Dommerbloggen

I forrige blogginnlegg om Nordisk 2019 skrev jeg om hvor nær vi kom å oppleve en leirskole. Jeg trodde vi skulle oppleve dette nok en gang under årets Survival Camp 2019, da vi ble innlosjert i klasserom i den lille landsbyen Jezierzyce to timer unna Gdansk i Polen.

Vi forstod fort at Survival måtte tolkes i ordets rette betydning da vi så feltsengene vi skulle ligge på. Survival camp er ikke for «kattunger», her skal man trene hardt og kjenne det fysisk.

Men først litt historikk og bakgrunnsinfo. Camporganisator Jakub (Kuba) Zamojski har vært Euroleague-dommer siden oppstarten av toppligaen og er et kjent fjes for mange av oss dommere som har vært på hans camper eller deltatt på Scania Cup.

Funfact: sistnevnte cup er for øvrig noe vår egen DK-leder Jan Korshavn introduserte ham for en gang på 90-tallet. Vi snakker altså om flere titalls års erfaring som basketdommer.

Siden 2004 har han arrangert dommercamper med instruktører og toppdommere fra Euroleague, NBA og FIBA. Mange av hans tidligere deltakere har selv endt opp med å bli tatt opp til den europeiske toppligaen.

Ta gjerne en titt på www.referee.pl for mer info.

Årets observatørkorps bestod også av to andre Euroleague-dommere; polakken Marcin Kowalski og russeren Semen Ovinov. Som et tilskudd hadde vi en fysioterapeut og en baskettrener. Samtlige var tilgjengelige fra morgen til langt ut på natt for feedback og trening. Survival camp går parallelt med en spillercamp for ungdommer og seniorer fra den polske basketligaen. Blant deltagerne hadde vi også en håndfull polske spillere som normalt spiller i spanske, litauiske og tyske ligaer.

Å overleve en slik camp starter med forberedelser. En drøy måned i forveien fikk vi tilsendt tre runder med klipp for analyse og treningsprogrammet til FIBAs Eurobasket-dommere. Filip og undertegnede fulgte programmet slavisk da vi var på Nordisk. Litt kunnskapsdeling var det også da flere andre dommere ble involvert i analysene. Det er ingen off season, her gis det ingen nåde.

Vel fremme i Jezierzyce ble vi veid og målt. Fettprosent, muskelmasse, vekt og forkortelser få har hørt om. Hver og en av oss fikk også utdelt en survival-kit, les dommerskjorter og treningstøy for resten av oppholdet. Så kunne campen starte. Alle dager startet med lett jogging, tøying og to «tørrtreninger» i 3PO, og ble avsluttet med vår gode venn Beep-test eller nykommeren Yoyo, alt før vi fikk spise frokost. Deretter fulgte felles analyse av utvalgte klipp fra kampene kvelden før, diskusjoner og en ny joggerunde før lunsj. På ettermiddagen var det tid for kamper og styrketrening med fysioterapeuten. Etter aktivitetene var det på ny tid for analyse, yoga eller sauna.

Gjennom hele campen var fokuset rundt mekanikk rettet mot «verbal Officiating», posisjonering og løpetrening i «transition» og rotasjoner. I førstnevnte handlet det stort sett om å øve inn gode vaner, slik at enhver avgjørelse støttes med en kort, men oppklarende frase. I transitions øvde vi på hvordan Center og ny Lead bør bevege seg. Her ble det også lagt vekt på at man ved retur skal være klar for eventuelle ulovlige kontakter. «Stay with the play» går her ut på at man tar et lite steg fremover i motsetning til å tyvstarte løpingen mot baseline som ny Lead. Ved en rask fast break skal også Center gå dypere inn på banen. I rotasjoner ble det lagt vekt på når i rotasjonen man som gammel Center overlater ansvaret til Lead. Disiplinen rundt dette var langt tydeligere og presis enn vi er vant med i Norge.

Survival camp skiller seg ut på et annet område, foruten intensiteten. Først og fremst hvor gjennomtenkt campen er. Kuba var sammen med Marcin og Semen veldig dedikerte og 100 % tilgjengelige fra morgen til langt ut på natt. Foredragene, «tørrtreningen» og kampene fulgte en rød tråd gjennom hele oppholdet og selv praktiske ting som skjortevask var organisert.

