Dommerbloggen

Da var hviledag nr.2 kommet hit til Miskolc.
På programmet stod det ikke så mye, med unntak av mottagelse i rådhuset med
viseborgermesteren og presidenten for FIBA Europa, Olafur Rafnsson, etterfulgt av
vinsmaking og middag på en lokal vingård. Mer om det senere. Her kommer en
liten oppsummering fra de siste dagene.

Mandagen startet som vanlig med en løpetur
kl. 08.00. Ikke en veldig lang eller anstrengende løpetur, men tidlig opp måtte
vi. Etter frokost var det et lite møte. Vi gikk gjennom noen klipp fra kampene
før fridagen. Instruktørene var stort sett fornøyd med det vi hadde prestert,
men var klare på at vi nå var ferdig med tilpasningsbiten av turneringen. Nå
starter mellomspillet og alt blir litt mer alvorlig enn gruppespillet.

For min del stod kampen mellom Sveits og
Luxembourg på plakaten. Denne kampen skulle jeg dømme sammen med Tomislav
Hordov fra Kroatia og min finske venn Seppo. Det ble en kamp uten de største
utfordringene. Dette er nok de to svakeste lagene i turneringen, noe kampen
også bar preg av.

Kampen hadde litt for mange turnovers og masse fouls. Sveits tok
ikke hintet vi prøvde å gi dem ang. feil, så det ble mye stopp i spillet. Vi
fikk OK tilbakemeldinger etter kampen alle tre. Nå skal det sies at den største
utfordringen vi hadde ila kampen var å holde konsentrasjonen oppe.

Etter kampen
ble jeg invitert med ut på middag av de norske supporterne. To av de norske
spillerne hadde bursdag, så da hadde foreldrene arrangert felles middag på en
lokal restaurant. Her ble det servert en god treretters middag. Til forrett
fikk vi servert goulash, til hovedrett en stort grillspyd og til dessert var
det så klart bursdagskake. Det var en veldig hyggelig kveld med godt selskap og
god mat.

På tirsdag var det nok en gang tidlig opp
og ut og løpe. Kjenner at kroppen ikke er helt fornøyd med disse nye rutinene vi
har her nede. Men det er overraskende oppfriskende å starte dagen med en liten
joggetur, selv om jeg syntes vi godt kan ha ett litt høyere tempo.

Tirsdagens
kamp var kampen mellom Hviterussland og vertsnasjonen Ungarn. Hviterussland startet kampen best, men
Ungarn ga seg aldri og kjempet tilbake i 3.periode. Det var til slutt
Hviterussland som vant kampen 62-55. Dette var den kampen jeg har dømt her nede
med mest liv på tribunen. Det var ikke veldig mange på tribunen, men de som var
der klarte å lage masse liv og utrolig mye støy. Jeg kan med hånden på hjerte
si at en vuvuzela ikke er ett egnet instrument å bruke innendørs. Vi måtte
stoppe kampen for å få flyttet en tilskuer som satt med en vuvuzela rett bak sekretariatet
slik at vi fikk med oss at de prøvde å få kontakt med oss.

Meddommerne mine i
denne kampen var Nikolaos Somos fra Hellas og Piotr Pastusiak fra Polen. Dette
er nok den beste kampen jeg har hatt her nede. Vi hadde et veldig godt samarbeid
oss i mellom gjennom hele kampen, og var alle tre veldig fornøyde med egen
innsats. Dette var instruktørene også enig i. Det er alltid små ting man kan
gjøre bedre.

På onsdag ble det kun et kort hei og
«lykke-til-møte» etter løping og frokost, grunnet noen tekniske problemer med diverse
utstyr. Jeg skulle dømme kampen Tyskland – Portugal kl.18.15, så jeg tok
meg noen timer på øyet før det var lunsj og avreise til hallen.

