Dommerbloggen

Denne helgen har Torkild og jeg tilbrakt i Danmark.

Med base i Århus
har vi dømt to kamper i den danske toppligaen, Canal Digital Ligaen
sammen med vår danske kollega og gode venn Bo Bundgaard, og dommercoachen til Torkild og

Bo, Roger Schwartz. (Ja, det er samme Roger som var på DS 10.)

Det hele startet kl. 04.00 på lørdag for meg i Oslo, mens Torkilds dag
startet først kl.05.00. Å ta seg fra Oslo og Bergen til Århus er ikke alt for lett,
så alternativene var ikke så store. Begge måtte fly
via København for å komme oss til Århus. Vel fremme på Århus Lufthavn
hadde klokken rukket å bli 10.25. Her ble vi møtt av Bo. Han stilte så
klart i dress (dog uten jakke) og med seg hadde han skilt som ønsket Mr. Rødsand og Mr. PK velkommen.

En rask tur innom hotellet for å møte Roger ble det tid til en kjapp
lunsj før vi satte kursen mot Aalborg der helgens første kamp skulle
dømmes.

Under lunsjen hadde Roger noen punkter han ønsket at vi skulle
jobbe med. Disse gikk på hvordan vi jobbet sammen som et lag,

mekanikk og ansvarsområder. Siden han ”coacher” Torkild og Bo fikk de
også noen individuelle ting å jobbe med gjennom kampen. Han var også

hovedinstruktøren på turneringen jeg dømte i sommer, så han hadde sett
gjennom rapporten han skrev til meg etter turneringen, så jeg fikk
litt å jobbe med jeg også.

Lørdagens kamp var bunnoppgjøret Aalborg Vikings – Falcon. Dette er
lagene som lå som nr. 9 og 10 før helgens runde. Bo hadde ordnet oss
danske dommerskjorter slik at vi alle var like.
I denne kampen var det Bo som var Crew Chief. Han startet med å

fortelle oss litt om lagene og hvordan de spiller. Han fortalte oss
også om hvilke fokusområder de som dommere har i Danmark. Dette var tre punkter som innebar oppførsel til spillere og trenere, kommunikasjon med spillere under kampen og flopping.

Selve kampen gikk OK. Hjemmelaget tok fort styringen og ledet store
deler av kampen. De slurvet litt mot slutten og lot gjestene komme
farlig nærme i 4. periode. Dette endte med at gjestene måtte stoppe
klokken mot slutten, men det hjalp ikke. Hjemmelaget vant tilslutt 78
– 72.
Etter post-game’n og en kjapp dusj var det påtide å få seg litt mat og
en stor pokal.

Middagen ble konsumert på Jensen’s Bøfhus. Det er
sjeldent feil med stor pokal og stor saftig biff etter en kamp.
Vel tilbake på hotellet satte Torkild og jeg oss ned med Roger for en
lengre post-game. Her kom han med mye god og konstruktiv tilbakemelding fra kampen.

Vi hadde hatt en lang dag, så det ble en tidlig kveld.. selv om vi
rakk en liten pokal på hotellet også.

Søndag startet med frokost etter standard FIBA-tid kl.09.30. Etter frokost var

det tid for mer tilbakemelding. Mens Torkild og jeg hadde prioritert
søvn, hadde Roger sittet oppe litt lenger og gjort klart noen klipp fra

lørdagens kamp. Han hadde vel en 15-20 klipp vi så gjennom og
diskuterte. Mye av dette gikk på mekanikk, dommerteknikk, holdning og
kontinuitet og kriterier. Vi fikk også nye ting vi skulle jobbe med i
dagens kamp.

Søndagens kamp var mellom lagene som lå på 7. og 8. plass før helgens runde,

Horsens IC – Værløse. Denne kampen skulle spilles i Forum Horsens.
Dette er et stort sportsanlegg. Her er det stor svømmehall,
fotballstadion med plass til 10 000 og to idrettshaller, en stor og en liten.

Kampen ble spilt i den store hallen. Alle fasilitetene i dette
anlegget var meget bra.

Dette ble en kamp med mye mer fysisk spill sammenlignet med lørdagens

kamp. Lørdagens kamp ble mye ”run and gun” med raske guarder og
tidlige skudd.
Søndagens kamp ble dominert at inside spill og kjemping på low post.

Også i denne kampen trakk hjemmelaget det lengste strået og vant til
slutt 80 – 73. Her kan man se litt høydepunkter fra søndagens kamp, pluss ett kort intervju med Horsens IC amerikaner. (Han blir bla. spurt om hva han syntes om den dansk/norske dommertrioen.)<!–
WriteFlash('’);
//–>

Vi hadde ikke veldig god tid etter kampen, så det ble kun en liten
post-game før vi satt oss i bilen og satte kursen mot flyplassen i
Århus. Men Roger kom med noen korte og gode kommentarer, og han kommer
nok med mer tilbakemelding når han har fått DVD fra kampen og laget klipp til

oss.

