Dommerbloggen

Dag 3,4 og 5.

Så var Nordisk over for i år, og den norske dommerdelegasjonen kom seg trygt hjem. For Vicky og Torkild gikk turen til Trondheim og Bergen med flymaskin, mens for de tre som holder til på Østlandet gikk turen hjemover gjennom svenske skoger i går ettermiddag. Vi hadde det nok mer artig i den hurtiggående Subaruen til Tors, enn hva de andre hadde det med flymaskinene sine.

Det var godt å komme seg hjem etter lange dager i Solna, men ikke mer enn at jeg allerede nå gleder meg til neste år. Hvis jeg får muligheten til å dra.

Fredagen startet tidlig for Vicky. Hun fikk gleden av å dømme Jenter-18 kampen Finland – Sverige kl. 09.00. Dette var hennes første kamp i turneringen som Crew Chief. Med seg i denne kampen hadde hun den Islandske duoen Davíð Kr. Hreiðarsson og Jakob Ísleifsson. Sverige vant denne kampen 72 – 42.

Vicky i aksjon under kampen Finland – Island Gutter 16.

Kl.13.00 skulle jeg i aksjon. Da var det kampen Sverige – Danmark Gutter-18 som skulle dømmes. Her dømte jeg sammen med min ”faste” kollega Sigmundur Herbertsson fra Island og politikonstabel Jukka Mustapää fra Finland. Sverige hadde mest energi og vant kampen 71 – 62.

Siden Danmark kun hadde tre dommere til turneringen, fikk Torkild og jeg gleden av å dømme ”Back-to-Back” på fredag. Så rett etter første kampen min var ferdig var det rett bort å dømme kampen Sverige – Island Gutter-16 sammen med Kenneth Asbjørn Jensen fra Danmark og Chriss.

Det er ikke å legge skjul på at to kamper på dette nivået ikke er helt optimalt. Spesielt ikke når Island er ett av lagene man skal prøve å kontrollere. Sverige vant tilslutt 80 – 70. Olegs så denne kampen, og hadde kun ett spørsmål til oss etter kampen, ”Følte dere at dere var ett lag?” Noe alle tre svarte nei på…

Det er nok også grunnen til at vi ikke hadde noen god følelse etter kampen. Mye av skylden skal nok jeg ta på min kappe som Crew Chief. Var nok litt for mentalt sliten når vi startet denne kampen.

Torkild startet sin ”Back-to-Back” serie med å dømme treningskampen Sverige – Danmark U20 Herrer. Denne kampen hadde han med seg den finnske duoen Pekka Niemi og Ismo Parkkinen. Sverige hadde ingen problemer med Danmark og vant lett. Kamp to var Jenter 18 kampen mellom Danmark og Island. I denne kampen dømte han sammen med finske Jukka Mustapää og svenske Blazo Begenisic. Danmark rullet over jentene fra sagaøya og vant lett 93 – 45.

Vicky sin andre kamp denne dagen var Jenter-16 kampen mellom Sverige og Island. Her hadde hun med seg Jonas Bille fra Danmark og Timo Nikula fra Finland. Svenskene var sterke for de islandske jentene og vant kampen 53 – 38.

Det var deilig å komme inn på hotellet for en god dusj og ikke minst noen kalde forfriskninger. Vi møtte noen av de andre dommerne for litt sosialt samvær. Will og Olegs var også med. Etter litt sosialt samvær og ytterligere ”læskedrikk” som Tors kaller det, var det på tide å komme seg i seng.

Lørdagen startet med samling kl. 09.00. Vi møtte opp i hallen for en liten praktisk gjennomgang av de nye ansvars områdene i 3PO. Det er alltid godt med litt repetisjon. Og når en av instruktørene er en aktiv dommer, kommer det alltid noen små tips ekstra. For oss som dømmer er det nok kanskje lettere å relatere oss til hva Olegs har å si.

Will og Olegs forklarer 3PO med en vandrende Tors i bakgrunnen.

Vicky og Chriss hadde to kamper hver på lørdagen, mens Torkild og jeg kun hadde en hver. For min del var det ganske deilig. Kjente godt at jeg hadde hatt to kamper de tre første dagene i bena.

