Dommerbloggen

Jeg fikk gleden av å oppleve litt NBA-basket forrige uke. Kona jobber fortsatt i Continental Airlines og hvis jeg handler med meg litt gaver hjem, så slipper jeg avgårde på en ”3-dagers” innimellom.

Dermed satt jeg kurs mot Newark, New Jersey. Derfra gikk turen rett til hotellet i Philadelphia og videre til hjemmearenaen Wells Fargo Center. De fleste tenker da på et lag uten en viss Allen Iverson og massevis av dårlige resultater. Jeg har derimot fulgt laget i mange år og sett livekamper med dem hver eneste sesong.

I år har Philadelphia 76ers fått ny coach i Doug Collins (mange husker han som trener for Chicago Bulls og deler av Jordan tiden). Med Collins har laget fra ”the City of Brotherly Love” virkelig fått sving på sakene. Jeg ser de fleste kampene deres via NBA League Pass (veldig bra tjeneste forresten). Sixers skulle møte Phoenix Suns, og det var derfor med litt spenning jeg skulle se kampen med den store stjernen Steve Nash og et Suns-lag som nettopp hadde tradet til seg en annen stor stjerne, nemlig Vince Carter.

Kampen skulle vise seg å bli en av de beste NBA kamper jeg har sett. Det var høyt tempo (Sixers snitter 19 poeng på fastbreak) og mange poeng (Suns snitter 105 scoret og 107 innsluppet). Det ble et par meget heftige dunker med Carter, og ikke minst Sixers stjernespiller Andre Iguodala. Carter begynner å bli eldre, men kan fortsatt dunke mer enn de fleste.

Mer imponerende er Grant Hill hos Suns. Mannen fyller 40 i år, men spiller som om han nettopp har rundet 30 år. Utrolig gøy å se på.

Så tilbake til kampen og det som var det viktigste for meg: En seier til! Etter å ha ledet nesten hele kampen, og tidvis med stor spread, så vant hjemmelaget 105-95. Morsomt å se at Evan Turner endelig hadde en bra kamp. Han er en rookie fra Ohio State som ble draftet som nr. 2 denne sesongen og har slitt veldig med å tilpasse seg spillet i NBA. Denne kvelden ble hans hittil beste i NBA-sirkuset.

Jeg fikk masse påfyll av gode tilskueropplevelser, og ikke minst god NBA-kampmat. Jeg har et par veddemål gående om Sixers og antall seire i år, og ikke minst om de når sluttspillet. Nå ser det veldig bra ut for min del! Gleder meg til middag på Aker Brygge påkostet av en god venn. Hehe….

Jeg fikk også muligheten til å se litt nærmere på hvordan dommerne i NBA opptrer etter de nye reglene rundt teknisk foul osv. Jeg er ganske imponert over hvordan NBA har klart å få til nettopp det de ønsker: Mindre bråk på kampene og mindre klaging på dommeravgjørelsene.

I denne kampen ble coachen til Sixers, Mr Collins, tildelt en teknisk foul. Og det for en meget rolig tilbakemelding til dommerne på en avgjørelse han ikke var helt enig i. Det virker som spillere og trenere virkelig har tatt dette til seg. Lurer på om det har med størrelsen på bøtene å gjøre eller de potensielle karantenekampene man kan få? Det virker ihvertfall. Kanskje noe vi burde vurdere i Europa også?

Så til ekstraopplevelsen på hjemveien. En hockeykamp i Madison Square Garden i New York og muligheten til å få sett den mye omtale Mats Zuccarello Aasen, eller «Zucca» som han er bedre kjent som, ble også en skikkelig godbit. Jeg har tidligere bodd på Hamar og har sett min del av hockeykamper, men må innrømme at å se enn NHL-kamp med en nordmann på banen ble en god del større enn den hjemlige eliteserien.

Det var mange” gåsehudøyeblikk” og Zucca hadde 3 assist i kampen . Bare så dumt at New York Rangers tapte 3-4 mot Florida Panthers. Men etterpå ble han omtalt som en av kampens beste spillere, og det er ikke altfor ofte man opplever nordmenn som gjør det stort i USA, så dette var en veldig fin opplevelse.

Det var faktisk norske flagg på arenaen også. Spesielt!

