Dommerbloggen

Søndag morgen var det oppmøte kl.07.45 utenfor hotellet for transport til hallen hvor den obligatoriske løpetesten skulle holdes. Vel fremme i hallen ble vi møtt av ambulansepersonell (for sikkerhets skyld… kanskje noe vi skulle tenke på i Norge også…..) .

Siden alle ikke kunne løpe samtidig ble vi delt opp i fem grupper. Jeg var i den andre gruppen. Avviklingen av løpetesten gikk ikke helt som planlagt, noen minutter ut i den første puljen hoppet cd en over ett par ”laps” slik at de som løp ble stresset og spurtet frem og tilbake. Det endte med at testen ble avbrutt etter 80 laps, men alle fra denne gruppen bestod.

Gruppe nr to som jeg var i slapp alt av tekniske problemer. Når den tredje gruppen hadde kommet to – tre minutter ut i deres test kom problemene tilbake, så de avbrøt denne gruppen. Etter noen minutter ble de startet igjen. Denne gangen var det pc’en til Richard som ble brukt som avspiller. Siden man ikke kunne høre når man skulle snu kom de opp med en kreativ løsning. Luigi Lamonica som hadde kommet for å bistå Richard og Ruven ble utstyrt med fløyte å blåste i den hver gang de skulle snu. Noen vil kanskje si at han er litt overkvalifisert til denne oppgaven, men han kjenner jo til hvordan man skal blåse i en fløyte. Det å blåse 86 ganger på 10 minutter er nok ikke noe han gjør i hver kamp. Alle deltakerne bestod løpetesten.

Etter en kjapp dusj og frokost var det tid for dagens første teori prøve, regel testen. Her fikk vi 25 ja/nei spørsmål som skulle besvares innen 45 minutter. Den andre teoriprøven vi hadde var en engelsk test. Her hadde de pukket ut 25 setninger fra regelboken som manglet ett ord. På høyre side av arket var de 25 ordene som manglet. Vi måtte finne det riktige ordet og fylle det inn på riktig plass og linje.

For min del gikk regeltesten bra, jeg føler meg sikker på at jeg har de 20 riktige svarene jeg trenger for å bestå. Det er to spørsmål jeg vet jeg har bommet på, så jeg håper det kun er disse og ingen andre overraskelser. Engelsktesten tror jeg at ble helt riktig. Personlig mener jeg denne prøven er litt i enkleste laget. Har man lest regelboken vil kan kunne klare denne uten de største problemene, men det betyr fremdeles ikke at man kommunisere på engelsk. De burde kanskje finne en annen form for engelsk test hvis de ønsker å få ett overblikk over om kan virkelig kan engelsk eller ikke.

Når prøvene var gjennomført, og etter en liten kaffepause, var det tid for å gå gjennom de nye reglene som trer i kraft til høsten. Vi ble informert om at det kan komme endringer i regelteksten før sesongen, men ingen flere endringer.

Ut ifra de endringene som kommer til høsten er det noen jeg tror skal bli interessante å håndheve. De som har med spillet å gjøre skal nok alle kunne klare å forholde seg til, verre er det med de endringene som er på spilledraktene. I korte trekk så er det gjort endringer i at alt av ”ekstra” bekledning fra høsten av. Her skal alt nå ha samme dominerende farge som drakten (Arm- og leggsleeves, sykkelbukser, sokker osv.). Dette tror jeg skal bli spennende å fortelle spillerne.

Etter lunsj var det klart for de siste kampene. Jeg dømte 3.periode i første kampen sammen med en fra Østerrike og en fra Makedonia. Denne kampen var over etter første periode, så når vi skulle i aksjon var det 40 poeng som skilte lagene. Kampen for min del gikk bra, og jeg er fornøyd med egen innsats. Så nå er det bare å vente på svar fra FIBA om jeg kommer videre til neste år.