Torkild sammen Davíð Kr.Hreiðarsson og Juhl. Chriss sammen Jukka Mustapää og Blazo Begenisic.

Etter at alle kampene var ferdige dømte var det felles middag for alle dommerne. Turen gikk til Rhodos Grekiska Kolgrillen som drives av fetteren til den svenske FIBA dommeren Lahdo Sharro.

Vårt nye svensk-litauiske bekjentskap Racys hadde en artig historie om sin første basketkamp i Sverige, Gutter-14. Han kommer som sagt fra basketnasjonen Litauen. Her gikk han på dommerskole tre ganger i uken, og det er ikke uvanlig at man stiller i dress når man skal dømme, uansett nivå. Så når ha da skulle debutere i Sverige så stilte han opp i dress og slips en time før kampen skulle starte. Han kom til hallen, men den var jo ikke åpen. Først etter 45 minutter ble hallen låst opp. Når han da spurte arrangøren hvor dommergarderoben var fikk han bare svaret: Det har vi ikke. Men han fikk låne en av garderobene som var holdt av til ett av lagene. Ferdig skiftet gikk han inn i hallen for å møte kollegaen sin. Men han dukket ikke opp før det var fem min til kamp start. Litt av en start..

Lørdag kveld kom finalenominasjonene. Torkild skulle dømme Gutter-18 finalen mellom Sverige og Island sammen med den finske duoen Pekka Niemi og Ismo Parkkinen. Sverige hadde ingen store problemer med å slå Island. Sverige vant 93-65. Kampens store spiller var Marcus Eriksson som noen sikker kjenner igjen fra YouTube videoen der han treffer 78 av 80 3´ere på fem min. Chriss dømte Jenter-16 finalen mellom Sverige og Finland. Her hadde han gleden av å dømme sammen med Jakob Ísleifsson og Kenneth Asbjørn Jensen. Finland trakk det lengste strået i denne kampen og vant med 45 – 42.

Selv dømte jeg Jenter-18 finalen mellom Sverige og Finland sammen med Davíð Kr. Hreiðarsson og Vicky. I gruppespillet vant Sverige denne kampen enkelt med 30 poeng. Sånn ble det ikke i finalen. Lagene fulgte hverandre tett gjennom hele kampen og avgjørelsen falt ikke før det var igjen 1,2 sekunder på klokken. Da fikk Sverige to straffer som de kaldt satte i kurven.

Tror nok Tors var den som var mest fornøyd med at kampen ble avgjort i ordinær spilletid. Etter kampen fikk vi god tilbakemelding fra Will. Han syntes vi hadde gjort en meget god kamp, og virkelig fremstått som ett lag. Det var godt å avslutte sesongen med en god kamp.

Jeg har vært så heldig og fått være med til Solna de siste fem årene. Og jeg kan med hånden på hjerte si at dette året har vært det beste. Dette først og fremst fordi vi i alle kampene har blitt observert. Det har alltid vært en instruktør tilstede under kampene, pluss at Olegs og Will var på hver sin bane hele dagen. Vi fikk tilbakemelding i pausene og etter kampen, og fikk også DVD av kampene våre hvis vi ønsket det. Det faglige påfyllet har også vært veldig bra, selv om det ble litt repetisjon. Men alt i alt har det vært en knallbra uke i Solna. Alle de nasjonale instruktørene har gjort en kjempejobb.

Det er ingen tvil om at det tar på å sitte i en varm hall hele dagen å se basket når det er strålende sol utenfor. For de av oss som har vært der før er det også artig å møte igjen dommerkollegaer fra andre land. Morsomt er det også å møte igjen de forskjellige coachene.

Så nå er sesongen over for i år. Nå er det 60 dages ferie før det er sesongstart igjen. Da går turen til Ungarn for B-EM sammen med U18 damelaget til Norge.

Takk for i år.

PK

Torkild benytter sjansen til å påpeke hvor viktig det er å stoppe klokken.

Og ikke minst fortelle den islandske treneren at han skal holde seg inne i boksen sin.

