Så var dag 1 her i Gaziantep over. Det har vært en mye bedre dag enn gårsdagen.
Fredag var satt av til reisedag, og den dagen klarte jeg å bruke ganske bra.
Gaziantep er ikke verdens navle, så det gikk med litt tid til å sjekke flytider før jeg fant en god reiserute.

Reiseruten jeg kom frem til var Oslo – Amsterdam, Amsterdam – Istanbul og Istanbul – Gaziantep. Flyet fra Oslo hadde avgang kl.06.30 og skulle lande i Amsterdam kl.08.35. Videre skulle jeg da til Istanbul kl.09.30, som skulle lande kl.13.45 lokaltid.
Fra Istanbul gikk flyet med Turkish Airlines kl.17.30. Dette skulle under normale omstendigheter ikke være noe problem, men slik gikk det virkelig ikke.
Etter ca.10 min forsinkelse fra Oslo og kø under innflyging til Amsterdam grunnet kraftig vind, landet jeg først kl.09.05. Da kom den gledelige beskjeden om at KLM hadde booket meg om til ett annet fly. Dette hørtes jo fint ut. Jeg gikk til transferdesken for å finne ut når jeg skulle fly videre. Der fikk jeg beskjed om at jeg var booket om på ett fly som skulle reise fra Amsterdam kl.20.00, og lande i Istanbul kl. 00.30. De på KLM kunne ikke fortelle meg når jeg hadde fly videre til Gaziantep.

Nå skjønte jeg at dette ikke kom til å bli en ”god” dag. Så jeg tok en telefon til AMEX for å høre om de kunne se i sitt system hvor og når jeg skulle fly videre. De fortalte meg at jeg hadde blitt booket om fra Istanbul til Gaziantep med første flyet kl.07.30 lørdag morgen. Det fristet ikke så veldig, og var egentlig helt uaktuelt. Heldigvis så fant vi ett fly med Turkish Airlines fra Amsterdam til Istanbul kl.11.40. Jeg fant ut at denne flighten var 20 min forsinket, og siden klokken ikke var mer enn ca.9.30 så skulle dette gå bra. Men først måtte jeg finne ut om jeg klarte å få tak i bagasjen min slik at jeg kunne sjekke inn den på den nye reiseruten. KLM klarte å finne bagasjen min og stoppet den. Det skulle ikke ta lang tid før jeg kunne plukke den opp på belte 14.

Etter en kjapp telefon til AMEX så var den nye reiseruten i boks, og siden turen Istanbul – Gaziantep var booket med Turkish Airlines klarte AMEX å bruke denne på den nye reiseruten. Så tilbake til bagasjen. KLM mente det ikke skulle ta mer enn 30 min. før den dukket opp på belte 14. Dette gjorde den ikke. Når klokken nærmet seg 11 og jeg fremdeles ikke hadde fått noe bagasje, gikk pulsen opp flere hakk. Så da var det å stille seg i køen for å snakke med KLM igjen for å se om de kunne finne den. De kunne ikke si annet enn at de jobbet med saken, men ikke hadde funnet den enda. Dette hjalp ikke så veldig på stressnivået mitt.

Så da var det bare å gå til innsjekk på Turkish Airlines for å høre med de når de stengte innsjekk. I skranken møtte jeg to hyggelige damer som sjekket opp om bagasjen min var funnet, noe den så klart ikke var. Så etter litt frem og tilbake hadde jeg 15 min. på å få tak bagasjen min. Jeg bestemte meg der å da for å sjekke inn slik at jeg uansett kom med flyet, så fikk bagasje være bagasje.

Nede i bagasjeområdet gikk tiden veldig fort. Så når klokken ble 11.15 og det ikke var kommet noe bagasje, var det bare å stille seg i kø til KLM igjen for å melde bagasjen tapt og sørge for at de fikk sendt den til hotellet. Når jeg endelig var min tur og hadde fylt ut de nødvendige skjemaene for å få bagasjen tilsendt, snudde jeg meg mot båndet en siste gang for å se om kofferten min var kommet… Og da kom den gitt..
Jeg tror ikke jeg har løpt så fort eller så langt med bagasje før, men jeg var for sent ute. Innsjekken var stengt!! Hva nå??? Da var det bort til skranken til Turkish Airlines for å høre om det var noe mulighet for å få bagasjen med på flyet. De tok en telefon til gaten for å høre, og de sa dette skulle gå bra. Endelig ett lyspunkt i en hittil mørk dag.
Sikkerhetskontrollen i Amsterdam er først når man kommer frem til gaten. Når jeg kom frem til gaten fikk jeg beskjed om at flyet var forsinket med totalt en time. Nok en gang ante jeg at jeg ikke kom til å rekke det neste flyet fra Istanbul. Jeg hadde sjekket med AMEX når jeg snakket med dem, så jeg visste at det neste flyet til Gaziantep gikk kl. 23.30, så jeg tenkte ikke så mye på om jeg ikke rakk det første flyet, og håpet bare at det flyet kl. 23.30 ikke var fullt.

