Dommerbloggen

Så var dag 2 her i Solna over. Den norske dommerdelegasjonen har kommet seg vel tilbake på hotellet. Både kropp og sinn merker at det blir lange dager i hallen, så det er viktig å opprettholde væskebalansen etter en lang dag.

I år består den norske dommerdelegasjonen av Torkild, Chriss, Viola, Tors og undertegnede.

Bildet: Den norske dommerdelegasjonen i Solna, fra v. Viola, Torkild, Tor Christian, Chriss og Per-Kristian.

Torkild og Viola ankom Stockholm via fly, mens Tors og PK la ut på en litt lengre biltur tirsdag ettermiddag. Chriss skulle etter planen kjøre sammen oss, men grunnet sykdom i familien ankom han med første flyet onsdag morgen.

Onsdagen startet med en liten clinic. Det svenske basketball forbundet har via FIBA Europe hentet inn Will Jones fra Wales og Olegs Latisevs fra Latvia.

De snakket om de nye endringer i 3PO, game management, konsekvent dømming, like kriterier for feil, overtredelser og oppførsel, lagsamarbeid samt hvor viktig det er å stoppe klokken hver gang man blåser i fløyten. Will er riktig nok ikke like hissig som Alan på dette. (Så det ble kun en 10 minutters seanse på dette.)

Etter noen timer med faglig påfyll var det
klart for å lufte fløyten litt.

Først ut var Viola og PK, begge to kl.
17.00. Viola dømte kampen J18 Finland – Island, sammen med Lahdo Sharro fra Sverige og Rickhard
Eriksson fra Sverige. Denne kampen endte med en 70-poengs seier til Finland, så
den største utfordringen var å holde konsentrasjonen oppe hele kampen.

PK hadde kampen G18 Finland – Sverige sammen Simmi Herbertsson fra Island og Jonas Bille fra Danmark.
Dette ble en tøff kamp som Island vant tilslutt.

Chriss og Torkild hadde
kamp kl. 19.00. Chriss dømte kampen Finland – Danmark J16 sammen Begenisic fra Sverige og Ísleifsson fra Island, mens Torkild dømte kampen Danmark – Finland G16. Her hadde han med seg Alexopoulos fra Sverige og Tómasson fra Island.

PK hadde gleden av å ha to kamper den
første dagen, så han avsluttet med kampen Island – Danmark sammen med Racys fra Sverige og Nikula fra Finland. Dette ble en meget underholdene kamp hvor to veldig atletiske lag møttes. Kampen bestod av masse dunker og bra blokker.

Alle de norske dommerne fikk god
tilbakemelding fra instruktørene.

Dag 2 startet med en dommer samling hvor instruktørene gikk gjennom inntrykkene fra dag 1. De var stort sett fornøyde med innsatsen vår, men de hadde noen små punkter de ønsket at vi
skulle jobbe med. Dette gikk mest på kommunikasjon og hvordan vi håndterte innbyttene.

De de norske hadde to kamper i dag. Alle var stort sett fornøyde med egen og “crewets” innsats, selv om det alltid er
noe man kan gjøre bedre. De tilbakemeldingene vi har fått har stort sett vært positive, men det er alltid noe vi kan jobbe med.

I morgen har alle, med unntak av Chriss, to kamper. Torkild og PK har to kamper på rad, så her kan vi ikke slappe så mye av. Nivået på kampene er meget gode, og alle fire er så langt fornøyd
med hvordan vi har prestert. Noe det virker som instruktørene er enige i.

Vi kommer tilbake med en rapport når vi har kommet oss gjennom de neste dagen, hvis kropp og sjel fremdeles er
funksjonable.

God natt!

Viola, Chriss, Torkild, Tors og PK.

Bilder: Torkild får tilbakemelding fra Hans fra Danmark, og noen velvalgte ord fra den Islandske treneren.. Eller kanskje den Islandske treneren får noen velvalgte ord fra Torkild… You decide. 🙂

Torsdag 26. mai dro jeg, sammen med Jan
Henrik Lunde og Tor Christian Bakken, til Las Palmas for å delta på
FIBA sin clinic for instructors and potential referees. Dette
er en årlig samling som går over tre dager hvor hvert lands
dommerinstruktører blant annet får oppdatering på regler, mekanikk
og veiledning om hvordan følge opp dommere, samt at en grupppe
utvalgte dommere får oppfølging av dommerinstruktører samt faglig
påfyll.

