Blog Image

Dommerbloggen

Om bloggen

Dommerbloggen er en blogg for norske basketballdommere til felles nytte og glede, og kanskje til noens frustrasjon. Innlegg med grovt språk eller usaklig/fornærmende innhold vil bli modifisert/fjernet. Savner du en kategori kan du sende oss en mail.

Ungdomslekene 2011

Opplevelser Posted on 01 mai, 2011 22:57

Denne helgen har det for første gang blitt
arrangert Ungdomslekene. Arena for dette var OL-byen Lillehammer. Hele 15
idretter og ca. 1500 utøvere samlet seg her for å vise seg frem og kjempe om edelt
metall i sine idretter. Ingen av de ”store” idrettene var med på dette
arrangementet, så her var det stor variasjon i hva man kunne få med seg.

Arenaene
som ble bruk var Håkons hall og Kristins hall, pluss noen eksterne spesial
haller. Det er nok ikke like lett å sette opp en midlertidig bowlingbane i en
idrettshall som å sette opp ett bord for å spille bordtennis, og ikke så populært å avholde konkurranse i salongrifle i samme
hall som man har hiphop og diskodans.

Basket ble representert ved U20 sluttspill for jenter og gutter. Dette foregikk i Håkonshall på lørdag og søndag.
Når det skal spilles en basketkamp så er det ofte lettest å ha noen i grått som
prøver å holde kontroll på hva spillerne driver med på banen.

Så fredag
ettermiddag satte noen gråkledde fra østlandsområdet seg i bilen med
destinasjon Lillehammer. Jeg reiste oppover med Lars Ryde, Andreas Lind og Per
Røgeberg. Till Schrader tok toget fra Holmestrand på fredag, mens John M.
Hammervoll og Oscar Lindø ankom lørdag formiddag.

Alle dommerne som skulle i
aksjon i helgen var booket inn på samme hotell. Kanskje ikke så dumt å putte alle
de minst populære på ett og samme hotell. Det var ganske artig å sitte med lange
ører under frokosten å høre hva snakken gikk i rundt de forskjellige bordene,
for alle snakket som det samme.. Dømming i sin idrett.

Som sagt så ble basket spilt i Håkons hall.
Her var vi sammen med fekting, bordtennis, badminton, bueskyting, biljard,
klatring, boksing og noe dans. Heldigvis så var ikke dansen inne på den store
flaten, for når de satte på musikken var det ikke mulig å høre så mye annet der
de holdt på. Basket var satt mellom bordtennis og bueskyting, og selv om det
var skillevegg mellom oss, så kom det noen bordtennisballer inn på banen.
Heldigvis fikk vi stoppet spillet med en gang det kom en ball over, men vi
hadde det litt gøy med at det var ”premie” til den som klarte å knuse en ball.
Noe ingen klarte.

Lørdag ble det spilt semifinaler. Den
første kampen kl.10.00 var mellom Asker og Gimle på jentesiden. Gimle gikk
seirene ut av denne. Så kl. 12.00 var det klart for guttenes første kamp. Her
møttes BK og Gimle, en kamp BK vant. Den siste jentekampen gikk mellom Ulriken
og Centrum. Denne ble vunnet av Ulriken. Dagens siste kamp var guttekampen der
Ulriken og Asker skulle gjøre opp om hvem som skulle møte BK i finalen. Ulriken
ble for sterke for Asker, så det ble BK – Ulriken i guttefinalen.

Søndag morgen var det tidlig opp for noen
av oss. Første kampen ble spilt kl.09.00 og dette var bronsekampen for jenter.
Her vant Asker over Centrum. Kl.11.00 var det guttene som skulle spille om
bronsen. Gimle mot Asker, en kamp Gimle vant.

Kl.13.00 var det klart for jentefinalen.
Dette ble ett rent Bergens oppgjør, Ulriken – Gimle, de to samme lagene som
møttes i NM finalen for senior kvinner tidligere i vår. Ulriken viste seg for
sterke for Gimle og vant jentefinalen.

Helgens siste kamp var guttefinalen mellom
BK og Ulriken. Dette ble en veldig spennende kamp som BK vant etter å ha ligget
etter Ulriken store deler av kampen.

Det har vært en bra helg på Lillehammer.
Jeg syntes dette arrangementet var veldig bra fra a til å. Veldig artig at man
har en samling av de mindre idrettene. Vi fikk sett masse forskjellig idrett
før og etter vi hadde dømt. Vi satt nok mest og så vår egen idrett, men det var
gøy at man kunne gå fra ”hall til hall” for å få med seg andre ting, som det
ikke vises så mye av på TV. Artig var det også å se barn og ungdommer i alle
aldre utøve sin idrett med stor glede og engasjement.