Grundigheten var spesielt tydelig i måten feedbacken ble gitt. Alle dommere fikk utdelt kamerabriller og et kommunikasjonsverktøy på øret med direkte forbindelse til instruktøren som kommenterer prestasjonene live.

I tillegg er det et hovedkamera og en annen instruktør som noterer interessante situasjoner uavhengig av hva instruktør nr. 1 gir som feedback live. Etter endt periode får crewet en 2-3 minutters oppsummering av prestasjonen og en liste med situasjoner som skal analyseres fra alle mulige vinkler. I denne oppsummeringen kommer tilbakemeldingen i sin reneste form, strippet for unødvendig innpakking. Likevel er det pedagogisk og ikke minst muntert når 4 vinkler og 2 instruktører kan dokumentere dype tråkk i salaten.

Vi blir stadig fortalt hvor viktig det er å være 100% sikker på det vi blåser, og med dette tekniske sortimentet forstår man virkelig hvem som hadde best utgangspunkt for å blåse og ta de rette avgjørelsene. Instruktør Marcin mener det nettopp er dette campen forsøker å gjøre oss bedre på, nemlig å forstå hva andre ser og ikke ser og i hvilke situasjoner det er påkrevd at man blåser som «secondary» i andres primære ansvarsområder.

Videre blir det også veldig tydelig hvordan man kan forbedre sin posisjonering og best av alt man blir gjort oppmerksom på det umiddelbart gjennom live feedback og kan forbedre seg raskere. Jeg har ikke opplevd en bedre måte å få feedback på noensinne.

På tross av tett program hadde vi også tid til en ekskursjon til badebyen Ustka. Her gikk praten løst i dommergruppen. Instruktørene fortalte hva de husker fra mesterskap og hvor liten rolle nominasjonene egentlig spiller. Det de husket var menneskene de møtte.

Det er derfor slående å tenke på hvor fint det er når mennesker fra ulike nasjoner samles om én, litt spesiell, interesse. Saudi-Arabia, Hong Kong, Romania, Russland, Latvia, Polen, Sveits og Norge hadde alle «overlevende» fra Survival Camp.

Sommerhilsen fra
Finn (og Filip)

Detaljer kan styre inntrykket og kan vise seg avgjørende i mange sammenhenger, også basketballdømming. I Nordic Championship (Nordisk) stod dette i fokus og første felles samling med de nordiske dommere ble åpnet med følgende spørsmål til salen: «Hva tror dere dommerne til Eurobasket 2019 har som en del av forberedelsene?» Svaret var tegngivning. Det er altså ingenting i veien med å trene på det mest elementære for at det skal sitte.

Men før vi kommer så langt som å snakke om hvordan vi trente på det grunnleggende, litt om stemningen. Det er sjelden man i voksen alder kan oppleve en leirskole, men Nordisk er det nærmeste man kommer en slik begivenhet. Tonen var munter fra første stund og erting i chattråden til tross – alle gledet seg til aktivitetene som ventet.

Tobarnsfar Alex gjorde det tidlig klart at han ikke ønsket å ha på seg noe foreldreansvar for andre dommere denne helgen. Ingeniørstudenten Josefine jobbet intenst med å fullføre gjenværende skolearbeid for å kunne fokusere fullt på dømming i helgen. Andrzej sjekket umiddelbart ut treningsfasilitetene på styrkerommet, mens Finn dro frem notatblokken for å danne grunnlaget for dette blogginnlegget. Jan deltok virtuelt gjennom hele helgen av frykt for å gå glipp av noe morsomt fra leirskolen.

Filip, som eneste deltager som hadde vært der før (5 ganger!), introduserte oss for sine danske venner og andre kjente fra det nordiske dommermiljøet. Han måtte likevel se seg slått av nestor Tor Christian som kunne skilte med over 50 års erfaring fra aktiv dømming. Med dette som målestokk forstod vi at det er tid nok til å jobbe med detaljene.

Første morgen startet med en felles work-out med oppvarming kl. 08:00, etterfulgt av praktiske og teoretiske leksjoner kl. 10:00 og annonsering av nominasjoner kl. 12:00. Stort sett var dette programmet resten av dagene også, med én kamp (av og til to) på ettermiddagen eller kvelden.