For min del var dette første gang på denne
samlingen, mens Jan Henrik har vært her to ganger tidligere. Det er
FIBA Europas dommerdepartement som organiserer samlingen, og
inntrykket jeg sitter tilbake med var at den var veldig bra
organisert. I tillegg holdt foreleserne høyt nivå og det var mange
interessante temaer som ble diskutert. De foreleserne vi i Norge nok
kjenner best er Alan Richardson og Richard Stokes. De tok for seg
mekanikk samt videoeksempler fra kampene vi dømte, og dette er som
alltid veldig givende og selv om det til tider er småpirk som blir
tatt opp så kan det være av stor betydning da det akkurat er disse
detaljene som skiller gode dommere fra resten.

Ronnie Nunn i aksjon, her i samtale med Reggie Miller for noen år siden.

Av de mer
interessante forelserne var Ronnie Nunn og Tommy Nunez som er kjente
dommere fra NBA. Tommy Nunez har blant annet dømt 2300 kamper i NBA
over en 30 års periode, og Ronnie Nunn kjenner vi fra tv-programmet
«making the call with Ronnie Nunn». For dommere er det viktig å få
praktiske eksempler på hvordan løse problemer på banen, og til
tider kan forelesninger bli for mye teoretisk. Her hadde begge to en
egen evne til å formidle klare løsninger samt vise gode eksempler i
praksis.

Basketball er en sport hvor dommerne må reagere raskt og
det er snakk om tideler av et sekund for å ta avgjørelser. Derfor
er det viktig å kunne forutse situasjoner som kan oppstå for å
være forberedt på utfall av en situasjon. Ronnie Nunn hadde her to
huskeregler for hva en må være forberedt i situasjoner «på ball»
og «bort fra ball».

On-Ball: 3 P’s and a J

– Perimeter hand-checks, stayed hand
– Post-ups clamps, arms, backdowns,
dislodges
– Play to the hoop Ref Def, verticality,
retursituasjoner, block, charging
– Jump shots Ref Def, stay with shooter
landing

Off-Ball: 3 P’s and an R

– Perimeter cuts/contacts down &
across lane
– Post-ups cuts/contacts before Post
entry passes
– Pick’n Rolls/Screens Roller + Screener
Movements
– Rebounding clamps, pushes, over top,
etc.

Dette var huskeregler som han selv
brukte i NBA og hjalp han til å være forberedt på situasjoner som
kunne oppstå og dermed også lese spillet bedre. Det er interessant
å høre hvordan dommere på høyere nivå forbereder seg og jobber,
og dette er noe jeg skal prøve å ta til meg og prøve å bruke
selv.

En av de andre interessante forelesningene var om energi
og kommunikasjon. Foreleser var Jose Sanchez som jobbet for FIFA i
perioden 2008-2010, og jobbet blant annet tett på dommerne under VM
i Sør-Afrika. Hovedtemaet trening av konsentrasjon og å kunne ta
inn alt som skjer på banen, samt kroppsholdning og hvordan en
forholder seg mot andre deltakere på banen. I forhold til
konsentrasjon er det viktig å kjenne til hvordan en selv reagerer på
situasjoner. En kan i pressede situasjoner bli stresset og det kan
føre til at en kun ser det som skjer rett foran en. En må da først
vite i hvilke situasjoner en blir stresset, samt at en må trene på
å åpne seg opp med kroppen og blikket for å unngå såkalt
tunnelsyn. Han viste noen eksempler på hvordan en kan gjøre dette
med vidsynet ved å føre en samtale med en partner og se partneren
rett i øynene, samtidig som en kaster på en ballong i hver hånd.

I forhold til kroppsholdning og forhold
til andre aktører på banen var hovedpunktene avstand til spillere,
ansiktsuttrykk, hvordan en bruker armene, stemmebruk o.l. Er
vanskelig å gi eksempler uten å skrive for mye, men dette er noe
som er veldig relevant for dommerrollen og jeg er glad for å få
mulighet til å delta på en slik clinic. Vi har mye å tjene på
faglig påfyll og det er liten tvil om at det er dette som trengs for
å utvikle seg videre som dommer.

Bloggger Rødsand sammen med gode kollegaer under helgens samling i Spania.