Så var dag 2 her i Solna over. Den norske dommerdelegasjonen har kommet seg vel tilbake på hotellet. Både kropp og sinn merker at det blir lange dager i hallen, så det er viktig å opprettholde væskebalansen etter en lang dag.

I år består den norske dommerdelegasjonen av Torkild, Chriss, Viola, Tors og undertegnede.

Bildet: Den norske dommerdelegasjonen i Solna, fra v. Viola, Torkild, Tor Christian, Chriss og Per-Kristian.

Torkild og Viola ankom Stockholm via fly, mens Tors og PK la ut på en litt lengre biltur tirsdag ettermiddag. Chriss skulle etter planen kjøre sammen oss, men grunnet sykdom i familien ankom han med første flyet onsdag morgen.

Onsdagen startet med en liten clinic. Det svenske basketball forbundet har via FIBA Europe hentet inn Will Jones fra Wales og Olegs Latisevs fra Latvia.

De snakket om de nye endringer i 3PO, game management, konsekvent dømming, like kriterier for feil, overtredelser og oppførsel, lagsamarbeid samt hvor viktig det er å stoppe klokken hver gang man blåser i fløyten. Will er riktig nok ikke like hissig som Alan på dette. (Så det ble kun en 10 minutters seanse på dette.)

Etter noen timer med faglig påfyll var det
klart for å lufte fløyten litt.

Først ut var Viola og PK, begge to kl.
17.00. Viola dømte kampen J18 Finland – Island, sammen med Lahdo Sharro fra Sverige og Rickhard
Eriksson fra Sverige. Denne kampen endte med en 70-poengs seier til Finland, så
den største utfordringen var å holde konsentrasjonen oppe hele kampen.

PK hadde kampen G18 Finland – Sverige sammen Simmi Herbertsson fra Island og Jonas Bille fra Danmark.
Dette ble en tøff kamp som Island vant tilslutt.

Chriss og Torkild hadde
kamp kl. 19.00. Chriss dømte kampen Finland – Danmark J16 sammen Begenisic fra Sverige og Ísleifsson fra Island, mens Torkild dømte kampen Danmark – Finland G16. Her hadde han med seg Alexopoulos fra Sverige og Tómasson fra Island.

PK hadde gleden av å ha to kamper den
første dagen, så han avsluttet med kampen Island – Danmark sammen med Racys fra Sverige og Nikula fra Finland. Dette ble en meget underholdene kamp hvor to veldig atletiske lag møttes. Kampen bestod av masse dunker og bra blokker.

Alle de norske dommerne fikk god
tilbakemelding fra instruktørene.

Dag 2 startet med en dommer samling hvor instruktørene gikk gjennom inntrykkene fra dag 1. De var stort sett fornøyde med innsatsen vår, men de hadde noen små punkter de ønsket at vi
skulle jobbe med. Dette gikk mest på kommunikasjon og hvordan vi håndterte innbyttene.

De de norske hadde to kamper i dag. Alle var stort sett fornøyde med egen og “crewets” innsats, selv om det alltid er
noe man kan gjøre bedre. De tilbakemeldingene vi har fått har stort sett vært positive, men det er alltid noe vi kan jobbe med.

I morgen har alle, med unntak av Chriss, to kamper. Torkild og PK har to kamper på rad, så her kan vi ikke slappe så mye av. Nivået på kampene er meget gode, og alle fire er så langt fornøyd
med hvordan vi har prestert. Noe det virker som instruktørene er enige i.

Vi kommer tilbake med en rapport når vi har kommet oss gjennom de neste dagen, hvis kropp og sjel fremdeles er
funksjonable.

God natt!

Viola, Chriss, Torkild, Tors og PK.

Bilder: Torkild får tilbakemelding fra Hans fra Danmark, og noen velvalgte ord fra den Islandske treneren.. Eller kanskje den Islandske treneren får noen velvalgte ord fra Torkild… You decide. 🙂

Denne helgen har det for første gang blitt
arrangert Ungdomslekene. Arena for dette var OL-byen Lillehammer. Hele 15
idretter og ca. 1500 utøvere samlet seg her for å vise seg frem og kjempe om edelt
metall i sine idretter. Ingen av de ”store” idrettene var med på dette
arrangementet, så her var det stor variasjon i hva man kunne få med seg.

