Dommerbloggen

Da var den norske dommerdelegasjonen vel tilbake i Norge etter fem lange dager ikledd grå og sort uniform. Også i år ble Nordisk mesterskap for U16 og U18 arrangert i Solna utenfor Stockholm denne helgen.

Den norske delegasjonen bestod i år av Joakim Arroub, Nikola Bejat, Viola « Vicky» Györgyi og Per-Kristian Larsen. Med som instruktør og «head of referee delegation» var som vanlig Tor Christian Bakken.

For Joakim og Nikola var dette første gangen de var i Solna. Joakim har riktignok vært i Solna en gang tidligere, men dette som deltager på trenerkurs. Vicky var med for tredje gang, mens PK deltok for syvende året på rad.

Den norske delegasjonen ankom litt spredt tirsdag. Vicky, Joakim og Nicola ble alle transportert av SAS fra sine respektive bosteder (Trondheim, Bergen og Stavanger), mens Tors og PK ankom Solna litt senere på kvelden via «Subaru Ekspressen» med Tors bak rattet.

Når Nikola skulle sjekke inn på hotellet havnet han først på rom med Vicky. Dette viste seg for å være en liten misforståelse. Hotellet var nemlig 100% sikre på at Nikola var en dame. Heldigvis for Vicky ble dette fort ordnet opp i. Hun fikk dele rom med Christina Manoli, mens Nikola og Joakim delte rom. Som seg hør og bør ble de rutinerte Solnafarerne Tors og PK innlosjert på enkeltrom. Noe annet ville vært en aldri så liten katastrofe.

Årets dommergruppe ble innlosjert på Scandic Victoria Tower i Kista. Kista ligger ca. 15 minutter unna Solnahallen med bil, noe som gjorde transportlogistikken litt vrien. Vanligvis har dommerne bodd på Park Inn i Solna sentrum. Dette er 5 minutters gange fra Solnahallen, noe som gjør at det er lettere å komme og gå.

Det svenske forbundet hadde utstyrt tre av de svenske dommerne med minibusser for å kunne transportere dommere til og fra hallen når de ønsket det, og det passet inn i timeplanen til de svenske dommerne. Med unntak av første dagen fungerte dette utmerket. Eneste kravet var at sjåføren faktisk kunne veien til og fra hallen.

Nytt av året var også at Estland var invitert til turneringen slik at det totalt var seks land med i turneringen.Dette gjorde også at Vasalundhallen ble brukt til kamper hver dag, ikke bare på søndager slik som tidligere år.

Det ble heller ingen finalekamper i år, når det var puljevinneren i hver pulje som ble Nordiske Mestere.

Årets representant fra FIBA Europa var Victor Mas. Han var også tilstede på den norske dommersamlingen høsten 2012.

Victor Mas

Dagene startet med fellesmøte kl. 09:00 på Stockholms Idrottens Hus. Her var det forelesninger med video klipp og diskusjoner frem til ca. 12:00. Disse møtene ble ledet av Victor, med god hjelp fra dommerinstruktørene fra de deltagende landene.

Temaene som ble diskutert var usportslige feil, skritt, ulovlig bruk av armer, vertikalitetsprinsippet og oppførsel.

Under møtet på torsdag hadde man også invitert den amerikanske treneren Charles Barton. Barton kom til Sverige så tidlig som i 1983. Han har trent klubblag og landslag i Sverige, landslag i Danmark, Associate Head Coach Maccabi Tel Aviv, Israel, Head Coach Aris, Thessaloniki, Hellas, Head Coach Deutsche Bank Skyliners, Frankfurt, Tyskland og Head Coach AEL Limasol, Kypros for å nevne noen.

Barton hadde ett litt annet syn på dommerne og deres oppgaver enn hva veldig mange andre trenere har. Han er veldig opptatt av at dommerne skal respekteres 100% og at dårlig oppførsel fra spillere og trenere skal bestraffes.

Han gikk også gjennom forskjellige situasjoner som han syntes dommerne burde bli flinkere til å gjenkjenne. Noe han også anbefalte oss som dommere å gjøre er å delta på trenerklinikker. Han syntes også at dommerne skal spørre sine lokale lag og landslag om de kan få delta på lagenes treninger for å bedre kunne forstå hvordan lagene trener og for å få innblikk i hvordan spillet har utviklet seg de siste årene.
Coach Charles Barton

Som nevnt tidligere så var det totalt seks land med i årets turnering (Norge, Sverige, Danmark, Island, Finland og Estland). Når det går tre kamper samtidig, og man ikke kan dømme sitt eget lag, finner man fort ut at det hver dag er behov for 36 dommere til 12 kamper. Når hvert land stiller med fire dommere skjønner man fort at det blir mer enn en kamp pr. dommer pr. dag.

I tillegg var det lagt inn to U20 (Damer og Herrer) treningskamper mellom Sverige og Estland på fredag og lørdag, og da blir det mange dommeroppdragt og lange dager.

Siste kamp startet 20.30 eller 21.00, så sistemann dukket som regler ikke opp på hotellet før midnatt.Vel tilbake på hotellet var det obligatorisk oppmøte på rom 411 for litt sosialt samvær, historieundervisning og en liten leskedrikk før det ble dynetid.

Onsdag dømte Vicky og PK to kamper hver, mens «Rookiene» slapp billig unna med en kamp hver.

