Søndag morgen var det oppmøte kl.07.45 utenfor hotellet for transport til hallen hvor den obligatoriske løpetesten skulle holdes. Vel fremme i hallen ble vi møtt av ambulansepersonell (for sikkerhets skyld… kanskje noe vi skulle tenke på i Norge også…..) .
Siden alle ikke kunne løpe samtidig ble vi delt opp i fem grupper. Jeg var i den andre gruppen. Avviklingen av løpetesten gikk ikke helt som planlagt, noen minutter ut i den første puljen hoppet cd en over ett par ”laps” slik at de som løp ble stresset og spurtet frem og tilbake. Det endte med at testen ble avbrutt etter 80 laps, men alle fra denne gruppen bestod.
Gruppe nr to som jeg var i slapp alt av tekniske problemer. Når den tredje gruppen hadde kommet to – tre minutter ut i deres test kom problemene tilbake, så de avbrøt denne gruppen. Etter noen minutter ble de startet igjen. Denne gangen var det pc’en til Richard som ble brukt som avspiller. Siden man ikke kunne høre når man skulle snu kom de opp med en kreativ løsning. Luigi Lamonica som hadde kommet for å bistå Richard og Ruven ble utstyrt med fløyte å blåste i den hver gang de skulle snu. Noen vil kanskje si at han er litt overkvalifisert til denne oppgaven, men han kjenner jo til hvordan man skal blåse i en fløyte. Det å blåse 86 ganger på 10 minutter er nok ikke noe han gjør i hver kamp. Alle deltakerne bestod løpetesten.
Etter en kjapp dusj og frokost var det tid for dagens første teori prøve, regel testen. Her fikk vi 25 ja/nei spørsmål som skulle besvares innen 45 minutter. Den andre teoriprøven vi hadde var en engelsk test. Her hadde de pukket ut 25 setninger fra regelboken som manglet ett ord. På høyre side av arket var de 25 ordene som manglet. Vi måtte finne det riktige ordet og fylle det inn på riktig plass og linje.
For min del gikk regeltesten bra, jeg føler meg sikker på at jeg har de 20 riktige svarene jeg trenger for å bestå. Det er to spørsmål jeg vet jeg har bommet på, så jeg håper det kun er disse og ingen andre overraskelser. Engelsktesten tror jeg at ble helt riktig. Personlig mener jeg denne prøven er litt i enkleste laget. Har man lest regelboken vil kan kunne klare denne uten de største problemene, men det betyr fremdeles ikke at man kommunisere på engelsk. De burde kanskje finne en annen form for engelsk test hvis de ønsker å få ett overblikk over om kan virkelig kan engelsk eller ikke.
Når prøvene var gjennomført, og etter en liten kaffepause, var det tid for å gå gjennom de nye reglene som trer i kraft til høsten. Vi ble informert om at det kan komme endringer i regelteksten før sesongen, men ingen flere endringer.
Ut ifra de endringene som kommer til høsten er det noen jeg tror skal bli interessante å håndheve. De som har med spillet å gjøre skal nok alle kunne klare å forholde seg til, verre er det med de endringene som er på spilledraktene. I korte trekk så er det gjort endringer i at alt av ”ekstra” bekledning fra høsten av. Her skal alt nå ha samme dominerende farge som drakten (Arm- og leggsleeves, sykkelbukser, sokker osv.). Dette tror jeg skal bli spennende å fortelle spillerne.
Etter lunsj var det klart for de siste kampene. Jeg dømte 3.periode i første kampen sammen med en fra Østerrike og en fra Makedonia. Denne kampen var over etter første periode, så når vi skulle i aksjon var det 40 poeng som skilte lagene. Kampen for min del gikk bra, og jeg er fornøyd med egen innsats. Så nå er det bare å vente på svar fra FIBA om jeg kommer videre til neste år.
Etter middag hadde våre italienske venner ordnet med felles buss inn til Bologna slik at vi kunne feire vel overstått clinic. Alle ble med, men det var noen som holdt seg på hotellet eller reiste hjem. Dette var en hyggelig avslutning på helgen. Jeg tror alle syntes det var godt å kunne senke skuldrene og slappe av med kollegaer fra andre land.