Arenaene
som ble bruk var Håkons hall og Kristins hall, pluss noen eksterne spesial
haller. Det er nok ikke like lett å sette opp en midlertidig bowlingbane i en
idrettshall som å sette opp ett bord for å spille bordtennis, og ikke så populært å avholde konkurranse i salongrifle i samme
hall som man har hiphop og diskodans.

Basket ble representert ved U20 sluttspill for jenter og gutter. Dette foregikk i Håkonshall på lørdag og søndag.
Når det skal spilles en basketkamp så er det ofte lettest å ha noen i grått som
prøver å holde kontroll på hva spillerne driver med på banen.

Så fredag
ettermiddag satte noen gråkledde fra østlandsområdet seg i bilen med
destinasjon Lillehammer. Jeg reiste oppover med Lars Ryde, Andreas Lind og Per
Røgeberg. Till Schrader tok toget fra Holmestrand på fredag, mens John M.
Hammervoll og Oscar Lindø ankom lørdag formiddag.

Alle dommerne som skulle i
aksjon i helgen var booket inn på samme hotell. Kanskje ikke så dumt å putte alle
de minst populære på ett og samme hotell. Det var ganske artig å sitte med lange
ører under frokosten å høre hva snakken gikk i rundt de forskjellige bordene,
for alle snakket som det samme.. Dømming i sin idrett.

Som sagt så ble basket spilt i Håkons hall.
Her var vi sammen med fekting, bordtennis, badminton, bueskyting, biljard,
klatring, boksing og noe dans. Heldigvis så var ikke dansen inne på den store
flaten, for når de satte på musikken var det ikke mulig å høre så mye annet der
de holdt på. Basket var satt mellom bordtennis og bueskyting, og selv om det
var skillevegg mellom oss, så kom det noen bordtennisballer inn på banen.
Heldigvis fikk vi stoppet spillet med en gang det kom en ball over, men vi
hadde det litt gøy med at det var ”premie” til den som klarte å knuse en ball.
Noe ingen klarte.

Lørdag ble det spilt semifinaler. Den
første kampen kl.10.00 var mellom Asker og Gimle på jentesiden. Gimle gikk
seirene ut av denne. Så kl. 12.00 var det klart for guttenes første kamp. Her
møttes BK og Gimle, en kamp BK vant. Den siste jentekampen gikk mellom Ulriken
og Centrum. Denne ble vunnet av Ulriken. Dagens siste kamp var guttekampen der
Ulriken og Asker skulle gjøre opp om hvem som skulle møte BK i finalen. Ulriken
ble for sterke for Asker, så det ble BK – Ulriken i guttefinalen.

Søndag morgen var det tidlig opp for noen
av oss. Første kampen ble spilt kl.09.00 og dette var bronsekampen for jenter.
Her vant Asker over Centrum. Kl.11.00 var det guttene som skulle spille om
bronsen. Gimle mot Asker, en kamp Gimle vant.

Kl.13.00 var det klart for jentefinalen.
Dette ble ett rent Bergens oppgjør, Ulriken – Gimle, de to samme lagene som
møttes i NM finalen for senior kvinner tidligere i vår. Ulriken viste seg for
sterke for Gimle og vant jentefinalen.

Helgens siste kamp var guttefinalen mellom
BK og Ulriken. Dette ble en veldig spennende kamp som BK vant etter å ha ligget
etter Ulriken store deler av kampen.

Det har vært en bra helg på Lillehammer.
Jeg syntes dette arrangementet var veldig bra fra a til å. Veldig artig at man
har en samling av de mindre idrettene. Vi fikk sett masse forskjellig idrett
før og etter vi hadde dømt. Vi satt nok mest og så vår egen idrett, men det var
gøy at man kunne gå fra ”hall til hall” for å få med seg andre ting, som det
ikke vises så mye av på TV. Artig var det også å se barn og ungdommer i alle
aldre utøve sin idrett med stor glede og engasjement.

