Australia er kjent for kenguruer, ”footie” og operabygget i Sydney, men for undertegnede er dette oppholdet for studier og litt attåt. Etter noen år med en fløyte i hånden, er det likevel litt vanskelig å legge den fra seg helt. Spesielt med den moroa som følger med!

Jeg var tidlig i kontakt med lederen for BBRA (Brisbane Basketball Referee Assosiation), Barry McLoud, angående dømming i Brisbane-området. Jan K var kjapt ute og temmelig ivrig på å sette meg i kontakt med de lokale basketfolkene. Etter mye godsnakking og en del utvekslede mails, var jeg på godfot og godtatt for dømming når jeg kom frem.

Jeg ble bedt bort til dommergruppen onsdag 21. juli for å hilse på en del av dommerne, og allerede etter noen få minutter var jeg tatt godt imot med latter og gode historier.

I forhold til i Bergen der basketballkamper blir spilt hver helg, er det i Brisbane forskjellige turneringer hver dag. Det begynner på mandagen med mini-basket opp til U16, for å toppe seg på onsdagen med den lokale 1.divisjonen. Deretter tar den steget videre fra U18 til U23 på torsdagen og fredagen.

I helgene er det QBL, Queensland Basketball League, da både for damer og herrer. I skrivende stund er det sluttspill i alle klasser da sesongen slutter om 3 uker for et par uker ferie (bokstavelig talt).

Kvelden ble tilbrakt på tribunen med spennende basket på agendaen. Noe jeg også fikk en god porsjon av.

I forhold til Norge, har Australia usedvanlig mye mer fysisk basket, der fullbanepress hele kampen er en realitet. Det er høyt tempo og morsomt å se på. Det er mye bra skyting samt ballkontroll, men en ting som kunne gjort Australia store i basket er oppsett. Gjennom de tre kampene jeg så, var det ikke et eneste oppsett som ble kjørt og derfor ble det mye turnovers.

I siste kampen fikk jeg beskjed om jeg var satt opp på 3 kamper på fredagen for å teste den ”norske fløyten”. Nervøsiteten steg….

Jeg møtte opp i Auchenflower Basketball Centre en halvtime før start for å dempe nervene og se hvordan nivået var. Jeg møtte da dommersjefen for dagen som fortalte om kampene jeg hadde fått. En ivrig og aggressiv trener var på menyen, samt 2 jevne kamper. Dette kunne bli spennende.

Første kampen var det litt nerver i blodet for hvordan jeg skulle håndtere fysisk spill og mye løping i varmen. Samt at i den første kampen var det jo litt uvant med et annet språk.

Etter 2 perioder skjønte jeg at det var lite forskjell på linjen i kampen i forhold til Norge, selv om det måtte litt tenking før kommunikasjonen satt skikkelig.

De neste to kampene ble det fysiske satt på prøve. Selv med løpende tid 4 X 10 minutter, så var det tungt å løpe i 30 grader inne i hallen, samt en hurtighet selv BLNO hadde blitt flau over. Men kvelden tok slutt og jeg kom levende gjennom det.

Eneste som gjenstår nå er en High School turnering nå til helgen. Og muligens, hvis jeg er heldig, en QBL-kamp i nærmeste fremtid…