Utover forelesingene dømte vi 1
periode av en kamp både fredag og lørdag, med påfølgende
tilbakemelding fra instruktører og dommercoach. Det sosiale er også
veldig viktig og for meg var det moro å treffe igjen flere jeg var
på FIBA-clinic med. Siden vi ble «uteksaminert» under Albert
Schweitzer turneringen i Mannheim så går vi under tilnavnet
«Mannheim-mafiaen». En veldig trivelig gjeng hvor det er et bra
kameraderi og få egotripper, noe som gjør at det er lett å
utveklse erfaringer og gi hverandre tips og råd.

Været denne gangen på Las Palmas var
skuffende dårlig. Var varmt og deilig, men med lett overskyet og
enkelte regndråper la det en liten demper på det som het strandliv.
Men vi var alle enige om at det hadde vært en bra tur.

Tors, Løndy og Rødsand takker for
denne gang, og ser allerede frem mot neste tur 🙂

… automobiles er ikke bare tittelen på en 25 år gammel komedie med Steve Martin og John Candy, men også fremkomstmidler vi bruker ukentlig i vårt virke som basketballdommere.

For fem år siden skrev jeg en liten reiseskildring til kollegaene i elitedommergruppen etter en hektisk uke på farten fra Kristiansand i sør til Harstad i nord. Siden den gang er mange nye kommet til, jeg tar meg den frihet å reposte den her på bloggen.

Arnstein

(som setter seg på toget til Bergen for å dømme jr-NM om to dager)

———————————-

Feb 15, 2006

Advarsel – Døden på Oslo S?

Det er altfor få reiseskildringer fra oss onkel Reisende Mac’er som farter rundt i Norge og dømmer basketball. Her kommer en kort oppsummering av min siste uke… Fellesnevnerene er kollektivtransport, basketballdommeren Gloppen, samt sykdom/død.

Lørdag: BLNO Kristiansand – Ulriken

På grunn av en usannsynlig dårlig flyrutetabell OSL-KRS, fant jeg det naturlig å sjekke togtilbudet på strekningen. Noe som viste seg å være ikke bare økonomisk svært gunstig for NBBF, men også tidsmessig innenfor akseptable rammer (tog Asker-Kristiansand tar ca. 4 timer hver vei). Med Komfort-billett har man tilgang til aviser, kaffe og stikkontakt til laptop – og jeg var strålende fornøyd. Benyttet de første timene nedover til å rydde opp i en stoor mailbox, så var jeg midt i en spennnede film da det ble ropt opp over høyttaleranlegget: «Er det en lege eller sykepleier ombord på toget – vennligst kom til spisevognen umiddelbart.»

Ikke er jeg lege, og heller ikke sykepleier, så jeg ble rolig sittende – dog med en litt spent følelse etterhvert som konduktøren økte farten hver gang han passerte gjennom vognen vår med puter og teppe m.m. Spisevognen lå rett foran den jeg satt i – og gjennom dørene kunne man se at det var hektisk aktivitet der fremme.

20 minutter før beregnet ankomst til Kristiansand kom det på ny melding over høyttaleranlegget: «Ja, som dere er kjent med har vi et sykdomstilfelle ombord, og vi vil nå ha et kort opphold på Vennesla stasjon der vi blir møtt av ambulansepersonell». Sant nok, da toget gled inn på stasjonen kom det to gulkledde løpende langs perrongen og dukket inn i spisevognen. Fem minutter senere landet et legehelikopter med et par meters klaring til kjøreledningen, og ytterligere to personer løp inn. Så ble det stille lenge.

«Kort opphold»… 45 minutter senere begynte jeg å frykte for timingen opp mot kampstart. Høyttaleranlegget oppførte seg som om en svensk sirkusdirektør hadde «bedt om allllra støørsta møjliga tyyystnad». Meddommer Lars Ryde og jeg holdt kontakten på mobil, og da dette så ut til å trekke ut i tid ble vi enige om at han skulle kjøre ut til Vennesla og hente meg der. Jeg samlet sammen bagasjen og gikk ut på perrongen. Konduktøren som sto der kunne på forespørsel fortelle at sykdomstilfellet var en overdose satt på toalettet i spisevognen, og at stakkaren hadde fått hjertestans og dødd en halvtime tidligere. Nå var det blitt en politisak og de ventet på at de lokale uniformerte skulle komme og undersøke åstedet før toget ble frigitt.. Informasjon er en fin ting når den først blir gitt..

