Dommerbloggen

After more then 10 hour travelling I arrived safe to Sofia. Together with our collegues from Russia, we were transported to the accomodation place, Hotel Ela Borovets.

Borovets is considered as the pride of Samokov (city situated just outside Sofia), very popular, world famous ski resort.

More than 50 referees, from all around the world were ready for the 19th Nationwide European Basketball Referees Camp.

Instructors at the camp were: Alan Richardson (Camp Director), Shay Shtriks (BIBL Sports Director), Valentin Lazarov (FIBA Instructor), Kamen Toshev (FIBA instructor), Davorin Nakic (FIBA instructor), Giorgi Piperkov (FIBA instructor), Mansour Al Ahmari (FIBA instructor), Stelios Koukoulekidis (Instructor) and Leonid Chudin (Instructor).

We officiated the Bulgarian U16 National Championship. Our mornings started with a meeting. On the first lecture they focused on 3 person officiating: couraging lead to rotate with energy, center to more double coverage and double calls and trail to avoid the «coffe shop».

They emphasized the importance of using only FIBA signals. Individual signals are considered to be bad habbits.

There were 6 games a day, 3 in a school gym and 3 in the Arena Sports Hall.

Each game was officiated by 6 referees. All 6 attended the pre-game conference, and of course all of them watched the whole game. Seeing the game from the sideline and then jumping in to referee was a quite interesting experience.

Two instructors observed the game. They had the liberty to talk to us during a time-out, between the periods or from the sideline during the game. Most of the feedback came of course after we’d officiated two quarters.

Sometimes referees got extra challenges. They told us: «once you went into the fire, you have to go back». I could say I had my share in this and came out alive.

Also interesting to experience when on a postgame debrief, the instructors told us exactly what we felt in some of the «hot» situations.

The next days in the morning sessions each instructor summarized his impression regarding the officiating, team-chemistry, team-work and not to mention if the referees followed and accomplished the demanded «tasks» from the previous session. «One referee can’t make a team but one referee can destroy the team».

Best compliment we got from one of the instructor was when after the game he asked us if we come from the same country.

The teaching clips with «superstars» of the previous day games weren’t missing either.

On Wednesday and Thursday we had an extra 2 hour practical session about 3PO with some of the instructors. Each instructor used separate ways of showing practically what 3PO consists about. The instructor from Saudi Arabia let us play 5 on 5, full speed, and the three referees had to officiate like in a real game. Personally, I liked these kind of sessions the most.

Stelios Koukoulekidis, one great instructor from Greece in his 3PO practical session:

The presentation of the week, which impressed every one of us, was by Mr. Valentin Lazarov: «Erudition of the officials in the field of psychology». («Act as a hand of steel in a velvet glove»; «Be realistic and not literalistic in applying the rules» V. Lazarov)

The instructors were very satisfied with the level of officiating and the progress of the referees during this tournament. Mansour Al Ahmari, instructor from Saudi Arabia called us «high-levelled witnesses».

In the evening it was time for some social events, such as table-tennis. It is still amazing how 20 people can manage to play at the same time with only 4 rackets. Possible solution: improvising the rackets from their hand, flip-flop, iPhones, or any useful object from the room.

Last evening we had a closing ceremony with some presentations, Top10 Heroes of the teaching clips, a brief summary after which everyone of us received a certify from the camp director, Alan Richardson.

After dinner, as the «CanDo tradition» required, it was time for some karaoke.

I learned a lot from this camp. I think the biggest challenge for all of us was finding tools to work together in a team with people from different countries, different cultures, sometimes with little English knowledge.

As one of my friend said, we learned a lot from the lectures, instructors feedback, our mistakes, others mistakes..but most importantly we learned from each other.

«One world, one game, one family..»

Last but not least I would like to thank DK and NBBF for this opportunity.

Mvh,

Vicky

Så var vårens «vakreste eventyr» for den norske dommerdelegasjonen i Solna over for i år. Som alltid rundt himmelspretten arrangeres Nordisk Mesterskap for U16 og U18 i Solna utenfor Stockholm.

Årets delegasjon bestod av Mantas Buinauskas fra Bergen, Viola (Vicky) Györgyi fra Trondheim, Sturla Bentzen Sand fra Oslo, Knut Roald Myhre fra Trondheim og Per-Kristian Larsen fra Oslo.

Tor Christian Bakken var dessverre opptatt med styremøte i FIBA Europe, så Knut var i år vikar for Tors. I bilen på vei hjem i går ble det tatt opp om dette vikariatet skulle fornyes til neste år, men etter en heftig diskusjon falt forslaget to mot en. Konklusjonen ble det at selv om Knut har gjort en meget god jobb og en god figur på turen, må vi nok dessverre meddele at Tors fremdeles er foretrukket. Skulle Tors mot formodning ikke ha muligheten neste år, er Knut helt klart førstevalget når vikar skal velges.

Mantas og Vicky ble transportert til Solna med fly, mens de tre andre satte seg i bilen fra Oslo tirsdag formiddag. Fra Oslo tar det cirkus seks timer. Litt avhengig av trafikk og hvor tung høyrefot sjåføren har.