NBA kombinert med jobb er et must når man har muligheten. Denne uken var jeg i Houston på jobbreise. Straks reiseplanene var lagt, sjekket jeg kalenderen til Houston Rockets, og gleden var stor da jeg oppdaget at de hadde hjemmekamp mens jeg var i byen. NBA live er alltid bra, og det er også et glimrende tiltak for å holde seg våken når jetlagen setter inn med full tyngde. Det er 7 timer tidsdifferanse i ”gal” retning, slik at det blir en langt økt å holde seg våken for å tilpasse seg lokal tid.

Houston Rockets hadde hjemmekamp tirsdag kveld. Sacramento Kings var på besøk i Toyota Center. Ingen av lagene har hatt noen god start på sesongen, Rockets hadde før kampen en prosent på 0.34 og Kings 0.25. M.a.o. ingen grunn til å ta lett på oppgaven for noen av lagene, og begge hadde press for å skaffe seg en ny seier. Frammøtet i hallen bar preg av den dårlige sesongstarten, og det var bare halvfullt på tribunen. Men hvem bryr seg om det, når man er sulteforet på live NBA. Amerikanerne skal ha det at de vet hvordan man lager atmosfære i hallen, og skapte bra med liv på tross av at hallen ikke var fullsatt.

Starten av kampen bar ikke preg av at noen av lagene hadde fått med seg at skal kamper krones med seier, må det innsats til. Slapt defensivt spill. Men det åpnet for muligheter i den offensive enden av banen. Kings skjønte det tidlig, og hadde imponerende 65% på 2 poengere etter første periode. Rockets derimot, hadde en tung start og ble regelrett overkjørt. Pausen mellom første og andre periode, gjorde godt for Rockets. Rart at så kort tid skal ha mye å si. Etter pausen hadde Rockets fått hodet på rett plass, og tok fullstendig kontroll over kampen. Det hadde sammenheng med at Luis Scola våknet til liv. I første periode scoret argentineren knapt et poeng, men revansjerte seg sterk gjennom resten av kampen og endte på 23 poeng og 10 returer.

I løpet av andre og tredje periode parkerte Rockets Kings, og det var aldri noen stor spenning knyttet til hvem som skulle vinne kampen selv om det gjensto å avvikle siste perioden. Kings gjorde et hederlig forsøk på å hente inn Rockets ledelse i første del av fjerde periode, og endelig økte intensitet i spillet litt. Men det ble ganske raskt klart at de ikke ville lykkes med opphentingen av Rockets’ 20 poeng solide ledelse, og forsøket rant stille og rolig ut i sanden. Sluttresultatet ble 118-105 i favør av Rockets.

Dommerne i kampen, Monty McCutchen,
J.T. Orr og Tom Washington
, hadde en rolig dag på jobben. Ingen store hendelser og kontroversielle avgjørelser gjorde at de avviklet kampen på en effektiv måte. En T for munnbruk ble delt ut i tråd med de nye reglene som er innført foran denne sesongen, men det ser ut til at spillerne nå aksepterer regelendringen. I hvert fall førte ikke det til de store protestene.

For de som er interessert i ”buzzer beater”, ta en kikk på Stoudemires 3 poenger i Boston Garden onsdag kveld. Knicks og Celtics var begge i flytsonen før kampen. Celtics hadde vunnet 10 på rad før de tok i mot Knicks (8 strake seiere) hjemme. Det var knyttet stor spenning til om Knicks skulle klare å stille opp i en stor kamp og vinne.

Kampen var jevn, og lagene fulgte hverandre tett. Knicks svarte på Celtics scoringer gjennom hele kampen. Celtics tok ledelsen 118-116 rett før slutt ved Paul Pierce på en lekker fade-away. Knicks har innkast i offensiv sone rett innenfor midtlinjen. Ballen går til Stoudemire på toppen av nøkkelen, godt utenfor 3 poengslinjen. Han frigjør seg fra forsvaret og sender av gårde et skudd som går rett i kurven. Alle tror Knicks har vunnet med ett. Spike Lee går bananas på sidelinjen.

Dessverre for Knicks viser reprisen at tiden var ute før Stoudemire får frigjort skuddet, rødt lys på kurven er tydelig, og glede snur til skuffelse for Knicks. Fire tiendels sekund ble for kort til å få av gårde et skudd i tide.

