Dommerbloggen

Dag 9 er godt igang og på morgenmøtet ble det gitt en kort oppsummering fra en av instruktørene; Roger Schwarz. Inntrykket til instruktørene er at det er blitt brukt riktige kriterier for foulavblåsninger, mye bra «no-calls» i bruken av vertikalitetsprinsippet. Kommunikasjon og samarbeid har vært 2 hete temaer igjennom hele turneringen, også der var instruktørene godt fornøyde.

«Gamecontrol» var de stort sett fornøyd med, i form av kontroll på selve kampen, i tillegg til kontroll på spillere og lagledere. En gjenganger har vel vært noe mangelfull kontroll på lagbenkområdene i form av spillere og lagfunksjonærer som befinner seg utenfor lagbenkområdene, eksempelvis spillere som varmer opp og tøyer nedenfor endelinjen.

For vår del ble det nesten som forventet ingen kamper, mao ble det som planlagt en tur på stranden. Så denne dagen bød ikke på andre utfordringer enn at man måtte huske å smøre seg med jevne mellomrom.

Med solfylte hilsner til et regnfullt hjemland;

Torkild og Jan Henrik

Dag 8 er igang og kamper fra foregående dag er gjennomgått. Ingen revolusjonerende situasjoner som det ble lagt vekt på, men ikke uventet ble vi minnet om viktigheten av konsentrasjon helt til siste sekund i samtlige kamper.

Siste runde i mellomspillet og konkurransen tilspisser seg. I denne fasen av turneringen blir det virkelig åpenbart hvilken rolle poengforskjeller spiller inn. Det er derfor vi ofte blir minnet på at fokus er viktig igjennom hele kampen selv om det går mot slutten av en kamp, og det er innlysenden hvem av lagene som kommer til å vinne. Et poeng fra eller til kan i mange tilfeller være avgjørende hvorvidt et lag går videre, uahvengig av hvem som faktisk vinner kampen. Dette var en problemstilling Torkild fikk føle på i kampen

Nederland-Georgia, der Nederland måtte vinne med 9 for gå videre fra mellomspillet. Nederland vant etter iherdig velfotjent med 12 poeng.

Selv følte vår norske FIBA-dommer at han og resten av «crew`et» lot i grenseland mye gå uten å blåse, noe som skulle vise seg å være stikk motsatt av det observatøren mente. De fikk nemlig tilbakemelding om at han faktisk savnet noen flere «no-calls» og at det ble blåst noe overkant antall fouls.

Selv hadde jeg kampen England-Portugal, noe som skulle vise seg å by på en noe annerledes utfordring. Kampen i seg selv var ikke særlig krevende, men en svært overivrig meddommer bidro til at det i flere tilfeller oppstod mistforståelser og dårlig kommunikasjon. Det førte også til en del unødvendig harde og strenge avlåsninger, noe som ble påpekt av instruktøren etter kampen.

Med 2 minutter igjen av kampen leder England behagelig med 10 poeng, og Portugal fouler med vilje i håp om å begrense tapet, noe som viser seg å være ineffektivt. England ender opp med å vinne med 12 poeng.

Imorgen er det kun 2 kamper, værmeldingen ser svært lovende ut, Norge spiller en av kampene, mao det minner faretruende mye om oppskriften på en strandtur.

En etterlengtet fridag er overstått og vi er back in business.

Jan Henrik fikk i dag æren av å dømme med vår kollega fra Danmark, Bo Bundgaard. Crew chief i kampen var Fabrizio Pizio fra Sveits. Kampen var av det relative lette slaget. Utfordringen var her å holde fokus på dommermekanikk og samarbeid dommerne i mellom. I kamper som dette er utfordringen å unngå at en «sovner» som dommer, men greier å holde konsentrasjonen gjennom hele kampen. En lett kamp kan plutselig snu, eller det kan skje knuffing eller lignende mellom spillere som en må ha kontroll på. Dette var momenter som dommerne i denne kampen minnet hverandre på i pausen og under time-outs, og dette var nok helt klart påvirkende faktorer til at kampen fløt problemfritt helt til sluttsignalet gikk.

I dag var det 10 kamper, noe som betyr 30 dommeroppdrag. Med 26 dommere tilgjengelig var det fire ”heldige” dommere som måtte dømme to kamper. Torkild var en av disse og var i gang allerede kl 11:15 med Hviterussland – Romania. P.t. kan vi ikke huske mye fra denne kampen så det betyr at det var en kamp uten helt den store nerven.

Etter kamp var det tilbake på hotellet, tøye ut, spise og få seg en lur. 20:15 var han i gang igjen med Luxemburg – Estland. Estland begynte klart best og ledet med ca 15 poeng til pause. Etter pause så vi derimot et langt friskere Luxemburg, hvor de også etter hvert gikk over til en «box og 1» sone hvor de tok ut Estland sin beste guard. Estland kom på hælene og tapte til slutt etter en jevn 4.periode.

Det som var overraskende er at Estland valgte å ikke foule bevisst på slutten. Det virket som at dette var et bevisst trekk fra laglederbenken hvor de ønsket at spillerne skulle heller spille knallhardt forsvar og presse frem turnovers. Dette har jeg sett også av andre lag, og det viser meg at fokus er mer på læringen spillerne har i disse kampene enn verdien av å vinne kampene for enhver pris.

