Dommerbloggen

I en liten bygd på landsbygda i Polen skjer det spennende ting. For niende året på rad arrangeres det Survival Camp for både basketspillere og dommere. Det er en intensiv samling på 5 dager, der man fokuserer på å bli en bedre versjon av seg selv ved hjelp av instruktører fra høyeste nivå i Europa.

Survival Camp arrangeres av Jakub Zamojski, en polsk EuroLeague-dommer med 20 års erfaring. Han har med seg Tomasz Trawicki og Marcin Kowalski, som begge har internasjonal erfaring også fra EuroLeague.

I år ble også en tidligere deltager med som instruktør, Toby Mok. Han var med i 2019 som deltager selv, i år returnerte han som “mental coach” og bidro med sin kunnskap innen mentale forberedelser og sin erfaring som FIBA dommer.

I tillegg til det høye nivået av instruktørene så blir man også godt tatt vare på som deltaker. For spillere og dommere finnes det fysioterapeuter og personlige trenere som er klar til å hjelpe deg med øvelser og informasjon om hvordan man kan utvikle kroppen sin til å fungere bedre på banen.

Jeg ble kjent med Survival Camp gjennom deltakelse på Scania Cup, og etter flere år med anbefalinger fra tidligere deltagere så satte jeg meg på et fly til Gdansk denne sommeren. Allerede før campen hadde jeg møtt deltagerne over nett. På møtene introduserte vi hverandre, delte forventninger og erfaringer. Siste oppgaven før campen besto av en regeltest og clip-analyse.

Campen består av to grupper som gjennomfører samme opplegg, jeg deltok i gruppe nummer 2 og var i Jerzierzyce Slupskie fra 21. til 25. juli. Man starter mandagen med introduksjon og får informasjon om hvordan resten av uken kommer til å være. Hver dag starter kl. 07:15 med dommerøvelser på banen og man filmer seg selv når man administrerer. Deretter var det clip-analyse fra forrige dag.

Etter dette var det foredrag om diverse temaer, blant disse et foredrag fra EuroLeague-dommer Damir Javor om “Mastering the last 2 minutes”, FIBA-dommer Karol Kowalski og NBA-dommer John Conley snakket om “Concept of Referee the Defense & Process The Play”. Andre temaer som vi var inne på handlet om “Game Management», “Act of Shooting” og “Unsportsmanlike Fouls».

Etter lunsjen snakket vi med Toby om mentale forberedelser og hvordan man kan re-fokusere når man har en dårlig dag som dommer.

I løpet av ettermiddagen ble vi delt i to grupper, der en gruppe dømte treningskamper og den andre var på styrkerommet for å trene styrke sammen med en instruktør. Under dømmingen brukte vi briller med innbygd kamera for å analysere både posisjon og kriterium på avgjørelsene vi tok. Disse ble da brukt til diskusjon senere på dagen der vi diskuterte ulike hendelser som skjedde i løpet av dagen. Så var det å bruke resten av kvelden på å se på kampen og finne nye clips til neste dag, og legge seg for å gjenta opplegget på nytt.

Jeg hadde hørt mye om Survival Camp, og det som jeg så mest fram til var at gruppen ville være liten i forhold til andre camps som jeg har vært på tidligere. Man får mer personlige tilbakemeldinger og diskusjoner direkte med instruktørene. Videre blir man kjent med alle i dommergruppen og får dømt flere kamper sammen. Dette gjør opplevelsen veldig sosial og man bruker hverandre til å bli bedre på å dele erfaringer og tips som man tar med seg fra hjemlandet.

Etter 5 dager med daglig styrketrening, dømming, analysering av clips og flere foredrag og diskusjoner så sitter jeg igjen med en stor mengde ny kunnskap og forbedringspunkter. Selv om man kjenner seg sliten så sitter man med glede av man har lært masse.

Man klarer selvfølgelig ikke å bli kvitt alle sine «dårlige vaner» i løpet av 5 dager, så jeg tar med meg en liste hjem med punkter som skal jobbes med ut over sesongen.

hilsen,
Sverre U.

Helgen 24-26. januar var en stor suksess. Ikke bare fordi en tur til Paris alltid er storveis…

NBA hadde nemlig planlagt en liten «detour» til Europa, med dobbeltkamp mellom San Antonio Spurs og Indiana Pacers i Paris som en del av NBA Global Games. Lagene møttes torsdag og lørdag i Accor Arena.