Etter tre intense dager med fullt kjør fra morgen til kveld sitter jeg igjen med mange inntrykk og mye ny og god erfaring. Så om jeg ikke kommer gjennom nåløyet, så sitter jeg igjen med mye jeg skal ta med meg videre. Det viktigste jeg har lært denne helgen er noe Nar Zanolin sa til oss når han var innom. ”Ikke alle kan få de beste kampene, så ikke konkurrer med andre enn deg selv. Så lenge du konkurrerer med deg selv vil du alltid kunne forbedre deg, og alltid komme ut som en vinner.”
Fasilitetene vi har brukt her nede har vært utrolig bra, med unntak av de ikke har air-condition i hallene så de blir litt varme når solen står på hele dagen. Hotellet har vært utrolig bra og maten fantastisk (Det blir nok ikke pasta til middag den første uken hjemme i Norge).
Hallene vi har dømt og løpt i er treningsbanene til Virtus Bologna. Jeg tror nok alle basketklubber i Norge hadde blitt misunnelige hvis de hadde sett hvordan hallene er her. Og ikke mist vi som dommere. Her er det ikke 100 linjer på banen. Her er det KUN merket opp for basketball, og alle gulvene er parkett.
Det å møte dommere fra andre land syntes jeg alltid er veldig spennende og givende. Stort sett alle samtaler vi har hatt her nede har vært basket/dommer relatert. Den gruppen jeg har hvert sammen med her nede syntes jeg har vært en super gruppe. Alle har kommet godt overens med hverandre, og det har ikke blitt noen ”klikker” slik som det fort kan bli når man er så mange samlet. Det at Norge er en liten basket nasjon kommer også lett frem, men ingen her mener de er bedre enn oss fra de mindre basket nasjonene, eller fortjener mer enn andre å komme videre. Så alle håper at vi møtes igjen neste år.
Litt spesielt er det å sitte å snakke med de som dømmer i de store seriene i Europa. Han ene spanjolen som er her dømmer til daglig i spanske ACB (Dette er en privat serie i Spania med alle topplagene. Regal FC Barcelona, Real Madrid osv). Han fortalte at for noen uker siden gikk alle de spanske dommerne (også de som ikke dømmer i ACB) ut i streik. Dette gjorde de fordi de også ønsker å være profesjonelle, slik som spillerne, trenerne osv. Slik jeg forstod det så er de nå i forhandlinger om dette. Streiken varte i litt over en uke, og når de spanske dommerne streiket hentet ACB inn FIBA dommere fra FIBA Amerika. Betalingen i ACB er også noe helt annet enn hva den er i hjemme i Norge. For en vanlig serie kamp får de 1200 euro. Så det å kunne leve av å dømme basket er visst ikke noe problem.
En annen jeg fikk god kontakt med her nede var David fra Israel. Han dømmer i toppserien i Israel, og kom rett fra en kamp i Tel Aviv med 10.000 elleville tilskuere. Han fortalte også om en kamp han hadde dømt hvor det hadde blitt kastet en liten bombe ned på banen mens de spilte. En av sikkerhets vaktene kom løpende bort og plukket den opp før den gikk av, men kom unna med den før den gikk av, så han mistet fire fingre på den ene hånden. David var derfor litt skvetten av seg..
Nå sitter jeg på flyplassen i Frankfurt å venter på å komme meg hjem. Tre uker i koffert tar på, så det skal bli godt å komme seg hjem og komme tilbake til normale rutiner. Selv om jeg godt kunne tenke meg noen dager til i Bologna. Litt kjipt er det også at det er LENGE til sesongen hjemme i Norge begynner.
Jeg ønsker også å rette en stor takk til dommerkomiteen (Knut, Jan og Tors) som har gitt meg muligheten til å reise til Bologna. Jeg føler jeg har gjort mitt beste her nede, så nå er det opp til FIBA.
En stor takk må også sendes til mine gode kolleger og venner i den norske dommergruppen. Spesielt til Jan, Kjell, Andreas, Torkild, Per og Robert. Uten god hjelp fra dere hadde jeg nok ikke vært like godt forberedt før jeg dro.
PK signing off…