Torsdagens nominasjoner var som følger:

U16 Jenter: Danmark – Sverige: Vicky, Rauno Peerandi (EST) og Mikko Tähtinen (FI)
U18 Jenter: Estland – Finland: PK, Georg Andersen (IS) og Thorbjørn Milling (DK)
U18 Gutter: Danmark – Finland: Joakim, Tuomas Mantere (FIN) og Aleksandar Jovanovic (S)
U16 Gutter: Estland – Finland: Vicky, Steinar Tomasson (IS) og Peder Rauhage (DK)
U16 Gutter: Finland – Island: Nikola, Mart Uuehendrik (EST) og Thorbjørn Milling(DK)
U16 Jenter: Estland – Finland: PK, Geert Sørensen (DK) og Davíð Hreiðarsson (IS)

Fredagens nominasjoner:

U16 Gutter: Sverige – Estland: Joakim, Geert Sørensen (DK) og Davíð Hreiðarsson (IS)
U16 Gutter: Finland – Island: Nikola, Christina Manoli (S) og Mart Uuehendrik (EST)
U16 Jenter: Sverige – Estland: Vicky, Lauri Pitkänen (FIN) og Steinar Tomasson (IS)
U18 Jenter: Sverige – Estland: Nikola, Teemu Helenius(FIN) og Thorbjørn Milling(DK)
U18 Gutter: Finland – Island: Joakim, Mart Uuehendrik (EST) og Bo Bundgaard (DK)
U18 Gutter: Sverige – Estland: PK, Georg Andersen (IS) og Geert Sørensen (DK)
U20 Jenter: Sverige – Estland: Vicky, Teemu Helenius (FIN) og Steinar Tomasson (IS)

Thorbjørn Milling, Teemu Helenius og Nikola Bejat

Joakim Arroub, Mart Uuehendrik og Bo Bundgaard

Lørdagens nominasjoner:

U16 Gutter: Estland – Danmark: Vicky, Rickart Eriksson (S) og Sigurdsson (IS)
U16 Gutter: Island – Sverige: Nikola, Geert Sørensen (DK) og Rain Peerandi (EST)
U18 Gutter: Estland – Danmark: PK, Tuomas Mantere (FIN) og Christina Manoli (S)
U16 Jenter: Island – Sverige: Joakim, Mikko Tähtinen (FIN) og Bo Bundgaard (DK)
U18 Jenter: Island – Sverige: Vicky, Mart Uuehendrik (EST) og Teemu Helenius (FIN)
U20 Gutter: Estland – Sverige: PK, Thorbjørn Milling (DK) og Georg Andersen (IS)
U20 Jenter: Estland – Finland: Nikola, Bo Bundgaard (DK) og Lauri Pitkänen (FIN)

Søndagens nominasjoner:

U18 Gutter: Sverige – Finland: Nikola, Mihkel Männiste (EST) og Sigurdsson (IS)
U18 Jenter: Sverige – Finland: Joakim, Rain Peerandi (EST) og Thorbjørn Milling (DK)U16 Gutter: Sverige – Finland: Vicky, Peder Rauhage (DK) og Davíð Hreiðarsson(ISL)
U18 Jenter: Danmark – Island: PK, Aleksandar Jovanovic (S) og Teemu Heleniu(FIN)
U16 Gutter: Danmark – Island: Vicky, Christina Manoli (S) og Robert Katic (S)

Totalt ble det 31 dommeroppdrag på den norske delegasjonen (Vicky 10 kamper, PK 8 , Joakim 6 og Nikola 7).

Tor Christian Bakken, Viola Györgyi, Joakim Arroub, Nikola Bejat og PK Larsen.

De fleste kampene ble også observert av dommerinstruktører. Alle landene skulle ha med seg sin nasjonale dommerinstruktør.

Fra venstre Ulf Örhmann, Kulju, Tor Christian Bakken, Victor Mas, Hans Bijkerk og
Kristinn Óskarsso. Det hadde skjedd en liten misforståelse i Estland, så de kom uten instruktør.

Instruktørene som deltok var Kristinn Óskarsson fra Island, Lars Klaar fra Sverige, Hans Bijkerk fra Danmark, Kulju fra Finland og vår egen Tor Christian Bakken.
Victor Mas observerte også en del kamper. Når man hadde kamp på bane 1 brukte instruktørene FIBA Europa sitt «Observer Program». Dette er ett veldig nyttig verktøy for dommerobservasjon.

Her lager man klipp «on the fly» og merker de med hvilke dommere som er involvert i klippet, og hvilken type hendelse man ønsker å ta opp etter kampen.
Dette gjør at man ikke trenger å se gjennom hele kampen for å finne de enkelte situasjonene man ønsker å diskutere. Dette kan også brukes hvis man har opptak av en kamp for å lage klipp til diskusjon.

Det var en sliten gjeng som satte nesen mot Norge i går ettermiddag, men alle var enige om at det hadde vært en meget lærerik turnering og en fin avslutning på sesongen 2012/2013.

Nå er det bare å vaske og pakke bort dommerutstyret for i år. For noen av oss blir det ikke den alt for lange ferien før det bærer av sted til EM for aldersbestemte lag.

Vi takker for i år, og så ses vi igjen til høsten og klare for ny sesong.

PK, Vicky, Joackim, Nikola og Tors.

Vel fremme på Queensland Athletic and Sport Complex, var
det tid for dommerkarrierens 3. og siste QBL konferanse i min tid som student,
livsnyter og dommer i Australia.

Selv om temperaturen viste 35 grader ute, i
tillegg til strålende sol, var det duket for 6 timer med regelmateriale, gjester
fra Australias toppnivå innenfor coaching og spilling, samt regeldiskusjon. Om
ikke det var nok, kondisjonstest og skriftlig prøve for å se om man var
skikket til å dømme QBL.

På selve konferansen var det 80
dommere tilstede, 20 dommercoacher og ansvarlige for liga, krets og diverse
instanser. Dommerne i denne ligaen varierer aldersmessig fra 17 til 67 (!),
så det er mange med mye kompetanse og behov for en del veiledning.