Nordisk fant sted i sportskomplekset Kisakallio en times biltur unna Helsinki. Komplekset gir bokstavelig talt ikke rom for noen andre aktiviteter enn idrett. Et perfekt sted for å kun ha fokus på basketball. Øvrig tid for noen av oss ble derfor brukt på å se andres kamper eller gå igjennom FIBAs treningsprogram på trimrommet.

I den praktiske delen på dag to gikk vi detaljert gjennom hvordan utføre «cross step», «power step», hoppball, «close Down» og ikke minst administrere innkast. For lesere som ikke er fagidioter som noen av oss forbundsdommere – fortvil ikke!

«Cross step» er et par steg nedover eller dypere inn på banen som en dommer utfører for å kunne se rommet mellom spillerne. Ytterste fot beveges i motsatt retning av spilleren dommeren ser på, etterfulgt av andre bein. Etter to slike steg kan man fryse til og vurdere en situasjon stillestående, som gir bedre avgjørelser. For å være raskt i posisjon som Trail eller Center må dette fotarbeidet innøves og før man klarer dette kan dette ligne ufrivillig break dance.

«Power step» er ett steg Trail tar for å rykke ifra idet spillet snur ved et fast break og blir ny Lead. Også et eksempel på hvordan man raskest kan komme i riktig posisjon for å vurdere et nytt angrep som kommer imot deg.

Hoppball er de fleste kjent med. Øvelsen gikk ut på å kaste ballen rett opp i én sammenhengende bevegelse oppover. Ved å unngå å starte en bevegelse nedover før man kaster opp ballen vil man unnlate at spillerne i hoppballen hopper for tidlig.

Administrering av innkast var siste øvelse og her ble det understreket å bruke verbal support og å forbli åpen til spillet.

Detaljnivået på øvelsene og leksjonene var altså høyt. Derfor var det deilig at dommerne fra vertslandet Finland inviterte til sauna på ekte finsk vis hvor skuldre kunne senkes. Det er ikke mange arenaer i Norden for dommere som ennå ikke har nådd det internasjonale nivået å møte andre på tvers av landegrenser. Nordisk er i likhet med Scania og Copenhagen Invitational ett av få slike eksempler og den finske saunaen er det nærmeste man kommer samhold. Her ble våre grå klær og fløyter byttet ut med badebukser/-drakter og noe læskende. Dommere fra totalt 6 land var representert i turneringen: Island, Norge, Sverige, Danmark, Finland og Estland.

Hvert land hadde også med seg observatører og instruktører fra det høyeste nivået i europeisk basket. Det er aktive eller pensjonerte dommere fra Euroleague og FIBA, og med titalls år med erfaring. Å få umiddelbar tilbakemelding fra hver kamp man dømmer hver dag i 5 dager er ikke annet enn en glimrende måte å utvikle seg på.

Instruktørene bruker gjerne 30-60 minutter om ikke mer til å vise og diskutere klipp fra kampen man nettopp har dømt. I tillegg dømmer man med dommere og lag man ikke kjenner fra før, noe som krever mer tid til forberedelser og research før hver kamp.

Med 6 kamper i løpet av de 5 dagene i Nordisk, tilsvarer denne turneringen minimum én måned med oppdrag i BLNO. I fellessamlingene om morgenen diskuterer man et par interessante klipp og blemmer fra hvert dommercrew. Av årets morsomheter kan vi nevne at to herre-U18-landslag spilte med en 6-er ball i hele 9 minutter.

Da siste dagen var kommet var det tid til å ta farvel og etter noen hilserunder og fotografering var det tidligere svensk landslagsspiller og mangeårig Euroleaguedommer Oscar Lefwerths ord som oppsummerte oppholdet i Nordisk:

«Hej då – jobba med detaljerna»!

God sommer fra Finn

Helgen 20.-23. juni gikk Copenhagen Invitational av
stabelen for 12. gang. Hele 38 lag, om lag 60 dommere og en god gjeng med
observatører fra fjernt og nært var samlet i Farum, like utenfor
København.

Fra Norge dro Alexander Ochoa Svendberg, Josefine C. Stokke
Haugom og Semjon Buldakov.

Hver dag var det en forelesning,
hovedsakelig holdt av FIBA-dommeren Andrada Csender, opprinnelig fra
Romania, men har nylig flyttet til Danmark, og Allison Muir, FIBA-kommissær og dommercoach fra England.

