I dag var jeg nominert til semifinalekampen mellom Australia og Tyskland U17. Australia har vært veldig solide i denne turneringen og har et veldig sterkt lag. De spiller lagorientert basketball, er knalltøffe på returer og i forsvar og er generelt gode i angrep og på distanseskudd. Tyskland U17 er også et godt lag, men ett år yngre, men spiller også med hjemmepublikum i ryggen.

10 minutter før kampstart kl 18:00 oppfordret speakeren publikum til å trekke mer sammen siden det var over 100 som fortsatt ventet ute. Hallen var full og jeg anslår at det var ca 2500 tilskuere. Det lå altså an til en god basketballkamp med høy stemning.

Mine dommerkollegaer i denne kampen var som tidligere nevnt Carlos Cortes fra Spania og Pedro Cohelo fra Portugal. Som alle andre dommere her dømmer de på øverste nivå i sitt land. Carlos som kommer fra Spania dømmer ukentlige kamper i ACB-ligaen som nok er en av europas beste. Å dømme lag som Barcelona og Real Madrid er altså ikke ukjent for han, og han er en veldig erfaren dommer til tross for bare er så vidt over 30 år.

Jeg har dømt kamper med begge dommerne tidligere i turneringen, og det at vi kjenner hverandre har mye å si for samarbeidet. Vi hadde en god pre-game samtale, og diskuterte hva som var viktig for oss i denne kampen. Vi ønsket å ha god øyekontakt gjennom kampen slik at vi hele tiden kunne ha god kommunikasjon uten å nødvendigvis snakke så mye.

Det går på å se etter om alle er i posisjon ved innspill, ha kontroll på hverandres ansvarsområder under kamp, ha gode rotasjoner og se at vi får med oss fast-break situasjoner. At vi fikk til dette førte til godt samarbeid gjennom kampen, og vi plukket raskt opp ting som måtte rettes på slik at kampen forløp slik vi ønsket.

Vi trodde at Australia skulle vinne greit, men Tyskland bet seg fast og spilte veldig godt i første omgang. Tyskland ledet med 2 etter første periode, men etter 2. periode ledet Australia med åtte poeng. Denne ledelsen bygget de videre på og vant til slutt 75-53. Lagene fikk spille slik de ønsket, og vi stoppet kun spillet da det det ble krevd av oss.

To ganger oppstod det kontakt som krevde en usportslig foul, men i begge disse tilfellene var vi forberedt på dette og blåste med en gang. Det gjorde at vi holdt kontroll på kampen og lot den flyte slik vi ønsket. Etter min mening ble det en veldig bra kamp, og selv om Australia vant til slutt kunne hjemmepublikum glede seg over gode prestasjoner over det unge mannskapet som skal spille VM for U17 på hjemmebane i Hamburg senere i sommer.

Vi var også veldig fornøyd med vår innsats, og prøvde å kose oss og nyte øyeblikket mest mulig under kampen. Det er fantastsk å få dømme slike kamper med høy intensitet, gode spillerprestasjoner og et flott publikum. Til tross for at det var fullstappet hall, så la jeg ikke merke til publikum. Det vil si, jeg vet jo at de var der, men det som var viktig var banen, lagene og den jobben vi dommere skal gjøre sammen. En kan kanskje si at en er i en slags “sone”, men det å blokkere ute enkelte detaljer slik at en ikke lar seg påvirke negativt er viktig for at jobben blir gjort bra.

I Spania er visst gjennomsnittet rundt 5.000 tilskuere, og ikke uvanlig opp mot 10.000, men for oss som kommer fra Norge er fullstappet hall og 2000-2500 ikke hverdagskost. Å da få en slik kamp, og gjennomføre den på en god måte, skal vi få lov til å være fornøyde med. Alan Richardson som er instruktør her nede hadde kun en kommentar om en call som vår crew-chief gjorde, og ellers ingen ting. Vi får ta det som et positivt signal.

Kampen etterpå var den andre semifinalen mellom USA og Tyskland U18. USA er en stor skuffelse her nede. Dvs at de spiller som de gjør i NBA, kun 1 mot 1, kanskje en screen og rull en gang i blant og tar det første og beste skuddet! Meget kjedelig å se på.

Andre land som Frankrike, Spania, Kroatia, og Australia spiller mye mer lagorientert og tar smarte løsninger. Tyskland U18 spilte veldig bra i denne kampen og ledet 17-10 etter 1. periode, 36-34 til pause og vant til slutt 64-59 foran et ekstatisk hjemmepuiblikum. Finalen lørdag er altså Tyskland U18 mot Australia.

FIBA-clinic’en er for min del over nå, og vi skal kun se bronsefinalen og finalen sammen lørdag, før det blir felles middag og avslutning på kvelden. Jeg har altså gjort mitt og nå må vi kun vente på svar fra FIBA. Dette vil bli sendt til forbundsadministrasjonen i Norge, og tar kanskje 1-2 uker.

Vi skal i tillegg få en skriflig rapport fra instruktørene om vår innsats slik at vi kan fortsette utviklingen som dommere i våre respektive land. Så får vi bare vente og se hva utfallet blir av FIBA-clinic 2010 i Mannheim.

Et sammendrag av min opplevelse her i Tyskland vil følge når jeg er kommet hjem og har fordøyd alle inntrykkene.

Torkild