Anyway, minutter senere svingte Lars opp foran stasjonsbygningen, vi nådde kampen med 15 minutters margin, og hjemreisen med toget dagen derpå gikk ok.

Onsdag: lokal kretskamp etter jobb

Måtte haste fra jobben litt tidligere enn normalt for å rekke endel andre ærender, og på vei ned til T-banen på Nationaltheatret ble jeg møtt av en stor folkemengde som lettere forskrekket gikk motsatt vei.. Vektere fortalte de som ville gå ned til togene at stasjonen var stengt pga. et uhell, og at vi måtte lese avisene dagen etter for å få vite hva som var skjedd.. Vel, det var raskt gjort å sjekke vg.no på kvelden: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=301890 (Nationaltheatret stasjon stengt etter dødsulykke).

Fredag: BLNO: Harstad-Tromsø

Tidenes langspurt fra jobb for å rekke siste mulige flytog til Gardermoen ble belønnet med direkte ombordstigning på flyet (Hva har man dommerkollegaer (Lunde) i SAS til om ikke det er å holde igjen gate’n :-). På Evenes fikk vi tildelt en leiebil med store plastskader i fronten: «Han e litt krasja, bilen. Du veit – det e jo nuillføre. Berre kjør forsektig, hehe». Etter en vel blåst kamp med takk fra begge lag, og påfølgende middag på Lanternen og en rask samtale med den lokale tilhengerskare (utrolig hvor lenge de husker min T til Lazar fra finalen i 2004) – bar det tilbake på hotellet for en natts søvn og påfølgende flyretur til Tigerstaden.

Kun få metere fra flydøra, kjenner jeg at det er noe som stikker i bukselomma.. Oops, leiebilfirmaet hadde nok ikke blitt så blide om nøkkelen til bilen deres hadde blitt med ned til Oslo. Fikk heldigvis levert den til en Securitass som lovet å droppe den hos National umiddelbart.

Så ombord på flyet – take-off – og i 10 000 fots høyde slukkes lyset med «Fasten your seatbelts». Da reiser det seg en mann tre seterader foran oss – muligens for å gå på toalettet. Det vil si – han reiste seg ikke helt.. Marco Elsafadi satt tvers overfor ham, og hadde visstnok sett øynene rulle bakover i hodet før han falt om og datt ut i midtgangen.

Deja vu – Nok en gang hørte jeg: «Er det en lege eller sykepleier tilstede?» fra høyttaleranlegget.. Pursere og flyvertinner beveget seg godt koreografert og hentet både puter, tepper og oksygenapparat. Mannen ble lagt i stabilt sideleie i midtgangen, og en litt uhyggelig stemning spredte seg da det ble klart at det ikke var noen personer med medisinsk kompetanse ombord. Bevisstløs, men med puls og pust, ble karen liggende i midtgangen til vi taxet inn på Gardermoen og igjen ble møtt av ambulansepersonell. Heldigvis hadde han kommet til seg selv igjen da, selv om han ikke kunne gjøre rede for seg, og svarte helt tåkete på det de spurte ham om. Vi andre ble vist ut gjennom bakdøren, og på vei bort til bagasjekarusellen kunne vi se at ambulansen kjørte bort uten blålys – noe som vel var et godt tegn.

Denne begivenhetsrike uke med basketball og kollektivtrafikk har fått meg til å tenke på to ting:

1. Jeg skal aldri mer mistenke dr. Holmboe for å ta en spansk en når han kommer noen minutter etter avtalt møtetid – og forteller med smil rundt munnen at det oppstod en medisinsk nødsituasjon på veien 😉

2. Etter å ha lest dette – tør virkelig Kjell og Linda (eller noen som helst andre) å sette seg på en kollektivtransport med meg i overskuelig fremtid, f.eks. til kampen førstkommende lørdag?

🙂

Så var helgen over, omtrent like fort som den kom. Men man sitter jo igjen med noen fine opplevelser og gode inntrykk fra både Final Four og den spanske byen Barcelona.

Finalen ble akkurat så spennende som man kunne håpe på, de gule hang med noen få poeng bak helt til slutten av tredje periode, men grekerne hadde mest kontroll når det virkelig gjaldt. Deres 7-0 run i slutten av den tredje perioden viste seg å bli avgjørende.