Hilsen
Inge

Jeg har nå talt gjennom regningsblokken min for dømming, og ser at jeg har tilbakelagt 18 kamper på Island. Jeg skriver Island, fordi det er på ingen måte bare Reykjavik det er snakk om. Basketball er i en veldig stor og overraskende grad spredt utover til de minste av tettsteder. Det er også veldig få kamper som går i Reykjaviks bysentrum. Jeg blir som oftest plukket opp av meddommer, og så kjører vi gjerne i en halvtime, 45 minutter eller en times tid.

Som jeg var inne på, skriver vi ut regninger her, og får pengene overført til konto. Basert på mine erfaringer så langt, har jeg ikke mye til overs for denne ordningen. I halvparten av tilfellene kommer ikke pengene iløpet av den første uken, og man må hele tiden holde øye med nettbanken og de regningene man har skrevet ut, og sammenligne. Så må man finne frem til kasserer for den klubben det gjelder og purre på vedkommende. Det kan også være vanskelig å tyde seg frem til hvem det er som har betalt, fordi det ofte bare står et navn og et beløp i nettbanken.

Betalingen for kampene begynner på rundt 5000 ISK og går opp til rundt 10.000 ISK. (Del på 20, så har du NOK.) For finaler i toppligaene er det en del mer enn dette. Det lønner seg absolutt å være sjåfør, for da får man 75% av kjøregodtgjørelsen som kan utgjøre ganske mye når vi kjører i en time. I mangel på bil her, ender jeg alltid opp med mine 25%.

Jeg kan gi et eksempel på en typisk kamp for meg. Ungligaflokkur karla, som tilsvarer det som pleide å være junior menn i Norge (disse kampene er det veldig godt nivå på.) Jeg blir hentet ca 2 timer før kampen. Jeg og meddommer kjører så i ca. 1 time, vi skifter til dommerklær i hallen, skriver ut regningene våre og har så en lett pre-game. Vi overleverer regningene før kampstart, kampen går fint for seg, og så har vi en lett post-game. Vi dusjer og setter oss i bilen hjem. Ca 1.5 time etter at kampen er over, er jeg hjemme igjen. Da har jeg fått 6000 ISK for kampen, pluss min 25% for kjøringen som utgjør ca 3000 ISK. Totalt får jeg i overkant av 9000 ISK, som da er rundt 450 NOK. Da har jeg vanligvis brukt mellom 4 og 6 timer på dømmingen.

Det er helt klart mindre betalt for dømmingen, og alt annet arbeid. Mine venner ligger på ca 80 kroner i timen. Men pengeverdien er også en ganske annen. Som et eksempel koster en ekte halvliter et sted mellom 30 og 40 kroner. Og å handle på matvarebutikken er en drøm. Varene ligger på et sted mellom halv pris og 2/3 deler av den norske prisen. Så jeg kommer ganske langt med dommerpengene jeg tjener her, nå som det er tomt for norske penger på kontoen. 🙂

Ellers har jeg fått litt mer innblikk i hvordan ting fungerer. For tiden forsøker man å innføre 3PO i de øverste ligaene. Dette gjør man ved å kjøre en del kamper med 3PO på dommernes initiativ, hvor dommerne deler 2PO-betalingen mellom seg. Man bruker også en del kamper på lavere nivå til å øve seg, og har hatt minst ett seminar (som jeg vet om). Foreløpig vil ingen betale for 3PO-systemet, så dommerne forsøker å (be)vise at det er behov for det i toppligaene. Mine kamper uansett nivå har (desverre) blitt ganske populære for øving, fordi jeg har en del erfaring med 3PO. Det ender opp med at vi deler pengene på oss tre.

Kampene går også på de underligste tidspunkt. Spesielt veldig sent på kvelden på ukedager er utbredt. Jeg dømte 15 år gamle jenter for to dager siden (i 3PO selvfølgelig), og kampen var ferdig nærmere klokken 23.00 på en onsdags kveld. Forrige uke hadde jeg en kamp som skulle begynne 21.30 på fredagskvelden. Da vi kom til hallen, fikk vi vite at den var en time forsinket, noe som ville ha resultert i at kampen var ferdig rundt midnatt. Da satte meddommeren min ned foten og sa at de fikk omberamme den, til tross for gjentatte overtalelsesforsøk fra spillerne.