På
tre kampdager (fredag-søndag) hadde samtlige dommere 5 kamper, alle i 3PO med observatør tilstede.

På listen over observatører som
deltok på våre kamper var Hans Bijkerk (DK), Kenneth Asbjørn Jensen
(DK), Roger Harrison (ENG), Pelle Persson (DK/IRL), Grace Jacca (ENG),
Tom Jakobsen (DK), Kim Malmros (DK), Bartosz Puzon (PL), Sarty
Nghixulifwa (Namibia), Per Schønwandt (DK), Petri Mäntylä (FIN), Jesper
Brixen (DK) og Allison Muir (ENG).

For
dommere som ønsker å nå toppen, kan vi virkelig anbefale CPH
Invitational, både som en læringsplattform og det sosiale miljøet.

Arrangørene og dommerne som kommer igjen år etter år legger virkelig
vekt på å gjøre det til en CPH Inv-familie, der mange har turneringen
som sin første internasjonale debut.

Sommerhilsen fra

Josefine, Semjon og Alexander

Påsken er for mange hytteturer, ski og ferie, men for mange basketfolk er påsken synonymt med turneringer på tvers av landegrenser. Helt siden 1981 har det i Södertälje, et lite stykke utenfor Stockholm, vært arrangert Nordisk Mesterskap for klubblag i aldersbestemte klasser. De beste lagene fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island blir invitert på bakgrunn av tidligere resultater, eller spiller kvalifiseringskamper i hjemlandet før de møtes til årets store happening. I år ble det spilt 420 kamper fire dager, fredag – mandag, i 13 ulike haller. Totalt konkurrerte 155 lag og 139 dommere fra fjærnt og nært var i aksjon. Fra Norge var vi 12 lag og 4 dommere som deltok på Scania Camp; Alexander og Gabriel Ochoa Svendberg, Alexander Reiertsen og Josefine C. Stokke Haugom.

Nytt i år var at dommerne selv kunne melde seg på enten main camp eller elitecamp. Forskjellen på disse to var hovedsakelig at dommerne i elitecampen dømte de høyere aldersklassene i crew sammen og campen bar et større preg av «referee clinic»; med 2-4 kamper per dag og minst én elite-spesifik forelesning som ble holdt av høyt meritterte instruktører. Alle de norske dommerne var i elitegruppa, en gruppe på ca 60 dommere.

For elitegruppa startet campen allerede kl 11 torsdag 18/4, tidligere enn hva SC hadde annonsert (note to next year). Alan Richardsson, som blant annet kjører sin egne dommer-clinic Can Do, startet showet med leksjoner i pick & roll, act of shooting og teamwork & trust før hovedcampen startet med 3PO-leksjon fra den tidligere NBA-dommeren Ronnie Nunn på banen i Täljehallen. Samtlige kamper i Scania Cup kjøres med 3 dommere.

«Scania Camp 2019 var en fin, og ikke minst lærerik opplevelse. I år dømte jeg ni kamper totalt, der to av dem var G00 kamper i hovedarenaen, Täljehallen A. Den første var en tøff kamp mellom to svenske lag, Alvik Basket og Högsbo Basket, der Högsbo vant i overtid. Neste kamp var mellom vertslaget SBBK (Södertälje BBK) og Sverresborg Hoops fra Norge. Under kampen ble jeg observert av Alan Richardson som kom med gode innspill og tilbakemeldinger. De andre dagene ble jeg observert av Rune Ressel Larsen og Caspar Schaudt. Nivået var høyt og de fleste kampene var tøffe og jevne. Jeg er storfornøyd med årets Scania Camp. I år har jeg fått flere og bedre kamper enn i fjor, lært masse nytt og møtt nye mennesker. Scania Camp er noe jeg anbefaler alle dommere som vil bli mer dreven på dømming og 3PO.»
– Gabriel Ochoa Svendberg (til venstre på bildet over)

Hver kveld var det et større møte med hele dommergruppa med generell informasjon, gjennomgang av situasjoner som hadde skjedd den dagen (video) og fokus for neste dag. I det møtet var slutt ble nominasjonene publisert – da ble det en jakt på å finne ut hvilke to dommere du skulle tilbringe morgendagen med (ett og samme crew for alle kampene hver dag).