• NBA Paris Games 2025

Texas-laget har jo en spesiell tilknytning til Paris om dagen, med sin «Rookie of the Year 2024» – lillegutt Victor Wembanyama fra nettopp Frankrike.

Det er lenge siden jeg fulgte NBA nøye, de siste årene synes jeg det har vært mer spennende med Euroleague. Men når anledningen byr seg til å se 21-åringen på 2 meter og 21 cm live, så var det fristende.

Det var ikke bare nåværende NBA-spillere som minglet rundt Accor Arena – her fant du både Pharrell Williams, DJ Snake, Yannick Noah, Oscar Robertson og en pen bunke tidligere Spurs-stjerner: Boris Diaw, Manu Ginobile, David Robinson + ingen ringere enn Tony Parker som spaserte sammen med familien rett foran oss inn fra parkeringen.

Første kamp torsdag endte med storseier til Spurs; 140-110. En giret Wemby sto for 30 poeng, og viste seg greit frem for hjembyen. Lørdagens kamp fikk et litt annet forløp.

Den obligatoriske amerikanske nasjonalsangen ble sterkt fulgt opp av den franske Marseillaisen, med allsang fra et utsolgt 15.900 stort publikum. Vi hadde seter  på rad 12 bak den ene kurven, rett foran Vincent Collet, tidligere landslagstrener for Frankrike med OL-sølv fra både Tokyo og Paris.

Kampen i seg selv vippet frem og tilbake, men fikk et helt annet resultat enn torsdagen. Spurs bommet mye, og for Pacers var det Haliburton som steppet opp med 16 av sine 28 poeng i 3. periode og bidro til seier med solide 136-98.

Wembanyama er en fascinerende spiller med sin ekstreme fysikk (= høyde), og påvirker spillet i begge ender av banen. Han ble tatt av banen med litt over tre minutter igjen, og fikk kraftig applaus for sine 20 poeng.

Som FIBA Referee Instructor må jeg innrømme at en del av mitt fokus også var på dommerne. Rutinerte Zach Zarba, Brent Barnaky  og Matt Boland hadde god kontroll. De fikk en «coach’s challenge» på OOB fra Rick Carlisle i fjerde periode som ble endret etter review.

Kampen var avgjort med fire-fem minutter igjen, og på slutten fikk vi litt «garbage time».

To situasjoner oppsto der spillere helt klart gikk for å stoppe driver på ulovlig vis. Begge ble vurdert med videogjennomgang og endte med flagrant 1 til Jarace Walker – og flagrant 2 og ut av hallen for Spurs’ Mamukelashvili.

NBA kommer nok til å fortsette tradisjonen med en Europa-ekskursjon, og for dem som liker å dra på tur og se basketball, kan det absolutt anbefales!

Fransk hilsen,
Arnstein Gloppen

I høst gikk jeg gjennom et digitalt program fra FIBA, som bestod av en pre-kvalifiseringsrunde og en periode med hjemme-studier og tilhørende eksamener. Temaene bredde seg over pedagogikk metodikker, basketballkunnskap og forståelse, og seneste oppdateringer rundt dømming fra FIBA.
Denne uken gikk turen ned til Thessaloniki i Makedonia i Hellas, for å delta i et 4 dagers kvalifiseringskurs for dette programmet, navngittt ‘Intense Face-to-Face Workshop’.

Reiste ned på onsdag 22.januar, og ankom ved midnatt etter det som ble en 16 timers tur. Møtte opp på flyplassen med to meget hyggelige tilreisende deltagere; Dražen Štrok fra Kroatia og Shane Bassett fra Gibraltar. Vi ble hentet av FIBA og kjørt inn til hotellet, og møtt av den strålende blide og positive Davorin Nakic, som er leder for denne workshopen i regi av FIBA.

KURSDAG 1 OG 2 – TEACHING & LEARNING
Programmet startet torsdag morgen klokken 09:00 og varte til 21:00 på kvelden, begge kursdagene. Det interessante er at en del av innholdet i programmet omhandler dette med å ikke lage kursopplegg med lange dager, for det vil være med å redusere kvaliteten på læringen. Lange dager ser hvert fall ut til å være tema for kurset.