Jeg har hatt en kamp i Iceland Express for kvinner, og den gikk veldig bra. Jeg hadde en meget dyktig (FIBA)meddommer, som ga meg det rommet jeg trengte for å gjøre jobben min. Dette var en av mine beste opplevelser i dømming her så langt. Jeg har fått en ny nominasjon til Iceland Express for kvinner om ca. 10 dager. For en kamp superligaen for kvinner får man 8.500 ISK. som er ca. 420 NOK, i tillegg til eventuell kjøregodtgjørelse.

Med tanke på serier har de to parallelle serier gående på øverste nivå. Det er grunnserien (Iceland Express), i tillegg til en slags cup (Powerade bikar keppni). Grunnserien spilles slik som i Norge. Cupen gir lag fra 1. divisjon muligheten til å spille mot toppligalagene. Disse to seriene er ca. likestilte når det kommer til prestisje, og seier i begge serier henger naturligvis høyt.

Jeg har foreløpig hatt to kamper i Powerade bikar keppni for menn, mellom 1. divisjonslag. Disse kampene gikk også veldig fint. Det er spesielt i kamper et stykke utenfor Reykjavik, at man opplever basketinteressen. Her kan publikumsinteressen være veldig stor, med tanke på hvor lite stedet er. Da får man skikkelig trøkk i hallen, og det er gøy!

I helgen dømte jeg en junior menn kamp med 3PO sammen med sjefen for dommerkomiteen, og han ringte meg etter kampen og spurte om jeg ville bytte ut 2. divisjon B-kamp i dag (tilsvarer 4. divisjon i Norge) med kamp i Powerade cupen for menn. Altså kamp på øverste nivå, mellom to lag fra superligaen. Det var gøy!

Ja, da får det være nok for denne gang. Jeg har det veldig fint her, og blir veldig godt tatt imot av meddommerne og dommerkommiteen. Jeg har også bestått teoriprøven, tatt i en garderobe etter en kamp med en FIBA-dommer tilstede, så du kan slappe helt av, Jan! 🙂

Hilsen Josefin i julebyen, Reykjavik.

Jeg sitter nå på flyplassen i Berlin og venter på flyet hjem til Norge. Inntrykket sitter fortsatt i fra gårsdagens kamp i Gorzow, Polen 120 kilometer fra Berlin hvor de møtte Nadezhda fra Russland. I forhold til norsk målestokk kan ikke kampen sammenlignes med noe vi har hjemme. For de som har vært i en fullstappet Harstadhall, kan en tenke seg noe liknende, men hvor alle tilskuerne var like ivrige som Mjødberget..

Hallen i Gorzow tar kun 1200, og den var full av ivrige polakker hvor basketlaget i byen er det som gjelder. Reklameplakater var plassert banen så nær som mulig noe som kun ga oss to meter rom utenfor banen fra baseline. Og rett bak sto supportergjengen som gjerne kommenterte innsatsen til både motstanderlaget, og ikke minst oss dommere. «Dessverre» forsto jeg ikke hva de sa når de kom med konstruktive tilbakemeldinger og hjelpsomme hint på vår innsats….

Det var et virkelig trøkk, som jeg ikke har opplevd noe sted tidligere. Det var en veldig interessant situasjon å være i, hvor tilskuerne var med på å legge ekstra press på oss dommere i en helt annen grad enn når det kun er 50 tilskuere på kamp.

Dommerrollen handler ikke bare om å ta de rette avgjørelsene, men også om hvordan det blir gjort, og hvordan en håndterer situasjoner med spillere og omgivelsene. Det er dette aspektet som gjør dømming så interessant, og noe en stadig lærer nye ting om. Ikke minst på dette nivået.

Kampen begynte hardt, med mye kontakt. Her er det om å gjøre å ta de rette avblåsningene og luke bort det røffe spillet. Jenter på godt over 190 biter hardt fra seg og spiller tøff basket. Bortelaget begynte best, men hjemmelaget hang på. Vi gikk til pause med kun noen poengs forskjell. Utover i andreomgang ledet bortelaget med hele 10 poeng, men med 30 sekunder igjen var det likt. Hjemmelaget satte en treer og så greide de å holde det inn. Her valgte faktisk bortelaget å ikke foule når det hadde sjansen med 15 sekunder igjen.

Gruppespillet i Euroleague for damer spiller med fire puljer med seks lag i hver pulje. De fire beste lagene i hver pulje går videre til runde 2, og i denne kampen spilte lagene om plass 4 og 5. Det var sånn sett en veldig viktig kamp for lagene.

