Det var rundt juletider i fjor da samboeren min planla et studiehalvår i København. Hun studerer medisin og hadde blitt anbefalt å søke på utveksling til Danmark. Hun foreslo at jeg skulle bli med, og etter litt bearbeiding søkte jeg på utveksling i mitt 3. semester på master i historie.

Ut på våren gikk alt i orden med utvekslingssøknaden min, men da fikk min samboer vite at medisin i København ikke tar imot Skandinavere på høsten. Jeg bestemte meg for å dra allikevel og sommeren kom.

Jeg skulle bare besøke en gammel venn av meg i Reykjavík først, og skulle være på øyen i fem dager. Det var ganske nøyaktig 9 år siden jeg hadde besøkt henne sist, og nå gjorde Island et ganske annet inntrykk på meg. Det var noe med alt øyen hadde vært gjennom de siste årene, menneskene her og kulturen. Jeg ville vite mer, og bestemte meg for å flytte hit i stedet for til København.

For universitetet spiller det i praksis ingen rolle hvor jeg er, fordi det eneste jeg trenger for å skrive masteroppgave er MAC’en min og internettilkopling. Jeg fikk avlyst reisen til København og 1. september startet jeg reisen min til Reykjavik. Jeg måtte bare innom Stavanger for å spille en konsert på veien dit.

Torsdag 2. september sent om kvelden ankom jeg Keflavik. Det var mørkt og det blåste surt, “Velkommen til Island!” sa min venn Iris gjennom vinden.

Island har rundt 320.000 innbyggere, hvorpå Reykjavik huser 120.000 av dem (200.000 hvis man tar med omegn.) Jeg fikk meg en fin leilighet i sentrum, som jeg betaler en veldig hyggelig pris for. En halvering av den islandske kronens verdi etter krakket, gjør det veldig greit å være norsk her, økonomisk sett.

Jeg hadde vært i kontakt med dommerkommiteen her på forhånd, som ønsket meg hjertelig velkommen som dommer. Jeg dømte min første kamp i midten av september, som var en pre season turnering mellom et 1. divisionslag og et lag fra den såkalte superligaen, eller Iceland Express (oppkalt etter sponsende flyselskap).

Jeg ble godt tatt imot av meddommer og representant fra dommerkommiteen, som ville se “hva jeg var god for”. Jeg fikk gode tilbakemeldinger, og fikk vite det ville komme nominasjoner for oktober måned på websiden BasketHotel om ikke lenge. Jeg ble nominert til 8 kamper i oktober, de fleste i 2. divisjon menn.

Her går alle nominasjoner (fra aldersbestemt til superliga) via BasketHotel for en måned av gangen. Veldig oversiktlig og greit. Alle kamper dømmes med 2 dommere (ikke flere, ikke færre), i hvert fall ikke som jeg har hørt. Nå vet jeg ikke noe om forholdene på andre siden av øyen, hvor det også går kamper jevnlig.

Nå har jeg dømt fire kamper, og kan si at opplegget rundt kampene og dommere er veldig profesjonelt. Det at nominasjonene for alle typer kamper kommer samtidig for en måned av gangen, gjør oppsettet forutsigbart og enkelt å forholde seg til. Man møter i veldig god tid til alle typer kamper. (Kanskje litt vel god tid, spør du meg. I dag ble jeg oppringt av meddommer 45 minutter før kampstart til en 2. divisjon menn kamp. “Hvor blir det av deg?” spurte han.)

Dommerne er rangert i en A, B og C-gruppe. De jeg har dømt med sier de er få dommere, men det virker som at de får kabalen til å gå opp. Jeg så den første kampen i superligaen for kvinner på onsdag. Den hadde ca 30 tilskuere, men fire pressefotografer og to TV-kameraer. Da jeg traff min venn Iris dagen etter, sa hun “Jeg så KR tapte i går”. “Hvordan vet du det?” spurte jeg. Det hadde vært på kveldsnyhetene, sa hun, så det er ingenting i veien på pressedekningen her.

Ja, så langt går ting veldig bra. Jeg trives godt i Reykjavík. Det er en liten, men intens by. Veldig mye kultur og ting som skjer hele tiden. Det kan jeg like. Når det kommer til min egen dømming her, så har jeg fått signaler om at novembernominasjonene kommer til å se litt annerledes ut for min del.

Jeg har hatt en representant fra dommerkomiteen på 3 av 4 kamper så langt, og han har gitt gode tilbakemeldinger og virker ganske fornøyd. Han har hintet frempå at det blir kamper litt høyere opp neste måned, så det blir forhåpentligvis gøy.

Med vennlig hilsen fra
Josefin