Carl Jungebrand fra Finnland er kursleder, en FIBA-representant som mange av oss har hatt som instruktør på en av våre tidligere dommersamlinger i nasjonal serie. Han åpner ballet med strenge knallharde føringer, før vi starter vår første leksjon som handler om indre motivasjon gjennom underholdende og engasjerende tilnærminger.

Jeg har jobbet i mange år som underviser og kursholder, og deltatt på en lang rekke kurs for pedagogiske prinsipper, lærings- og evalueringsmetoder, workshop- og presentasjonsteknikker og hvordan skape bedre læringsutbytte. Men dette opplegget var på et helt annet nivå, takket være dagens kursholder; basketballtreneren og pedagogen Simon Kirkland fra England. Jeg opplever ofte dommere og instruktører som over-alvorlige og medium engasjerte på dommersamlinger både her i Norge og rundt om i Europa.

Simon brukte nøyaktig 10 minutter på å bryte isen, og fikk alle 24 deltagere lattermild, smilende og momentant svært interesserte i læringen. Han illustrerte forskjellen mellom å ta det alvorlig og å ta det seriøst, på glimrende vis. Fokus på indre motivasjon fremfor ytre. Oppmerksomheten og involveringsgraden til hele gruppen var tydelig til stede, og læringsutbyttet var stort. Tilbakemeldingen fra samtlige, og meg selv inkludert, var at det var engasjerende, fylt med humor, der 12 timer suste unna, og progresjonen var helt enorm.

Simon hadde med seg Jo Pilgrim fra England, som illustrerte pedagogiske verktøy på en utrolig finurlig og empatisk måte. Albert Joseph dommer og FIBA instruktør fra Australia supplerte med alfa mentalitet med masse glimt i øyet, og veldig god på feedback.

I det store og det hele handler det om å tenke nytt og innovativt, når vi ønsker å utvikle oss eller lære nye ting. Verdien av en leksjon med en monolog der en instruktør gir deg informasjon, faller rett igjennom sammenlignet med disse metodene. Fikk oppleve hvordan læring handler om å ansvarlig gjøre deltagerne selv, fremfor å stille dem direkte krav. Utfordringer med hvordan fraværet av positiv feedback begrenser oss, sammenlignet med når vi fokuserer på alt vi må få til bedre.

Dag 2 startet og sluttet til samme tid, og bygget videre på læringen fra dag 1. Dagen handlet om hvordan kunnskap er av liten verdi, dersom du ikke mestrer hvordan du skal benytte deg av den på best mulig måte. Så videre praktiserte vi hvordan bruke kunnskapen og treningen fra dag 1, til å skape gode utfall for læring. Dagen avsluttet med eksamen i en lang rekke prinsipper for: ‘Det å lære noen å lære hvordan de skal lære’.

KURSDAG 3 – BASKETBALL KNOWLEDGE
Jeg har lenge vært av den oppfatningen at de fleste dommerne vi har i Norge, ville hatt enormt utbytte av å ta trenerkurs. Det å forstå hva som skjer på banen på et høyt nivå, gir deg den enorme fordelen av å kunne være mye mer pro-aktiv. Forutse potensielle kontaktpunkter før de skjer, posisjonere deg tidligere, og justere mekanikk og individuell dommerteknikk strategisk i forhold til lagene og spillernes tendenser.

Elitetrener, junior landslagstrener og tidligere senior assisterende landslagstrener Rui Alves fra Portugal, var kursholder for oss hele fredagen. Oppmøtet 07:50 for å busse ut til en treningsarena. Vi tilbrakte hele dagen i fasilitetene til et av de lokale lagene i Thessaloniki. Der vekslet vi frem og tilbake hele dagen mellom teori i klasserom og praktisk undervisning av teorien på banen med spillerne. En veldig god kombinasjon for læring av hvordan lagene spiller i dagen moderne basketball. På slutten av dagen reiste vi tilbake til hotellet, for å ha eksamen i moderne basketball forståelse.

Selv med over 20 år for en rekke lag i alle aldre for gutter, jenter, junior og senior, lærte jeg mange nye detaljer herfra. Hovedprinsippene om hvordan lagene spiller, hvilke systemer de spiller og enkle ting å fokusere på blant spillere og trener, er noe alle i elitegruppen skal kunne etter min mening. Det jeg opplever etter denne kursdagen, er verdien for dommer av å kunne mer detaljer på spillere og situasjoner, både i forsvar og i angrep. Spesielt rundt screen action og close-out situasjoner. De beste i dommergruppen vår burde (etter min mening) oppdatere seg nok til å bestått en slik eksamen. Ikke fordi de skal bli trenere, men fordi det ville gitt dem et enormt løft som dommere.