Etter middag hadde våre italienske venner ordnet med felles buss inn til Bologna slik at vi kunne feire vel overstått clinic. Alle ble med, men det var noen som holdt seg på hotellet eller reiste hjem. Dette var en hyggelig avslutning på helgen. Jeg tror alle syntes det var godt å kunne senke skuldrene og slappe av med kollegaer fra andre land.

Etter tre intense dager med fullt kjør fra morgen til kveld sitter jeg igjen med mange inntrykk og mye ny og god erfaring. Så om jeg ikke kommer gjennom nåløyet, så sitter jeg igjen med mye jeg skal ta med meg videre. Det viktigste jeg har lært denne helgen er noe Nar Zanolin sa til oss når han var innom. ”Ikke alle kan få de beste kampene, så ikke konkurrer med andre enn deg selv. Så lenge du konkurrerer med deg selv vil du alltid kunne forbedre deg, og alltid komme ut som en vinner.”

Fasilitetene vi har brukt her nede har vært utrolig bra, med unntak av de ikke har air-condition i hallene så de blir litt varme når solen står på hele dagen. Hotellet har vært utrolig bra og maten fantastisk (Det blir nok ikke pasta til middag den første uken hjemme i Norge).

Hallene vi har dømt og løpt i er treningsbanene til Virtus Bologna. Jeg tror nok alle basketklubber i Norge hadde blitt misunnelige hvis de hadde sett hvordan hallene er her. Og ikke mist vi som dommere. Her er det ikke 100 linjer på banen. Her er det KUN merket opp for basketball, og alle gulvene er parkett.

Det å møte dommere fra andre land syntes jeg alltid er veldig spennende og givende. Stort sett alle samtaler vi har hatt her nede har vært basket/dommer relatert. Den gruppen jeg har hvert sammen med her nede syntes jeg har vært en super gruppe. Alle har kommet godt overens med hverandre, og det har ikke blitt noen ”klikker” slik som det fort kan bli når man er så mange samlet. Det at Norge er en liten basket nasjon kommer også lett frem, men ingen her mener de er bedre enn oss fra de mindre basket nasjonene, eller fortjener mer enn andre å komme videre. Så alle håper at vi møtes igjen neste år.

Litt spesielt er det å sitte å snakke med de som dømmer i de store seriene i Europa. Han ene spanjolen som er her dømmer til daglig i spanske ACB (Dette er en privat serie i Spania med alle topplagene. Regal FC Barcelona, Real Madrid osv). Han fortalte at for noen uker siden gikk alle de spanske dommerne (også de som ikke dømmer i ACB) ut i streik. Dette gjorde de fordi de også ønsker å være profesjonelle, slik som spillerne, trenerne osv. Slik jeg forstod det så er de nå i forhandlinger om dette. Streiken varte i litt over en uke, og når de spanske dommerne streiket hentet ACB inn FIBA dommere fra FIBA Amerika. Betalingen i ACB er også noe helt annet enn hva den er i hjemme i Norge. For en vanlig serie kamp får de 1200 euro. Så det å kunne leve av å dømme basket er visst ikke noe problem.

En annen jeg fikk god kontakt med her nede var David fra Israel. Han dømmer i toppserien i Israel, og kom rett fra en kamp i Tel Aviv med 10.000 elleville tilskuere. Han fortalte også om en kamp han hadde dømt hvor det hadde blitt kastet en liten bombe ned på banen mens de spilte. En av sikkerhets vaktene kom løpende bort og plukket den opp før den gikk av, men kom unna med den før den gikk av, så han mistet fire fingre på den ene hånden. David var derfor litt skvetten av seg..

Nå sitter jeg på flyplassen i Frankfurt å venter på å komme meg hjem. Tre uker i koffert tar på, så det skal bli godt å komme seg hjem og komme tilbake til normale rutiner. Selv om jeg godt kunne tenke meg noen dager til i Bologna. Litt kjipt er det også at det er LENGE til sesongen hjemme i Norge begynner.