Helgens høydepunkt var nok når vi var og så
på boksing. Der så vi en kamp i fluevekt inntil 30 kg. Her var det to gutter på
11 som bokset. Med hjelm og hansker som var større enn hodene til guttene. Det
var full presentasjon av bokserne, meritter og antall kamper de hadde gått. Og
etter kampen ble de intervjuet av speakeren. Det var veldig profesjonelt
opplegg rundt bokseringen og guttene showet litt etter kampen med å hoppe rundt og vifte armene over hodet. Begge fikk medaljer og diplom etter kampen.

På hotellet på lørdag snakket vi med en av
boksedommerne som fortalte oss litt om opplegget rundt de yngste klassene.
Frem til du er 14 så bokser du
ikke ”vanlig” boksing, men diplomboksing. Her er det ikke antall treff som
avgjør om du vinner, men om teknikken er god. Og disse har nok MYE å lære
basket spillere, for det fot arbeidet de leverte var helt rått å se på.

Move
like a butterfly, and sting like a bee.

PK

Dag 8, siste dagen. Siden dette var siste dagen, og jeg var ferdig med dømmingen for denne gang, valgte jeg å sove litt lenger enn vanlig. Syntes jeg hadde fortjent det etter noen lange dager.

Etter en lang frokost gikk vi oss en liten tur rundt i området rundt hotellet. Kjekt å se litt av nabolaget vi hadde oppholdt oss den siste uken. Jeg måtte også handle inn noen tomme DVD´er. Det ble tatt en del bilder i løpet av uken, så isteden for å sende dem rundt på mail, fant jeg ut at det var like greit å brenne dem ut på DVD´er. Dette var kanskje ikke en veldig gjennomtenkt idé, for det tar litt tid å samle inn bilder, sortere dem for deretter å brenne 35 DVD´er. Men med god hjelp fra romkameraten min Seppo, satte vi i gang med ett lite kopierings prosjekt. Det tok litt tid, men vi ble ferdige til slutt, og alle ble glade og fornøyde når de fikk sin kopi.

Etter lunsj tok vi turen til hallen. Først skulle vi se bronsefinalen mellom Tyskland og Frankrike. Dette var ikke en veldig god kamp fra noen av lagene, men Tyskland vant til slutt 53-50. Denne kampen ble dømt av Jose Abreu fra Portugal, Ilya Putenko fra Russland og Marian Stoica fra Romania. Vi som satt på tribunen var alle enige om at dommerne gjorde en bedre kamp enn lagene som spilte.

Fra venstre: Marian Stoica, Jose Abreu og Ilya Putenko.

Så var det tid for finale. Her møttes Kina og Tyrkia. Dette skulle bli en meget jevn og spennende kamp, selv om Kina på det meste ledet med 22 poeng. Etter tredje periode ledet Kina 51 – 38. Men de tyrkiske guttene ga aldri opp, og med ett solid hjemmepublikum i ryggen klarte de å hente inn kineserne og gi dem kamp til helt til siste sekund. Kina vant til slutt 67-66. På slutten vant Kina med god straffeskyting.

Under hele kampen var det fantastisk stemning i hallen. Det var synging, hopping, «buing», plystring, piping og kamp rop omtrent hele tiden. Mot slutten av kampen var det så mye lyd at vi bare ga opp å prøve og prate med dem rundt oss, og det var ett par tilfeller der dommerne måtte blåse ett par ganger ekstra for at spillerne på banen skulle få det med seg. (Så her var det viktig å stoppe klokken…. You see Kjell… det er en mening med det tegnet.. hehe..) .

Det var ett sted mellom 1500 og 2000 tilskuere tilstede, og når 70-80% av disse er tyrkere, så sier det seg nesten selv at kineserne ikke fikk mye «hjelp» fra publikum, og når tyrkernes beste spiller feilet ut med 1.23 igjen på kamp uret ble ikke stemningen noe bedre.

Dette så ikke ut til å påvirke de kinesiske spillerne så mye, for de satt nesten alle sine straffer mot slutten av kampen. De som fikk gleden av å dømme finalen var Saverio Lanzarini fra Italia, Fedja Serhatlic fra Sverige og Milos Koljensic fra Montenegro. Alle tre klarte seg veldig bra.