«At de i årets utgave av Scania Cup gav mulighet for å melde seg på enten main- eller elitecamp gjorde dette til en lærerik og ikke minst tilpasset turnering og dommerclinic for nye 3PO-dommere og godt erfarne. Elitegruppa dømte hovedsakelig med andre erfarne dommere og fokuset trengte ikke å være på «hvordan dømme i 3PO» som flere slike turneringer fort kan ha fokuset på. Observasjoner av Ronnie Nunn, Luigi Lamonica, Roger Harrisson og Caspar Schaudt gav noen nye momenter å jobbe med på banen. Og med leksjoner fra Richardson, Stokes og Nunn om temaer som alltid kan vinkles i forskjellige retninger gjorde at vi alle fikk faglig input å ta med oss videre. Jeg har vært på mange turneringer og referee clinics hvor mye av det samme går igjen og igjen – her var det meste om momenter ved yrket som ikke er «ferdigsnakket». Som rookie i Scania Camp, står jeg igjen med et veldig godt og lærerikt opphold og mange nye kollegaer på tvers av landegrenser. Jeg vil anbefale både andre forbundsdommere og erfarne regionsdommere som ønsker å ta steget videre å bli med til Södertälje!»
– Josefine C. Stokke Haugom (til venstre på bildet over sammen med Patrick Keohane fra Irland og Egor Braynin fra Russland)

Fredag var Richard Stokes (Director of Officiating, Euroleague) på plass i Södertälje og startet sin første leksjon med «Skills – image on the court». De påfølgende dagene var han hovedforeleser med temaene teknisk foul og mekanikk/posisjonering. Hang man litt igjen i møterommet etter forelesningene, kunne du fort få med deg litt ekstra-input der Stokes jobbet litt ekstra med sine egne fra Basketball England.

På lista av instrukører som jobbet med de norske dommerne har vi Euroleague-dommeren Luigi Lamonica, tidligere dommer og director of officials i NBA, Ronnie Nunn, FIBA instruktør Alan «Can Do» Richardson, tidligere FIBA-dommer Roger Harrisson, FIBA-dommer Rune Ressel Larsen fra Danmark, Caspar Schaudt fra Sveits og FIBA-dommer Sonia Teixeira fra Portugal.

«Av mine 9 kamper i Scania var tre av dem i hovedhallen. Ronnie Nunn observerte to av kampene mine, en på fredag og en på søndag da jeg fikk dømme en av kvartfinalene i G02. Lørdag ble jeg observert av Luigi Lamonica da vi dømte kvartfinale for J00 der Ullern møtte Södertälje. På mandag fikk jeg to semifinaler i G03. Jeg stort sett fornøyd med hvordan Scania cup gikk. Jeg fikk gode kamper, og ble observert av gode instruktører. »
– Alexander Ochoa Svendberg (til venstre på bildet over)

Den norske deltakelsen i årets Scania Cup er også omtalt på vår nettside; basketballdommer.com.

Flere bilder fra turneringen er lagt ut på cupens hjemmeside, fotograf er tidligere FIBA-dommer David Turner.

100km sør for Warszawa ligger byen Radom, hjembyen til basketballklubben Rosa Radom som inntil nylig har hatt lag i Champions League. Kamper på internasjonalt nivå er vanlig kost for klubben og en pre-season-turnering tiltrekker seg et godt nivå av lag og spillere som ønsker å vise seg frem. Blant land som var representert var det overvekt fra Polen selv og basketnasjonene Litauen og Tyskland. Ikke overraskende var det duket for høy intensitet og gode kamper i arrangementets to turneringer for henholdsvis tidligere ligaspillere og U16 Menn.

Før dommeroppdragene ble utdelt, fikk Filip et hyggelig tilleggsoppdrag. Det er ikke hver dag man kan være på tomannshånd med en finaledommer fra Euroleague, men Luigi Lamonica trengte skyss fra Warszawa til Radom og dermed kunne Filip tjuvstarte campen med en av instruktørene i bilen.

Fra venstre: Grzegorz Ziemblicki (FIBA Instructor), Todd Warnick (EL referee coach), Filip Szczesny, Marcin Kowalski (EL), Igor Dragujevic (EL), Michal Proc (FIBA referee), Jakub Zamojski (EL), Sasa Pukl (EL), Amir Suljevic, Luigi Lamonica (EL), Jose Carrion (NCAA D1 og FIBA Americas).