Queensland Basketball League, QBL,
er Australias nest øverste liga, som er en regional liga (tilsvarende norsk
2. divisjon) bestående av 9 lag fra forskjellige steder i Queensland. QBL har 2
nivåer på bade dame- og herresiden hvor nivå 2 er en såkalt
“development-league” der unge spillere får sjansen til å spille minutter samtidig som de får den lærdommen de trenger fra de eldre i gamet. Så totalt 36 kamper skal dømmes,
hvor hver klubb, uansett nivå, spiller kamper samme dag (D-league damer og menn
spiller gjerne kl 14.00, mens damene spiller 16.00 og herrene 18.00).

Konferansen var delt inn i 4 deler;

1) generell informasjon om ligaen,
kontaktpersoner og hvordan man skal gå frem i forhold til disk-feil,
uregelmessigheter ved avhandlig av kamp osv.

2) Dømming sett fra en coach og
spiller sitt ståsted. Her fikk vi besøk av hovedcoachen til Logan Thunder i
WNBL, Jason Chainey, og tidligere WNBA-spiller, Taylor Lilley. Viktige punkter
som ble nevnt her var kommunikasjon, ydmykhet, autoritet og humor. De mente at
en dommer som var ydmyk, kunne dra en spøk med coachen, men likevel komme med
kjapp replikk til spørsmål med et konkret svar, var mest sannsynlig til å komme
lenger med spillere og coacher.

3) regeldiskusjon med de to mest profilerte
dommerne fra Brisbane og Australia, Scott Butler og Vaughn Mayberry. Dette er
to dommere med erfaring fra forskjellige
OL og Mayberry med bronsefinale senest i OL i London 2012. Viktige punkter
de tok opp var kommunikasjon når man var kommet til FIBA-nivå og internasjonale
turneringer. Selv mente de at engelsken til de fleste internasjonale dommere
var så dårlig, at håndsignaler var innimellom eneste mulighet for
kommunikasjon. Regelkunnskap er et «must» på alle nivå, spesielt situasjoner som
gjerne trenger dommerhåndtering (slagsmål, spesielle tolkninger osv), noe Scott
Butler påpekte var hovedgrunnen til at han har fått dømme på det nivået han
dommer på.

Et spesielt punkt som ble nevnt på konferansen var FIBA innskjerping av usportslig oppførsel og idømmelse av tekniske feil. I Australia har man valgt å utsette dette til 2014 på grunn av ligaens erfaring på dette området og hvordan disse paragrafene i spillereglene er blitt
tolket og håndtert fram til nå.

4) Siste punktet på agendaen var eksamen og kondisjonstest.
Eksamen var som på dommersamlingen i Norge. 25 spørsmål med
rett/galt som svaralternativ. Dette var selvfølgelig en utfordring, både fordi
at det var krav på 80%, forøvrig første gang dette er blitt gjort i QBL, samt at prøven
var på engelsk.

Så vi får bare krysse fingrene for
at jeg består prøven, og at jeg atter en gang dømmer QBL, før snuten vender
hjemover for dømming i BLNO og turneringer hjemme i Norge.

Så var vårens «vakreste eventyr» for den norske dommerdelegasjonen i Solna over for i år. Som alltid rundt himmelspretten arrangeres Nordisk Mesterskap for U16 og U18 i Solna utenfor Stockholm.

Årets delegasjon bestod av Mantas Buinauskas fra Bergen, Viola (Vicky) Györgyi fra Trondheim, Sturla Bentzen Sand fra Oslo, Knut Roald Myhre fra Trondheim og Per-Kristian Larsen fra Oslo.

Tor Christian Bakken var dessverre opptatt med styremøte i FIBA Europe, så Knut var i år vikar for Tors. I bilen på vei hjem i går ble det tatt opp om dette vikariatet skulle fornyes til neste år, men etter en heftig diskusjon falt forslaget to mot en. Konklusjonen ble det at selv om Knut har gjort en meget god jobb og en god figur på turen, må vi nok dessverre meddele at Tors fremdeles er foretrukket. Skulle Tors mot formodning ikke ha muligheten neste år, er Knut helt klart førstevalget når vikar skal velges.

Mantas og Vicky ble transportert til Solna med fly, mens de tre andre satte seg i bilen fra Oslo tirsdag formiddag. Fra Oslo tar det cirkus seks timer. Litt avhengig av trafikk og hvor tung høyrefot sjåføren har.

Alle mann alle foran Solnahallen.

Årets norske delegasjon. Fra venstre, PK Larsen, Knut Myhre, Viola (Vicky) Mantas, og Sturla.

Vel fremme på hotellet var det felles middag med resten av dommerne i turneringen. Alle de nordiske landene skal stille med fire dommere pluss en instruktør, noe alle i år klarte. Jeg har vært så heldig at jeg har fått være med på denne turneringen før, så det ble gjensyn med en del kjente fjes. Etter middagen var det som seg hør og bør etter en lang reisedag tid for litt forfriskninger og sosialt samvær for dommerne.

Onsdagen startet med en mini-clinic ledet av den velkjente FIBA Europe instruktøren Alan Richardson. Han snakket om hva FIBA Europe nå fokuserer på med sine dommere og litt 3PO mekanikk, både teoretisk og praktisk i hallen.

Av de nordiske landene er det kun Danmark og Island som ikke bruker 3PO som standard i sine toppligaer for kvinner og menn.

Årets instruktører var: Kati Nynäs fra Finland, Hans Bijkerk fra Danmark, Kristinn Óskarsson fra Island, Knut, Lars Klaar og Ulf Öhrman fra Sverige. Ulf Öhrman har også det overordnede ansvaret for dommernominasjonene.

Instruktørene følger med på hva som skjer på banen.