Fra venstre: De tre første er sekretariatet (som alltid stilte i dommer antrekk), Milos Koljensic, Saverio Lanzarini, Fedja Serhatlic og kommissæren.

Etter finalen bar det rett tilbake til hotellet for den siste middagen sammen, og etter middag var det fest i kjelleren på hotellet. Flere av kandidatene skulle reise fra hotellet allerede kl.01.30, men det betød ikke at det ikke var rom for en fest. Vi avsluttet festen i hotell lobbyen når disse dro, og etter hva jeg har hørt, så fortsatte noen av dem som reiste tidlig festen helt frem til de sovnet på flyet.

Jeg hadde ikke fly før kl.10, så etter noen korte timer på øyet var det klart til avgang. Det er ikke så mye mer å skrive om reisedagen, for den gikk uten komplikasjoner, og selv om jeg sjekket inn bagasjen min i Gaziantep og fløy med to forskjellige flyselskap på tre ruter, dukket bagasjen min opp på Gardermoen til «avtalt tid», og jeg låste opp døren hjemme kl. 23.40. (Det var deilig å se bagasjen komme i tide og at alt gikk etter planen..).

Det har vært 10 intense, tøffe, lange og fine dager i Gaziantep. Vi har blitt en veldig sammensveiset og god gruppe i løpet av disse 10 dagene. Det har hele tiden vært god stemning i gruppne og vi har ledd, lest regler, diskutert, dømt, spist og fått til en liten fest. For min del fikk jeg best kontakt med dommerne fra Spania, Andorra, England, Wales, Skottland, Finland, Israel, Hellas, Tyskland og Sverige.

Uansett hvordan det går er nok dette folk jeg kommer til å ha kontakt med fremover. Vel hjemme sitter jeg igjen med masse inntrykk, nye bekjentskaper, erfaringer og opplevelser. Jeg har også lært en hel del i løpet av disse dagene, iIkke minst når det kommer til mekanikk. For som jeg har skrevet før var det veldig mye fokus på dette.

Med god mekanikk, kommunikasjon og «lagspill» blir alt mye bedre. Jeg føler at jeg har gjort en god innsats under oppholdet, både før, under og etter kampene. Det eneste jeg vet med 100% sikkerhet er at jeg bestod den fysiske testen. Så nå får jeg bare vente i spenning på svaret fra FIBA. Uansett utfall så har jeg lært mye og jeg tror og håper at jeg har kommet hjem som en bedre dommer.

Men jeg hadde ikke kommet dit jeg er nå uten god hjelp og støtte fra kollegaer og venner. Jeg ønsker å takke DK (Knut, Jan og Tors.) for at de har hatt gitt meg denne muligheten og hjulpet meg det siste året for å forberede meg til del 2.

Jeg har også fått mye god hjelp og støtte fra Torkild, Kjell, Oscar, Andreas og Robert det siste året. Vi har diskutert MYE basket, sett mange kamper og hatt det veldig artig de siste årene.

Det var det for denne gang. My job is now done!

PK signing off..

(Som forresten ikke skal spise kebab, grillspyd eller suppe med det første)

Dag 5 starter som de andre dagene her med samling etter frokost. Og etter min lille glipp på dag 4 ante jeg at jeg kunne komme til å havne på storskjerm ila samlingen. Jeg hadde rett i dette gitt. Ikke bare en gang, men to ganger ila samlingen ble klippet hvor jeg blir grundig lurt vist frem. Det er nok en stund til jeg gjør samme feilen igjen. Jeg har lært nå.

Det ble også vist frem flere klipp som gikk på mekanikk. Selv om de har sagt det at de vil se mer på feil og overtredelser så er det mest mekanikk som blir vist frem, da spesielt bevegelser og samarbeid. Noe som det også ble snakket om stort sett hver dag er hvordan vi håndterer coacher og benken. De er også veldig opptatt av at når vi gir advarsler om teknisk feil, så skal ALLE se det, selv om tribunen er tom. Dette for at vi som dommere ikke skal være den store stygge ulven når vi eventuelt må gi en T. Siden vi stort sett dømmer annenhver dag, så hadde jeg fri på dag 5. Så da ble det å se noen kamper på ettermiddagen.