Litt om reise og opphold: I forbindelse med FIBA-kamper er det alltid avreise dagen før. Tirdag var jeg oppe kl 6 og var på plass på Flesland kl 07:15. Der ble jeg møtt av en stengt flyplass, og alle ble henvist til hotellet ved siden av. Det var blitt funnet et ureglementert innhold som lignet en bombe, funnet i bag på Flesland.

Flyet mitt kl 8 ble altså kansellert og det var bare å dra hjem igjen. Heldigvis fikk jeg nytt fly kl 15, via Oslo, og jeg landet i Berlin kl 20. Berlin er nærmeste flyplass og det skal visst være kun 120 kilometer til Gorzow. Jeg tror det er lenger..

Jeg ble plukket opp av en sjåfør fra klubben og dro sammen med mine meddommere som hadde landet rett før. Motorveien i Tyskland er som kjent fin, og da gjorde det ikke noe at farten var 170, selv med en Volkswagen minibuss. Verre var det når vi krysset grensen til Polen. Der endret veiene seg raskt til smale landeveier. Når han da fortsatte å gi jernet satt vi med hjertet i halsen. Smale landeveier som det akkurat er plass til to biler på, i 110 km/t med lastebiler som kommer i mot gjør en litt engstelig..

Hjemturen gikk litt lettere for da var vi oppe allerede kl 05:00 i morges, og jeg var så trøtt at jeg ikke greide å holde øynene oppe. Jeg regner med at han kjørte like gale nå også… Totalt brukte jeg altså en hel dag på reise ned, og returen i dag vil jeg bruke 12 timer på da jeg vil være hjemme kl 17. Det er tidkrevende å dra på tur, men heldigvis har jeg med datamaskin så jeg får gjort litt jobb og er ikke helt uproduktiv.

Jeg sitter uansett igjen med en god erfaring og gleder meg til nye FIBA-kamper de to neste ukene.

Torkild

Det var rundt juletider i fjor da samboeren min planla et studiehalvår i København. Hun studerer medisin og hadde blitt anbefalt å søke på utveksling til Danmark. Hun foreslo at jeg skulle bli med, og etter litt bearbeiding søkte jeg på utveksling i mitt 3. semester på master i historie.

Ut på våren gikk alt i orden med utvekslingssøknaden min, men da fikk min samboer vite at medisin i København ikke tar imot Skandinavere på høsten. Jeg bestemte meg for å dra allikevel og sommeren kom.

Jeg skulle bare besøke en gammel venn av meg i Reykjavík først, og skulle være på øyen i fem dager. Det var ganske nøyaktig 9 år siden jeg hadde besøkt henne sist, og nå gjorde Island et ganske annet inntrykk på meg. Det var noe med alt øyen hadde vært gjennom de siste årene, menneskene her og kulturen. Jeg ville vite mer, og bestemte meg for å flytte hit i stedet for til København.

For universitetet spiller det i praksis ingen rolle hvor jeg er, fordi det eneste jeg trenger for å skrive masteroppgave er MAC’en min og internettilkopling. Jeg fikk avlyst reisen til København og 1. september startet jeg reisen min til Reykjavik. Jeg måtte bare innom Stavanger for å spille en konsert på veien dit.

Torsdag 2. september sent om kvelden ankom jeg Keflavik. Det var mørkt og det blåste surt, «Velkommen til Island!» sa min venn Iris gjennom vinden.

Island har rundt 320.000 innbyggere, hvorpå Reykjavik huser 120.000 av dem (200.000 hvis man tar med omegn.) Jeg fikk meg en fin leilighet i sentrum, som jeg betaler en veldig hyggelig pris for. En halvering av den islandske kronens verdi etter krakket, gjør det veldig greit å være norsk her, økonomisk sett.

Jeg hadde vært i kontakt med dommerkommiteen her på forhånd, som ønsket meg hjertelig velkommen som dommer. Jeg dømte min første kamp i midten av september, som var en pre season turnering mellom et 1. divisionslag og et lag fra den såkalte superligaen, eller Iceland Express (oppkalt etter sponsende flyselskap).

Jeg ble godt tatt imot av meddommer og representant fra dommerkommiteen, som ville se «hva jeg var god for». Jeg fikk gode tilbakemeldinger, og fikk vite det ville komme nominasjoner for oktober måned på websiden BasketHotel om ikke lenge. Jeg ble nominert til 8 kamper i oktober, de fleste i 2. divisjon menn.