Vel fremme på flyplassen fant vi ut at Berit hadde forsinket det lille
propellflyet som skulle ta oss til København med en time. Så som seg
hør og bør når slike ting oppstår er det bare å ta seg en pokal. Og
pokalprisene på danske flyplasser er noe helt annet enn på norske.

Det var like før Berit blåste oss av rullebanen på vei inn i flyet,
men vi kom oss inn og fikk spent oss fast i flysetet. Vi ble gjort
oppmerksomme på at grunnet mye turbulens ble det ingen kaffeservering
på flyturen over. Jeg har blitt fortalt av Torkild at det var en
ganske tøff flytur over til København. Jeg valgte heller å ta meg en

cowboystrekk.

Fra København hadde Berit forsinket flyet til Torkild med 30 min, mens
mitt boardet på rutetid. Uheldigvis for meg, betydde ikke det at vi
reiste på rutetid. For vi måtte vente en drøy halvtime før vi kom oss
avgårde. Tok ikke lang til før jeg sovnet her heller gitt.

Så etter en lang og intens helg kom vi oss vel hjem begge to.

Vi er begge enige om at det var en bra og ikke minst lærerik helg. Som
sagt tidligere så er Roger en veldig god coach og instruktør. Han
bruker mye tid på dette, og legger heller ikke noe i mellom når han gir
tilbakemeldinger. Han sier det som det er. Eller som han sa når han
kom inn i garderoben i pausen på lørdagens kamp. ”En av dere er veldig
stresset, en er veldig avslappet og en er et helt annet sted. Finn

hvem som er hvem…”. Det gjorde vi, og alle var enige om at det stemte.

Når det kommer til nivået på dansk basket sammenlignet med nivået her
hjemme, er nok dette ganske likt. Det er ikke like stor forskjell på

topp og bunn som det er her hjemme, og basketforståelsen til spillerne
er nok ett hakk høyere i Danmark enn her.

Litt morsomt var det at coachen til Aalborg, Mads Olesen, var assistentcoachen i Kristiansand når Torkild spilte der.

PK og Torkild signing off for denne gang..

P.S: Det er fortsatt deilig å være norsk i Danmark!

Med en strålende opplagt Chriss Andre Brohaug som reiseleder i spissen,
var en delegasjon på 16 nordmenn samlet på Gardermoen tidlig fredag.
Klare for tur og europamesterskapet i basket. Bare et kort stopp i et
Danmark i valgrus var det som skilte oss fra å innta Europas basketland
nummer 1, Litauen.

Det norske følget besto av alt fra trenere og
spillere, til regionsledere og dommere. Også noe så sjeldent som
basketinteresserte trøndere hadde satt av helgen for mesterskap i den
tidligere sovjetiske republikken

På flyplassen i Vilnius ble vi
møtt av Lars Nordmalm . En svenske med lang fartstid i det svenske
basketballforbundet. Det var han som skaffet billettene til kampene og
som hadde ordnet med transport til og fra hallen. Da han over bussens
høyttaleranlegg kunne fortelle at det finnes tre religioner i Litauen;
katolisisme, basketball og øl, sto jubelen i taket. Brått føltes det ut
som om det var en pilegrimsreise vi var på.

Etter en kort tur
innom hotellet gikk turen videre. Nærmere bestemt til Kaunas som ligger
ca. 9 mil unna Vilnius. Kjøreturen fungerte godt som oppladning til kamp
og stemningen ble bedre og bedre for hver kilometer.

Denne
fredagen var det klart for semifinaler og de to første lagene som skulle
i ilden var Spania og Makedonia. Flere av oss hadde for atmosfærens del
håpet at hjemmelaget Litauen skulle kapre en semifinaleplass, men det
klarte de som kjent ikke.

Senere på kvelden møttes Frankrike og
Russland om retten til å møte Spania i finalen. Litt overaskende for
noen klarte Frankrike, anført av Tony Parker, å sikre seieren og det var
duket for finale mellom to vesteuropeiske land. Noe som ikke er vanlig
sett i et historisk perspektiv.

Lørdagen var satt av til å se
plasseringskampen mellom Litauen og Hellas. Selv om kampen ikke var av
særlig betydning for noen av lagene, inviterte hjemmefansen virkelig til
fest. Landets president Dalia Grybauskaitė var i toppslag på
VIP-tribunen og godt hjulpet av 14.000 «gale» hjemmepatrioter ble laget
fra vertslandet løftet til seier.