Etter disse forelesningene var det tid for å lufte fløytene litt. Alle de norske dommerne skulle i ilden på onsdag minst en gang, mens jeg var så heldig av å få to kamper. Først ut var Vicky. Hun skulle dømme kampen Finland – Island sammen med Åsa Johansson fra Sverige og Kenneth Asbjørn Jensen fra Danmark.

Mantas dømte kampen Finland – Danmark U16 Kvinner sammen med Ísak Kristinsson fra Island (sønnen til Kristinn Óskarsson) og Christina Manoli fra Sverige. Sturla debuterte i Nordisk som Crew Chief med kampen Danmark – Finland U16M. Han hadde med seg Hiva Hedayati fra Sverige og Sigurbaldur Frímannsson fra Island.

Jeg dømte kampene Finland – Sverige og Island – Danmark i U18 Menn. I første kampen hadde jeg med meg Davíð Hreiðarsson fra Island og Thomas Kjørnæs fra Danmark, mens i kamp nr. to var det Jaakko Kaunisto fra Finland og Richard Eriksson fra Sverige som var med.

Stort sett alle kampene ble observert av minst en instruktør. Nytt av året var at Alan hadde med seg det nye observatørprogrammet til FIBA Europe. Dette ble flittig brukt av alle instruktørene, men kun i Solna 1. Dette er ett utrolig bra verktøy for observasjon og utvikling av dommere.

Måten dette programmet fungerer på er at med kan lage videoklipp «live». Man får videoen direkte inn på pc-en og hvis det oppstår en situasjon instruktørene ønsker å ta opp med dommerne, lager man klippet der og da. Her kan man også legge inn hvilken dommer det gjelder, om det er feil, overtredelse eller mekanikk. Klippet blir da tagget med disse kategoriene. Man kan også justere lengden på klippet slik at man får med seg hele situasjonen. Når kampen er ferdig eksporter man de klippene man ønsker å bruke. Med dette programmet får du også kampen direkte over på pc-en. Alle som så og brukte programmet ble imponert over det og skulle ønske de hadde tilgang til det. For oss dommere var dette en utrolig bra måte å få tilbakemeldinger på. Vi fikk tilbakemelding rett etter kampen, mens den fremdeles satt friskt i minne.
Det blir ikke tid til mye sprell etter man er ferdig med å dømme, men litt sosialt samvær klarer man alltid å presse inn.

Nasjonaldagen startet først kl. 12:30 for oss fra Norge. Dette var dagen med flest norske nominasjoner. Dette betydde at alle hadde to kamper hver.
Først ut var Sturla som dømte kampen Danmark – Finland U18 Kvinner sammen Hiva Hedayati fra Sverige og Steinar Sigurðsson fra Island. Sturla dømte også kampen Island – Sverige U18 Kvinner sammen Oona Panula fra Finland og Thomas Kjørnæs fra Danmark.
Mantas dømte kampene Sverige – Finland U16 Kvinner og Finland – Island U16 Menn. Med seg i disse kampene hadde han Henrik Juhl fra Danmark, Sigurbaldur Frímannsson fra Island og Richard Eriksson fra Sverige. (Nei, alle kampene går med 3PO, men Henrik Juhl og Mantas hadde to kamper sammen..)
Vicky dømte kampene Sverige – Danmark U16 Menn og Island – Danmark U16 Kvinner. Hun dømte sammen Davíð Hreiðarsson fra Island, Juho Mård fra Finland, Hiva Hedayati fra Sverige og Oona Panula fra Finland.

Selv hadde jeg kampene Danmark – Finland og Sverige – Island i U18 Menn. Mine meddommere var Ísak Kristinsson fra Island, Richard Eriksson fra Sverige, Jaakko Kaunisto fra Finland og Kenneth Asbjørn Jensen fra Danmark.
Vel tilbake på hotellet var det en sliten gjeng som samlet seg på rom 1021. Vi måtte jo feire litt. Det ble dessverre ikke servert pølser og is som det seg hør og bør på denne dagen, men vi hadde noe godt i glasset.

Fredagen startet litt for tidlig med felles møte kl. 09.00. Noe jeg syntes var litt unødvendig når jeg kun hadde en kamp som ikke startet før kl. 21:00.
På dette møtet prøvde Alan å vise oss en presentasjon som gikk på Game Management. Denne måtte vi stoppe etter noen få slides grunnet tekniske problemer. Og siden jeg var dum nok til å si at hadde litt kjennskap til Power-Point ble jeg sittende igjen sammen Alan for å få rettet opp i dette slik at vi kunne se den på lørdag.

Vicky dømte kampene Finland – Sverige U18 Kvinner og Sverige – Island U16 Kvinner, Mantas dømte kampen Sverige – Island U16 Menn. Sturla dømte kampen Sverige – Danmark U18 Menn. Det gikk også en U20 Menn treningskamp mellom Sverige og Estland. Denne fikk jeg dømme. Dette ble en tøff og utfordrende kamp. Estland gikk fort opp i en 10-15 poengs ledelse og ledet med 20 etter første omgang. Svenskene fikk nok litt pepper i pausen for de spilte mye bedre i andre omgang. Med ca. seks minutter igjen av fjerde periode var det likt. Etter en tøff avslutning klarte svenskene å komme foran og vant til slutt kampen.

Hoppball Sverige – Estland U20

Lørdagen startet kl. 09:00 med forsøk nr. to på presentasjonen til Alan om Game Management. Dette er nok en av de bedre presentasjonene jeg har sett i dommersammenheng.
Her var det mye fokus på hvordan man skal håndtere spillere, trenere og annet press når man dømmer. Det var også en del fokus på hvordan man skal føre seg selv på banen og at man ikke skal vise følelser hvis man blir irritert og sur. Dette gjelder både ovenfor spillere og trenere, men også ovenfor meddommerne sine. Det skjer jo i ny og ne at man dømmer med noen man kanskje ikke kommer overens med, eller er uenig det de gjør på banen.

