Jeg sitter nå på flyplassen i Berlin og venter på flyet hjem til Norge. Inntrykket sitter fortsatt i fra gårsdagens kamp i Gorzow, Polen 120 kilometer fra Berlin hvor de møtte Nadezhda fra Russland. I forhold til norsk målestokk kan ikke kampen sammenlignes med noe vi har hjemme. For de som har vært i en fullstappet Harstadhall, kan en tenke seg noe liknende, men hvor alle tilskuerne var like ivrige som Mjødberget..
Hallen i Gorzow tar kun 1200, og den var full av ivrige polakker hvor basketlaget i byen er det som gjelder. Reklameplakater var plassert banen så nær som mulig noe som kun ga oss to meter rom utenfor banen fra baseline. Og rett bak sto supportergjengen som gjerne kommenterte innsatsen til både motstanderlaget, og ikke minst oss dommere. «Dessverre» forsto jeg ikke hva de sa når de kom med konstruktive tilbakemeldinger og hjelpsomme hint på vår innsats….
Det var et virkelig trøkk, som jeg ikke har opplevd noe sted tidligere. Det var en veldig interessant situasjon å være i, hvor tilskuerne var med på å legge ekstra press på oss dommere i en helt annen grad enn når det kun er 50 tilskuere på kamp.
Dommerrollen handler ikke bare om å ta de rette avgjørelsene, men også om hvordan det blir gjort, og hvordan en håndterer situasjoner med spillere og omgivelsene. Det er dette aspektet som gjør dømming så interessant, og noe en stadig lærer nye ting om. Ikke minst på dette nivået.
Kampen begynte hardt, med mye kontakt. Her er det om å gjøre å ta de rette avblåsningene og luke bort det røffe spillet. Jenter på godt over 190 biter hardt fra seg og spiller tøff basket. Bortelaget begynte best, men hjemmelaget hang på. Vi gikk til pause med kun noen poengs forskjell. Utover i andreomgang ledet bortelaget med hele 10 poeng, men med 30 sekunder igjen var det likt. Hjemmelaget satte en treer og så greide de å holde det inn. Her valgte faktisk bortelaget å ikke foule når det hadde sjansen med 15 sekunder igjen.
Gruppespillet i Euroleague for damer spiller med fire puljer med seks lag i hver pulje. De fire beste lagene i hver pulje går videre til runde 2, og i denne kampen spilte lagene om plass 4 og 5. Det var sånn sett en veldig viktig kamp for lagene.
Litt om reise og opphold: I forbindelse med FIBA-kamper er det alltid avreise dagen før. Tirdag var jeg oppe kl 6 og var på plass på Flesland kl 07:15. Der ble jeg møtt av en stengt flyplass, og alle ble henvist til hotellet ved siden av. Det var blitt funnet et ureglementert innhold som lignet en bombe, funnet i bag på Flesland.
Flyet mitt kl 8 ble altså kansellert og det var bare å dra hjem igjen. Heldigvis fikk jeg nytt fly kl 15, via Oslo, og jeg landet i Berlin kl 20. Berlin er nærmeste flyplass og det skal visst være kun 120 kilometer til Gorzow. Jeg tror det er lenger..
Jeg ble plukket opp av en sjåfør fra klubben og dro sammen med mine meddommere som hadde landet rett før. Motorveien i Tyskland er som kjent fin, og da gjorde det ikke noe at farten var 170, selv med en Volkswagen minibuss. Verre var det når vi krysset grensen til Polen. Der endret veiene seg raskt til smale landeveier. Når han da fortsatte å gi jernet satt vi med hjertet i halsen. Smale landeveier som det akkurat er plass til to biler på, i 110 km/t med lastebiler som kommer i mot gjør en litt engstelig..
Hjemturen gikk litt lettere for da var vi oppe allerede kl 05:00 i morges, og jeg var så trøtt at jeg ikke greide å holde øynene oppe. Jeg regner med at han kjørte like gale nå også… Totalt brukte jeg altså en hel dag på reise ned, og returen i dag vil jeg bruke 12 timer på da jeg vil være hjemme kl 17. Det er tidkrevende å dra på tur, men heldigvis har jeg med datamaskin så jeg får gjort litt jobb og er ikke helt uproduktiv.
Jeg sitter uansett igjen med en god erfaring og gleder meg til nye FIBA-kamper de to neste ukene.
Torkild