Tyskland var favoritter til å vinne denne
kampen, men Portugal ville det annerledes og vant tilsutt 63-57. Jeg dømte sammen med Arnis Ozols fra Latvia og Gennadi Ponomarev fra
Russland. Jeg var på forhånd litt skeptisk til hvordan denne kampen skulle gå,
men det gikk bedre enn forventet. Det er ikke alltid like lett å dømme med to
som ikke er kjent med det engelske språket og i tillegg snakker samme språk.

Siden vi hadde fri i dag, ble det en liten
tur ut for å se hva de lokale vannhullene hadde å tilby av forfriskninger. Og
jeg må si det at jeg er en stor fan av den norske røykeloven. For å være inne i
ett tettpakket rom med masse lokale folk som røyker er ikke noe jeg savner
hjemme i Norge.

Så tilbake til hviledagen. Endelig en dag
hvor vi kunne sove LENGE! Noe vi også gjorde. Tror nok kroppen satte veldig
pris på det å ikke måtte tidlig opp for å jogge. Eneste som stod på programmet
i dag var som nevnt tidligere en offisiell mottagelse i rådhuset med viseborger
mesteren og FIBA Europa presidenten Olafur Rafnsson.

Her var alle dommerne pluss to fra hvert av landene som
deltar i turneringen. Fra Norge deltok Ingvild Paur og Nanna Sand. Ingvild ble
også intervjuet av en lokale TV-stasjonen etter mottagelsen. Etter en apéritif og litt tørrprat, gikk turen
til en lokal vingård som ligger noen minutters gange opp en liten bakke.

Der fikk vi en liten innføring i vintradisjonen til området vi er i, samt
smake litt lokal hvit-, rose- og rødvin. Til middag ble det servert andelår og
potetstappe. Det hørtes kanskje ikke veldig fristende ut, men det var utrolig
godt.

Etter middagen gikk et par av oss ned til byen for noen forfriskinger.
Når vi er ute på kvelden er det stort sett kun vi dommere som er med, men i dag
hadde vi med oss Ingvild og Nanna. De har for øvrig gjort seg godt bemerket her
nede som de eneste kvinnelige trenerne som stiller i skjørt.

Nå er det leggetid her i Ungarn. I morgen
starter sluttspillet, og jeg skal dømme kvartfinalen mellom Hviterussland og
Hellas.

PK

Ingvild blir intervjuet av den lokale tv kanalen.

På vei til rådhuset.

Den lokale vinbonden gir oss en liten innføring i vinen som blir servert.

Ingvild i godt selskap med den greske dommeren
Nikolaos Somos.

Simon fra England og Rune fra Danmark leker seg i en fontene i sentrum.

Da var hviledagen kommet her Miskolc, Ungarn, så da er det på tide med en liten oppdatering.

Laget reiste ned på tirsdag, mens jeg kom først på onsdag. Jeg skulle egentlig reise sammen med laget, men takket være Nanna så dro vi (Nanna, Espen (Naprapaten) og jeg) først på onsdag.

Norwegian fly oss til Budapest. Her ble jeg møtt av en fra den lokale arrangøren. Byen mesterskapet arrangeres i heter Miskolc og ligger ca.2 timer nordvest for Budapest.

Vi bor på er et lite ”koselig” hotell. Det er ikke større enn at vi er de eneste gjestene her, og alle dommerne er innlosjert på dobbeltrom. Heldigvis deler jeg rom med Seppo fra Finland. Ganske deilig å dele rom med en man kjenner. Det er nok ikke like morsomt å tilbringe 10 dager med en ukjent.

Eneste måltidet som blir servert her på hotellet er frokost. Lunsj og middag blir servert på en pub/restaurant 200 meter unna hotellet. Det som blir servert av mat er ikke noe å skrive hjem om. Mye rart som kommer på tallerkenene her. Ikke alt er like gjenkjennelig.

Onsdag kveld hadde vi et lite informasjons møte hvor vi fikk litt praktisk informasjon og utlevert de nye FIBA-uniformene.
Her er vi 24 dommere fra 21 nasjoner.
Instruktørene som skal observere, evaluere og hjelpe oss i denne turneringen er Roger Schwartz fra Tyskland og Roger Harrison fra England.