Helgens høydepunkt var nok når vi var og så
på boksing. Der så vi en kamp i fluevekt inntil 30 kg. Her var det to gutter på
11 som bokset. Med hjelm og hansker som var større enn hodene til guttene. Det
var full presentasjon av bokserne, meritter og antall kamper de hadde gått. Og
etter kampen ble de intervjuet av speakeren. Det var veldig profesjonelt
opplegg rundt bokseringen og guttene showet litt etter kampen med å hoppe rundt og vifte armene over hodet. Begge fikk medaljer og diplom etter kampen.

På hotellet på lørdag snakket vi med en av
boksedommerne som fortalte oss litt om opplegget rundt de yngste klassene.
Frem til du er 14 så bokser du
ikke ”vanlig” boksing, men diplomboksing. Her er det ikke antall treff som
avgjør om du vinner, men om teknikken er god. Og disse har nok MYE å lære
basket spillere, for det fot arbeidet de leverte var helt rått å se på.

Move
like a butterfly, and sting like a bee.

PK



Scania Cup, part III

Internasjonalt Posted on 27 apr, 2011 22:12

The final for ’95 girls started at 12:30 p.m. in Taljehallen. The local team, SBBK, met Hjemly from Denmark. The gym was quite crowded, so it was a nice atmosphere to start the game.


The referee crew for this game was: Kate Webb from England as «crew-chief», Irina Konan from Belarus and me. Luigi Lamonica was observing the game.
With a preventive communication with players and coaches we had a well controlled game I think. We had good team-work, not that many mistakes in mechanics but the most important thing was that we had fun. smiley
Final score: SBBK-Hjemly 49-44. (I period:15-12; II:12-11; III:9-12; IV:13-9).
Feedback from Luigi was more regarded to the «lead» position. But, overall he said we did a good job.

Organizers, coaches and instructors thought the performance of the referees at this tournament probably was the best they had seen so far.

Alison Muir, Ilona Kucerova and Åsa Johansson, leaders for the «women referee clinic», made this tournament special for us girls.

Full of energy and motivation I’m looking forward to Scania Cup 2012!

Mvh,
V.



Scania Cup 2011, part II

Internasjonalt Posted on 24 apr, 2011 08:20

Friday was the longest day from this tournament, having 4 games. My new crew (Irina Konan from Belarus as «crew-chief» and Arek Bitman from Poland) had the first game at 08:20 a.m. We had two games in a row, girls ’96 in a gym called Grondal.

Games went OK, we had some difficulties with mechanics, but overall I liked this crew much better then the day before. All the three of us had officiated in three-person before, so it was a little bit easier.

This gym was crowded by enthusiastic parents even though it was an early morning game, so it was definitely a nice atmosphere to start the day.

We had two afternoon games, girls ’97, starting from 13:30. In our second game Lars Klaar was our observer. Even though our concentration wasn’t that sharp as in the beginning of the day, I felt that we could keep the game in our hands. We worked good in mechanics. The level of the contacts we allowed in the game wasn’t the same. We had the same criteria for contact with Irina but Arek a different one.

At 7 p.m we had a «lecture» with Luigi Lamonica. It wasn’t a power point presentation, it was more like an open conversation, a little look «behind the scenes».

My Saturday’s crew members were Adalsteinn Hjartarson from Switzerland, who just gained his FIBA license back, and Arek Bitman from Poland again. We had three games this day, two in Ostertalje gym (boys ’99 and girls ’97) and one quarterfinal in Vestergard gym (girls ’97). We had very nice games, and the team-work was also good. In the quarterfinal Åsa Johanson was observing us.

Evening meeting started at 23:00. After some clips about the «superstars of the day», it was time for the nominations for the finals. I got the ’95 girls final together with Kate Webb from England and Irina Konan from Belarus. I’m really looking forward to it!

I will return soon with more details.
V.



Scania Cup 2011, part I

Internasjonalt Posted on 22 apr, 2011 10:28

Arrival to Stockholm and then to Södertälje was without any problem.

Once at the hotel we find out, that Richard Stokes will keep his «lecture» in Taljehallen about three-person officiating, and that we had half an hour to get there.

After dinner, followed by a lecture starting from 22:30, it was time for the nominations. My crew members were Maciej Bannach from Poland, also «crew-chief», and Diamantis Kokouvinos from Sweden.