Etter å ha tømt kofferten for å finne det jeg hadde av væske i kofferten fikk jeg levert den i gaten. Endelig. Nå var det bare å vente på avgang. Vel inne i flyet sank jeg ned i setet og kunne puste ut. Nå var det bare å håpe at jeg fikk plass på ett av de to mulige flyene fra Istanbul. Når vi taxet ut for å ta av kom den ene flyvertinnen bort til meg og gav meg nytt boardingkort. Jeg skjønte ikke helt hva hun mente med en gang, for jeg hadde jo fått boardingkort til 17.30 flyet når jeg sjekket inn. Men Turkish Airlines hadde funnet ut at jeg ikke kom til å rekke dette flyet så de hadde booket meg om til 23.30 flyet. Det var helt greit for meg siden jeg da visste at jeg kom til å rekke dette flyet og at jeg kom frem i tide. Jeg hadde fem timer ventetid i Istanbul før siste flyturen. Heldigvis traff jeg andre dommer kollegaer så å si med en gang så disse timene gikk ganske fort. Det siste flyet gikk til oppsatt rutetid og vi lander på rute i Gaziantep kl.01.05. Til stor glede fikk jeg også bagasjen min i tide.

Vi ble møtt på flyplassen av representanter fra det tyrkiske basketballforbundet, og etter en liten buss tur var jeg fremme på hotellet. Der fikk jeg den hyggelige meldingen om at det var avreise for den obligatoriske løpetesten kl. 09.00 lørdag morgen. Når jeg kom inn døra på hotell rommet var klokken rukket å bli 02.00. Da hadde jeg vært på reisefot i 21 timer. Det tok ikke lang tid før jeg sovnet, men det ble ikke mange timene på øyet før det var på tide å stå opp.

Dag 1.

Ikke veldig våken eller opplagt var det avreise til hallen. Kroppen var nok ikke helt fornøyd etter fredagen, men det var vel ikke så mye jeg kunne gjøre med det. Det var bare å bite tenne sammen og fullføre løpetesten. Alle 35 deltagerne bestod løpetesten.
Så blide og fornøyde returnerte vi til hotellet for en dusj og frokost før det var første samling.

Fornøyde kandidater etter fullført løpetest.

Instruktørene her er Richard Stokes, Alan Richardson og Miguel Betancor (han kommer først mandag morgen).
Dagens samling var mer enn velkomstsamling. Her fikk vi informasjon om hva som kommer til å skje denne uken vi skal være her, hva instruktørene ser etter i oss som kandidater og utdeling av diverse utstyr. (Dommerskjorte, fløyte, piqueskjorte og regelbok.)

Alan hadde også ett lite innlegg om 3PO og hvorfor de gjort endringer i mekanikken.
Turneringen vi skal dømme her er Türk Telekom International U16 Men’s Tournament. Det går seks kamper hver dag, så det er kun 18 av oss som får dømt hver dag.

Det var knyttet litt spenning til nominasjonene, spesielt fra min side. Jeg håpet å slippe nominasjon i dag grunnet den lange fredagen. Så når nominasjonene kom opp og jeg så at jeg ikke skulle dømme, jublet jeg nok litt inni meg.

Etter lunsj var det klart for kamper. Kampene spilles i to forskjellige haller. Den ene ca.10 min med buss fra hotellet, mens den andre ligger ca.30 min unna. Den hallen nærmest hotellet har tilskuerkapasitet på ca. 2000 ,og den andre har plass til ca. 5000.
Jeg dro til den store hallen for å se dagens kamper der.

Først ut var Frankrike – Georgia. Denne vant Frankrike 89 – 51. Kamp nr. 2 var Iran – Slovenia, en kamp Slovenia tilslutt vant 71 – 60. Dagens siste kamp var Bulgaria – Kina. Denne så vi ikke ferdig når vi fikk tilbudet om å dra tilbake til hotellet i pausen. Kina vant denne kampen 91 – 66.

Nå har det blitt legge tid for oss her i Gaziantep. Ny dag venter i morgen, og da blir det nok en tur ut og lufte fløyten litt. Så da er best å være opplagt og klar til kamp.

God Natt.
PK