I de tilfellene der
dommertrioens avgjørelser gikk mot hjemmelaget, ble det leven på
tribunen. Lydnivået var voldsomt og det berømte ”kollenbrølet” blir som
en parentes å regne sammenlignet med EM-kamper i Litauen.

Finaledommerne Ilija Belosevic og Luigi Lamonica har dømt tøffe kamper sammen før

Bronsefinalen
og finalen ble spilt søndag kveld og hallen var fylt opp til randen.
Luigi Lamonica fra Italia var satt til å lede kampen mellom de to lagene
som kjempet om retten til å kalle seg Europas beste lag.

Fra et
dommerperspektiv er det alltid morsomt å se de beste av de beste i
aksjon og blant den norske gjengen var det ikke noe snakk om
dommeravgjørelser. Et godt tegn på at mennene i grått leverte varene.

Det
var et helt land i festmodus. Handlegatene var pyntet med basketpynt
slik vi i Norge har de klassiske julegatene. Kollektivtrafikken kjørte
rundt med EM-flagg og alle spisestedene hadde egne menyer for
anledningen.

For basketballinteresserte mennesker er et besøk til Litauen et ”must”.

Om
to år er det Slovenias tur til å arrangere EM. Jeg avslutter bloggen
med å sitere presidenten i FIBA-Europe, islandske Olafur Rafnsson:

«See you in Slovenia in 2013!»

Sturla

Bedre sent enn aldri.. Her kommer siste oppdatering fra Miskolc, skrevet vel hjemme i Norge, fra de tre siste dagene mine i Ungarn, pluss noen av de inntrykkene jeg sitter igjen med etter min første sommerturnering.

Dagen etter fridag nr. 2 stod kvartfinalen mellom Hviterussland og Hellas på programmet. Som meddommere hadde jeg Arnis Ozols fra Latvia og Josip Radojkovic fra Kroatia. Siden vi alle hadde dømt begge lagene før visste vi litt om hvordan lagene spilte, og vi hadde en liten anelse om at Hellas ville dra i land seieren. Som ventet startet Hellas best og vant første periode med 10 poeng. Problemet til Hellas er det at når de leder og regner med at de skal vinne, slapper de litt for mye av. Dette gjorde de også i denne kampen.

Hviterussland gav seg aldri og prøvde å kjempe seg tilbake i kampen. Men når de nærmet seg skjerpet grekerne seg og de vant til slutt 59-45. Denne kampen var nok den kampen jeg var mest fornøyd med egen innsats i under hele turneringen. Vi hadde et veldig godt samarbeid gjennom hele kampen og holdt oss til det vi ble enige om i Pre gamen.

Det greske laget har hatt en lang og tøff sommer. Mine to greske kollegaer fortalte siste dagen at laget har spilt 21 kamper på 30 dager. De kom rett fra EM U20 Div. B der de endte på tredje plass. Deres beste spiller Artemis Spanou ble kåret til MVP i U20 turneringen.

Josip Radojkovic fra Kroatia, Arnis Ozols fra Latvia og PK Larsen.

På lørdag var det bare seks kamper, så det var noen som fikk en ekstra fridag, jeg var ikke en av dem. Det gjorde ikke meg så mye. Jeg ville dømme mest mulig slik at jeg kunne lære mest mulig. Kampen jeg dømte var England – Luxembourg sammen med Josip Radojkovic fra Kroatia og Samira Barrima fra Portugal. Samira var den eneste kvinnelige dommeren under turneringen. Det var nominert flere kvinner, men disse måtte melde avbud. Dette var plasseringskamp om 13-16 plass i turneringen. Disse kampene er minst like tøffe som toppkampene. De to dårligste lagene rykker ned til C divisjonen. England og Luxembourg kjempet i toppen av bunnpuljen.

England hadde godt tak på Luxembourg i denne kampen og vant 83-71. Dette gjorde at England endte på en 13. plass og Luxembourg på 14. plass. Når det kommer til dømmingen så gikk den helt greit. Vi var ikke like godt på ”nett” som dagen før, men vi fikk godkjent av instruktøren.

PK Larsen, Samira Barrima fra Portugal og Josip Radojkovic fra Kroatia

Siste kampen min i turneringen var Tyskland – Danmark. Dette var kampen om 9. plassen. Tyskland startet helt klart kampen best, og ledet med 16 poeng etter to perioder. Det tok litt tid før den danske dynamitten våknet, men danskene våknet etter pausen og før de siste 10 minuttene var det kun 5 poeng som skilte lagene.