First day of the games was Thursday. Some of the officials had three games this day, but my crew had two in a row in Brunnsang gym. We officiated Girls’98 games. Both of these games were even. First game BC NOKIA vs SBBK with a score of 33-26, second Sisu vs Huima 40-37.

During these games we were observed by Alison Muir from England. She is also one of the leaders for the «women referee clinic» in this tournament. They will make sure that after this tournament everyone of us will get a DVD with one of our games, plus mentioning two things we did good during and one we should work on.

And finally! I wasn’t a rookie, Diamantis had his first game in three-person officiating, but I think he did a great job. We had a good crew, worked good as a team.

First game, second half we had a «concentration colapse», but then in the second game we could get it back. We had a good post-game feeling, and Alison congratulated us too for the team-work.

Thursday ended with a meeting with play situations and «heroes of the day». Forgot to mention that there are 24 commisioners here to observe the games, and that the cost of the triple whistle, technical foul and overtime is beer to every one of them.

But, so far so good!

Friday, new crew, 4 games, looking forward to it!

«To be continued…»

V. smiley



Australsk dommersamling

Internasjonalt Posted on 04 apr, 2011 23:33

Søndag 3. april 2011 var det klart for QBL conference, hvor det skulle diskuteres innføringen av alle de nye reglene og hvilke betydninger det kom til å ha for denne sesongen, samt selvfølgelig regelgjennomgang og hvordan det administrative systemet hos QBL er bygget opp (innmelding av diskfeil, hvem som er hvem osv)

Før hver sesong begynner, samles alle dommer-utdannere, lederne i styrene samt de aktuelle dommerne for sesongen, for å se hvor landet ligger i forhold til nivået på dommerne, økonomi i klubbene og hvordan sesongen kommer til å bli gjennomført.

Heldig som jeg er, har fått muligheten til å være med fra i år av noe jeg ser på som en utrolig stor sjanse for å utvikle meg. Som de selv sier her nede, Australia har vannvittig fra basketball, men ikke så veldig mange gode dommere fordi de ikke får så mye impulser fra internasjonal basket.

På bildet, fra venstre: Ken Bill, Barry McLeod, meg og Ray Highfield.

I år består dommerpanelet av dommere fra Canada, Nederland, Tyskland (x2), Hong Kong, Norge og Australia, en spennende variasjon med andre ord.

En av de store forskjellene i forhold til Norge, er at her gjør man forskjell på 1.-, 2.- og 3. dommer. Betalingen er også forskjellig. De mener man skal gjøre seg fortjent til å få 1. dommeroppdrag, og at man skal få betalt for ansvaret.

Dommerne deles for øvrig inn i 6 forskjellige paneler, hvor Panel 1 er de som er 1. dommere i NBL, Panel 2 er de som er 2. dommere i NBL, og panel 3 er de som muligens kan være 1. dommer i en QBL kamp. Og sånn fortsetter det nedover.

Det de setter stort fokus på i forhold til gjennomføring av kamper er kampkontroll og hvordan man bør gjennomføre en samtale med trenere/spillere.

Pre-game er også noe de mener er helt essensielt, historien til klubbene, match-up , hvilket lag sluttresultet spiller en størst rolle for osv.

Noe trenerne har lagt merke til (de trenerne som både coacher QBL og forskjellig landslag), er match-up mellom stor og liten spiller. Her nede er man veldig klare på at små spillere ikke skal få en ulempe med å få en stor spiller på seg, og flopping er i realiteten ikke noe som finnes.

Kontakt hvor stor spiller bruker kroppen sin på post blir betraktet som en stor ulempe iforhold til en liten forsvarspiller, og chargingene deles ut i store mengder. Dette er noe de nå prøver å få slutt på, slik at de kan tilpasse seg europeisk basketball.

Trenere her nede ønsker hele tiden å snakke med dommerne, og har en mening om alt som skjer og ikke skjer. Og som dommer får man beskjed om at hvis det er mulighet for at du kanskje har tatt feil på en call, bør man unngå å nekte for at det. Det er som å helle bensin på bålet, og slikt resulterer som regel i en T (selvfølgelig for meg som er en stor tilhenger av T’er, skal selvsagt helle bensin på bålet).

Alt i alt, en meget lærerik samling som jeg håper jeg kan dra mye nytte av når jeg en gang kommer hjem fra «Down Under».

Simon



Med bruden på kamp

NBA Posted on 14 mar, 2011 05:29

En stakkars basketballsjel lar ikke anledningen gå fra seg til å se en god match…

Anledningen denne gang var noe man (helst) gjør bare en gang i livet, nemlig å gifte seg med den man ønsker å «elske og ære til døden skiller dere ad». Men med Miami som destinasjon var det lenge klart at vi ville bruke en kveld på å besøke American Airlines Arena og se med egne øyne om LeBron James, Dwyane Wade & co faktisk kan bli det «power house» som mange spådde før denne sesongen.