Lørdagen var dagen Vicky kun skulle dømme en kamp, mens vi gutta skulle ut i to hver. Mantas dømte kampene Island – Finland U18 Menn og Danmark – Sverige U16 Kvinner.
Sturla fikk gleden av å dømme returkampen mellom Sverige og Estland pluss Finland – Sverige U16 Menn. Jeg dømte kampene Island – Danmark U16 Menn og Sverige – Danmark U18 Kvinner.

Så var det klart for søndag og siste dag i NM. Siden ingen av de norske lagene kom seg til finalene betød det at alle dommerne fikk finale.
Vicky dømte U16 Kvinner finalen mellom Sverige og Finland sammen med Thomas Kjørnæs og Sigurbaldur Frímannsson. Jeg dømte U18 Menn finalen mellom Island og Finland sammen Åsa Johansson og Kenneth Asbjørn Jensen. Mantas dømte U16 Menn finalen mellom Finland og Danmark sammen Davíð Hreiðarsson og Richard Eriksson.
Sturla avsluttet med U18 Kvinner finalen mellom Sverige og Finland sammen med Rune Larsen fra Danmark og Ísak Kristinsson.

Finland vant tre av de fire finalene de spilte. De tapte kun U18 Kvinner finalen. Her var det Sverige som trakk det lengste strået.
Mens delegasjonen som skulle kjøre tilbake til Oslo dusjet og pakket bilen, dømte Vicky bronsefinalen mellom Danmark og Island U18 Kvinner. Denne dømte hun sammen med Jaakko Kaunisto og Christina Manoli.

Hele den norske delegasjonen kom seg vel hjem uten forsinkelser eller problemer.

Alt i alt har det nok en gang vært en meget bra og ikke minst lærerik tur til Sverige.
Kampene har holdt bra nivå og tilbakemeldingene fra instruktørene har vært bra. Det er alltid noe å plukke på, men det skal det jo alltid være.
Opplegget med instruktører og tilbakemelding blir bare bedre og bedre for hvert år. Spesielt dette observatørprogrammet til FIBA spiller inn på tilbakemeldingene. Instruktørene legger nok ned mer tid pr. dag enn det hva vi som dommere gjør. De er stort sett i hallen hele dagen.

Når man er på slike turneringer inntreffer det alltid noen artige og morsomme situasjoner. Denne turneringen var intet unntak. Turneringens morsomste øyeblikk kom nok når vår danske venn Kenneth Asbjørn Jensen og den ene svenske treneren (som skal forbli navnløs på nettet) var i kontakt. Kenneth er ca. 1,60 m høy og treneren er 2 m høy + og kraftig bygd.

I en situasjon foran benken til svenskene skjer det en situasjon som gjør at benken reagerer. Kenneth snur seg og ber dem sette seg og roe seg ned før han snur seg tilbake.
Den svenske treneren står til venstre bak Kenneth, noe han legger merke til. Kenneth tar så sin venstre hånd til siden for å stoppe treneren for å komme ut på banen. Når han gjør dette begynner hele den svenske benken å le høylytt hvorpå Kenneth snur seg til den svenske treneren og sier: Did I just touch your jewels?? Den svenske treneren svarer da, yes.
Kenneth hopper da inn på banen litt forskrekket og ber pent om unnskyldning. Treneren tar dette med ett smil. Noe han også gjorde når resten av dommerne og instruktørene fleipet med han om dette senere i turneringen.

For Mantas er basketsesongen over for i år, mens Vicky, Sturla og jeg skal dømme nordisk for kvinner i Rykkinhallen fra torsdag til søndag. Oppfordrer alle til å ta seg en tur til Rykkinhallen for å se disse kampene og heie frem det norske kvinnelandslaget. Vi tok sølv i 2008, kanskje vi klarer gull i år??

PK

Jeg vil gerne starte med at fortælle, at jeg ser meget frem til at skulle til Norge og dømme i den kommende weekend. Det er altid spændende, når man skal prøve kræfter med noget nyt.

Først og fremmest fordi at det ikke er kampe i den danske Canal Digital Liga – men samtidig er det heller ikke som en FIBA-kamp, hvor holdene måske har mødt hinanden 1 gang tidligere i sæsonen eller måske for et par år siden.

Alle kender hinanden – trænerne, spillerne og ikke mindst mine to norske dommerkolleger, præcis ligesom i Danmark lige med undtagelse af mig. Så kampene bliver en spændende udfordring.

Udover at Torkild, PK og jeg får mulighed for at få live-feedback fra vores FIBA-coach, så giver denne weekend og muligheden for at se, hvor dansk og norsk basketball er ens – og forskelligt. Hvad kan vi i Danmark lære at den måde, som tingene bliver gjort på i Norge – og omvendt? Selvom at vores to lande jo er meget ens, vil der helt sikkert være nogle ting, hvor vi kan lære af hinanden.

Jeg vil gerne sende en stor tak til NBBFs dommerkomite for muligheden for at komme til Norge og dømme.

Til alle dem, som kommer ud og ser weekendens kampe, vil jeg blot sige ”Go’ kamp”, som vi siger på dansk.

Bo Bundgaard
Dansk FIBA-dommer

Denne helgen har Torkild og jeg tilbrakt i Danmark.

Med base i Århus
har vi dømt to kamper i den danske toppligaen, Canal Digital Ligaen
sammen med vår danske kollega og gode venn Bo Bundgaard, og dommercoachen til Torkild og

Bo, Roger Schwartz. (Ja, det er samme Roger som var på DS 10.)