Siste periode ble en thriller. Danskene tok igjen sine naboer i sør, og med ca. 20 sekunder igjen var det likt. De tyske jentene gikk hard på kurven og dro en feil. To kalde straffer senere ledet de med to poeng, og på klokken stod det tre sekunder. Etter en dansk time out var det klart for danskenes siste skudd, men det ble det ikke noe av for de tyske jentene klarte å feile danskene før de klarte å få av ett skudd, samtidig som slutt signalet lød. Den tyske treneren var ikke veldig happy for dette. Hun hadde ikke så mye å si på feilen, heller det at spillerne hennes ikke klarte å la være.

Så med tiden ute hadde danskene en siste mulighet til å sende kampen til ekstraomgang. Den danske spilleren satt den første straffen, men den andre gikk ring ut. Så da ble slutt resultatet 57-56 i tysk favør. Med meg i denne kampen hadde jeg Iskren Manolov fra Bulgaria og Piotr Pastusiak fra Polen. Siden dette var siste dag var det ingen instruktører tilstede i hallen, men vi var fornøyd med egen innsats. Det var deilig å avslutte med en god kamp.

Etter kampen var det rett tilbake til hotellet for en rask dusj før vi dro til den andre hallen for å få med oss finalen mellom Kroatia og Hellas. Denne kampen ble aldri spennende. Kroatia var ett bedre lag, og man så at grekerne var slitne. Kroatia vant 61-49.

Kanskje den ivrigste mopperen jeg har møtt. Han kom som ett lyn når vi ropte. Han sjarmerte også de norske spillerne på dansegulvet under avslutningsfesten.

Mandag var reise dag, og for en dag det skulle bli. Jeg skulle reise sammen med det norske laget til Budapest for å fly hjem. I samme buss var Bulgaria pluss ett par andre dommere. Vi var så heldige at vi hadde en busssjåfør som ikke snakket særlig engelsk. Og når det fort ble klart at air conditionen i bussen ikke virket, ble det litt amper stemning på bussen. Vi var flere ganger fremme hos vår venn for å be han skru den på, eller i det minste prøve å sette ned temperaturen på klimaanlegget. To timer i en full buss, med dårlig ventilasjon og 25+ utenfor er ikke noe å anbefale.

Fremme på terminal 2 ble Bulgaria og de andre dommerne satt av. Vi hadde enda noen minutter til før vi var fremme på var terminal. Når vi kom frem hit var vi ganske klare for å komme oss av bussen og inn på terminalen. Sjåføren får hadde visst andre planer for oss, for han det virket som han syntes det var veldig gøy å gi oss noen ekstra runder rundt parkeringsplassen før han stoppet og slapp oss av.

Vel ute av bussen og inne på terminalen var det klart for innsjekk. For de som ikke har vært på flyplassen i Budapest kan jeg fortelle at dette ikke er den mest effektive flyplassen i Europa, heller ikke den største. Her i Norge er vi vant til innsjekk på automat. Noe jeg personlig syntes er veldig behagelig og effektivt. Sånn var det ikke her. Vi ble stående i litt over en time før det var vår tur til å sjekke inn. Men vi kom oss gjennom sikkerhetskontrollen, inn på flyet og landet til oppsatt tid på Gardermoen.

Så hvilke inntrykk sitter jeg igjen med etter min første sommerturnering? Hvis jeg skal starte med det utenomsportslige så kan jeg vel si at jeg ikke er veldig fan av den maten vi har blitt servert. Det ble veldig ensformig og ikke vi fikk servert var gjenkjennelig. Litt synd for jeg tror nok Ungarsk mat er MYE bedre enn det vi fikk servert til daglig. Den middagen jeg hadde sammen med den norske delegasjonen var veldig bra, så jeg vet de kan. (Men når vi spite på The Belgian Beer Cafe, kan de kanskje ikke så mye om den lokale maten….) At den norske røykeloven har gjort det upopulært å røyke blant unge er jeg helt sikker på. For det var mange unge som røyket. Det var også tillatt å røyke inne på restauranter og serveringssteder.

Jeg har møtt masse hyggelige kollegaer fra hele Europa. Noen kjente jeg fra før, men det ble en del nye bekjentskap også. Noen av dem kommer jeg nok helt sikkert til å møte igjen senere. Enten på FIBA-kamper eller sommerturneringer.

Så til det jeg dro til Miskolc for å gjøre, dømme. Det er ikke å stikke under en stol at jeg har lært noe hele tiden under oppholdet. Nivået på de dommerne som jeg har dømt sammen med har vært veldig bra. Jeg har dømt sammen med folk som har dømt Euroleague, Eurochallenge, Euroleague Women, Eurobasket Women, Eurobasket Herrer osv. Mange eldre og rutinerte og noen unge som er på vei oppover. Felles for alle er at vi alle prøver å lære av andres erfaringer og feil.