En liten time-out utenfor sjømannskirken i Miami, t.h. forlover Christian Holmsen.

Reisefølget var også basketballinteressert; konemor/basketballdommerenke har vært med på to NBA kamper på tidligere USA-turer, og min forlover, ex-lagkamerat og MVP i jr-NM finalen 1996, Christian Holmsen stilte villig opp. Vi var seks personer som bestilte billetter før sesongstart i november, og med hele tre hjemmekamper for Heat i denne uka var det litt å velge mellom.

Valget ble imidlertid enkelt da det viste seg at Kobe Bryant og Pau Gasol skulle komme på besøk til South Beach torsdag 10. mars! Mens sesongen utviklet seg ble det tydelig at begge lag hadde enkelte problemer med å finne formen. Lakers strevde rundt juletider, og tapte klart for Heat første juledag (16p). De siste ukene var det imidlertid Heat som hadde tapt fem kamper på rad, senest i sluttsekundene mot Chicago Bulls på hjemmebane. Gloheite Lakers fant selvtillit i sine åtte seire på rad, formlaget over noen i NBA akkurat nå.

Miami Heat har ikke hatt problemer med å bli kvitt billettene sine etter det ble kjent at the Big Three (Wade, James og Bosh) skulle spille sammen. Rykter skal ha det til at 20 selgere i markedsavdelingen fikk sparken i september da det ikke var flere billetter å selge… (!). Det er nå 4350 fans på venteliste til sesongbilletter. Vi hadde litt vanskeligheter med å få tak i billettene våre, og endte da også opp i «the nosebleed section» under taket, men med OK utsikt ned på banen. Heat segmenterer prisene etter antatt nivå på motstanderlaget, og dette var den dyreste hjemmekampen denne sesongen.

Stemningen før kampen kunne ikke vært mer spent. Media luktet blod etter Heats dårlige streak, og trener Spoelstra måtte svare på vanskelige spørsmål på alle pressekonferanser. Etter rapporter om at Heat-spillere gråt i garderoben da de tapte forrige kamp, har det haglet med kommentarer om at dette er ligaen der No Boys Allowed og Big Boys don’t cry. Forventningene har vært store, og dette var helt klart en kamp der hjemmelaget virkelig ville vinne!

Vi var på plass i god tid før kampstart og fikk med oss oppvarmingen. Og for en kamp det ble! Lagene vekslet på å lede, Chris Bosh hadde før kampen sagt at han ville ha ballen mer, og det ble mange gode post-situasjoner mot Gasol. Kobe var lik smooth i virkeligheten som på web-TV, og satte 19 poeng før pause.

Crew chief i kampen; NBA-dommer Mike Callahan i aksjon

Dommerne Mike Callahan, Tom Washington og David Guthrie hadde god kontroll gjennom hele kampen. Hele tre ganger måtte de ty til videosjekk for å bekrefte avgjørelser, og alle tre gangene ble førsteinntrykket stående. Først i slutten av 1 quarter da LeBron satte en presset lay-up med 0.2 sekunder igjen – og det ble stilt spørsmål om tiden var ute før han slapp ballen.

Så ved to anledninger de siste to minuttene for å finne ut om trioen hadde riktig call på hvem som skulle få ballen til innkast etter at den gikk ut over endelinjen. Den siste gangen var avgjørende for kamputfallet da Kobe Bryant mistet ballen ut over sidelinjen og det kunne se ut som om Wade slo den ut. Videoen viste at Kobe misset, og Miami Heat fikk ballen til innkast på stillingen 92-88 med 40 sekunder igjen.

Dwyane Wade spilte godt forsvar på Kobe, og sammen med LeBron James avgjorde han kampen med to steals, to straffetreff og en layup og en dunk siste to minutter.

Følelsen av 19.980 entusiastiske tilskuere (minus noen Lakers-tilhengere) som sto de siste minuttene og skrek, gav en elektrisk stemning som jeg ikke har opplevd på NBA-kamper tidligere og som sikkert var en forsmak på hvordan playoff games vil bli!

Med Celtics, Bulls, Spurs, Lakers, Mavericks, Thunder, Magic og Heat er i hvertfall jeg mer klar enn på mange sesonger til å følge innspurten og sluttspill!

Kampfakta og video med høydepunkter på NBA.com.



« ForrigeNeste »