Dagene her er ganske like. De starter kl. 08 med en 20 minutters løpetur. Så er det frokost på hotellet før vi har morgenmøte kl.10.30. Hittil har ikke disse vært så veldig spennende. Siden hotellet ikke har et konferanserom blir møtet holdt i frokostsalen.
Jeg hadde på forhånd hørt at disse møtene inneholdt gjennomgang av diverse situasjoner fra dagen før på storskjerm, men siden det tekniske utstyret mangler blir det ikke noe av det. Men vi får litt tilbakemelding om hvordan vi har gjort det dagen før.
Etter møtet har vi ”fri” frem til kampene starter. Første kamp starter kl. 13.45, og siste kamp har tip-off kl. 20.30.
Så langt har jeg hatt kamp 13.45, 16.00 og 18.15.

Min første offisielle FIBA-kamp var Bulgaria – Hviterussland. Denne kampen vant Hviterussland 57-39. Crew Chief i kampen var den rutinerte Dragan Neskovic fra Serbia. Hadde også med meg rom kameraten min Seppo Nyström fra Finland. Kampen gikk veldig bra. Det var en fysisk kamp, men vi fikk gode tilbakemeldinger fra Roger Schwartz.

På fredag dømte jeg kampen Portugal – Sveits sammen med Yair Michaelly fra Israel og Simon Unsworth fra England. Denne kampen var spennende i fem minutter. Da takket Portugal for følget og vant til slutt 71-49. Alle tre var veldig fornøyde med innsatsen, noe Roger Schwartz også var. Det er jo alltid ting man kan gjøre bedre og situasjoner man kan løse annerledes, men han var generelt veldig fornøyd med prestasjonene våre. Tilbakemeldingene vi får er veldig gode og konstruktive. Selv føler jeg lærer noe hver eneste dag.

Lørdag var det kampen Bulgaria – Tyskland som skulle dømmes. Her dømte jeg sammen med Gennadi Ponomarev fra Russland og Dariusz Lenczowski fra Polen. Tyskland vant 65-59. Dette var en veldig fysisk kamp.

Roger Harrison så oss i denne kampen, og han var ikke helt fornøyd med innsatsen vår. Vi klarte oss bra i de to første periodene, mens tredje og fjerde periode var ikke på nett, og vi fungerte ikke godt sammen som et lag, noe jeg må si meg enig i. Jeg hadde ikke noen god følelse i denne kampen. Det er ikke alltid like lett å komme inn i ett ”øst europeisk” crew. Men man lærer av det også. Neste gang det skjer vil jeg nok gjøre ting litt annerledes.

I dag har vi hatt fri, så dagen har blitt brukt til å besøke ett badeland som ligger litt utenfor byen. Her fikk vi badet litt, slikket litt sol og slappet av. Helt til vi brått ble avbrutt med en skikkelig regnbyge. Vi hadde bestemt oss for å dra, hadde pakket sakene våre og var på vei ut porten i det himmelen åpnet seg. Heldigvis fant vi ly så vi ble ikke så alt for våte.
Nå har vi slappet litt av på hotellet, og klokken har rukket å bli middagstid, det er på tide å komme seg opp på puben for å se hva som står på menyen i dag.

PK

Fra venstre: PK Larsen, Gennadi Ponomarev og Dariusz Lenczowski

Det norske U18 laget har en egen blogg de skriver flittig på. Denne finnes her:

http://basketlandslaget.blogg.no/

Mange dommere er langt inne i sin
off-season nå mellom mai og september. For min del har den lengste
pausen i år vært på 5 uker uten kamper og denne sommeren ser ut
til å bli en av de med mer basket siden tiden da jeg selv var
spiller i eliteserien. Hvert år spilles det EM for aldersklassene
U16, U18 og U20. Norge deltar i år med jenter og gutter U18, og U20
menn. Hvert land må stille med én dommer for hvert lag, og jeg er
nå i Sarajevo (14.-24. juli) som medfølgende dommer for U20-laget
. I tillegg skal jeg også til Cagliari i Italia som nøytral dommer
i EM for U16 kvinner divisjon A (11.-21.august). Turneringene er
begge på ti dager, men vi drar ned dagen før det starter og hjem
dagen etter siste kampdag. Det betyr at totalt tilbringer jeg 26
dager på tur i løpet av knapt halvannen måned. Mye basket med
andre ord.