Vel fremme ble vi kjent med resten av campdeltakerne. Som med instruktørkorpset og lagene var også dommerne en mangfoldig gjeng. Av de fjerneste landene var Kuwait, Quatar, Saudi-Arabia og Senegal og Hong Kong representert. Likevel også en god del kollegaer fra nabolandet Sverige (bl.a. FIBA-dommeren Rickard Ericsson) og andre som vi kjenner fra Nordisk mesterskap og Scania Cup. Og sist men ikke minst, medisinstudenten Amir Suljevic som nylig flyttet til Polen. Omtrent 30% av dommerne var kvinner og tre av deltakerne var aktive FIBA-dommere.

Dagen etter ankomst var kampene i gang. Kampantrekket var, litt overraskende, hvite sokker, shorts og briller;) Riktignok var dette spesielle kamera-briller der dommerne selv i tillegg til hovedkameraet tok opp hele kampen på video. På den måten var det mulig å analysere kampene fra alle vinkler – et ypperlig analyseverktøy for forbedring av mechanics og posisjoner.

Etter kampene fikk vi tilbakemeldinger og ble bedt om å lage klipp av spesifikke situasjoner fra de ulike vinklene. En annen viktig kvalitet ved campen var at frivillige yngre dommere stilte opp som sjåfører og kjørte deltakerne mellom hotellet og hallene. Det gjorde at det var god tid til å analysere kampene; en ting som dessverre ofte blir nedprioritert i andre turneringer.

Tilbakemeldingene var spesifikke, noe som gjorde at man kunne jobbe med individuelle ferdigheter. Det var også mye fokus på mechanics, riktig anvendelse av de nye reglene og å bruke stemmen aktivt, både etter at man har blåst og generelt i kamp. For «verbal officiating» og mechanics hadde vi egne treningsøvelser på banen der vi øvde på å si hva vi blåser, rapportere foul med stemme og «sharp walk» (ikke løpe). Mechanics-økten fokuserte på close down og rotasjoner samt at lead skal kunne komme helt over og snu seg før center slipper ballen og beveger seg til ny trail-posisjon.

Sasa Pukl delte tips om «time management» , Todd Warnick om å ta cross step både inn på banen og ut mot sidelinjen som bakre dommer. Spesielt spennende var Luigi sitt foredrag om game management der han delte sine erfaringer og ga tips til hvordan håndtere konkrete utfordrende situasjoner. Han fortalte også om sin vei til toppen der han blant annet brukte seks år i samme divisjon før han ble forfremmet til nasjonale serier i Italia.

Instruktørene var tilgjengelig til enhver tid til å svare på spørsmål eller diskutere situasjoner. Også nå, to uker etter campen, har vi mulighet til å ta kontakt med instruktørene og ta opp temaer fra campen på portalen «referee.pl».

Alle kampene vi dømte var utfordrende på hver sin måte – enten på grunn av nivået på kampene, krevende coacher eller at crewet var fra forskjellige kontinenter. Noen av dommerne dømte sine første kamper i 3PO.

Amir hadde mange av toppoppgjørene i U16- turneringen og én senior menn kamp. Han ledet også noen av kampene som Crew Chief og ble nominert til finaleoppdraget i U16-turneringen sammen med svenske Sara Månsson og slovakiske Veronika Malčeková.

Filip dømte finalen i seniorturneringen sammen med to slovakiske dommere. Han var også en av 3 utvalgte dommere som fikk dra til Warszawa for å dømme et oppgjør mellom to polske ligalag.

På camp i Polen: Amir Suljevic. Luigi Lamonica og Filip Szczesny

Alt i alt, har det vært både en sosial og lærerik opplevelse og vi er begge veldig fornøyde med å få en ordentlig tjuvstart på sesongen etter en lang sommer uten basket.

Amir og Filip

Nordisk mesterskap ble i år spilt i Kisakallio i Finland, ca
én times kjøretur fra Helsinki. Dette er
en landslagsturnering for U16 og U18 kvinner og menn, som består av Danmark,
Sverige, Finland, Island, Estland og oss fra lille Norge. I fem dager konkurrerer
disse seks nasjonene i et seriespill, der den som troner på toppen av tabellen
ender opp som nordisk mester i hver klasse.