Jeg ønsker også å rette en stor takk til dommerkomiteen (Knut, Jan og Tors) som har gitt meg muligheten til å reise til Bologna. Jeg føler jeg har gjort mitt beste her nede, så nå er det opp til FIBA.

En stor takk må også sendes til mine gode kolleger og venner i den norske dommergruppen. Spesielt til Jan, Kjell, Andreas, Torkild, Per og Robert. Uten god hjelp fra dere hadde jeg nok ikke vært like godt forberedt før jeg dro.

PK signing off…

Dag 2 i Bologna.

I dag startet vi med den obligatoriske legesjekken. De sjekket vekten, høyden og blodtrykket vårt. Dette er noe de gjør for å ha sitt på det tørre hvis noe skulle skje under den fysiske testen vi skal ha i morgen.

Etter lege sjekken og frokost var det klart for dagens første teori sesjon. Siden Miguel er på sykehuset (ikke noe alvorlig, han er blitt satt på en antibiotika kur) er det Richard som holder teori sesjonene.

I dag var det fokus på mekanikk- og ansvarsområder. Det kom ikke så mye nytt, men vi fikk noen tips på hvordan vi skulle bruke mekanikken slik at vi kom best ut av kampene. Det ble lagt vekt på at den tredje dommeren (center) ble introdusert for å hjelpe lead. Vi var også innom noe av den nye mekanikken som kommer til høsten.

Etter en liten kaffepause startet vi med en liten gruppeoppgave. Her ble vi oppdelt i syv grupper, og vi skulle komme frem til de tre punktene vi mener vi trenger for å oppnå ”Game Control”.

Da alle gruppene hadde presentert sine punkter, satt vi igjen med 10 punkter. Av disse 10 var det ”The 4 C´s” som ble vektlagt. (Consistency, Criteria, Communication og Consentration)

Vi var også inne på at når man er ”Crew Chief” burde man stille forberedt før man møter i hallen. Richard Stokes syntes vi skal lage oss en liste som vi går gjennom i pre-game’en.

Dette er ikke noe jeg har tenkt på før, men det når det kom opp må jeg si meg enig i at det er en veldig god ide.

Vi fikk også besøk av FIBAs General sekretær Nar Zanolin, og den tidligere spilleren Dino Meneghin som er president i det Italienske forbundet og nylig valgt inn i styret i FIBA Europa.

Etter lunsj var det felles transport til hallen for dagens kamper. Jeg hadde 4. periode i kamp to. Her dømte jeg sammen med en dommer fra Russland og en dommer fra Makedonia.

Dette ble en ny opplevelse. Det å ha en pre-game med to som ikke er «på nett» med det engelske språket, er ikke en lett sak.

I morgen starter vi kl.07.45 med transport til hallen for den fysiske testen. Vi har også regeltest og engelsktest i morgen, så nå skal vi lese litt regler…

God natt!

Dag 1i Bologna.

Torsdag var reisedag, så det offisielle programmet startet ikke før i dag. Vi ble møtt på flyplassen av representanter fra det Italienske basketballforbundet.

Vel fremme på hotellet møtte jeg flere kjenninger. Noen fra Scania Cup, NM i Solna og campen til Alan Richardson. Vi er to på rommet, og jeg deler rom med finske Seppo som jeg kjenner godt fra før. I alt er vi 38 kandidater (36 menn og to damer). Nøyaktig hvor mange nasjoner vi er har jeg ikke helt kontroll på…

Dagen startet kl.09.00. Instruktørene her nede er Richard Stokes fra England, Miguel Betancor fra Spania og Reuven Virovnik fra Israel. Miguel har ligget syk på hotell rommet sitt i hele dag, så Richard måtte kjøre showet alene.

Vi hadde teori frem til kl. 13.30. Det hele startet med en presantasjon som het ”Who wants to be a referee?” Hovedfokuset her var at den psykologiske ”formen” er minst like viktig som den fysiske formen. Vi gikk også gjennom hva FIBA ser etter i oss som kandidater, hvilke retningslinjer de har og hvordan FIBA Europa er bygd opp.