I turneringen her i Sarajevo er det 22
lag, og vi er 22 medfølgende dommere pluss 8 nøytrale. Alle kamper
i FIBA er det standard med 3PO og med 10 kamper per dag betyr det én
kamp for alle dommere hver dag. Det betyr lite rom for skader..
Totalt er det 9 dager med kamper på 11 dager. Dagene forløper seg
ganske bra, med mye aktivitet, bra kamper, interessante
tilbakemeldinger og trivelig selskap av hyggelige kollegaer. En
standard dag er som følgende:

07:35 – wake up call

08:00 – joggetur

09:30 – frokost

10 – 11:15 – morgenmøte med
instruktørene

14 – 20:45 – kamper

22:45 – middag for de som har siste
kamp

23:30 – nominasjonene for neste dags
kamper

23:45 – god natt

Under Eurobasket for kvinner i Polen nå
i juni/juli hadde de omtrent det samme opplegget med faste
morgenøkter. For oss har det fungert veldig bra og jeg er sikker på
at dette har vært en faktor til at vi har holdt oss skadefrie
gjennom turneringen. For min del kjenner jeg at jeg har hatt veldig
godt av det og det gjør godt å ta en rolig økt på morgene og få
gjort noen styrkeøvelser med påfølgende uttøying. Kampene holder
veldig høyt tempo noe som gjør at vi må konstant være i bevegelse
på banen for å være oppe i alle situasjoner og det legger større
press på vår fysiske kapasitet. I forhold til nivået som vi
kjenner i Norge kan jeg med sikkerhet slå fast at tempoet er mye
høyere enn i BLNO. Lagene er mye bedre trent, og det som en lettest
legger merke til er kondisjonsmessig. Dette er ting som spillere
lettere kan kontrollere og trene opp en ferdigheter så min
personlige mening er at spillere i Norge bør ihvertfall holde
internasjonalt nivå med tanke på det fysiske. For en dommer betyr
tempoet at dersom en ikke er godt nok oppvarmet og har tøyd ut kan
det lett bety en skade eller at en ikke holder hele kampen gjennom.
Jeg kommer nok til å ta med meg erfaringen med morgenøkter på
kampdag videre, og gjøre dette gjennom sesongen i Norge.

For min del er det mest interessante
med denne turneringen å møte dommerkollegaer fra andre land og lære
av deres erfaring. Vi har her dommere som daglig dømme i de største
ligaene i Europa som Euroleague, Euro Cup (ULEB), Adriatiske liga,
Baltiske liga, pluss alle de nasjonale seriene som spansk ACB, fra
Kroatis, Polen osv samt dommere som enten har dømt Eurobasket for
damer i Polen eller skal dømme Eurobasket for menn i Litauen senere
i august/september. Med andre ord et veldig høyt nivå og det er da
alltid lærerikt å «stjele» fra deres erfaring. En ser da også
hvor en selv ligger i sjiktet og hvilke områder en har
forbedringspotensiale. På alle turneringene er det instruktører fra
FIBA tilstede. FIBA er veldig opptatt av hele tiden å jobbe med
dommerene for å heve nivået og derigjennom gi et bedre produkt.
Instruktørene her i Sarajevo er Todd Warnick fra Israel, Mick Howell
fra Storbrittania, og i tillegg har Richard Stokes fra FIBA Referees
Department vært de første fem dagene. Det spilles kamper i tre
haller så hver instruktør har vært tilstede i hver hall og sett
alle kampene. Etter kamp går de igjennom situasjoner med oss, eller
gis oss også i oppgave å gi hverandre tilbakemelding for å sette
igang en diskusjon. Dette er alltid verdifull for oss, og det er
viktig å kunne evaluere seg selv, reflektere over egen innsats samt
kunne ta i mot tilbakemelding og ta dette med seg videre for å
utvikle seg.