Noe av det som var veldig uvant for meg var all kommunikasjonen vi hadde ila kampen. Min erfaring hjemme i Norge er at vi ikke er så gode på øyekontakt gjennom kampen. Mens her så hadde vi MYE øyekontakt. Selv mens spillet gikk så vi bort på hverandre for å se hvor vi befant oss og av vi var klare.

Gjennom hele turneringen hadde vi tre hovedpunkter instruktørene fokuserte på: Communication, Team Work and Criteria. Når disse tre var på plass ville kampene flyte bra. Og det merket jeg veldig godt selv, for når disse tre ”virket” gikk kampene veldig bra. Hvis en av disse ikke satt, gav det utslag på hvordan vi presterte. Enkelt av kampene gav oss utfordringer på å holde konsentrasjonen oppe. Selv om ett lag vinner med 20+ MÅ vi som dommere være 100% konsentrert og fokusert i de 40 minuttene kampene varer. Sovner du vil dette straffe seg.

Det var også fokus på kontroll av benkene. ”If you deal with the bench early, you won´t have a problem later in the game.” Jeg dømte ni kamper i turneringen, og ikke en eneste teknisk feil ble gitt til verken spillere, trenere eller benkoppførsel. Hvis ikke jeg husker helt feil så tror jeg kun det ble delt ut fire tekniske feil på 70 kamper. Spillerne oppførte seg stort sett eksemplarisk, og hvis du snakket til dem, så hørte de på hva du sa. Det er ikke sikkert de skjønte hva du sa, men de tok hintet om at nok er nok. Det samme var det med trenere og resten av benkene. Det å dømme en kamp uten at du har en som skriker etter feil og overtredelser gjennom kampen var utrolig behagelig. Her hadde de fokus på hva som skjedde på banen og hvordan spillerne deres presterte, ikke på hva vi i grått (eller sort når vi hadde på oss de sorte skjortene våre) gjorde. Tror nok noen her hjemme har litt å lære av hvordan man skal oppføre seg, og ikke minst snakke til dommerne i kampen.

Nå er det noen uker hvile før det er dommersamling her hjemme, og uken etter er det åpningsturnering. Selv om jeg var sliten og kanskje litt lei når jeg kom hjem, kjenner jeg at jeg gleder meg til sesongstart.

PK

Utenfor hovedhallen Generali Arena.

Take off…

Diverse bilder fra Miskolc, Ungarn.

Denne sommeren har vært travel for min del, men mer eller mindre 4 uker med basket. Først var jeg i Sarajevo for EM U20 menn, divisjon B, og nå er jeg i Cagliari for EM U16 kvinner divisjon A som tidligere beskrevet på basket.no. Norge deltar ikke med lag i U16 klassen, så jeg er her som en av 8 nøytrale dommere. I EM for A-gruppene deltar det 16 land, hvert land har 1 medfølgende dommere, så totalt er vi 24 dommere.

Nivået på lagene er variabelt, fra Polen og Finland som mest sannsynlig rykker ned til divisjon B, til Spania som er et veldig bra lag med en bred stall. Beste laget her er etter min mening Spania, men noen veldig gode guarder, og et flott lagspill. Det er typisk spansk i spillestilen, med tøft mann-mann forsvar, god bevegelse i angrep, drive og dish og finne det åpne skuddet. Tyrkia har også imponert meg med veldig smart spill, og meget høy spilleforståelse.

Jeg skal være så frekk å påstå at jentene som er født i 1995 og 1996 utviser større spilleforståelse og ferdighetsnivå enn både KL og BLNO lag. For de som føler det er vanskelig å tro kan gjerne låne noen av kamp-dvd’ene mine. Hvordan de setter opp spillet, bruker ballscreener, og ikke minst hvordan de leser spiller bort fra ball er det som er mest imponerende.

Jeg tror at vi har noe på gang med den norske talentsatsingen, og hvis vi nå på plass en helhetlig talentutviklingsplan så tror jeg vi etterhvert kan hevde oss i Europa. Ingen grunn til at ikke vi skal kunne det. Sverige viser vei ved at det er mulig, 4. plass i U18 EM for kvinner er ikke småtterier, og U16-laget her har overrasket stort og tok en sterk 2. plass i gruppen i mellomspillet og er klar for kvartfinale i overmorgen.

Dommerne her er det også høyt nivå på, og for noen er det ikke ofte de dømmer jentekamper. Fire av dommerne er fast i ULEB og dømmer også Euroleague. Da er det et hopp ned til 16-år gamle jenter. Men alle tar det seriøst og gjør jobben «som vanlig». Kampene betyr tross alt mye for lagene og da må vi dommere også trå til uavhengig av hvilke kamper det er.