For at instruktørene skal kjenne oss igjen når vi dømmer fikk vi utdelt FIBA dommer skjorter med ett nr. på ryggen.

Etter en god lunsj var det klart for dagens praktiske del. Det var tre kamper vi skulle dømme. Måten de har gjort dette på er at alle får 1.periode hver. Så ila. en kamp er det 12 dommere i aksjon (For de som er gode i matte ser at 38 dommere ikke går opp i 3 kamper, så det er to stykker hver dag som ikke dømmer).

Jeg fikk 3.periode i første kamp. Mitt crew bestod av Seppo fra Finland og Gavin fra Wales. Det var litt spesielt å komme inn halvveis i kampen. Dømmingen gikk for min del helt OK. Det var ett par situasjoner jeg føler jeg kunne løst bedre, men alt i alt er jeg fornøyd med dagens prestasjon. Vi får ingen tilbake melding fra instruktørene, så om de er fornøyd med det vi har prestert i dag er det ingen som vet.

Etter de tre kampene var det tilbake til hotellet for middag. Maten som blir servert på hotellet er typisk italiensk. Mye pasta, ost, skinke og grønnsaker i olje. Det står en flaske rødvin på alle bordene, men den er det ingen som har turt å drikke av…enda…

Morgendagen starter med en legesjekk. Vi er delt opp i forskjellige puljer, og jeg har avtale med legen kl.08.40, så det blir en tidlig kveld på meg.

PK

Dagen begynnte tidlig for unge Røgeberg. Han var nominert til første bronsefinale Kl. 09:15. Etter en litt sen lørdag, var nok vekkeklokka 07:00 heller ublid. Kampen var Danmark – Finland MU-16. Per hadde også bronsefinalen MU-18 Island – Finland.

For resten av de norske dommerne ble det finalene MU-18 Sverige – Danmark på PK, WU-16 Sverige – Danmark på Lars og MU-16 Sverige – Island på Andreas.

Vi sitter nå på vei hjem i bilen og smaker litt på inntrykkene etter turneringen. Med alle observasjonene og Clinic, har læringskurven vært bratt. Vi har alle gjort flere feil, og lært masse av disse.

Oppfølgingen av dommerne har vært fabelaktig. Det virker som om Jan Holmin og Ulf Öhrman har lagt mye arbeid i at vi skulle få maksimalt utbytte av turneringen.

Vi har blitt observert i mange kamper og fått gode tilbakemeldinger på alt fra bevegelsesmønster og avgjørelser til tegngivning og fremferd. Lars fikk tidlig kallenavnet «Zorro» for måten han blåser feil på.

Med over fem timer igjen i bilen, er alle enige om at det har vært en sosial, spennende, slitsom, men ikke minst lærerik tur.

Med hilsner fra Sverige.

PK, Per, Lars og Andreas

Dag 4.

I dag startet vi kl.08.45. Dette syntes den norske delegasjonen var litt tidlig, men alle klarte å møte til avtalt tid. Instruktørene og Alan, syntes nivået på prestasjonene de foregående dagene hadde vært gode, men det var noen ting de tok opp…

Jan Holmin (”National instructor” i Sverige) hadde filmet en av kampene på torsdag som han hadde plukket ut noen situasjoner fra. PK fikk gleden av å være med på disse. Heldigvis for han så var ikke han den største syndebukken på disse klippene.

Dagens oppdrag startet med Andreas og PK som hadde kamp kl. 13.00, mens Lars hadde første kampen kl.15.00 og Rookie Røgeberg startet dagen først kl.17.00.

Eldstemann (Ryde) hadde en ”date” med det norske medisinske apparatet før kampen. Etter 45 minutter med to stykker som hadde gått over legemet, ble det konkludert med at han egentlig burde se etter en donator for å bytte ut større deler av kroppen. Siden dette ikke var noe mulighet i dag, så måtte de knekke opp noen ledd, og sette noen nåler i den allerede ødelagte kroppen.