Av kamper har jeg hatt noen bra kamper
med høyt nivå, og tilbakemeldingene har vært bra. En kan vel
kanskje spørre seg om det er bra når den israelske instruktøren
lurer på hvordan det kan ha seg at jeg i det hele tatt kan dømme
basketball når jeg kommer fra Norge hvor basketball er sport nr. 29
etter langrenn, skiskyting, fotball o.l……. Forventningene er ikke
så veldig høye når en kommer fra en liten basketnasjoner som
Norge. Dette er en holdning som jeg merker fra enkelte andre dommere
også og spesielt fra land på Balkan og tidligere Sovjet.. Men at
han sa jeg kunne dømme tar jeg som at jeg gjorde en bra jobb og ikke
bare fikk gjennomført kampen. Men totalt sett har det vært en bra
turnering for meg hittil. Derimot er holdningen mot de «små»
landene i ferd med å snu og Miguel Betancour sa senest i dag på
morgenmøtet at FIBA Europe er opptatt av å utvikle alle dommere
uansett hvor de kommer fra og så lenge du er villig til å utvikle
deg vil alle få en sjanse.

Utover kampene har oppholdet vært
veldig bra. Vi er bra innlosjert og jeg deler rom med vår danske
kollega Bo Bundgaard som noen av oss kjenner fra Scania Cup og
nordisk i Solna. På tirsdag hadde vi fridag og fikk sjansen til å
dra inn til Sarajevo sentrum. I morgen har vi ny fridag før
sluttspillkampene på lørdag og søndag. Planen er å sove lenge i
morgen (det blir ingen morgenjogging 🙂 )og så ta en tur inn til
sentrum og se litt flere severdigheter. Det har vært en etterlenget
smak av sommer for min del og endelig kunne ligge ved bassenget og
slappe av og ny varmen selv om opp mot 38 grader midt på dagen kan
være for mye av det gode til tider.

En varm hilsen fra Sarajevo

Torkild

Tirsdag 7. juni fosset regnet ned i Oslo, og det var derfor med en god følelse at kursen ble satt mot dommercampen i Varna, en havneby i Bulgaria. Det finnes ingen dirkete forbindelser mellom Oslo og Varna, så reiseplanene våre medførte en stopp i Tyskland og en i Sofia, hvor et lite fly skulle frakte oss til målet.

Grunnet bytte av flyselskap, måtte bagasjen sjekkes inn på nytt i Sofia, noe som skulle gå problemfritt om bagasjen hadde kommet frem på båndet. Men Filips bagasje ble nemlig borte, og vi fikk dermed slått i hjel litt tid på et kontor på flyplassen mens vi ventet på neste fly. Heldigvis hadde Filip pakket dommertøyet i håndbagasjen, og var på den måten forberedt til første oppdrag. Det viste seg at det skulle ta noen dager før bagasjen kom, og den faglige dommerturen ble med ett kombinert med litt shopping.

Alan Richardson er hovedansvarlig for campen og hadde med seg 6 andre intruktører: Shay Shtriks, Mansour Al Ahmari, Valentin Lazarov, Kamen Toshev, Todd Warnick og Gjorgi Piperkov. Kvaliteten på instruktørene var god, og det var tydelig at samtlige 48 deltagere følte de fikk godt utbytte av campen.

Campdagene inneholdt foredrag og tilbakemeldinger hver morgen og kamper på ettermiddagen. Opptak av kampene gjorde det mulig å vise klipp fra kampene vi hadde dømt, og var det noe som ikke var som det skulle, måtte vedkommende stå skolerett foran resten av forsamlingen mens instruktørene fortalte hva som var galt.