Det hele startet kl. 04.00 på lørdag for meg i Oslo, mens Torkilds dag
startet først kl.05.00. Å ta seg fra Oslo og Bergen til Århus er ikke alt for lett,
så alternativene var ikke så store. Begge måtte fly
via København for å komme oss til Århus. Vel fremme på Århus Lufthavn
hadde klokken rukket å bli 10.25. Her ble vi møtt av Bo. Han stilte så
klart i dress (dog uten jakke) og med seg hadde han skilt som ønsket Mr. Rødsand og Mr. PK velkommen.

En rask tur innom hotellet for å møte Roger ble det tid til en kjapp
lunsj før vi satte kursen mot Aalborg der helgens første kamp skulle
dømmes.

Under lunsjen hadde Roger noen punkter han ønsket at vi skulle
jobbe med. Disse gikk på hvordan vi jobbet sammen som et lag,

mekanikk og ansvarsområder. Siden han ”coacher” Torkild og Bo fikk de
også noen individuelle ting å jobbe med gjennom kampen. Han var også

hovedinstruktøren på turneringen jeg dømte i sommer, så han hadde sett
gjennom rapporten han skrev til meg etter turneringen, så jeg fikk
litt å jobbe med jeg også.

Lørdagens kamp var bunnoppgjøret Aalborg Vikings – Falcon. Dette er
lagene som lå som nr. 9 og 10 før helgens runde. Bo hadde ordnet oss
danske dommerskjorter slik at vi alle var like.
I denne kampen var det Bo som var Crew Chief. Han startet med å

fortelle oss litt om lagene og hvordan de spiller. Han fortalte oss
også om hvilke fokusområder de som dommere har i Danmark. Dette var tre punkter som innebar oppførsel til spillere og trenere, kommunikasjon med spillere under kampen og flopping.

Selve kampen gikk OK. Hjemmelaget tok fort styringen og ledet store
deler av kampen. De slurvet litt mot slutten og lot gjestene komme
farlig nærme i 4. periode. Dette endte med at gjestene måtte stoppe
klokken mot slutten, men det hjalp ikke. Hjemmelaget vant tilslutt 78
– 72.
Etter post-game’n og en kjapp dusj var det påtide å få seg litt mat og
en stor pokal.

Middagen ble konsumert på Jensen’s Bøfhus. Det er
sjeldent feil med stor pokal og stor saftig biff etter en kamp.
Vel tilbake på hotellet satte Torkild og jeg oss ned med Roger for en
lengre post-game. Her kom han med mye god og konstruktiv tilbakemelding fra kampen.

Vi hadde hatt en lang dag, så det ble en tidlig kveld.. selv om vi
rakk en liten pokal på hotellet også.

Søndag startet med frokost etter standard FIBA-tid kl.09.30. Etter frokost var

det tid for mer tilbakemelding. Mens Torkild og jeg hadde prioritert
søvn, hadde Roger sittet oppe litt lenger og gjort klart noen klipp fra

lørdagens kamp. Han hadde vel en 15-20 klipp vi så gjennom og
diskuterte. Mye av dette gikk på mekanikk, dommerteknikk, holdning og
kontinuitet og kriterier. Vi fikk også nye ting vi skulle jobbe med i
dagens kamp.

Søndagens kamp var mellom lagene som lå på 7. og 8. plass før helgens runde,

Horsens IC – Værløse. Denne kampen skulle spilles i Forum Horsens.
Dette er et stort sportsanlegg. Her er det stor svømmehall,
fotballstadion med plass til 10 000 og to idrettshaller, en stor og en liten.

Kampen ble spilt i den store hallen. Alle fasilitetene i dette
anlegget var meget bra.

Dette ble en kamp med mye mer fysisk spill sammenlignet med lørdagens

kamp. Lørdagens kamp ble mye ”run and gun” med raske guarder og
tidlige skudd.
Søndagens kamp ble dominert at inside spill og kjemping på low post.

Også i denne kampen trakk hjemmelaget det lengste strået og vant til
slutt 80 – 73. Her kan man se litt høydepunkter fra søndagens kamp, pluss ett kort intervju med Horsens IC amerikaner. (Han blir bla. spurt om hva han syntes om den dansk/norske dommertrioen.)<!–
WriteFlash('’);
//–>

Vi hadde ikke veldig god tid etter kampen, så det ble kun en liten
post-game før vi satt oss i bilen og satte kursen mot flyplassen i
Århus. Men Roger kom med noen korte og gode kommentarer, og han kommer
nok med mer tilbakemelding når han har fått DVD fra kampen og laget klipp til

oss.

Vel fremme på flyplassen fant vi ut at Berit hadde forsinket det lille
propellflyet som skulle ta oss til København med en time. Så som seg
hør og bør når slike ting oppstår er det bare å ta seg en pokal. Og
pokalprisene på danske flyplasser er noe helt annet enn på norske.

Det var like før Berit blåste oss av rullebanen på vei inn i flyet,
men vi kom oss inn og fikk spent oss fast i flysetet. Vi ble gjort
oppmerksomme på at grunnet mye turbulens ble det ingen kaffeservering
på flyturen over. Jeg har blitt fortalt av Torkild at det var en
ganske tøff flytur over til København. Jeg valgte heller å ta meg en

cowboystrekk.

Fra København hadde Berit forsinket flyet til Torkild med 30 min, mens
mitt boardet på rutetid. Uheldigvis for meg, betydde ikke det at vi
reiste på rutetid. For vi måtte vente en drøy halvtime før vi kom oss
avgårde. Tok ikke lang til før jeg sovnet her heller gitt.

