Dommerbloggen

Mange dommere er langt inne i sin
off-season nå mellom mai og september. For min del har den lengste
pausen i år vært på 5 uker uten kamper og denne sommeren ser ut
til å bli en av de med mer basket siden tiden da jeg selv var
spiller i eliteserien. Hvert år spilles det EM for aldersklassene
U16, U18 og U20. Norge deltar i år med jenter og gutter U18, og U20
menn. Hvert land må stille med én dommer for hvert lag, og jeg er
nå i Sarajevo (14.-24. juli) som medfølgende dommer for U20-laget
. I tillegg skal jeg også til Cagliari i Italia som nøytral dommer
i EM for U16 kvinner divisjon A (11.-21.august). Turneringene er
begge på ti dager, men vi drar ned dagen før det starter og hjem
dagen etter siste kampdag. Det betyr at totalt tilbringer jeg 26
dager på tur i løpet av knapt halvannen måned. Mye basket med
andre ord.

I turneringen her i Sarajevo er det 22
lag, og vi er 22 medfølgende dommere pluss 8 nøytrale. Alle kamper
i FIBA er det standard med 3PO og med 10 kamper per dag betyr det én
kamp for alle dommere hver dag. Det betyr lite rom for skader..
Totalt er det 9 dager med kamper på 11 dager. Dagene forløper seg
ganske bra, med mye aktivitet, bra kamper, interessante
tilbakemeldinger og trivelig selskap av hyggelige kollegaer. En
standard dag er som følgende:

07:35 – wake up call

08:00 – joggetur

09:30 – frokost

10 – 11:15 – morgenmøte med
instruktørene

14 – 20:45 – kamper

22:45 – middag for de som har siste
kamp

23:30 – nominasjonene for neste dags
kamper

23:45 – god natt

Under Eurobasket for kvinner i Polen nå
i juni/juli hadde de omtrent det samme opplegget med faste
morgenøkter. For oss har det fungert veldig bra og jeg er sikker på
at dette har vært en faktor til at vi har holdt oss skadefrie
gjennom turneringen. For min del kjenner jeg at jeg har hatt veldig
godt av det og det gjør godt å ta en rolig økt på morgene og få
gjort noen styrkeøvelser med påfølgende uttøying. Kampene holder
veldig høyt tempo noe som gjør at vi må konstant være i bevegelse
på banen for å være oppe i alle situasjoner og det legger større
press på vår fysiske kapasitet. I forhold til nivået som vi
kjenner i Norge kan jeg med sikkerhet slå fast at tempoet er mye
høyere enn i BLNO. Lagene er mye bedre trent, og det som en lettest
legger merke til er kondisjonsmessig. Dette er ting som spillere
lettere kan kontrollere og trene opp en ferdigheter så min
personlige mening er at spillere i Norge bør ihvertfall holde
internasjonalt nivå med tanke på det fysiske. For en dommer betyr
tempoet at dersom en ikke er godt nok oppvarmet og har tøyd ut kan
det lett bety en skade eller at en ikke holder hele kampen gjennom.
Jeg kommer nok til å ta med meg erfaringen med morgenøkter på
kampdag videre, og gjøre dette gjennom sesongen i Norge.

For min del er det mest interessante
med denne turneringen å møte dommerkollegaer fra andre land og lære
av deres erfaring. Vi har her dommere som daglig dømme i de største
ligaene i Europa som Euroleague, Euro Cup (ULEB), Adriatiske liga,
Baltiske liga, pluss alle de nasjonale seriene som spansk ACB, fra
Kroatis, Polen osv samt dommere som enten har dømt Eurobasket for
damer i Polen eller skal dømme Eurobasket for menn i Litauen senere
i august/september. Med andre ord et veldig høyt nivå og det er da
alltid lærerikt å «stjele» fra deres erfaring. En ser da også
hvor en selv ligger i sjiktet og hvilke områder en har
forbedringspotensiale. På alle turneringene er det instruktører fra
FIBA tilstede. FIBA er veldig opptatt av hele tiden å jobbe med
dommerene for å heve nivået og derigjennom gi et bedre produkt.
Instruktørene her i Sarajevo er Todd Warnick fra Israel, Mick Howell
fra Storbrittania, og i tillegg har Richard Stokes fra FIBA Referees
Department vært de første fem dagene. Det spilles kamper i tre
haller så hver instruktør har vært tilstede i hver hall og sett
alle kampene. Etter kamp går de igjennom situasjoner med oss, eller
gis oss også i oppgave å gi hverandre tilbakemelding for å sette
igang en diskusjon. Dette er alltid verdifull for oss, og det er
viktig å kunne evaluere seg selv, reflektere over egen innsats samt
kunne ta i mot tilbakemelding og ta dette med seg videre for å
utvikle seg.

