man kjent med alle i dommergruppen og får dømt flere kamper sammen. Dette gjør opplevelsen veldig sosial og man bruker hverandre til å bli bedre på å dele erfaringer og tips som man tar med seg fra hjemlandet.

Etter 5 dager med daglig styrketrening, dømming, analysering av clips og flere foredrag og diskusjoner så sitter jeg igjen med en stor mengde ny kunnskap og forbedringspunkter. Selv om man kjenner seg sliten så sitter man med glede av man har lært masse.

Man klarer selvfølgelig ikke å bli kvitt alle sine «dårlige vaner» i løpet av 5 dager, så jeg tar med meg en liste hjem med punkter som skal jobbes med ut over sesongen.

hilsen,
Sverre U.

I høst gikk jeg gjennom et digitalt program fra FIBA, som bestod av en pre-kvalifiseringsrunde og en periode med hjemme-studier og tilhørende eksamener. Temaene bredde seg over pedagogikk metodikker, basketballkunnskap og forståelse, og seneste oppdateringer rundt dømming fra FIBA.
Denne uken gikk turen ned til Thessaloniki i Makedonia i Hellas, for å delta i et 4 dagers kvalifiseringskurs for dette programmet, navngittt ‘Intense Face-to-Face Workshop’.

Reiste ned på onsdag 22.januar, og ankom ved midnatt etter det som ble en 16 timers tur. Møtte opp på flyplassen med to meget hyggelige tilreisende deltagere; Dražen Štrok fra Kroatia og Shane Bassett fra Gibraltar. Vi ble hentet av FIBA og kjørt inn til hotellet, og møtt av den strålende blide og positive Davorin Nakic, som er leder for denne workshopen i regi av FIBA.

KURSDAG 1 OG 2 – TEACHING & LEARNING
Programmet startet torsdag morgen klokken 09:00 og varte til 21:00 på kvelden, begge kursdagene. Det interessante er at en del av innholdet i programmet omhandler dette med å ikke lage kursopplegg med lange dager, for det vil være med å redusere kvaliteten på læringen. Lange dager ser hvert fall ut til å være tema for kurset.

Carl Jungebrand fra Finnland er kursleder, en FIBA-representant som mange av oss har hatt som instruktør på en av våre tidligere dommersamlinger i nasjonal serie. Han åpner ballet med strenge knallharde føringer, før vi starter vår første leksjon som handler om indre motivasjon gjennom underholdende og engasjerende tilnærminger.

Jeg har jobbet i mange år som underviser og kursholder, og deltatt på en lang rekke kurs for pedagogiske prinsipper, lærings- og evalueringsmetoder, workshop- og presentasjonsteknikker og hvordan skape bedre læringsutbytte. Men dette opplegget var på et helt annet nivå, takket være dagens kursholder; basketballtreneren og pedagogen Simon Kirkland fra England. Jeg opplever ofte dommere og instruktører som over-alvorlige og medium engasjerte på dommersamlinger både her i Norge og rundt om i Europa.

Simon brukte nøyaktig 10 minutter på å bryte isen, og fikk alle 24 deltagere lattermild, smilende og momentant svært interesserte i læringen. Han illustrerte forskjellen mellom å ta det alvorlig og å ta det seriøst, på glimrende vis. Fokus på indre motivasjon fremfor ytre. Oppmerksomheten og involveringsgraden til hele gruppen var tydelig til stede, og læringsutbyttet var stort. Tilbakemeldingen fra samtlige, og meg selv inkludert, var at det var engasjerende, fylt med humor, der 12 timer suste unna, og progresjonen var helt enorm.

Simon hadde med seg Jo Pilgrim fra England, som illustrerte pedagogiske verktøy på en utrolig finurlig og empatisk måte. Albert Joseph dommer og FIBA instruktør fra Australia supplerte med alfa mentalitet med masse glimt i øyet, og veldig god på feedback.