Etter 40 år ble det funnet ut at det ene benet til Lars er lengre enn det andre, og at han skal gå inn i en 12 ukers behandlingsperiode når han kommer hjem for å få orden på legemet.

Lars uttalte etter behandlingen at disse guttene kunne faget sitt meget godt, og de visste hvordan de skulle gjøre sakene sine. Lars hadde MYE vondt i dag, men denne smerten var vel verdt det. Den ene er fysioterapeut og den andre naprapat. En stor takk til det norske medisinske apparatet!

Andreas hadde en spesiell situasjon i den første kampen sin, når den ene dommeren ble skadet og måtte byttes ut. Dette resulterte i at PK måtte steppe inn og ta en ekstra kamp kl.19.00. (Noe han ikke var helt mentalt forberedt på… Etter tre hele dager i hallen ble hodet litt tungt.)

Per fikk ”gleden” av å bli observert av Alan i dag, noe som resulterte i dagens beste kommentar. ”You look like a shop mannequin when you make your calls”

Dagens DOBW ble utlevert til Andreas etter at kan klarte mesterstykket å kjøre kampen sin til fire ekstra omganger før en vinner ble kåret i U18 Kvinner kampen mellom Danmark – Sverige. Dette var kampen som gjorde at Danmark gikk til morgendagens finale.

Nominasjonen for søndagen ble distribuert på e-post. Siden de norske lagene dessverre ikke klarte å komme seg til finalene i noen av klassene, resulterte det i at 3 av 4 norske dommere får gleden av å dømme finaler i morgen.

Nominasjonene ønsker den norske delegasjonen å holde for seg selv. Men ett fyldig referat kommer i morgen, så følg med…

Dag 2 og 3.

Torsdagen startet kl.09.00 med en miniclinic, med alle de nasjonale instruktørene og Alan Richardson. Her fikk vi vite hvordan de hadde opplevd onsdagens kamper, og hvilke ting vi burde forbedre oss på. Noe av det de nevnte var at de var fornøyd med nivået dømmingen lå på, og at vi kunne forbedre mekanikken. Alan dro frem en powerpoint presentasjon hvor vi skulle gi ærlige svar på 12 spørsmål. Disse gikk på følelser. Når vi hadde svart på disse fikk vi opp en ”fasit” med hvor vi lå, og om vi da hadde ”følelsesproblemer”.

Når denne sesjonen var ferdig var det tid for å kle på seg dommertøyet og sette i gang med dagens nominasjoner. Alle med unntak av Lind fikk muligheten til å prøve seg som ”Crew chief”.

Rookie Røgeberg var ikke helt fornøyd med sitt crew, og deres prestasjoner (som endte med tre tekniske feil, alle tre gitt av de svenske medlemmene av crewet), men ellers gikk kampene bra. Røgeberg var også den eneste som ikke fikk tilbake melding fra instruktørene. Instruktørene var godt fornøyd med den prestasjonen vi hadde. PK fikk gleden av nok en gang å ha dagens siste kamp. Noe resten av den norske dommer delegasjonen ikke satte så mye pris på. (DOBW igjen….)

Fredag var den ingen clinic da de første kampene startet kl. 09.00. Mens de andre lå og sov var PK i hallen for å dømme. Han hadde første kampen sin kl. 11.00, mens de andre ikke hadde kamp før kl. 13.00, 15.00 og 17.00.

PK og Lars hadde to kamper, mens Andreas og Per slapp unna med en kamp hver. Per var vel den som trakk det lengste strået med en kamp kl. 17.00. PK fikk nok en gang gleden av å dømme den siste kampen på fredagen. (Så her kom det nok en DOBW…)

Litt artig var det at den svenske NBA spilleren Jonas Jerebko var i hallen. Han gjorde ikke så mye av seg.

I morgen venter nye utfordringer. Dagen starter kl. 08.45 med teorileksjon, før vi skal ut å blåse i fløyten. Lars og Andreas har to kamper, mens PK og Per har en hver.