KURSDAG 4 – DET SAMME GAMLE VANLIGE DOMMERGREIENE
Det er lørdag 25.januar kl.23:55 når jeg skriver dette, og kursdag 3 endte nå i kveld klokken 22:30. Jeg var klar for sengen, så kom jeg på at jeg hadde lovet redaktøren av basketballdommer.com å skrive noen ord om erfaringen min her.

Morgendagens program skal handle en god del om oppdatert dommerteknikk, mekanikk og prinsipper. Gleder meg til å se Albert fra Australia ha kursansvaret i morgen, da han har skrytt at hans opplegg skal være enda bedre enn Simon sitt. Med seg har han den i gruppen med mest karismatiske personlighet, FIBA dommer og instruktør fra Italia, Roberto Chiari. Jeg spår mye, mye energi.

Vi skal også videreutvikle pedagogikk fra dag 1 og 2, se på hvordan kombinere basketkunnskapen med dommerferdigheter, før vi skal ha endelig presentasjoner og til slutt eksamen. Kanskje ikke så mye nytt, men det blir uansett interessant å se etter muligheter for å skape bedre utvikling også for våre dommere i Norge … forhåpentligvis.

Dere kan lese en artikkel fra FIBA her: https://refereeing.fiba.basketball/es/news

God natt
Joakim Arroub

Årets Scania Cup (og Camp) var rekordstor med hele 181 dommere fra ulike land som Tsjekkia, Tyskland, Norge, Sverige, Danmark, Island, Georgia, Ungarn, Slovakia, Spania, Luxemburg, Romania og Polen.

Turneringen regnes som uoffisiel Nordisk mesterskap for alderbestemte klubblag. Fra Norge var det litt liten deltakelse av dommere i år, men det var en fin opplevelse for våre to dommere William Vegelbo fra Oslo og Sverre Uijting fra Trondheim.

I år prioriterte ikke undertegnede å delta som dommer da denne turneringen faller midt i BLNO-sluttspillet som dermed hadde førsteprioritet. Men arrangøren er en god venn av meg så da kunne jeg ikke si nei når det kom forespørsel om være instruktør for Main camp.

Listen av instruktører er lang, men jeg kan nevne Richard Stokes og Alan Richardson fra England (begge ex. FIBA- og Euroleague-instruktør), Ronnie Nunn fra USA (tidligere NBA-dommer og NBA Head of Officating) og Miguel Perez Perez fra Spania (Aktiv ACB- og Euroleaguedommer).

For dommerne er dagene i Scania Cup oppbygd fulle av leksjoner i tillegg til dømming av kamper. Disse leksjonene kan handle om «game management», Block/charge og ikke minst dommermekanikk. Alle kampene i Scania Cup dømmes nemlig med 3PO (3 Person Officiating).

Den første dagen har instruktørene en gjennomgang av 3PO i hall der alle som er ukjente med 3PO får en times gjennomgang. Dette gjøres aktivt på gulvet med 2 instruktører på hver banehalvdel.

«Elite Camp» er for dommere som er aktuelle for å bli FIBA-dommere og utvalgte unge dommertalenter som har god erfaring med 3PO. Disse fikk tett oppfølging av instruktørene fra England og USA.

Resten av dommerne deltar i den såkalte «Main Camp». Her er det instruktører med FIBA-erfaring som skal se minimum en kamp med hvert crew hver dag. Det er også ønskelig at vi som er instruktører gir feedback til dommerne mellom hver periode.

Det var uvant for meg å være instruktør i en internasjonal turnering, og jeg må innrømme at det «klødde i fløyta» etter å få være med ute på banen. Men det var samtidig veldig spennende å få jobbe med unge dommere som instruktør, en aktivitet jeg også driver med hjemme i Trondheim.

For våre norske dommere ble det også noen fine sluttspilloppdrag på tampen av mesterskapet. Sverre Uijting dømte semifinale for G17, William Vegelbo hadde to kvartfinaler for G17 og en bronsefinale for G15.

Jeg ser fram til å delta på Scania Cup igjen, men da blir det nok som dommer igjen og kanskje sammen med flere andre norske dommere som vil bli med på denne unike turneringen.

Påskehilsen fra Södertälje,
Alex R