Å dømme med dommere på et så høyt nivå er veldig lærerikt og jeg ser nye aspekter ved dømmingen. At det også er dommere som setter dommersamarbeidet høyt er veldig kjekt å se. En tror gjerne at enkelte dommere har et stor ego, men viser seg at flere av de aller beste dommerne er det motsatte, og de presiserer at for at samarbeidet skal fungere og dommere skal få til en god kamp, så må alle gjøre sin del av jobben samtidig som en må respektere de andres ansvarsområde. Det er med andre ord ingen som tråkker de andre på tærne. Dersom det skjer kommer det også fort på video på neste morgenmøte.

Det som er blitt presisert mest er «game management», kontroll på benkene og flopping. Mye av dette henger sammen, men hovedpoenget er at lagene skal opptre fair og gjøre sitt beste for å vinne på en ren måte. Dersom oppførselen til spillere eller trenere går over grensen, må det kontrolleres. Dersom en lar ting gå upåaktet hen kan det slå feil vei og vi som dommere kan miste kontroll over kampen. Dersom en lar en ting fare, hvor skal man så legge listen? Dette er ting som trenere (og spillere) vet å utnytte til sin fordel og det må taes i starten.

Og la meg si det slik: vi stopper aldri en kamp for å svare på et spørsmål eller diskutere med en trener. Det skjer bare ikke! Det skjer aldri! Les: slik enkelte «tar seg tid til» i Norge…

Av andre ting som er blitt tatt opp er området til Trail og Center. Trail skal jobbe som bakredommer i gammel 2PO, og Center har utgangspunkt i ved gammel prikkete linje i tresekundsområdet for å hjelpe Lead. Ikke blås på noe du ikke ser, men stol på kollegaen din!

Vi har nå hatt 6 kampdager, og i morgen er det fridag. Da drar vi alle til stranden for å koble av og få litt etterlengtet sol. Det er 30 grader her på dagtid, så vi lider ingen nød. Gleder meg til litt strandvolleyball, bading og bare ta livet helt med ro. Fredag er det klart for kvartfinaler og da er alvoret tilbake med viktige kamper. Dagene er som i Sarajevo med morgentrening kl 08, møte kl 11, og deretter kamp fom. kl 14:30.

Prøver å tenke på hva som kan være interessant å høre om fra turneringen, men får se om jeg ikke kommer på noen flere gullkorn etterhvert.

Varme hilsener fra Sardegna

Torkild

Da var hviledag nr.2 kommet hit til Miskolc.
På programmet stod det ikke så mye, med unntak av mottagelse i rådhuset med
viseborgermesteren og presidenten for FIBA Europa, Olafur Rafnsson, etterfulgt av
vinsmaking og middag på en lokal vingård. Mer om det senere. Her kommer en
liten oppsummering fra de siste dagene.

Mandagen startet som vanlig med en løpetur
kl. 08.00. Ikke en veldig lang eller anstrengende løpetur, men tidlig opp måtte
vi. Etter frokost var det et lite møte. Vi gikk gjennom noen klipp fra kampene
før fridagen. Instruktørene var stort sett fornøyd med det vi hadde prestert,
men var klare på at vi nå var ferdig med tilpasningsbiten av turneringen. Nå
starter mellomspillet og alt blir litt mer alvorlig enn gruppespillet.

For min del stod kampen mellom Sveits og
Luxembourg på plakaten. Denne kampen skulle jeg dømme sammen med Tomislav
Hordov fra Kroatia og min finske venn Seppo. Det ble en kamp uten de største
utfordringene. Dette er nok de to svakeste lagene i turneringen, noe kampen
også bar preg av.

Kampen hadde litt for mange turnovers og masse fouls. Sveits tok
ikke hintet vi prøvde å gi dem ang. feil, så det ble mye stopp i spillet. Vi
fikk OK tilbakemeldinger etter kampen alle tre. Nå skal det sies at den største
utfordringen vi hadde ila kampen var å holde konsentrasjonen oppe.

Etter kampen
ble jeg invitert med ut på middag av de norske supporterne. To av de norske
spillerne hadde bursdag, så da hadde foreldrene arrangert felles middag på en
lokal restaurant. Her ble det servert en god treretters middag. Til forrett
fikk vi servert goulash, til hovedrett en stort grillspyd og til dessert var
det så klart bursdagskake. Det var en veldig hyggelig kveld med godt selskap og
god mat.