Det var mye fokus på 3-dommer-mekanikken og de nye ansvarsområdene. Samtlige instruktører påpekte hvor viktig det er å holde seg innenfor sitt område, stole på partneren sin og se bort fra ball når man skal det. De dommerne som under campen blåste i andres områder, ble ”tvunget” til å kjøpe en flaske vin til en av instruktørene. Det er derfor ikke så rart dersom Alan eller en av de andre, kan invitere slekt og venner på mange vinkvelder den kommende tiden.

Kulturforskjellene mellom dommerne kom virkelig til syne da Sturla skulle ut i oppdrag. Den Saudi-Arabiske crew-chiefen, som også er FIBA-dommer, satt i den lille trange dommergarderoben med tactic-boardet og viste bevegelsen for dommerne mens han røykte en Marlborough sigarett.

Det var også tydelig at engelskopplæringen ikke er like god i alle land. De to japanske deltagerne ble satt ordentlig på plass av Alan på bakgrunn av sin ikke-eksisterende engelsk. Behovet for engelskkunnskaper var stort da hele 18 nasjoner var representert.

Kampene som ble dømt under oppholdet var gruppespillkamper i det bulgarske mesterskapet for U16. Selve sluttspillet skulle dømmes av en gruppe elitedommere fra Bulgaria.

Da Bulgarias DK-leder fikk høre at vi to skulle være igjen i landet noen dager, inviterte han likeså godt oss begge til å bli igjen i Varna for å dømme sluttspillet. Vi fikk hver vår semifinale og synes det var moro at forbundet her nede viste oss den tilliten. Finalen ble spilt tirsdag 14. juni med et rent bulgarsk crew.

Nå venter noen rolige dager på ”Golden Sands” før kursen settes nordover. Et hyggelig punktum for sesongen 2010/2011 er satt og vi ser begge frem til kommende sesong og nye utfordringer.

Hilsen fra Bulgaria
Filip og Sturla

Fra mandag til onsdag denne uken, gikk et passe uhøytidelig U20 Nordisk mesterskap for menn. Jeg dro med det norske landslaget østover, og var ute i god tid søndag kveld. Etter en kjapp busstur fra flyplassen, ankom vi “sportellet”, hostellet, vandrehjemmet… Kjært barn har mange navn, og spillerne døpte det kjappt for «Danskebåten» for sine kahytter.

Dagen etter kom våre venner fra Sverige og Danmark. Det hadde gått rykter om at Blazo Begenisic skulle komme fra Sverige, men det var mye frem og tilbake om den danske representanten. Gjensynsgleden ble derfor stor når Rune Larsen dukket opp i hallen. For de som ikke kjenner navnet, er dette en gjenganger fra både Scania Cup, Solna og også på flere av de norske landslagenes hjemmekamper. Resten av dommeroppdragene ble rotert på av finske dommere fra toppnivå samt divisjon en.

Dag en var uansett halldag. Dette var også den dagen vi fikk den jevneste kampen. Finland – Sverige var tett helt til sluttminuttene, innen Sverige dro det i land. Dette var også den dagen Norge slo Danmark… Skikkelig.

Den andre dagen fryktet vi litt mer ujevne kamper. Det morsomme var at Norge holdt Sverige helt ut tredje periode. Etter dette rakna det litt, men tallene viser ikke innsatsen til Norge i denne kampen. Finland slo oppskriftsmessig Danmark i kampen etter. Dette var også den dagen vi hadde en glippe for litt sightseeng (to timer i Helsinki). Været var som dere ser upåklagelig.

Den siste dagen ble det litt administrativt klabb og babb. Kortversjonen er at Rune måtte dømme Danmark sin kamp mot Sverige, mens jeg måtte dømme Finland – Norge. Litt unødvendig, men jeg tror nok de rette lagene vant tilslutt.

Sitter nå på toget hjem til Nøtterøy, og lurer på om jeg egentlig vet hvordan man blogger. Tenker derfor jeg runder av med det

Dag 3,4 og 5.