Vi har fått oppleve de gule hordene, med dans, sang og MYE LYD heiet de konstant gjennom kampen, for våre norske ører ble det hvertfall nok.
Barcelona som mål for en langhelt er helt perfekt, byen er stor og har alt man kan ønske seg. Turistattraksjoner, en fin Gamleby, nærhet til havet, restauranter og kafeer overalt og et behagelig klima. Jeg tror det må bli et besøk til ved en senere anledning.

I går offentliggjorde Euroleague at de neste år skal arrangere Final Four i Istanbul, byen som jo ligger på grensen mellom Europa og Asia. For de som vil følge kampen om mesterskapet på nært hold er det bare å holde av plass i kalenderen.

Man har jo vært på basketballkamp før, og i ganske mange land i Europa, så at det skulle bli stor entusiasme og mye ståk på tribunen når lag fra Hellas, Spania og Italia er med er jo ingen bombe.

Men israelere var noe nytt for oss. Og makan til publikum har jeg da heller aldri opplevd. I semifinalen mellom Real Madrid og Maccabi Electra virket det som om hele hallen var stappfull av påskegule fans som kontinuerlig sang, danset, viftet med flagg og jublet tvers gjennom lydmuren.

Om det var noen spanjoler i hallen så hørte man hvertfall ikke mye til dem… Men dette lover ekstremet bra for søndagens finale der omtrent like mange greske fans også er i stand til å trykke på når deres lag skal kjemp om Europas gjeveste trofe innenfor vår sport.

Det er kanskje litt billig og litt ufint å vitse om alvorlige konflikter som den de har hatt gående nede i Israel siden resten av verden «kappet land» og ga jødene et sted å kalle hjem i 1947.

Men under semifinalene virket det rett og slett som om de gule ikke brydde seg så mye om hvilket siffer som stod på billetten, de kom i horder og bokstavelig talt okkuperte både seterader og ikke minst synsfeltet til alle bak seg.

Og når arrangøren hadde utstyrt det norske «ekspertpanelet» med billetter rett bak alle disse gule sangfuglene, så ble man nødt til å stå hele kampen for å få sett litt av kampen der ned på parketten.

Heldigvis foregikk hele arrangementet uten fiendtlige handlinger (så vidt vi kunne registrere), det er kanskje like greit at de lokale stormtroppene med hjelm og pistol fikk stå og slappe av mens titusenvis av basketfans fra hele Europa fikk kose seg med to bra kamper.

Og personlig må jeg si at jeg har stor sans for dømmingen som ble vist i den andre semifinalen. Luigi Lamonica som crew chief fungerer veldig bra.

Søndag får vi se om han også får finalen. I mellomtiden er det tid for å være litt turist i Barcelona.

Etter en svært kort natt på Gardermoen og en tre-timers flytur til Spania er vi endelig framme i Barcelona. For en helg, begivenhetenes sentrum for alle som elsker basketball.

Det tok ikke mange minuttene etter at vi ankom sentrum før vi så de første gruppene av forventningsfulle tilhengere, i grønne eller gule t-skjorter, syngende nedover Barcelonas velkjente Rambla. Det er ingen tvil om at det er Final Four i kveld, og takket være en «late incoming» nordlending er også billettene mine på plass.

Forventningsfulle er også de seks nordmennene som akkurat nå gjør seg klare til å reise til hallen, og med fire av Europas beste lag på parketten og kanskje 20 tusen fans på tribunen, må dette bli en av de bedre fredagene man har hatt på lenge.

Om noen timer har vi sett to semifinaler, forøvrig sendes begge på Viasat Sport for de som har abonnement på den kanalen, og rundt kl. 23 i kveld vet vi hvem som skal spille søndagens finale om det ypperste trofeet og tittelen som vinner av årets Euroleage.

Med vår interesse i dømming blir det selvfølgelig en titt på hva fløyteblåserne gjør, og vi håper at deres innsats blir profesjonell som det alltid er i disse kampene. Men noen situasjoner å diskutere etter kampen forventer vi like fullt.

Da er det bare å si «Play ball», snart er det klart hvilke to lag som er klare for finalen i årets Turkish Airlines Euroleague Basketball.