Jan Henrik og Torkild signer ut

Da er jeg kommet hjem fra EM U20 i Østerrike, og påfølgende ferie et annet sted. Som lovet tenkte jeg å oppsummere litt fra mesterskapet:

Turneringen var etter mitt skjønn meget godt avviklet, og jeg tror ikke det var mye som ikke fungerte veldig bra på den tekniske fronten der nede. ”Normalen” er nok dessverre at det alltid er noe som ikke fungerer i slike turneringer, men her tror jeg faktisk alt fungerte veldig bra. Det innebar stor forutberegnelighet, og ingen venting eller annet grunnlag for irritasjon for noen av lagene (eller dommerne..).

Norges innsats var veldig god, og det var bare ”tilfeldigheter” som gjorde at Norge ikke kom seg videre til en semifinale; til det var laget godt nok. Og det lovervirkelig godt for Norges fremtid at vi har så mange spillere på et internasjonalt høyt nivå. Spesielt når vi vet at både lagene over og under (i alder) også er veldig gode.

Nå gjenstår det bare at Norge lykkes helt i en slik turnering; for det må et lag gjøre da det i denne turneringen var tale om små marginer mellom i alle fall de 15 øverste lagene. Norge skulle ha vunnet over Østerrike, og som vi vet vant altså Østerrike hele turneringen og er nå i A-puljen neste år. Det samme er Sverige, og også Sverige er et lag Norge er jevngode med.

I de kampene jeg fikk dømme var det 2 kamper med overtidspill, og kun en (av i alt 8 kamper) hvor det ble seier med mer enn 3 poeng så vidt jeg kan se ut fra det jeg har notert på dommerkortet her.

Med andre ord meget små marginer, og hadde eksempelvis Norge slått Østerrike hadde dette laget vært ute av sluttspillet for en topp 4 plassering. Samtidig hadde England – som kun tapte en kamp i turneringen – gått videre, og etter min vurdering var også dette det beste laget/det laget som spilte best basketball i hele turneringen.

Som dommer opplevde jeg en stadig fokus på 2 viktige områder; ansvarsområder og ansvarsfordeling mellom dommerne. Med det siste mener jeg at det er meget stor fokus på hvem som er ”crew-sjefen”, og dette er en strategi jeg håper at Norge vil ta etter.

Med ansvarsområder sikter jeg til at det skal mye til – forutsatt at dommerne er noenlunde jevnbyrdige – for at vi skal dømme i andres ansvarsområder. Vi er tre dommere, og normalt ser den ansvarlige dommeren klart best situasjoner i eget ansvarsområde, og for en av de to andre å da blande seg inn kan medføre at avgjørelsen blir feilaktig; det vil skje enda flere ganger enn det allerede gjør.

I motsetning til hva enkelt andre skribenter måtte tro var fokuset på det faglige stort den drøye uken vi var i Østerrike. Samværet og ikke minst samarbeidet med internasjonale kollegaer og FIBA-instruktører gjør slike turneringer til en skikkelig vitamininnsprøytning.

Men det skader vel ikke at forholdene rundt for en gangs skyld var meget gode!

Fridag….Skål!

God natt

Mvh Torkild og Jan Henrik

Vi har nå fullført første del av turneringen og grunnspillet er ferdig. Det er fire puljer med 5 lag i hver pulje. De to første i hver pulje går til kvartfinale og spill om 1-8 plass. Lag 3 og 4 spiller om plassene 9-16 mens lag 5 i hver pulje spiller enkel serie om de siste plassene. Enkelte av kampene på siste dag av grunnspillet hadde dermed innvirkning på plasseringene i puljene, og det gir en ekstra nerve for lagene.

Torkild var først ut som vanlig kl 15:45 med England – Slovakia som skulle vinne om 2. og 3. plassen. Begge lag spilte god basket med høy intensitet, rask ballbevegelse, gode skudd og rent forsvar. Det var en kamp hvor vi dommere ikke trengte å bryte inn for ofte, men heller snakke til spillerne for å unngå fouls og frustrasjon. Til pause var det gitt 3 fouls til England og 7 til Slovakia og stillingen var 40-38. Etter pause var begge lag tente på å vinne kampen og det var England som fortsatte å overbevise og vant 3. periode 26-15. I 4.periode snudde det derimot helt og Slovakia tok mer og mer over initiativet. Ti sekunder igjen leder England 72-71 og får tildelt to straffekast. De bommer derimot begge og Slovakia får returen. Ballen blir sentret rundt og med 5 sekunder igjen setter Slovakia et topoengsskudd fra baseline. Uten flere timeouts må England prøve å få et siste skudd, men bommer på et trepoengsskudd. Slovakiabenken eksploderer mens England står sjokkert tilbake etter at de ledet trygt før 4. periode. Dommermessig var det en herlig kamp å dømme da spillerne hadde fokus på sine oppgaver på banen og begge lag ønsket å bare spille. En bra kamp hvor lagene selv avgjorde utfallet.
Kampstatistikk

Jan Henrik hadde for tredje dag på rad kamp kl 20:15. Kampen var Ukraina – Sveits, kamp om 1. og 2. plass i pulje A. Ukraina vant greit med 78-37. Dommersamarbeidet i kampen fungerte veldig bra og dette til tross for at de ikke har dømt med hverandre tildligere. Når en allikevel får til et så bra samarbeid gir det en veldig god følelse. Den viktigste delen her er øyekontakt og hele tiden vite hvor meddommerne er og hvilke situasjoner de har kontroll på.

Tirsdag vil vi ha en etterlengtet fridag, noe som skal bli veldig deilig for å hvilke både kropp og sinn og få koble helt av. Vi merker at det å dømme 5 dager på rad er slitsom og er en utfordring for å holde konsentrasjonen oppe.

Jan Henrik og Torkild