Fire dommere fra hver nasjon plukkes ut til turneringen, og
utgjør de 24 dommerne som fordeles på 36 kampnominasjonene hver dag. Hvert land
sender også med hver sin instruktør, til å observere og analysere kampene.
Petri Mäntylä og Kati Nynäs fra Finland har ansvar for opplegget for dommerne i
denne turneringen, med hjelp fra instruktørene.

Norge var representert ved dommerne Amir Suljevic, Tennaz
Javid, Mantas Buinauskas og Joakim Arroub. Viola Gyorgyi måtte melde avbud, og
vi hadde dessverre ikke mulighet til å sende med instruktør denne gangen.

Dommerne ble plukket opp på flyplassen i Helsinki, og kjørt
til Kisakallio. Personlig ble jeg (Joakim Arroub) plukket opp sammen med den
finsk-polske dommerne Karol Kowalski og Gunnar þór Andrésson fra Island, som
begge var et veldig hyggelig gjensyn fra Nordisk i Solna I 2013. For de av oss
som har opplevd Nordisk i Solna, så var dette en ganske annerledes opplevelse.
Der Solna er en bydel i Stockholm, som byr på mange kulturelle muligheter
utenom turneringen, er Kisakallio en isolert idrettsplass som befinner seg i
ingenmannsland bestående av bofasiliteter, kantine og sportsarenaer. På den
positive siden gjør det at det sportslige fokuset blir større.

Hver morgen begynte med morgentreninger kl. 08:00. Rain
Peerandi, instruktør og Euroleague-dommerne fra Estland, var ansvarlig for
disse øktene med intervall og styrketreninger. Vi fortsatte så med dommerklinikk
med teoretiske og praktiske gjennomgang om hva som forventes av dommerne på
dette nivået. I tillegg ble det gjennomgang med videoer fra alle kampene fra
dagen før.

Kampene startet kl. 13:30, tre og tre kamper omtrentlig samtidig,
og de siste kampen gikk kl. 20:30. Kantinen var hele tiden åpen, der de serverte frokost,
lunsj og middagsretter, og man kunne spise så ofte man ville til en hver tid.

Dommerne hadde 1-2 kamper pr. dag, og ingen av de fire norske
dommerne hadde dømt siden U19 NM i april. Derfor ble det ekstra viktig med restitusjon
etter hver kamp og gode fysiske og mentale forberedelser foran hver ny kamp. Hver
arena var godt utstyrt med treningsrom, sykler og tilgjengelig is-poser for
nedkjøling.

Forberedelser til kampene ble først gjort individuelt, med
fokuspunkter fra formiddagens leksjoner, og videoanalyse av tilbakemeldinger
fra forrige kamp. Pre-gamene er veldig forskjellig fra de ulike dommerne fra de
ulike landene, både i innhold, seriøsitet og ikke minst lengde. Her opplever
jeg at vi i Norge ligger et lite steg foran resten av Norden. For oss fra
Bergen var det nok en god forandring å dømme med helt nye dommere som vi ikke
kjenner til fra før, da det byr på utfordringer i forventinger, vaner,
kommunikasjon og tolkning av retningslinjene.

Rammene rundt kampene var gode, og observatørene var
engasjerte og spesifikke i sine tilbakemeldinger gjennom og etter kampene. Alle
kampene var tilgengelig på video ca. 30 minutter etter kampen, og da ble det
gjort analyser med crewene. Her føler jeg at denne gruppen i Nordisk generelt
ligger noen hakk foran vår gruppe i Norge. Personlig plukket jeg opp gode
erfaringer gjennom samtaler med observatørene og de beste dommerne fra denne
turneringen.

Vi fire norske dommerne avtalte i tillegg å observere
hverandre, med feedback fra et annet perspektiv, og close-up bilder og videoer
for å få et bedre innblikk i hvordan vi selv ser ut på nært hold. Rett og slett
en tettere «en-til-en» oppfølging.

Alt i alt stilte Norge med et godt team, og vi fikk svært gode
tilbakemeldinger fra alle instruktørene. Min erfaring etter mitt tredje opphold
i Nordisk, er at vi gang på gang på gang er på høyde med resten av Norden, om
ikke over. Det viser at vi jobber godt med dommerutviklingen i Norge.

Joakim Arroub