Dag 6. Dette var felles hviledag, både for oss dommere og spillerne. Mange vil nok si at dette kanskje var den tøffeste dagen av alle, spesielt for oss dommere. Dette fordi dette var dagen for teori prøvene våre. Etter frokost var det først en engelsk test etterfulgt av regeltesten. For min del gikk begge disse bra. Har en god følelse på begge to.

Etter prøvene var det oppmøte utenfor hotellet hvor vi ble kjørt i buss til borgen her i Gaziantep. Hvis noen spør meg om denne borgen så har jeg ikke så mye å komme med. Det ble fortalt oss på dårlig engelsk, men han som fortalte oss om det visste ikke så veldig mye han heller. Så vi smilte og nikket underveis.

Etter borgen gikk vi en tur rundt i byen, og var blant annet innom ett marked. De lager veldig mye for hånd her. Alt fra bestikk i metall, kniver, kister i tre, kasseroller, messing fat og stort sett alt annet i tre og metall. Dette er ikke noe man går på skole for å lære, dette lærer man av de eldre i familien. Det som kom tydelig frem når vi gikk gjennom disse markedene var at det er stort sett menn som jobber med dette.

Etter en liten tur i byen var det tid for lunsj. Denne ble inntatt på en lokal «kjent» restaurant i sentrum. Her ble det servert döner kebab og baklava. Gaziantep er kjent for baklava. Vi ble fortalt at i Tyrkia sies det at den beste baklavaen kommer herfra. De sier også at det er her den stammer fra. Etter lunsj hadde vi helt fri. Etter å ha gått tilbake til hotellet ble det en stille og rolig dag for meg.

Borgen i Gaziantep.

Dag 7. Dette er den siste skikkelige dagen vår her. Vi hadde det faste møtet etter frokost. Instruktørene hadde funnet frem flere klipp de viste oss. Det var ikke så stor forandring fra hva vi hadde sett før. Siden dette er den siste samlingen vår ble det også gitt en del praktiske opplysninger i forhold til hvordan FIBA Europa virker og hva de forventer av oss hvis vi består.

Så var det tid for nominasjoner. Siden jeg ikke hadde dømt siden dag 4, var jeg sikker på at jeg kom til å få kamp i dag. Og det gjorde jeg. Jeg skulle dømme kampen Iran – Romania. Dette var plasseringskamp. Som meddommere hadde jeg Alexander Eger fra Østerrike og Zoran Mitrovski. Det litt morsomme med at jeg skulle dømme sammen med disse to, var at den siste kampen jeg hadde i Bologna i fjor var sammen disse to. For vår del gikk det ganske bra, og vi var ganske fornøyde etter kampen. Det måtte en ekstra omgang til for at vi skulle få en vinner. Romania trakk til slutt den lengste strået. Richard Stokes så på oss, og etter kampen var han fornøyd med innsatsen vår.

Fra venstre, Zoran Mitrovski, Alexander Eger og PK Larsen.

Etter en kjapp dusj var det å komme seg til den andre hallen hvor semifinalene skulle spilles. Vi rakk å få med oss andre omgang av kampen Kina – Tyskland. Dette skulle vise seg å bli en skikkelig thriller. Kina vant denne kampen til slutt, men det måtte tre ekstra omganger til før de til slutt vant 94-90. Kampens store spiller må sies å være 2.15 høye Qi Zhou. Han endte opp med en trippel double. 41 poeng, 28 returer og imponerende 15 blokkerte skudd. Ganske imponerende av en spiller født i 1996.

I den andre semi finalen møtte vertsnasjonen Tyrkia Frankrike. Denne kampen var jevn ganske lenge, men Tyrkia vant til slutt 61-50. Denne kampen ble vist direkte på tyrkisk TV, og stemmingen i hallen var utrolig bra. Gleder meg til finalen i morgen mellom Tyrkia og Kina. Dette blir nok turneringes beste kamp.

Nå er det loppekasse tid for oss her i Tyrkia. Det kommer nok ett siste innlegg når jeg er på vei hjem herfra på søndag.