Så etter en lang og intens helg kom vi oss vel hjem begge to.

Vi er begge enige om at det var en bra og ikke minst lærerik helg. Som
sagt tidligere så er Roger en veldig god coach og instruktør. Han
bruker mye tid på dette, og legger heller ikke noe i mellom når han gir
tilbakemeldinger. Han sier det som det er. Eller som han sa når han
kom inn i garderoben i pausen på lørdagens kamp. ”En av dere er veldig
stresset, en er veldig avslappet og en er et helt annet sted. Finn

hvem som er hvem…”. Det gjorde vi, og alle var enige om at det stemte.

Når det kommer til nivået på dansk basket sammenlignet med nivået her
hjemme, er nok dette ganske likt. Det er ikke like stor forskjell på

topp og bunn som det er her hjemme, og basketforståelsen til spillerne
er nok ett hakk høyere i Danmark enn her.

Litt morsomt var det at coachen til Aalborg, Mads Olesen, var assistentcoachen i Kristiansand når Torkild spilte der.

PK og Torkild signing off for denne gang..

P.S: Det er fortsatt deilig å være norsk i Danmark!

Bedre sent enn aldri.. Her kommer siste oppdatering fra Miskolc, skrevet vel hjemme i Norge, fra de tre siste dagene mine i Ungarn, pluss noen av de inntrykkene jeg sitter igjen med etter min første sommerturnering.

Dagen etter fridag nr. 2 stod kvartfinalen mellom Hviterussland og Hellas på programmet. Som meddommere hadde jeg Arnis Ozols fra Latvia og Josip Radojkovic fra Kroatia. Siden vi alle hadde dømt begge lagene før visste vi litt om hvordan lagene spilte, og vi hadde en liten anelse om at Hellas ville dra i land seieren. Som ventet startet Hellas best og vant første periode med 10 poeng. Problemet til Hellas er det at når de leder og regner med at de skal vinne, slapper de litt for mye av. Dette gjorde de også i denne kampen.

Hviterussland gav seg aldri og prøvde å kjempe seg tilbake i kampen. Men når de nærmet seg skjerpet grekerne seg og de vant til slutt 59-45. Denne kampen var nok den kampen jeg var mest fornøyd med egen innsats i under hele turneringen. Vi hadde et veldig godt samarbeid gjennom hele kampen og holdt oss til det vi ble enige om i Pre gamen.

Det greske laget har hatt en lang og tøff sommer. Mine to greske kollegaer fortalte siste dagen at laget har spilt 21 kamper på 30 dager. De kom rett fra EM U20 Div. B der de endte på tredje plass. Deres beste spiller Artemis Spanou ble kåret til MVP i U20 turneringen.

Josip Radojkovic fra Kroatia, Arnis Ozols fra Latvia og PK Larsen.

På lørdag var det bare seks kamper, så det var noen som fikk en ekstra fridag, jeg var ikke en av dem. Det gjorde ikke meg så mye. Jeg ville dømme mest mulig slik at jeg kunne lære mest mulig. Kampen jeg dømte var England – Luxembourg sammen med Josip Radojkovic fra Kroatia og Samira Barrima fra Portugal. Samira var den eneste kvinnelige dommeren under turneringen. Det var nominert flere kvinner, men disse måtte melde avbud. Dette var plasseringskamp om 13-16 plass i turneringen. Disse kampene er minst like tøffe som toppkampene. De to dårligste lagene rykker ned til C divisjonen. England og Luxembourg kjempet i toppen av bunnpuljen.

England hadde godt tak på Luxembourg i denne kampen og vant 83-71. Dette gjorde at England endte på en 13. plass og Luxembourg på 14. plass. Når det kommer til dømmingen så gikk den helt greit. Vi var ikke like godt på ”nett” som dagen før, men vi fikk godkjent av instruktøren.

PK Larsen, Samira Barrima fra Portugal og Josip Radojkovic fra Kroatia

Siste kampen min i turneringen var Tyskland – Danmark. Dette var kampen om 9. plassen. Tyskland startet helt klart kampen best, og ledet med 16 poeng etter to perioder. Det tok litt tid før den danske dynamitten våknet, men danskene våknet etter pausen og før de siste 10 minuttene var det kun 5 poeng som skilte lagene.

Siste periode ble en thriller. Danskene tok igjen sine naboer i sør, og med ca. 20 sekunder igjen var det likt. De tyske jentene gikk hard på kurven og dro en feil. To kalde straffer senere ledet de med to poeng, og på klokken stod det tre sekunder. Etter en dansk time out var det klart for danskenes siste skudd, men det ble det ikke noe av for de tyske jentene klarte å feile danskene før de klarte å få av ett skudd, samtidig som slutt signalet lød. Den tyske treneren var ikke veldig happy for dette. Hun hadde ikke så mye å si på feilen, heller det at spillerne hennes ikke klarte å la være.

Så med tiden ute hadde danskene en siste mulighet til å sende kampen til ekstraomgang. Den danske spilleren satt den første straffen, men den andre gikk ring ut. Så da ble slutt resultatet 57-56 i tysk favør. Med meg i denne kampen hadde jeg Iskren Manolov fra Bulgaria og Piotr Pastusiak fra Polen. Siden dette var siste dag var det ingen instruktører tilstede i hallen, men vi var fornøyd med egen innsats. Det var deilig å avslutte med en god kamp.

Etter kampen var det rett tilbake til hotellet for en rask dusj før vi dro til den andre hallen for å få med oss finalen mellom Kroatia og Hellas. Denne kampen ble aldri spennende. Kroatia var ett bedre lag, og man så at grekerne var slitne. Kroatia vant 61-49.

Kanskje den ivrigste mopperen jeg har møtt. Han kom som ett lyn når vi ropte. Han sjarmerte også de norske spillerne på dansegulvet under avslutningsfesten.