På tirsdag var det nok en gang tidlig opp
og ut og løpe. Kjenner at kroppen ikke er helt fornøyd med disse nye rutinene vi
har her nede. Men det er overraskende oppfriskende å starte dagen med en liten
joggetur, selv om jeg syntes vi godt kan ha ett litt høyere tempo.

Tirsdagens
kamp var kampen mellom Hviterussland og vertsnasjonen Ungarn. Hviterussland startet kampen best, men
Ungarn ga seg aldri og kjempet tilbake i 3.periode. Det var til slutt
Hviterussland som vant kampen 62-55. Dette var den kampen jeg har dømt her nede
med mest liv på tribunen. Det var ikke veldig mange på tribunen, men de som var
der klarte å lage masse liv og utrolig mye støy. Jeg kan med hånden på hjerte
si at en vuvuzela ikke er ett egnet instrument å bruke innendørs. Vi måtte
stoppe kampen for å få flyttet en tilskuer som satt med en vuvuzela rett bak sekretariatet
slik at vi fikk med oss at de prøvde å få kontakt med oss.

Meddommerne mine i
denne kampen var Nikolaos Somos fra Hellas og Piotr Pastusiak fra Polen. Dette
er nok den beste kampen jeg har hatt her nede. Vi hadde et veldig godt samarbeid
oss i mellom gjennom hele kampen, og var alle tre veldig fornøyde med egen
innsats. Dette var instruktørene også enig i. Det er alltid små ting man kan
gjøre bedre.

På onsdag ble det kun et kort hei og
«lykke-til-møte» etter løping og frokost, grunnet noen tekniske problemer med diverse
utstyr. Jeg skulle dømme kampen Tyskland – Portugal kl.18.15, så jeg tok
meg noen timer på øyet før det var lunsj og avreise til hallen.

Tyskland var favoritter til å vinne denne
kampen, men Portugal ville det annerledes og vant tilsutt 63-57. Jeg dømte sammen med Arnis Ozols fra Latvia og Gennadi Ponomarev fra
Russland. Jeg var på forhånd litt skeptisk til hvordan denne kampen skulle gå,
men det gikk bedre enn forventet. Det er ikke alltid like lett å dømme med to
som ikke er kjent med det engelske språket og i tillegg snakker samme språk.

Siden vi hadde fri i dag, ble det en liten
tur ut for å se hva de lokale vannhullene hadde å tilby av forfriskninger. Og
jeg må si det at jeg er en stor fan av den norske røykeloven. For å være inne i
ett tettpakket rom med masse lokale folk som røyker er ikke noe jeg savner
hjemme i Norge.

Så tilbake til hviledagen. Endelig en dag
hvor vi kunne sove LENGE! Noe vi også gjorde. Tror nok kroppen satte veldig
pris på det å ikke måtte tidlig opp for å jogge. Eneste som stod på programmet
i dag var som nevnt tidligere en offisiell mottagelse i rådhuset med viseborger
mesteren og FIBA Europa presidenten Olafur Rafnsson.

Her var alle dommerne pluss to fra hvert av landene som
deltar i turneringen. Fra Norge deltok Ingvild Paur og Nanna Sand. Ingvild ble
også intervjuet av en lokale TV-stasjonen etter mottagelsen. Etter en apéritif og litt tørrprat, gikk turen
til en lokal vingård som ligger noen minutters gange opp en liten bakke.

Der fikk vi en liten innføring i vintradisjonen til området vi er i, samt
smake litt lokal hvit-, rose- og rødvin. Til middag ble det servert andelår og
potetstappe. Det hørtes kanskje ikke veldig fristende ut, men det var utrolig
godt.

Etter middagen gikk et par av oss ned til byen for noen forfriskinger.
Når vi er ute på kvelden er det stort sett kun vi dommere som er med, men i dag
hadde vi med oss Ingvild og Nanna. De har for øvrig gjort seg godt bemerket her
nede som de eneste kvinnelige trenerne som stiller i skjørt.

Nå er det leggetid her i Ungarn. I morgen
starter sluttspillet, og jeg skal dømme kvartfinalen mellom Hviterussland og
Hellas.

PK

Ingvild blir intervjuet av den lokale tv kanalen.

På vei til rådhuset.

Den lokale vinbonden gir oss en liten innføring i vinen som blir servert.

Ingvild i godt selskap med den greske dommeren
Nikolaos Somos.

Simon fra England og Rune fra Danmark leker seg i en fontene i sentrum.

Da var hviledagen kommet her Miskolc, Ungarn, så da er det på tide med en liten oppdatering.

Laget reiste ned på tirsdag, mens jeg kom først på onsdag. Jeg skulle egentlig reise sammen med laget, men takket være Nanna så dro vi (Nanna, Espen (Naprapaten) og jeg) først på onsdag.