Av kamper har jeg hatt noen bra kamper
med høyt nivå, og tilbakemeldingene har vært bra. En kan vel
kanskje spørre seg om det er bra når den israelske instruktøren
lurer på hvordan det kan ha seg at jeg i det hele tatt kan dømme
basketball når jeg kommer fra Norge hvor basketball er sport nr. 29
etter langrenn, skiskyting, fotball o.l……. Forventningene er ikke
så veldig høye når en kommer fra en liten basketnasjoner som
Norge. Dette er en holdning som jeg merker fra enkelte andre dommere
også og spesielt fra land på Balkan og tidligere Sovjet.. Men at
han sa jeg kunne dømme tar jeg som at jeg gjorde en bra jobb og ikke
bare fikk gjennomført kampen. Men totalt sett har det vært en bra
turnering for meg hittil. Derimot er holdningen mot de «små»
landene i ferd med å snu og Miguel Betancour sa senest i dag på
morgenmøtet at FIBA Europe er opptatt av å utvikle alle dommere
uansett hvor de kommer fra og så lenge du er villig til å utvikle
deg vil alle få en sjanse.

Utover kampene har oppholdet vært
veldig bra. Vi er bra innlosjert og jeg deler rom med vår danske
kollega Bo Bundgaard som noen av oss kjenner fra Scania Cup og
nordisk i Solna. På tirsdag hadde vi fridag og fikk sjansen til å
dra inn til Sarajevo sentrum. I morgen har vi ny fridag før
sluttspillkampene på lørdag og søndag. Planen er å sove lenge i
morgen (det blir ingen morgenjogging 🙂 )og så ta en tur inn til
sentrum og se litt flere severdigheter. Det har vært en etterlenget
smak av sommer for min del og endelig kunne ligge ved bassenget og
slappe av og ny varmen selv om opp mot 38 grader midt på dagen kan
være for mye av det gode til tider.

En varm hilsen fra Sarajevo

Torkild

Tirsdag 7. juni fosset regnet ned i Oslo, og det var derfor med en god følelse at kursen ble satt mot dommercampen i Varna, en havneby i Bulgaria. Det finnes ingen dirkete forbindelser mellom Oslo og Varna, så reiseplanene våre medførte en stopp i Tyskland og en i Sofia, hvor et lite fly skulle frakte oss til målet.

Grunnet bytte av flyselskap, måtte bagasjen sjekkes inn på nytt i Sofia, noe som skulle gå problemfritt om bagasjen hadde kommet frem på båndet. Men Filips bagasje ble nemlig borte, og vi fikk dermed slått i hjel litt tid på et kontor på flyplassen mens vi ventet på neste fly. Heldigvis hadde Filip pakket dommertøyet i håndbagasjen, og var på den måten forberedt til første oppdrag. Det viste seg at det skulle ta noen dager før bagasjen kom, og den faglige dommerturen ble med ett kombinert med litt shopping.

Alan Richardson er hovedansvarlig for campen og hadde med seg 6 andre intruktører: Shay Shtriks, Mansour Al Ahmari, Valentin Lazarov, Kamen Toshev, Todd Warnick og Gjorgi Piperkov. Kvaliteten på instruktørene var god, og det var tydelig at samtlige 48 deltagere følte de fikk godt utbytte av campen.

Campdagene inneholdt foredrag og tilbakemeldinger hver morgen og kamper på ettermiddagen. Opptak av kampene gjorde det mulig å vise klipp fra kampene vi hadde dømt, og var det noe som ikke var som det skulle, måtte vedkommende stå skolerett foran resten av forsamlingen mens instruktørene fortalte hva som var galt.