Mandag var reise dag, og for en dag det skulle bli. Jeg skulle reise sammen med det norske laget til Budapest for å fly hjem. I samme buss var Bulgaria pluss ett par andre dommere. Vi var så heldige at vi hadde en busssjåfør som ikke snakket særlig engelsk. Og når det fort ble klart at air conditionen i bussen ikke virket, ble det litt amper stemning på bussen. Vi var flere ganger fremme hos vår venn for å be han skru den på, eller i det minste prøve å sette ned temperaturen på klimaanlegget. To timer i en full buss, med dårlig ventilasjon og 25+ utenfor er ikke noe å anbefale.

Fremme på terminal 2 ble Bulgaria og de andre dommerne satt av. Vi hadde enda noen minutter til før vi var fremme på var terminal. Når vi kom frem hit var vi ganske klare for å komme oss av bussen og inn på terminalen. Sjåføren får hadde visst andre planer for oss, for han det virket som han syntes det var veldig gøy å gi oss noen ekstra runder rundt parkeringsplassen før han stoppet og slapp oss av.

Vel ute av bussen og inne på terminalen var det klart for innsjekk. For de som ikke har vært på flyplassen i Budapest kan jeg fortelle at dette ikke er den mest effektive flyplassen i Europa, heller ikke den største. Her i Norge er vi vant til innsjekk på automat. Noe jeg personlig syntes er veldig behagelig og effektivt. Sånn var det ikke her. Vi ble stående i litt over en time før det var vår tur til å sjekke inn. Men vi kom oss gjennom sikkerhetskontrollen, inn på flyet og landet til oppsatt tid på Gardermoen.

Så hvilke inntrykk sitter jeg igjen med etter min første sommerturnering? Hvis jeg skal starte med det utenomsportslige så kan jeg vel si at jeg ikke er veldig fan av den maten vi har blitt servert. Det ble veldig ensformig og ikke vi fikk servert var gjenkjennelig. Litt synd for jeg tror nok Ungarsk mat er MYE bedre enn det vi fikk servert til daglig. Den middagen jeg hadde sammen med den norske delegasjonen var veldig bra, så jeg vet de kan. (Men når vi spite på The Belgian Beer Cafe, kan de kanskje ikke så mye om den lokale maten….) At den norske røykeloven har gjort det upopulært å røyke blant unge er jeg helt sikker på. For det var mange unge som røyket. Det var også tillatt å røyke inne på restauranter og serveringssteder.

Jeg har møtt masse hyggelige kollegaer fra hele Europa. Noen kjente jeg fra før, men det ble en del nye bekjentskap også. Noen av dem kommer jeg nok helt sikkert til å møte igjen senere. Enten på FIBA-kamper eller sommerturneringer.

Så til det jeg dro til Miskolc for å gjøre, dømme. Det er ikke å stikke under en stol at jeg har lært noe hele tiden under oppholdet. Nivået på de dommerne som jeg har dømt sammen med har vært veldig bra. Jeg har dømt sammen med folk som har dømt Euroleague, Eurochallenge, Euroleague Women, Eurobasket Women, Eurobasket Herrer osv. Mange eldre og rutinerte og noen unge som er på vei oppover. Felles for alle er at vi alle prøver å lære av andres erfaringer og feil.

Noe av det som var veldig uvant for meg var all kommunikasjonen vi hadde ila kampen. Min erfaring hjemme i Norge er at vi ikke er så gode på øyekontakt gjennom kampen. Mens her så hadde vi MYE øyekontakt. Selv mens spillet gikk så vi bort på hverandre for å se hvor vi befant oss og av vi var klare.

Gjennom hele turneringen hadde vi tre hovedpunkter instruktørene fokuserte på: Communication, Team Work and Criteria. Når disse tre var på plass ville kampene flyte bra. Og det merket jeg veldig godt selv, for når disse tre ”virket” gikk kampene veldig bra. Hvis en av disse ikke satt, gav det utslag på hvordan vi presterte. Enkelt av kampene gav oss utfordringer på å holde konsentrasjonen oppe. Selv om ett lag vinner med 20+ MÅ vi som dommere være 100% konsentrert og fokusert i de 40 minuttene kampene varer. Sovner du vil dette straffe seg.

Det var også fokus på kontroll av benkene. ”If you deal with the bench early, you won´t have a problem later in the game.” Jeg dømte ni kamper i turneringen, og ikke en eneste teknisk feil ble gitt til verken spillere, trenere eller benkoppførsel. Hvis ikke jeg husker helt feil så tror jeg kun det ble delt ut fire tekniske feil på 70 kamper. Spillerne oppførte seg stort sett eksemplarisk, og hvis du snakket til dem, så hørte de på hva du sa. Det er ikke sikkert de skjønte hva du sa, men de tok hintet om at nok er nok. Det samme var det med trenere og resten av benkene. Det å dømme en kamp uten at du har en som skriker etter feil og overtredelser gjennom kampen var utrolig behagelig. Her hadde de fokus på hva som skjedde på banen og hvordan spillerne deres presterte, ikke på hva vi i grått (eller sort når vi hadde på oss de sorte skjortene våre) gjorde. Tror nok noen her hjemme har litt å lære av hvordan man skal oppføre seg, og ikke minst snakke til dommerne i kampen.

Nå er det noen uker hvile før det er dommersamling her hjemme, og uken etter er det åpningsturnering. Selv om jeg var sliten og kanskje litt lei når jeg kom hjem, kjenner jeg at jeg gleder meg til sesongstart.

PK

Utenfor hovedhallen Generali Arena.

Take off…

Diverse bilder fra Miskolc, Ungarn.