Så var Nordisk over for i år, og den norske dommerdelegasjonen kom seg trygt hjem. For Vicky og Torkild gikk turen til Trondheim og Bergen med flymaskin, mens for de tre som holder til på Østlandet gikk turen hjemover gjennom svenske skoger i går ettermiddag. Vi hadde det nok mer artig i den hurtiggående Subaruen til Tors, enn hva de andre hadde det med flymaskinene sine.

Det var godt å komme seg hjem etter lange dager i Solna, men ikke mer enn at jeg allerede nå gleder meg til neste år. Hvis jeg får muligheten til å dra.

Fredagen startet tidlig for Vicky. Hun fikk gleden av å dømme Jenter-18 kampen Finland – Sverige kl. 09.00. Dette var hennes første kamp i turneringen som Crew Chief. Med seg i denne kampen hadde hun den Islandske duoen Davíð Kr. Hreiðarsson og Jakob Ísleifsson. Sverige vant denne kampen 72 – 42.

Vicky i aksjon under kampen Finland – Island Gutter 16.

Kl.13.00 skulle jeg i aksjon. Da var det kampen Sverige – Danmark Gutter-18 som skulle dømmes. Her dømte jeg sammen med min ”faste” kollega Sigmundur Herbertsson fra Island og politikonstabel Jukka Mustapää fra Finland. Sverige hadde mest energi og vant kampen 71 – 62.

Siden Danmark kun hadde tre dommere til turneringen, fikk Torkild og jeg gleden av å dømme ”Back-to-Back” på fredag. Så rett etter første kampen min var ferdig var det rett bort å dømme kampen Sverige – Island Gutter-16 sammen med Kenneth Asbjørn Jensen fra Danmark og Chriss.

Det er ikke å legge skjul på at to kamper på dette nivået ikke er helt optimalt. Spesielt ikke når Island er ett av lagene man skal prøve å kontrollere. Sverige vant tilslutt 80 – 70. Olegs så denne kampen, og hadde kun ett spørsmål til oss etter kampen, ”Følte dere at dere var ett lag?” Noe alle tre svarte nei på…

Det er nok også grunnen til at vi ikke hadde noen god følelse etter kampen. Mye av skylden skal nok jeg ta på min kappe som Crew Chief. Var nok litt for mentalt sliten når vi startet denne kampen.

Torkild startet sin ”Back-to-Back” serie med å dømme treningskampen Sverige – Danmark U20 Herrer. Denne kampen hadde han med seg den finnske duoen Pekka Niemi og Ismo Parkkinen. Sverige hadde ingen problemer med Danmark og vant lett. Kamp to var Jenter 18 kampen mellom Danmark og Island. I denne kampen dømte han sammen med finske Jukka Mustapää og svenske Blazo Begenisic. Danmark rullet over jentene fra sagaøya og vant lett 93 – 45.

Vicky sin andre kamp denne dagen var Jenter-16 kampen mellom Sverige og Island. Her hadde hun med seg Jonas Bille fra Danmark og Timo Nikula fra Finland. Svenskene var sterke for de islandske jentene og vant kampen 53 – 38.

Det var deilig å komme inn på hotellet for en god dusj og ikke minst noen kalde forfriskninger. Vi møtte noen av de andre dommerne for litt sosialt samvær. Will og Olegs var også med. Etter litt sosialt samvær og ytterligere ”læskedrikk” som Tors kaller det, var det på tide å komme seg i seng.

Lørdagen startet med samling kl. 09.00. Vi møtte opp i hallen for en liten praktisk gjennomgang av de nye ansvars områdene i 3PO. Det er alltid godt med litt repetisjon. Og når en av instruktørene er en aktiv dommer, kommer det alltid noen små tips ekstra. For oss som dømmer er det nok kanskje lettere å relatere oss til hva Olegs har å si.

Will og Olegs forklarer 3PO med en vandrende Tors i bakgrunnen.

Vicky og Chriss hadde to kamper hver på lørdagen, mens Torkild og jeg kun hadde en hver. For min del var det ganske deilig. Kjente godt at jeg hadde hatt to kamper de tre første dagene i bena.