Det var mye fokus på 3-dommer-mekanikken og de nye ansvarsområdene. Samtlige instruktører påpekte hvor viktig det er å holde seg innenfor sitt område, stole på partneren sin og se bort fra ball når man skal det. De dommerne som under campen blåste i andres områder, ble ”tvunget” til å kjøpe en flaske vin til en av instruktørene. Det er derfor ikke så rart dersom Alan eller en av de andre, kan invitere slekt og venner på mange vinkvelder den kommende tiden.

Kulturforskjellene mellom dommerne kom virkelig til syne da Sturla skulle ut i oppdrag. Den Saudi-Arabiske crew-chiefen, som også er FIBA-dommer, satt i den lille trange dommergarderoben med tactic-boardet og viste bevegelsen for dommerne mens han røykte en Marlborough sigarett.

Det var også tydelig at engelskopplæringen ikke er like god i alle land. De to japanske deltagerne ble satt ordentlig på plass av Alan på bakgrunn av sin ikke-eksisterende engelsk. Behovet for engelskkunnskaper var stort da hele 18 nasjoner var representert.

Kampene som ble dømt under oppholdet var gruppespillkamper i det bulgarske mesterskapet for U16. Selve sluttspillet skulle dømmes av en gruppe elitedommere fra Bulgaria.

Da Bulgarias DK-leder fikk høre at vi to skulle være igjen i landet noen dager, inviterte han likeså godt oss begge til å bli igjen i Varna for å dømme sluttspillet. Vi fikk hver vår semifinale og synes det var moro at forbundet her nede viste oss den tilliten. Finalen ble spilt tirsdag 14. juni med et rent bulgarsk crew.

Nå venter noen rolige dager på ”Golden Sands” før kursen settes nordover. Et hyggelig punktum for sesongen 2010/2011 er satt og vi ser begge frem til kommende sesong og nye utfordringer.

Hilsen fra Bulgaria
Filip og Sturla

Fra mandag til onsdag denne uken, gikk et passe uhøytidelig U20 Nordisk mesterskap for menn. Jeg dro med det norske landslaget østover, og var ute i god tid søndag kveld. Etter en kjapp busstur fra flyplassen, ankom vi “sportellet”, hostellet, vandrehjemmet… Kjært barn har mange navn, og spillerne døpte det kjappt for «Danskebåten» for sine kahytter.

Dagen etter kom våre venner fra Sverige og Danmark. Det hadde gått rykter om at Blazo Begenisic skulle komme fra Sverige, men det var mye frem og tilbake om den danske representanten. Gjensynsgleden ble derfor stor når Rune Larsen dukket opp i hallen. For de som ikke kjenner navnet, er dette en gjenganger fra både Scania Cup, Solna og også på flere av de norske landslagenes hjemmekamper. Resten av dommeroppdragene ble rotert på av finske dommere fra toppnivå samt divisjon en.

Dag en var uansett halldag. Dette var også den dagen vi fikk den jevneste kampen. Finland – Sverige var tett helt til sluttminuttene, innen Sverige dro det i land. Dette var også den dagen Norge slo Danmark… Skikkelig.

Den andre dagen fryktet vi litt mer ujevne kamper. Det morsomme var at Norge holdt Sverige helt ut tredje periode. Etter dette rakna det litt, men tallene viser ikke innsatsen til Norge i denne kampen. Finland slo oppskriftsmessig Danmark i kampen etter. Dette var også den dagen vi hadde en glippe for litt sightseeng (to timer i Helsinki). Været var som dere ser upåklagelig.

Den siste dagen ble det litt administrativt klabb og babb. Kortversjonen er at Rune måtte dømme Danmark sin kamp mot Sverige, mens jeg måtte dømme Finland – Norge. Litt unødvendig, men jeg tror nok de rette lagene vant tilslutt.

Sitter nå på toget hjem til Nøtterøy, og lurer på om jeg egentlig vet hvordan man blogger. Tenker derfor jeg runder av med det

Dag 3,4 og 5.

Så var Nordisk over for i år, og den norske dommerdelegasjonen kom seg trygt hjem. For Vicky og Torkild gikk turen til Trondheim og Bergen med flymaskin, mens for de tre som holder til på Østlandet gikk turen hjemover gjennom svenske skoger i går ettermiddag. Vi hadde det nok mer artig i den hurtiggående Subaruen til Tors, enn hva de andre hadde det med flymaskinene sine.