I det store og det hele handler det om å tenke nytt og innovativt, når vi ønsker å utvikle oss eller lære nye ting. Verdien av en leksjon med en monolog der en instruktør gir deg informasjon, faller rett igjennom sammenlignet med disse metodene. Fikk oppleve hvordan læring handler om å ansvarlig gjøre deltagerne selv, fremfor å stille dem direkte krav. Utfordringer med hvordan fraværet av positiv feedback begrenser oss, sammenlignet med når vi fokuserer på alt vi må få til bedre.

Dag 2 startet og sluttet til samme tid, og bygget videre på læringen fra dag 1. Dagen handlet om hvordan kunnskap er av liten verdi, dersom du ikke mestrer hvordan du skal benytte deg av den på best mulig måte. Så videre praktiserte vi hvordan bruke kunnskapen og treningen fra dag 1, til å skape gode utfall for læring. Dagen avsluttet med eksamen i en lang rekke prinsipper for: ‘Det å lære noen å lære hvordan de skal lære’.

KURSDAG 3 – BASKETBALL KNOWLEDGE
Jeg har lenge vært av den oppfatningen at de fleste dommerne vi har i Norge, ville hatt enormt utbytte av å ta trenerkurs. Det å forstå hva som skjer på banen på et høyt nivå, gir deg den enorme fordelen av å kunne være mye mer pro-aktiv. Forutse potensielle kontaktpunkter før de skjer, posisjonere deg tidligere, og justere mekanikk og individuell dommerteknikk strategisk i forhold til lagene og spillernes tendenser.

Elitetrener, junior landslagstrener og tidligere senior assisterende landslagstrener Rui Alves fra Portugal, var kursholder for oss hele fredagen. Oppmøtet 07:50 for å busse ut til en treningsarena. Vi tilbrakte hele dagen i fasilitetene til et av de lokale lagene i Thessaloniki. Der vekslet vi frem og tilbake hele dagen mellom teori i klasserom og praktisk undervisning av teorien på banen med spillerne. En veldig god kombinasjon for læring av hvordan lagene spiller i dagen moderne basketball. På slutten av dagen reiste vi tilbake til hotellet, for å ha eksamen i moderne basketball forståelse.

Selv med over 20 år for en rekke lag i alle aldre for gutter, jenter, junior og senior, lærte jeg mange nye detaljer herfra. Hovedprinsippene om hvordan lagene spiller, hvilke systemer de spiller og enkle ting å fokusere på blant spillere og trener, er noe alle i elitegruppen skal kunne etter min mening. Det jeg opplever etter denne kursdagen, er verdien for dommer av å kunne mer detaljer på spillere og situasjoner, både i forsvar og i angrep. Spesielt rundt screen action og close-out situasjoner. De beste i dommergruppen vår burde (etter min mening) oppdatere seg nok til å bestått en slik eksamen. Ikke fordi de skal bli trenere, men fordi det ville gitt dem et enormt løft som dommere.

KURSDAG 4 – DET SAMME GAMLE VANLIGE DOMMERGREIENE
Det er lørdag 25.januar kl.23:55 når jeg skriver dette, og kursdag 3 endte nå i kveld klokken 22:30. Jeg var klar for sengen, så kom jeg på at jeg hadde lovet redaktøren av basketballdommer.com å skrive noen ord om erfaringen min her.

Morgendagens program skal handle en god del om oppdatert dommerteknikk, mekanikk og prinsipper. Gleder meg til å se Albert fra Australia ha kursansvaret i morgen, da han har skrytt at hans opplegg skal være enda bedre enn Simon sitt. Med seg har han den i gruppen med mest karismatiske personlighet, FIBA dommer og instruktør fra Italia, Roberto Chiari. Jeg spår mye, mye energi.

Vi skal også videreutvikle pedagogikk fra dag 1 og 2, se på hvordan kombinere basketkunnskapen med dommerferdigheter, før vi skal ha endelig presentasjoner og til slutt eksamen. Kanskje ikke så mye nytt, men det blir uansett interessant å se etter muligheter for å skape bedre utvikling også for våre dommere i Norge … forhåpentligvis.

Dere kan lese en artikkel fra FIBA her: https://refereeing.fiba.basketball/es/news

God natt
Joakim Arroub