PK

Stående fra venstre, Richard Stokes (England, FIBA Europe), tre lokale dommere, PK Larsen, Alexander Eger (Østerrike), Zoran Mitrovski (Makedonia), kommisær, Seppo Nystrøm (Finland). Sittende foran fra venstre, lokal dommer, Susana Gomez (Spania), Aleksander Pavlov (Makedonia), lokal dommer og Jose «Pepe» Rodriguez (Spania, FIBA Europe)

Dag 3 var en rolig dag her i Tyrkia. Den startet med samling kl.10.00, hvor vi gikk gjennom en del videoklipp fra dag to. Under tilbakemeldingen etter kampen min på dag to regnet jeg med at vi kom til å være med på noen av klippene. Og da ikke nødvendigvis de positive. Slik ble det heldigvis ikke. Det ble vist ett klipp fra kampen min, det ble brukt som eksempel for godt samarbeid mellom Trail og Center.

Ellers var det også på dag to mer om mekanikk og at om man har god mekanikk så kommer ofte de riktige «calls´ene» automatisk. Instruktørene sa også det at de nå også vil legge mer vekt på om vi tar de riktige avgjørelsene. Både når det kommer til overtredelser og foulbedømming.

Etter samlingen var det tid for lunsj og nye kamper. Slik det har vært her til nå så dømmer man annen hverdag, så jeg hadde «fri». Jeg fant ut at jeg ikke orket å sitte i hallen hele dagen så jeg tok noen timer på rommet med regler og tolkninger. Vi skal ha teoriprøve på torsdag, så det er nok smart å bruke litt tid hver dag for å oppdatere seg på regler og tolkninger.

Dag 4 starter som alle andre dager med samling etter frokost. Instruktørene hadde også i dag noen klipp de ønsket at vi skulle se på fra dag tre. Det gikk på konsentrasjon, ha kontroll på klokken, handchecking, skritt og kontroll av benkene. Alle disse emnene var tatt ut fra de videoklippene som ble vist. Det var også en seanse om flopping.

Så var det tid for dagens nominasjoner. Jeg fikk den første kampen i den «lille» hallen. Lagene som skulle spille var Porto Rico mot Romania. Med meg som dommere hadde jeg Fedja Serhatlić fra Sverige og Seppo Nystrøm fra Finland. Dette er to jeg har dømt sammen med før, både i Scania Cup og Nordisk. Alle tre syntes dette var ganske kult siden vi kjenner hverandre fra før.

Etter å ha sett og hørt om Puerto Rico visste vi hva vi gikk til. De er ikke så store, men de vil spille ganske fysisk og bruker hendene ganske mye. De har også en veldig aktiv benk samt at de har noen spillere som er «flinke» til å floppe. Dette ble det vis eksempler på under samlingen i dag.

Vi hadde en god pre-game hvor vi ble enige om at vi skulle prøve så langt det lot seg gjøre å la lagene spille, kontrollere benkene og være obs på flopping og handchecking. Dette ble en kamp med høyt tempo og mye frem og tilbake. Det var nok ikke en veldig morsom kamp å se på selv om Puerto Rico til slutt vant med syv poeng. For min del hadde jeg en OK kamp.

Noe jeg ikke er veldig fornøyd med, som Alan også nevnte etter kampen var at jeg i slutten av kampen ble lurt at til å blåse en offensiv feil på Romania. Jeg kjente i det jeg blåste den at dette ikke ble bra. Det er flere momenter som spiller inn. Den spilleren som gikk i bakken var samme spilleren som dagen før hadde fått en T for å floppe. Denne feilen kommer nok til å komme opp i morgen på samlingen. Er ikke så mye jeg får gjort med det, men det er fremdeles veldig irriterende at jeg klarte dette mesterstykket. Det er nok ekstra irriterende at dette var det eneste Alan nevnte om min prestasjon etter kampen. Er nok en stund til jeg gjør dette igjen. Så får jeg heller leve med at jeg kommer som eksempel på video i morgen.

I morgen er siste dag i gruppespillet. Torsdag er det fridag for spillere og dommere før sluttspillet begynner på fredag. Om det blir kamp på meg i morgen er jeg usikker på, men ut i fra hvordan nominasjonene har vært så blir det kun tilskuerstatus på meg i morgen.

PK