Det var godt å komme seg hjem etter lange dager i Solna, men ikke mer enn at jeg allerede nå gleder meg til neste år. Hvis jeg får muligheten til å dra.

Fredagen startet tidlig for Vicky. Hun fikk gleden av å dømme Jenter-18 kampen Finland – Sverige kl. 09.00. Dette var hennes første kamp i turneringen som Crew Chief. Med seg i denne kampen hadde hun den Islandske duoen Davíð Kr. Hreiðarsson og Jakob Ísleifsson. Sverige vant denne kampen 72 – 42.

Vicky i aksjon under kampen Finland – Island Gutter 16.

Kl.13.00 skulle jeg i aksjon. Da var det kampen Sverige – Danmark Gutter-18 som skulle dømmes. Her dømte jeg sammen med min ”faste” kollega Sigmundur Herbertsson fra Island og politikonstabel Jukka Mustapää fra Finland. Sverige hadde mest energi og vant kampen 71 – 62.

Siden Danmark kun hadde tre dommere til turneringen, fikk Torkild og jeg gleden av å dømme ”Back-to-Back” på fredag. Så rett etter første kampen min var ferdig var det rett bort å dømme kampen Sverige – Island Gutter-16 sammen med Kenneth Asbjørn Jensen fra Danmark og Chriss.

Det er ikke å legge skjul på at to kamper på dette nivået ikke er helt optimalt. Spesielt ikke når Island er ett av lagene man skal prøve å kontrollere. Sverige vant tilslutt 80 – 70. Olegs så denne kampen, og hadde kun ett spørsmål til oss etter kampen, ”Følte dere at dere var ett lag?” Noe alle tre svarte nei på…

Det er nok også grunnen til at vi ikke hadde noen god følelse etter kampen. Mye av skylden skal nok jeg ta på min kappe som Crew Chief. Var nok litt for mentalt sliten når vi startet denne kampen.

Torkild startet sin ”Back-to-Back” serie med å dømme treningskampen Sverige – Danmark U20 Herrer. Denne kampen hadde han med seg den finnske duoen Pekka Niemi og Ismo Parkkinen. Sverige hadde ingen problemer med Danmark og vant lett. Kamp to var Jenter 18 kampen mellom Danmark og Island. I denne kampen dømte han sammen med finske Jukka Mustapää og svenske Blazo Begenisic. Danmark rullet over jentene fra sagaøya og vant lett 93 – 45.

Vicky sin andre kamp denne dagen var Jenter-16 kampen mellom Sverige og Island. Her hadde hun med seg Jonas Bille fra Danmark og Timo Nikula fra Finland. Svenskene var sterke for de islandske jentene og vant kampen 53 – 38.

Det var deilig å komme inn på hotellet for en god dusj og ikke minst noen kalde forfriskninger. Vi møtte noen av de andre dommerne for litt sosialt samvær. Will og Olegs var også med. Etter litt sosialt samvær og ytterligere ”læskedrikk” som Tors kaller det, var det på tide å komme seg i seng.

Lørdagen startet med samling kl. 09.00. Vi møtte opp i hallen for en liten praktisk gjennomgang av de nye ansvars områdene i 3PO. Det er alltid godt med litt repetisjon. Og når en av instruktørene er en aktiv dommer, kommer det alltid noen små tips ekstra. For oss som dømmer er det nok kanskje lettere å relatere oss til hva Olegs har å si.

Will og Olegs forklarer 3PO med en vandrende Tors i bakgrunnen.

Vicky og Chriss hadde to kamper hver på lørdagen, mens Torkild og jeg kun hadde en hver. For min del var det ganske deilig. Kjente godt at jeg hadde hatt to kamper de tre første dagene i bena.

Torkild sammen Davíð Kr.Hreiðarsson og Juhl. Chriss sammen Jukka Mustapää og Blazo Begenisic.

Etter at alle kampene var ferdige dømte var det felles middag for alle dommerne. Turen gikk til Rhodos Grekiska Kolgrillen som drives av fetteren til den svenske FIBA dommeren Lahdo Sharro.

