Søndag 3. april 2011 var det klart for QBL conference, hvor det skulle diskuteres innføringen av alle de nye reglene og hvilke betydninger det kom til å ha for denne sesongen, samt selvfølgelig regelgjennomgang og hvordan det administrative systemet hos QBL er bygget opp (innmelding av diskfeil, hvem som er hvem osv)

Før hver sesong begynner, samles alle dommer-utdannere, lederne i styrene samt de aktuelle dommerne for sesongen, for å se hvor landet ligger i forhold til nivået på dommerne, økonomi i klubbene og hvordan sesongen kommer til å bli gjennomført.

Heldig som jeg er, har fått muligheten til å være med fra i år av noe jeg ser på som en utrolig stor sjanse for å utvikle meg. Som de selv sier her nede, Australia har vannvittig fra basketball, men ikke så veldig mange gode dommere fordi de ikke får så mye impulser fra internasjonal basket.

På bildet, fra venstre: Ken Bill, Barry McLeod, meg og Ray Highfield.

I år består dommerpanelet av dommere fra Canada, Nederland, Tyskland (x2), Hong Kong, Norge og Australia, en spennende variasjon med andre ord.

En av de store forskjellene i forhold til Norge, er at her gjør man forskjell på 1.-, 2.- og 3. dommer. Betalingen er også forskjellig. De mener man skal gjøre seg fortjent til å få 1. dommeroppdrag, og at man skal få betalt for ansvaret.

Dommerne deles for øvrig inn i 6 forskjellige paneler, hvor Panel 1 er de som er 1. dommere i NBL, Panel 2 er de som er 2. dommere i NBL, og panel 3 er de som muligens kan være 1. dommer i en QBL kamp. Og sånn fortsetter det nedover.

Det de setter stort fokus på i forhold til gjennomføring av kamper er kampkontroll og hvordan man bør gjennomføre en samtale med trenere/spillere.

Pre-game er også noe de mener er helt essensielt, historien til klubbene, match-up , hvilket lag sluttresultet spiller en størst rolle for osv.

Noe trenerne har lagt merke til (de trenerne som både coacher QBL og forskjellig landslag), er match-up mellom stor og liten spiller. Her nede er man veldig klare på at små spillere ikke skal få en ulempe med å få en stor spiller på seg, og flopping er i realiteten ikke noe som finnes.

Kontakt hvor stor spiller bruker kroppen sin på post blir betraktet som en stor ulempe iforhold til en liten forsvarspiller, og chargingene deles ut i store mengder. Dette er noe de nå prøver å få slutt på, slik at de kan tilpasse seg europeisk basketball.

Trenere her nede ønsker hele tiden å snakke med dommerne, og har en mening om alt som skjer og ikke skjer. Og som dommer får man beskjed om at hvis det er mulighet for at du kanskje har tatt feil på en call, bør man unngå å nekte for at det. Det er som å helle bensin på bålet, og slikt resulterer som regel i en T (selvfølgelig for meg som er en stor tilhenger av T’er, skal selvsagt helle bensin på bålet).

Alt i alt, en meget lærerik samling som jeg håper jeg kan dra mye nytte av når jeg en gang kommer hjem fra “Down Under”.

Simon