Torkild sammen Davíð Kr.Hreiðarsson og Juhl. Chriss sammen Jukka Mustapää og Blazo Begenisic.

Etter at alle kampene var ferdige dømte var det felles middag for alle dommerne. Turen gikk til Rhodos Grekiska Kolgrillen som drives av fetteren til den svenske FIBA dommeren Lahdo Sharro.

Vårt nye svensk-litauiske bekjentskap Racys hadde en artig historie om sin første basketkamp i Sverige, Gutter-14. Han kommer som sagt fra basketnasjonen Litauen. Her gikk han på dommerskole tre ganger i uken, og det er ikke uvanlig at man stiller i dress når man skal dømme, uansett nivå. Så når ha da skulle debutere i Sverige så stilte han opp i dress og slips en time før kampen skulle starte. Han kom til hallen, men den var jo ikke åpen. Først etter 45 minutter ble hallen låst opp. Når han da spurte arrangøren hvor dommergarderoben var fikk han bare svaret: Det har vi ikke. Men han fikk låne en av garderobene som var holdt av til ett av lagene. Ferdig skiftet gikk han inn i hallen for å møte kollegaen sin. Men han dukket ikke opp før det var fem min til kamp start. Litt av en start..

Lørdag kveld kom finalenominasjonene. Torkild skulle dømme Gutter-18 finalen mellom Sverige og Island sammen med den finske duoen Pekka Niemi og Ismo Parkkinen. Sverige hadde ingen store problemer med å slå Island. Sverige vant 93-65. Kampens store spiller var Marcus Eriksson som noen sikker kjenner igjen fra YouTube videoen der han treffer 78 av 80 3´ere på fem min. Chriss dømte Jenter-16 finalen mellom Sverige og Finland. Her hadde han gleden av å dømme sammen med Jakob Ísleifsson og Kenneth Asbjørn Jensen. Finland trakk det lengste strået i denne kampen og vant med 45 – 42.

Selv dømte jeg Jenter-18 finalen mellom Sverige og Finland sammen med Davíð Kr. Hreiðarsson og Vicky. I gruppespillet vant Sverige denne kampen enkelt med 30 poeng. Sånn ble det ikke i finalen. Lagene fulgte hverandre tett gjennom hele kampen og avgjørelsen falt ikke før det var igjen 1,2 sekunder på klokken. Da fikk Sverige to straffer som de kaldt satte i kurven.

Tror nok Tors var den som var mest fornøyd med at kampen ble avgjort i ordinær spilletid. Etter kampen fikk vi god tilbakemelding fra Will. Han syntes vi hadde gjort en meget god kamp, og virkelig fremstått som ett lag. Det var godt å avslutte sesongen med en god kamp.

Jeg har vært så heldig og fått være med til Solna de siste fem årene. Og jeg kan med hånden på hjerte si at dette året har vært det beste. Dette først og fremst fordi vi i alle kampene har blitt observert. Det har alltid vært en instruktør tilstede under kampene, pluss at Olegs og Will var på hver sin bane hele dagen. Vi fikk tilbakemelding i pausene og etter kampen, og fikk også DVD av kampene våre hvis vi ønsket det. Det faglige påfyllet har også vært veldig bra, selv om det ble litt repetisjon. Men alt i alt har det vært en knallbra uke i Solna. Alle de nasjonale instruktørene har gjort en kjempejobb.

Det er ingen tvil om at det tar på å sitte i en varm hall hele dagen å se basket når det er strålende sol utenfor. For de av oss som har vært der før er det også artig å møte igjen dommerkollegaer fra andre land. Morsomt er det også å møte igjen de forskjellige coachene.

Så nå er sesongen over for i år. Nå er det 60 dages ferie før det er sesongstart igjen. Da går turen til Ungarn for B-EM sammen med U18 damelaget til Norge.

Takk for i år.

PK

Torkild benytter sjansen til å påpeke hvor viktig det er å stoppe klokken.

Og ikke minst fortelle den islandske treneren at han skal holde seg inne i boksen sin.