Vårt nye svensk-litauiske bekjentskap Racys hadde en artig historie om sin første basketkamp i Sverige, Gutter-14. Han kommer som sagt fra basketnasjonen Litauen. Her gikk han på dommerskole tre ganger i uken, og det er ikke uvanlig at man stiller i dress når man skal dømme, uansett nivå. Så når ha da skulle debutere i Sverige så stilte han opp i dress og slips en time før kampen skulle starte. Han kom til hallen, men den var jo ikke åpen. Først etter 45 minutter ble hallen låst opp. Når han da spurte arrangøren hvor dommergarderoben var fikk han bare svaret: Det har vi ikke. Men han fikk låne en av garderobene som var holdt av til ett av lagene. Ferdig skiftet gikk han inn i hallen for å møte kollegaen sin. Men han dukket ikke opp før det var fem min til kamp start. Litt av en start..

Lørdag kveld kom finalenominasjonene. Torkild skulle dømme Gutter-18 finalen mellom Sverige og Island sammen med den finske duoen Pekka Niemi og Ismo Parkkinen. Sverige hadde ingen store problemer med å slå Island. Sverige vant 93-65. Kampens store spiller var Marcus Eriksson som noen sikker kjenner igjen fra YouTube videoen der han treffer 78 av 80 3´ere på fem min. Chriss dømte Jenter-16 finalen mellom Sverige og Finland. Her hadde han gleden av å dømme sammen med Jakob Ísleifsson og Kenneth Asbjørn Jensen. Finland trakk det lengste strået i denne kampen og vant med 45 – 42.

Selv dømte jeg Jenter-18 finalen mellom Sverige og Finland sammen med Davíð Kr. Hreiðarsson og Vicky. I gruppespillet vant Sverige denne kampen enkelt med 30 poeng. Sånn ble det ikke i finalen. Lagene fulgte hverandre tett gjennom hele kampen og avgjørelsen falt ikke før det var igjen 1,2 sekunder på klokken. Da fikk Sverige to straffer som de kaldt satte i kurven.

Tror nok Tors var den som var mest fornøyd med at kampen ble avgjort i ordinær spilletid. Etter kampen fikk vi god tilbakemelding fra Will. Han syntes vi hadde gjort en meget god kamp, og virkelig fremstått som ett lag. Det var godt å avslutte sesongen med en god kamp.

Jeg har vært så heldig og fått være med til Solna de siste fem årene. Og jeg kan med hånden på hjerte si at dette året har vært det beste. Dette først og fremst fordi vi i alle kampene har blitt observert. Det har alltid vært en instruktør tilstede under kampene, pluss at Olegs og Will var på hver sin bane hele dagen. Vi fikk tilbakemelding i pausene og etter kampen, og fikk også DVD av kampene våre hvis vi ønsket det. Det faglige påfyllet har også vært veldig bra, selv om det ble litt repetisjon. Men alt i alt har det vært en knallbra uke i Solna. Alle de nasjonale instruktørene har gjort en kjempejobb.

Det er ingen tvil om at det tar på å sitte i en varm hall hele dagen å se basket når det er strålende sol utenfor. For de av oss som har vært der før er det også artig å møte igjen dommerkollegaer fra andre land. Morsomt er det også å møte igjen de forskjellige coachene.

Så nå er sesongen over for i år. Nå er det 60 dages ferie før det er sesongstart igjen. Da går turen til Ungarn for B-EM sammen med U18 damelaget til Norge.

Takk for i år.

PK

Torkild benytter sjansen til å påpeke hvor viktig det er å stoppe klokken.

Og ikke minst fortelle den islandske treneren at han skal holde seg inne i boksen sin.

Så var dag 2 her i Solna over. Den norske dommerdelegasjonen har kommet seg vel tilbake på hotellet. Både kropp og sinn merker at det blir lange dager i hallen, så det er viktig å opprettholde væskebalansen etter en lang dag.

I år består den norske dommerdelegasjonen av Torkild, Chriss, Viola, Tors og undertegnede.

Bildet: Den norske dommerdelegasjonen i Solna, fra v. Viola, Torkild, Tor Christian, Chriss og Per-Kristian.

Torkild og Viola ankom Stockholm via fly, mens Tors og PK la ut på en litt lengre biltur tirsdag ettermiddag. Chriss skulle etter planen kjøre sammen oss, men grunnet sykdom i familien ankom han med første flyet onsdag morgen.

Onsdagen startet med en liten clinic. Det svenske basketball forbundet har via FIBA Europe hentet inn Will Jones fra Wales og Olegs Latisevs fra Latvia.