Norwegian fly oss til Budapest. Her ble jeg møtt av en fra den lokale arrangøren. Byen mesterskapet arrangeres i heter Miskolc og ligger ca.2 timer nordvest for Budapest.

Vi bor på er et lite ”koselig” hotell. Det er ikke større enn at vi er de eneste gjestene her, og alle dommerne er innlosjert på dobbeltrom. Heldigvis deler jeg rom med Seppo fra Finland. Ganske deilig å dele rom med en man kjenner. Det er nok ikke like morsomt å tilbringe 10 dager med en ukjent.

Eneste måltidet som blir servert her på hotellet er frokost. Lunsj og middag blir servert på en pub/restaurant 200 meter unna hotellet. Det som blir servert av mat er ikke noe å skrive hjem om. Mye rart som kommer på tallerkenene her. Ikke alt er like gjenkjennelig.

Onsdag kveld hadde vi et lite informasjons møte hvor vi fikk litt praktisk informasjon og utlevert de nye FIBA-uniformene.
Her er vi 24 dommere fra 21 nasjoner.
Instruktørene som skal observere, evaluere og hjelpe oss i denne turneringen er Roger Schwartz fra Tyskland og Roger Harrison fra England.

Dagene her er ganske like. De starter kl. 08 med en 20 minutters løpetur. Så er det frokost på hotellet før vi har morgenmøte kl.10.30. Hittil har ikke disse vært så veldig spennende. Siden hotellet ikke har et konferanserom blir møtet holdt i frokostsalen.
Jeg hadde på forhånd hørt at disse møtene inneholdt gjennomgang av diverse situasjoner fra dagen før på storskjerm, men siden det tekniske utstyret mangler blir det ikke noe av det. Men vi får litt tilbakemelding om hvordan vi har gjort det dagen før.
Etter møtet har vi ”fri” frem til kampene starter. Første kamp starter kl. 13.45, og siste kamp har tip-off kl. 20.30.
Så langt har jeg hatt kamp 13.45, 16.00 og 18.15.

Min første offisielle FIBA-kamp var Bulgaria – Hviterussland. Denne kampen vant Hviterussland 57-39. Crew Chief i kampen var den rutinerte Dragan Neskovic fra Serbia. Hadde også med meg rom kameraten min Seppo Nyström fra Finland. Kampen gikk veldig bra. Det var en fysisk kamp, men vi fikk gode tilbakemeldinger fra Roger Schwartz.

På fredag dømte jeg kampen Portugal – Sveits sammen med Yair Michaelly fra Israel og Simon Unsworth fra England. Denne kampen var spennende i fem minutter. Da takket Portugal for følget og vant til slutt 71-49. Alle tre var veldig fornøyde med innsatsen, noe Roger Schwartz også var. Det er jo alltid ting man kan gjøre bedre og situasjoner man kan løse annerledes, men han var generelt veldig fornøyd med prestasjonene våre. Tilbakemeldingene vi får er veldig gode og konstruktive. Selv føler jeg lærer noe hver eneste dag.

Lørdag var det kampen Bulgaria – Tyskland som skulle dømmes. Her dømte jeg sammen med Gennadi Ponomarev fra Russland og Dariusz Lenczowski fra Polen. Tyskland vant 65-59. Dette var en veldig fysisk kamp.

Roger Harrison så oss i denne kampen, og han var ikke helt fornøyd med innsatsen vår. Vi klarte oss bra i de to første periodene, mens tredje og fjerde periode var ikke på nett, og vi fungerte ikke godt sammen som et lag, noe jeg må si meg enig i. Jeg hadde ikke noen god følelse i denne kampen. Det er ikke alltid like lett å komme inn i ett ”øst europeisk” crew. Men man lærer av det også. Neste gang det skjer vil jeg nok gjøre ting litt annerledes.

I dag har vi hatt fri, så dagen har blitt brukt til å besøke ett badeland som ligger litt utenfor byen. Her fikk vi badet litt, slikket litt sol og slappet av. Helt til vi brått ble avbrutt med en skikkelig regnbyge. Vi hadde bestemt oss for å dra, hadde pakket sakene våre og var på vei ut porten i det himmelen åpnet seg. Heldigvis fant vi ly så vi ble ikke så alt for våte.
Nå har vi slappet litt av på hotellet, og klokken har rukket å bli middagstid, det er på tide å komme seg opp på puben for å se hva som står på menyen i dag.

PK

Fra venstre: PK Larsen, Gennadi Ponomarev og Dariusz Lenczowski

Det norske U18 laget har en egen blogg de skriver flittig på. Denne finnes her:

http://basketlandslaget.blogg.no/