Da var hviledag nr.2 kommet hit til Miskolc.
På programmet stod det ikke så mye, med unntak av mottagelse i rådhuset med
viseborgermesteren og presidenten for FIBA Europa, Olafur Rafnsson, etterfulgt av
vinsmaking og middag på en lokal vingård. Mer om det senere. Her kommer en
liten oppsummering fra de siste dagene.

Mandagen startet som vanlig med en løpetur
kl. 08.00. Ikke en veldig lang eller anstrengende løpetur, men tidlig opp måtte
vi. Etter frokost var det et lite møte. Vi gikk gjennom noen klipp fra kampene
før fridagen. Instruktørene var stort sett fornøyd med det vi hadde prestert,
men var klare på at vi nå var ferdig med tilpasningsbiten av turneringen. Nå
starter mellomspillet og alt blir litt mer alvorlig enn gruppespillet.

For min del stod kampen mellom Sveits og
Luxembourg på plakaten. Denne kampen skulle jeg dømme sammen med Tomislav
Hordov fra Kroatia og min finske venn Seppo. Det ble en kamp uten de største
utfordringene. Dette er nok de to svakeste lagene i turneringen, noe kampen
også bar preg av.

Kampen hadde litt for mange turnovers og masse fouls. Sveits tok
ikke hintet vi prøvde å gi dem ang. feil, så det ble mye stopp i spillet. Vi
fikk OK tilbakemeldinger etter kampen alle tre. Nå skal det sies at den største
utfordringen vi hadde ila kampen var å holde konsentrasjonen oppe.

Etter kampen
ble jeg invitert med ut på middag av de norske supporterne. To av de norske
spillerne hadde bursdag, så da hadde foreldrene arrangert felles middag på en
lokal restaurant. Her ble det servert en god treretters middag. Til forrett
fikk vi servert goulash, til hovedrett en stort grillspyd og til dessert var
det så klart bursdagskake. Det var en veldig hyggelig kveld med godt selskap og
god mat.

På tirsdag var det nok en gang tidlig opp
og ut og løpe. Kjenner at kroppen ikke er helt fornøyd med disse nye rutinene vi
har her nede. Men det er overraskende oppfriskende å starte dagen med en liten
joggetur, selv om jeg syntes vi godt kan ha ett litt høyere tempo.

Tirsdagens
kamp var kampen mellom Hviterussland og vertsnasjonen Ungarn. Hviterussland startet kampen best, men
Ungarn ga seg aldri og kjempet tilbake i 3.periode. Det var til slutt
Hviterussland som vant kampen 62-55. Dette var den kampen jeg har dømt her nede
med mest liv på tribunen. Det var ikke veldig mange på tribunen, men de som var
der klarte å lage masse liv og utrolig mye støy. Jeg kan med hånden på hjerte
si at en vuvuzela ikke er ett egnet instrument å bruke innendørs. Vi måtte
stoppe kampen for å få flyttet en tilskuer som satt med en vuvuzela rett bak sekretariatet
slik at vi fikk med oss at de prøvde å få kontakt med oss.

Meddommerne mine i
denne kampen var Nikolaos Somos fra Hellas og Piotr Pastusiak fra Polen. Dette
er nok den beste kampen jeg har hatt her nede. Vi hadde et veldig godt samarbeid
oss i mellom gjennom hele kampen, og var alle tre veldig fornøyde med egen
innsats. Dette var instruktørene også enig i. Det er alltid små ting man kan
gjøre bedre.

På onsdag ble det kun et kort hei og
“lykke-til-møte” etter løping og frokost, grunnet noen tekniske problemer med diverse
utstyr. Jeg skulle dømme kampen Tyskland – Portugal kl.18.15, så jeg tok
meg noen timer på øyet før det var lunsj og avreise til hallen.

Tyskland var favoritter til å vinne denne
kampen, men Portugal ville det annerledes og vant tilsutt 63-57. Jeg dømte sammen med Arnis Ozols fra Latvia og Gennadi Ponomarev fra
Russland. Jeg var på forhånd litt skeptisk til hvordan denne kampen skulle gå,
men det gikk bedre enn forventet. Det er ikke alltid like lett å dømme med to
som ikke er kjent med det engelske språket og i tillegg snakker samme språk.

Siden vi hadde fri i dag, ble det en liten
tur ut for å se hva de lokale vannhullene hadde å tilby av forfriskninger. Og
jeg må si det at jeg er en stor fan av den norske røykeloven. For å være inne i
ett tettpakket rom med masse lokale folk som røyker er ikke noe jeg savner
hjemme i Norge.

Så tilbake til hviledagen. Endelig en dag
hvor vi kunne sove LENGE! Noe vi også gjorde. Tror nok kroppen satte veldig
pris på det å ikke måtte tidlig opp for å jogge. Eneste som stod på programmet
i dag var som nevnt tidligere en offisiell mottagelse i rådhuset med viseborger
mesteren og FIBA Europa presidenten Olafur Rafnsson.

Her var alle dommerne pluss to fra hvert av landene som
deltar i turneringen. Fra Norge deltok Ingvild Paur og Nanna Sand. Ingvild ble
også intervjuet av en lokale TV-stasjonen etter mottagelsen. Etter en apéritif og litt tørrprat, gikk turen
til en lokal vingård som ligger noen minutters gange opp en liten bakke.

Der fikk vi en liten innføring i vintradisjonen til området vi er i, samt
smake litt lokal hvit-, rose- og rødvin. Til middag ble det servert andelår og
potetstappe. Det hørtes kanskje ikke veldig fristende ut, men det var utrolig
godt.

Etter middagen gikk et par av oss ned til byen for noen forfriskinger.
Når vi er ute på kvelden er det stort sett kun vi dommere som er med, men i dag
hadde vi med oss Ingvild og Nanna. De har for øvrig gjort seg godt bemerket her
nede som de eneste kvinnelige trenerne som stiller i skjørt.

Nå er det leggetid her i Ungarn. I morgen
starter sluttspillet, og jeg skal dømme kvartfinalen mellom Hviterussland og
Hellas.

PK

Ingvild blir intervjuet av den lokale tv kanalen.

På vei til rådhuset.

Den lokale vinbonden gir oss en liten innføring i vinen som blir servert.

Ingvild i godt selskap med den greske dommeren
Nikolaos Somos.

Simon fra England og Rune fra Danmark leker seg i en fontene i sentrum.