De snakket om de nye endringer i 3PO, game management, konsekvent dømming, like kriterier for feil, overtredelser og oppførsel, lagsamarbeid samt hvor viktig det er å stoppe klokken hver gang man blåser i fløyten. Will er riktig nok ikke like hissig som Alan på dette. (Så det ble kun en 10 minutters seanse på dette.)

Etter noen timer med faglig påfyll var det
klart for å lufte fløyten litt.

Først ut var Viola og PK, begge to kl.
17.00. Viola dømte kampen J18 Finland – Island, sammen med Lahdo Sharro fra Sverige og Rickhard
Eriksson fra Sverige. Denne kampen endte med en 70-poengs seier til Finland, så
den største utfordringen var å holde konsentrasjonen oppe hele kampen.

PK hadde kampen G18 Finland – Sverige sammen Simmi Herbertsson fra Island og Jonas Bille fra Danmark.
Dette ble en tøff kamp som Island vant tilslutt.

Chriss og Torkild hadde
kamp kl. 19.00. Chriss dømte kampen Finland – Danmark J16 sammen Begenisic fra Sverige og Ísleifsson fra Island, mens Torkild dømte kampen Danmark – Finland G16. Her hadde han med seg Alexopoulos fra Sverige og Tómasson fra Island.

PK hadde gleden av å ha to kamper den
første dagen, så han avsluttet med kampen Island – Danmark sammen med Racys fra Sverige og Nikula fra Finland. Dette ble en meget underholdene kamp hvor to veldig atletiske lag møttes. Kampen bestod av masse dunker og bra blokker.

Alle de norske dommerne fikk god
tilbakemelding fra instruktørene.

Dag 2 startet med en dommer samling hvor instruktørene gikk gjennom inntrykkene fra dag 1. De var stort sett fornøyde med innsatsen vår, men de hadde noen små punkter de ønsket at vi
skulle jobbe med. Dette gikk mest på kommunikasjon og hvordan vi håndterte innbyttene.

De de norske hadde to kamper i dag. Alle var stort sett fornøyde med egen og “crewets” innsats, selv om det alltid er
noe man kan gjøre bedre. De tilbakemeldingene vi har fått har stort sett vært positive, men det er alltid noe vi kan jobbe med.

I morgen har alle, med unntak av Chriss, to kamper. Torkild og PK har to kamper på rad, så her kan vi ikke slappe så mye av. Nivået på kampene er meget gode, og alle fire er så langt fornøyd
med hvordan vi har prestert. Noe det virker som instruktørene er enige i.

Vi kommer tilbake med en rapport når vi har kommet oss gjennom de neste dagen, hvis kropp og sjel fremdeles er
funksjonable.

God natt!

Viola, Chriss, Torkild, Tors og PK.

Bilder: Torkild får tilbakemelding fra Hans fra Danmark, og noen velvalgte ord fra den Islandske treneren.. Eller kanskje den Islandske treneren får noen velvalgte ord fra Torkild… You decide. 🙂

Torsdag 26. mai dro jeg, sammen med Jan
Henrik Lunde og Tor Christian Bakken, til Las Palmas for å delta på
FIBA sin clinic for instructors and potential referees. Dette
er en årlig samling som går over tre dager hvor hvert lands
dommerinstruktører blant annet får oppdatering på regler, mekanikk
og veiledning om hvordan følge opp dommere, samt at en grupppe
utvalgte dommere får oppfølging av dommerinstruktører samt faglig
påfyll.

For min del var dette første gang på denne
samlingen, mens Jan Henrik har vært her to ganger tidligere. Det er
FIBA Europas dommerdepartement som organiserer samlingen, og
inntrykket jeg sitter tilbake med var at den var veldig bra
organisert. I tillegg holdt foreleserne høyt nivå og det var mange
interessante temaer som ble diskutert. De foreleserne vi i Norge nok
kjenner best er Alan Richardson og Richard Stokes. De tok for seg
mekanikk samt videoeksempler fra kampene vi dømte, og dette er som
alltid veldig givende og selv om det til tider er småpirk som blir
tatt opp så kan det være av stor betydning da det akkurat er disse
detaljene som skiller gode dommere fra resten.

Ronnie Nunn i aksjon, her i samtale med Reggie Miller for noen år siden.

