Mange dommere er langt inne i sin
off-season nå mellom mai og september. For min del har den lengste
pausen i år vært på 5 uker uten kamper og denne sommeren ser ut
til å bli en av de med mer basket siden tiden da jeg selv var
spiller i eliteserien. Hvert år spilles det EM for aldersklassene
U16, U18 og U20. Norge deltar i år med jenter og gutter U18, og U20
menn. Hvert land må stille med én dommer for hvert lag, og jeg er
nå i Sarajevo (14.-24. juli) som medfølgende dommer for U20-laget
. I tillegg skal jeg også til Cagliari i Italia som nøytral dommer
i EM for U16 kvinner divisjon A (11.-21.august). Turneringene er
begge på ti dager, men vi drar ned dagen før det starter og hjem
dagen etter siste kampdag. Det betyr at totalt tilbringer jeg 26
dager på tur i løpet av knapt halvannen måned. Mye basket med
andre ord.

I turneringen her i Sarajevo er det 22
lag, og vi er 22 medfølgende dommere pluss 8 nøytrale. Alle kamper
i FIBA er det standard med 3PO og med 10 kamper per dag betyr det én
kamp for alle dommere hver dag. Det betyr lite rom for skader..
Totalt er det 9 dager med kamper på 11 dager. Dagene forløper seg
ganske bra, med mye aktivitet, bra kamper, interessante
tilbakemeldinger og trivelig selskap av hyggelige kollegaer. En
standard dag er som følgende:

07:35 – wake up call

08:00 – joggetur

09:30 – frokost

10 – 11:15 – morgenmøte med
instruktørene

14 – 20:45 – kamper

22:45 – middag for de som har siste
kamp

23:30 – nominasjonene for neste dags
kamper

23:45 – god natt

Under Eurobasket for kvinner i Polen nå
i juni/juli hadde de omtrent det samme opplegget med faste
morgenøkter. For oss har det fungert veldig bra og jeg er sikker på
at dette har vært en faktor til at vi har holdt oss skadefrie
gjennom turneringen. For min del kjenner jeg at jeg har hatt veldig
godt av det og det gjør godt å ta en rolig økt på morgene og få
gjort noen styrkeøvelser med påfølgende uttøying. Kampene holder
veldig høyt tempo noe som gjør at vi må konstant være i bevegelse
på banen for å være oppe i alle situasjoner og det legger større
press på vår fysiske kapasitet. I forhold til nivået som vi
kjenner i Norge kan jeg med sikkerhet slå fast at tempoet er mye
høyere enn i BLNO. Lagene er mye bedre trent, og det som en lettest
legger merke til er kondisjonsmessig. Dette er ting som spillere
lettere kan kontrollere og trene opp en ferdigheter så min
personlige mening er at spillere i Norge bør ihvertfall holde
internasjonalt nivå med tanke på det fysiske. For en dommer betyr
tempoet at dersom en ikke er godt nok oppvarmet og har tøyd ut kan
det lett bety en skade eller at en ikke holder hele kampen gjennom.
Jeg kommer nok til å ta med meg erfaringen med morgenøkter på
kampdag videre, og gjøre dette gjennom sesongen i Norge.

For min del er det mest interessante
med denne turneringen å møte dommerkollegaer fra andre land og lære
av deres erfaring. Vi har her dommere som daglig dømme i de største
ligaene i Europa som Euroleague, Euro Cup (ULEB), Adriatiske liga,
Baltiske liga, pluss alle de nasjonale seriene som spansk ACB, fra
Kroatis, Polen osv samt dommere som enten har dømt Eurobasket for
damer i Polen eller skal dømme Eurobasket for menn i Litauen senere
i august/september. Med andre ord et veldig høyt nivå og det er da
alltid lærerikt å «stjele» fra deres erfaring. En ser da også
hvor en selv ligger i sjiktet og hvilke områder en har
forbedringspotensiale. På alle turneringene er det instruktører fra
FIBA tilstede. FIBA er veldig opptatt av hele tiden å jobbe med
dommerene for å heve nivået og derigjennom gi et bedre produkt.
Instruktørene her i Sarajevo er Todd Warnick fra Israel, Mick Howell
fra Storbrittania, og i tillegg har Richard Stokes fra FIBA Referees
Department vært de første fem dagene. Det spilles kamper i tre
haller så hver instruktør har vært tilstede i hver hall og sett
alle kampene. Etter kamp går de igjennom situasjoner med oss, eller
gis oss også i oppgave å gi hverandre tilbakemelding for å sette
igang en diskusjon. Dette er alltid verdifull for oss, og det er
viktig å kunne evaluere seg selv, reflektere over egen innsats samt
kunne ta i mot tilbakemelding og ta dette med seg videre for å
utvikle seg.

Av kamper har jeg hatt noen bra kamper
med høyt nivå, og tilbakemeldingene har vært bra. En kan vel
kanskje spørre seg om det er bra når den israelske instruktøren
lurer på hvordan det kan ha seg at jeg i det hele tatt kan dømme
basketball når jeg kommer fra Norge hvor basketball er sport nr. 29
etter langrenn, skiskyting, fotball o.l……. Forventningene er ikke
så veldig høye når en kommer fra en liten basketnasjoner som
Norge. Dette er en holdning som jeg merker fra enkelte andre dommere
også og spesielt fra land på Balkan og tidligere Sovjet.. Men at
han sa jeg kunne dømme tar jeg som at jeg gjorde en bra jobb og ikke
bare fikk gjennomført kampen. Men totalt sett har det vært en bra
turnering for meg hittil. Derimot er holdningen mot de «små»
landene i ferd med å snu og Miguel Betancour sa senest i dag på
morgenmøtet at FIBA Europe er opptatt av å utvikle alle dommere
uansett hvor de kommer fra og så lenge du er villig til å utvikle
deg vil alle få en sjanse.

Utover kampene har oppholdet vært
veldig bra. Vi er bra innlosjert og jeg deler rom med vår danske
kollega Bo Bundgaard som noen av oss kjenner fra Scania Cup og
nordisk i Solna. På tirsdag hadde vi fridag og fikk sjansen til å
dra inn til Sarajevo sentrum. I morgen har vi ny fridag før
sluttspillkampene på lørdag og søndag. Planen er å sove lenge i
morgen (det blir ingen morgenjogging 🙂 )og så ta en tur inn til
sentrum og se litt flere severdigheter. Det har vært en etterlenget
smak av sommer for min del og endelig kunne ligge ved bassenget og
slappe av og ny varmen selv om opp mot 38 grader midt på dagen kan
være for mye av det gode til tider.

En varm hilsen fra Sarajevo

Torkild