Dag 8, siste dagen. Siden dette var siste dagen, og jeg var ferdig med dømmingen for denne gang, valgte jeg å sove litt lenger enn vanlig. Syntes jeg hadde fortjent det etter noen lange dager.

Etter en lang frokost gikk vi oss en liten tur rundt i området rundt hotellet. Kjekt å se litt av nabolaget vi hadde oppholdt oss den siste uken. Jeg måtte også handle inn noen tomme DVD´er. Det ble tatt en del bilder i løpet av uken, så isteden for å sende dem rundt på mail, fant jeg ut at det var like greit å brenne dem ut på DVD´er. Dette var kanskje ikke en veldig gjennomtenkt idé, for det tar litt tid å samle inn bilder, sortere dem for deretter å brenne 35 DVD´er. Men med god hjelp fra romkameraten min Seppo, satte vi i gang med ett lite kopierings prosjekt. Det tok litt tid, men vi ble ferdige til slutt, og alle ble glade og fornøyde når de fikk sin kopi.

Etter lunsj tok vi turen til hallen. Først skulle vi se bronsefinalen mellom Tyskland og Frankrike. Dette var ikke en veldig god kamp fra noen av lagene, men Tyskland vant til slutt 53-50. Denne kampen ble dømt av Jose Abreu fra Portugal, Ilya Putenko fra Russland og Marian Stoica fra Romania. Vi som satt på tribunen var alle enige om at dommerne gjorde en bedre kamp enn lagene som spilte.

Fra venstre: Marian Stoica, Jose Abreu og Ilya Putenko.

Så var det tid for finale. Her møttes Kina og Tyrkia. Dette skulle bli en meget jevn og spennende kamp, selv om Kina på det meste ledet med 22 poeng. Etter tredje periode ledet Kina 51 – 38. Men de tyrkiske guttene ga aldri opp, og med ett solid hjemmepublikum i ryggen klarte de å hente inn kineserne og gi dem kamp til helt til siste sekund. Kina vant til slutt 67-66. På slutten vant Kina med god straffeskyting.

Under hele kampen var det fantastisk stemning i hallen. Det var synging, hopping, “buing”, plystring, piping og kamp rop omtrent hele tiden. Mot slutten av kampen var det så mye lyd at vi bare ga opp å prøve og prate med dem rundt oss, og det var ett par tilfeller der dommerne måtte blåse ett par ganger ekstra for at spillerne på banen skulle få det med seg. (Så her var det viktig å stoppe klokken…. You see Kjell… det er en mening med det tegnet.. hehe..) .

Det var ett sted mellom 1500 og 2000 tilskuere tilstede, og når 70-80% av disse er tyrkere, så sier det seg nesten selv at kineserne ikke fikk mye “hjelp” fra publikum, og når tyrkernes beste spiller feilet ut med 1.23 igjen på kamp uret ble ikke stemningen noe bedre.

Dette så ikke ut til å påvirke de kinesiske spillerne så mye, for de satt nesten alle sine straffer mot slutten av kampen. De som fikk gleden av å dømme finalen var Saverio Lanzarini fra Italia, Fedja Serhatlic fra Sverige og Milos Koljensic fra Montenegro. Alle tre klarte seg veldig bra.

Fra venstre: De tre første er sekretariatet (som alltid stilte i dommer antrekk), Milos Koljensic, Saverio Lanzarini, Fedja Serhatlic og kommissæren.

Etter finalen bar det rett tilbake til hotellet for den siste middagen sammen, og etter middag var det fest i kjelleren på hotellet. Flere av kandidatene skulle reise fra hotellet allerede kl.01.30, men det betød ikke at det ikke var rom for en fest. Vi avsluttet festen i hotell lobbyen når disse dro, og etter hva jeg har hørt, så fortsatte noen av dem som reiste tidlig festen helt frem til de sovnet på flyet.

Jeg hadde ikke fly før kl.10, så etter noen korte timer på øyet var det klart til avgang. Det er ikke så mye mer å skrive om reisedagen, for den gikk uten komplikasjoner, og selv om jeg sjekket inn bagasjen min i Gaziantep og fløy med to forskjellige flyselskap på tre ruter, dukket bagasjen min opp på Gardermoen til “avtalt tid”, og jeg låste opp døren hjemme kl. 23.40. (Det var deilig å se bagasjen komme i tide og at alt gikk etter planen..).

Det har vært 10 intense, tøffe, lange og fine dager i Gaziantep. Vi har blitt en veldig sammensveiset og god gruppe i løpet av disse 10 dagene. Det har hele tiden vært god stemning i gruppne og vi har ledd, lest regler, diskutert, dømt, spist og fått til en liten fest. For min del fikk jeg best kontakt med dommerne fra Spania, Andorra, England, Wales, Skottland, Finland, Israel, Hellas, Tyskland og Sverige.

Uansett hvordan det går er nok dette folk jeg kommer til å ha kontakt med fremover. Vel hjemme sitter jeg igjen med masse inntrykk, nye bekjentskaper, erfaringer og opplevelser. Jeg har også lært en hel del i løpet av disse dagene, iIkke minst når det kommer til mekanikk. For som jeg har skrevet før var det veldig mye fokus på dette.

Med god mekanikk, kommunikasjon og “lagspill” blir alt mye bedre. Jeg føler at jeg har gjort en god innsats under oppholdet, både før, under og etter kampene. Det eneste jeg vet med 100% sikkerhet er at jeg bestod den fysiske testen. Så nå får jeg bare vente i spenning på svaret fra FIBA. Uansett utfall så har jeg lært mye og jeg tror og håper at jeg har kommet hjem som en bedre dommer.

Men jeg hadde ikke kommet dit jeg er nå uten god hjelp og støtte fra kollegaer og venner. Jeg ønsker å takke DK (Knut, Jan og Tors.) for at de har hatt gitt meg denne muligheten og hjulpet meg det siste året for å forberede meg til del 2.

Jeg har også fått mye god hjelp og støtte fra Torkild, Kjell, Oscar, Andreas og Robert det siste året. Vi har diskutert MYE basket, sett mange kamper og hatt det veldig artig de siste årene.

Det var det for denne gang. My job is now done!

PK signing off..

(Som forresten ikke skal spise kebab, grillspyd eller suppe med det første)