Her går alle nominasjoner (fra aldersbestemt til superliga) via BasketHotel for en måned av gangen. Veldig oversiktlig og greit. Alle kamper dømmes med 2 dommere (ikke flere, ikke færre), i hvert fall ikke som jeg har hørt. Nå vet jeg ikke noe om forholdene på andre siden av øyen, hvor det også går kamper jevnlig.

Nå har jeg dømt fire kamper, og kan si at opplegget rundt kampene og dommere er veldig profesjonelt. Det at nominasjonene for alle typer kamper kommer samtidig for en måned av gangen, gjør oppsettet forutsigbart og enkelt å forholde seg til. Man møter i veldig god tid til alle typer kamper. (Kanskje litt vel god tid, spør du meg. I dag ble jeg oppringt av meddommer 45 minutter før kampstart til en 2. divisjon menn kamp. «Hvor blir det av deg?» spurte han.)

Dommerne er rangert i en A, B og C-gruppe. De jeg har dømt med sier de er få dommere, men det virker som at de får kabalen til å gå opp. Jeg så den første kampen i superligaen for kvinner på onsdag. Den hadde ca 30 tilskuere, men fire pressefotografer og to TV-kameraer. Da jeg traff min venn Iris dagen etter, sa hun «Jeg så KR tapte i går». «Hvordan vet du det?» spurte jeg. Det hadde vært på kveldsnyhetene, sa hun, så det er ingenting i veien på pressedekningen her.

Ja, så langt går ting veldig bra. Jeg trives godt i Reykjavík. Det er en liten, men intens by. Veldig mye kultur og ting som skjer hele tiden. Det kan jeg like. Når det kommer til min egen dømming her, så har jeg fått signaler om at novembernominasjonene kommer til å se litt annerledes ut for min del.

Jeg har hatt en representant fra dommerkomiteen på 3 av 4 kamper så langt, og han har gitt gode tilbakemeldinger og virker ganske fornøyd. Han har hintet frempå at det blir kamper litt høyere opp neste måned, så det blir forhåpentligvis gøy.

Med vennlig hilsen fra
Josefin

DK får hvert år spørsmål fra dommere om hvilken praksis som benyttes i forhold til hvem som er 1. dommer og 2. dommer(e).

Det foreligger et DK-vedtak fra mange år tilbake, hvor det – etter en del diskusjon og vurderinger – ble besluttet å rangere dommerne (i forhold til oppsettet og hvem som er «crew chief» (3PO) evt. førstedommer (2PO)) slik at man primært gikk, og fortsatt går, på dommergrad og deretter, innen graden, på alder/erfaring.

Kort kan dette oppsummeres slik: FIBA (uansett aktiv/ikke aktiv) foran forbundsdommer foran forbundsdommeraspirant foran krets/regionsdommer foran krets/regionsdommeraspirant.

Dette gjør at DK slipper å lage en detaljert rangeringsrekkefølge som fanger opp alle varianter av crew, og vi unngår en stadig – ubegrunnet – diskusjon om hvorfor en annen dommer er rangert som ”bedre enn meg” etc.

DKs praksis fungerer etter vår mening greit, og vi har inntrykk av at de fleste aksepterer ordningen, og at man respekterer at de som er eldre og mer erfarne blir nominert som crew chief. DK/NBBF vil derfor opprettholde denne praksisen.

Når det gjelder Arbiters ”løsning” på spørsmålet om Umpire1 og Umpire2, er disse to, som i spillereglene, jevnbyrdige, og det er vilkårlig og uten betydning hvem som står først. Det er på ingen måte noen rangering, og en erfaren dommer kan bli nominert som ”3. dommer”, mens en med mindre erfaring kan bli ”2. dommer”.

Dette oppstår spesielt ved endringer i oppsettet som følge av forfall el. lign. Det er fysisk mulig å snu på rekkefølgen, men det er tungvint fordi man må slette nominasjonene på disse to og deretter legge dem inn igjen. Dette medfører faktisk en del unødvendig merarbeid for DK, og Arbiter vil som følge av dette generere opptil flere automatiske (les: totalt seks ulike) mailer til ALLE som er nominert i vedkommende kamp, noe som igjen, i verste fall, kan forårsake misforståelser blant dommerne.

DK/NBBF håper her å ha klargjort hvilke prinsipper som anvendes ved nominasjoner i nasjonale serier.

Hilsen

Knut