Av de mer
interessante forelserne var Ronnie Nunn og Tommy Nunez som er kjente
dommere fra NBA. Tommy Nunez har blant annet dømt 2300 kamper i NBA
over en 30 års periode, og Ronnie Nunn kjenner vi fra tv-programmet
«making the call with Ronnie Nunn». For dommere er det viktig å få
praktiske eksempler på hvordan løse problemer på banen, og til
tider kan forelesninger bli for mye teoretisk. Her hadde begge to en
egen evne til å formidle klare løsninger samt vise gode eksempler i
praksis.

Basketball er en sport hvor dommerne må reagere raskt og
det er snakk om tideler av et sekund for å ta avgjørelser. Derfor
er det viktig å kunne forutse situasjoner som kan oppstå for å
være forberedt på utfall av en situasjon. Ronnie Nunn hadde her to
huskeregler for hva en må være forberedt i situasjoner «på ball»
og «bort fra ball».

On-Ball: 3 P’s and a J

– Perimeter hand-checks, stayed hand
– Post-ups clamps, arms, backdowns,
dislodges
– Play to the hoop Ref Def, verticality,
retursituasjoner, block, charging
– Jump shots Ref Def, stay with shooter
landing

Off-Ball: 3 P’s and an R

– Perimeter cuts/contacts down &
across lane
– Post-ups cuts/contacts before Post
entry passes
– Pick’n Rolls/Screens Roller + Screener
Movements
– Rebounding clamps, pushes, over top,
etc.

Dette var huskeregler som han selv
brukte i NBA og hjalp han til å være forberedt på situasjoner som
kunne oppstå og dermed også lese spillet bedre. Det er interessant
å høre hvordan dommere på høyere nivå forbereder seg og jobber,
og dette er noe jeg skal prøve å ta til meg og prøve å bruke
selv.

En av de andre interessante forelesningene var om energi
og kommunikasjon. Foreleser var Jose Sanchez som jobbet for FIFA i
perioden 2008-2010, og jobbet blant annet tett på dommerne under VM
i Sør-Afrika. Hovedtemaet trening av konsentrasjon og å kunne ta
inn alt som skjer på banen, samt kroppsholdning og hvordan en
forholder seg mot andre deltakere på banen. I forhold til
konsentrasjon er det viktig å kjenne til hvordan en selv reagerer på
situasjoner. En kan i pressede situasjoner bli stresset og det kan
føre til at en kun ser det som skjer rett foran en. En må da først
vite i hvilke situasjoner en blir stresset, samt at en må trene på
å åpne seg opp med kroppen og blikket for å unngå såkalt
tunnelsyn. Han viste noen eksempler på hvordan en kan gjøre dette
med vidsynet ved å føre en samtale med en partner og se partneren
rett i øynene, samtidig som en kaster på en ballong i hver hånd.

I forhold til kroppsholdning og forhold
til andre aktører på banen var hovedpunktene avstand til spillere,
ansiktsuttrykk, hvordan en bruker armene, stemmebruk o.l. Er
vanskelig å gi eksempler uten å skrive for mye, men dette er noe
som er veldig relevant for dommerrollen og jeg er glad for å få
mulighet til å delta på en slik clinic. Vi har mye å tjene på
faglig påfyll og det er liten tvil om at det er dette som trengs for
å utvikle seg videre som dommer.

Bloggger Rødsand sammen med gode kollegaer under helgens samling i Spania.

Utover forelesingene dømte vi 1
periode av en kamp både fredag og lørdag, med påfølgende
tilbakemelding fra instruktører og dommercoach. Det sosiale er også
veldig viktig og for meg var det moro å treffe igjen flere jeg var
på FIBA-clinic med. Siden vi ble «uteksaminert» under Albert
Schweitzer turneringen i Mannheim så går vi under tilnavnet
«Mannheim-mafiaen». En veldig trivelig gjeng hvor det er et bra
kameraderi og få egotripper, noe som gjør at det er lett å
utveklse erfaringer og gi hverandre tips og råd.

Været denne gangen på Las Palmas var
skuffende dårlig. Var varmt og deilig, men med lett overskyet og
enkelte regndråper la det en liten demper på det som het strandliv.
Men vi var alle enige om at det hadde vært en bra tur.

Tors, Løndy og Rødsand takker for
denne gang, og ser allerede frem mot neste tur 🙂