En etterlengtet fridag er overstått og vi er back in business.
Jan Henrik fikk i dag æren av å dømme med vår kollega fra Danmark, Bo Bundgaard. Crew chief i kampen var Fabrizio Pizio fra Sveits. Kampen var av det relative lette slaget. Utfordringen var her å holde fokus på dommermekanikk og samarbeid dommerne i mellom. I kamper som dette er utfordringen å unngå at en «sovner» som dommer, men greier å holde konsentrasjonen gjennom hele kampen. En lett kamp kan plutselig snu, eller det kan skje knuffing eller lignende mellom spillere som en må ha kontroll på. Dette var momenter som dommerne i denne kampen minnet hverandre på i pausen og under time-outs, og dette var nok helt klart påvirkende faktorer til at kampen fløt problemfritt helt til sluttsignalet gikk.
I dag var det 10 kamper, noe som betyr 30 dommeroppdrag. Med 26 dommere tilgjengelig var det fire ”heldige” dommere som måtte dømme to kamper. Torkild var en av disse og var i gang allerede kl 11:15 med Hviterussland – Romania. P.t. kan vi ikke huske mye fra denne kampen så det betyr at det var en kamp uten helt den store nerven.
Etter kamp var det tilbake på hotellet, tøye ut, spise og få seg en lur. 20:15 var han i gang igjen med Luxemburg – Estland. Estland begynte klart best og ledet med ca 15 poeng til pause. Etter pause så vi derimot et langt friskere Luxemburg, hvor de også etter hvert gikk over til en «box og 1» sone hvor de tok ut Estland sin beste guard. Estland kom på hælene og tapte til slutt etter en jevn 4.periode.
Det som var overraskende er at Estland valgte å ikke foule bevisst på slutten. Det virket som at dette var et bevisst trekk fra laglederbenken hvor de ønsket at spillerne skulle heller spille knallhardt forsvar og presse frem turnovers. Dette har jeg sett også av andre lag, og det viser meg at fokus er mer på læringen spillerne har i disse kampene enn verdien av å vinne kampene for enhver pris.
Jan Henrik og Torkild signer ut