Alle mann alle foran Solnahallen.

Årets norske delegasjon. Fra venstre, PK Larsen, Knut Myhre, Viola (Vicky) Mantas, og Sturla.

Vel fremme på hotellet var det felles middag med resten av dommerne i turneringen. Alle de nordiske landene skal stille med fire dommere pluss en instruktør, noe alle i år klarte. Jeg har vært så heldig at jeg har fått være med på denne turneringen før, så det ble gjensyn med en del kjente fjes. Etter middagen var det som seg hør og bør etter en lang reisedag tid for litt forfriskninger og sosialt samvær for dommerne.

Onsdagen startet med en mini-clinic ledet av den velkjente FIBA Europe instruktøren Alan Richardson. Han snakket om hva FIBA Europe nå fokuserer på med sine dommere og litt 3PO mekanikk, både teoretisk og praktisk i hallen.

Av de nordiske landene er det kun Danmark og Island som ikke bruker 3PO som standard i sine toppligaer for kvinner og menn.

Årets instruktører var: Kati Nynäs fra Finland, Hans Bijkerk fra Danmark, Kristinn Óskarsson fra Island, Knut, Lars Klaar og Ulf Öhrman fra Sverige. Ulf Öhrman har også det overordnede ansvaret for dommernominasjonene.

Instruktørene følger med på hva som skjer på banen.

Etter disse forelesningene var det tid for å lufte fløytene litt. Alle de norske dommerne skulle i ilden på onsdag minst en gang, mens jeg var så heldig av å få to kamper. Først ut var Vicky. Hun skulle dømme kampen Finland – Island sammen med Åsa Johansson fra Sverige og Kenneth Asbjørn Jensen fra Danmark.

Mantas dømte kampen Finland – Danmark U16 Kvinner sammen med Ísak Kristinsson fra Island (sønnen til Kristinn Óskarsson) og Christina Manoli fra Sverige. Sturla debuterte i Nordisk som Crew Chief med kampen Danmark – Finland U16M. Han hadde med seg Hiva Hedayati fra Sverige og Sigurbaldur Frímannsson fra Island.

Jeg dømte kampene Finland – Sverige og Island – Danmark i U18 Menn. I første kampen hadde jeg med meg Davíð Hreiðarsson fra Island og Thomas Kjørnæs fra Danmark, mens i kamp nr. to var det Jaakko Kaunisto fra Finland og Richard Eriksson fra Sverige som var med.

Stort sett alle kampene ble observert av minst en instruktør. Nytt av året var at Alan hadde med seg det nye observatørprogrammet til FIBA Europe. Dette ble flittig brukt av alle instruktørene, men kun i Solna 1. Dette er ett utrolig bra verktøy for observasjon og utvikling av dommere.

Måten dette programmet fungerer på er at med kan lage videoklipp «live». Man får videoen direkte inn på pc-en og hvis det oppstår en situasjon instruktørene ønsker å ta opp med dommerne, lager man klippet der og da. Her kan man også legge inn hvilken dommer det gjelder, om det er feil, overtredelse eller mekanikk. Klippet blir da tagget med disse kategoriene. Man kan også justere lengden på klippet slik at man får med seg hele situasjonen. Når kampen er ferdig eksporter man de klippene man ønsker å bruke. Med dette programmet får du også kampen direkte over på pc-en. Alle som så og brukte programmet ble imponert over det og skulle ønske de hadde tilgang til det. For oss dommere var dette en utrolig bra måte å få tilbakemeldinger på. Vi fikk tilbakemelding rett etter kampen, mens den fremdeles satt friskt i minne.
Det blir ikke tid til mye sprell etter man er ferdig med å dømme, men litt sosialt samvær klarer man alltid å presse inn.

Nasjonaldagen startet først kl. 12:30 for oss fra Norge. Dette var dagen med flest norske nominasjoner. Dette betydde at alle hadde to kamper hver.
Først ut var Sturla som dømte kampen Danmark – Finland U18 Kvinner sammen Hiva Hedayati fra Sverige og Steinar Sigurðsson fra Island. Sturla dømte også kampen Island – Sverige U18 Kvinner sammen Oona Panula fra Finland og Thomas Kjørnæs fra Danmark.
Mantas dømte kampene Sverige – Finland U16 Kvinner og Finland – Island U16 Menn. Med seg i disse kampene hadde han Henrik Juhl fra Danmark, Sigurbaldur Frímannsson fra Island og Richard Eriksson fra Sverige. (Nei, alle kampene går med 3PO, men Henrik Juhl og Mantas hadde to kamper sammen..)
Vicky dømte kampene Sverige – Danmark U16 Menn og Island – Danmark U16 Kvinner. Hun dømte sammen Davíð Hreiðarsson fra Island, Juho Mård fra Finland, Hiva Hedayati fra Sverige og Oona Panula fra Finland.

Selv hadde jeg kampene Danmark – Finland og Sverige – Island i U18 Menn. Mine meddommere var Ísak Kristinsson fra Island, Richard Eriksson fra Sverige, Jaakko Kaunisto fra Finland og Kenneth Asbjørn Jensen fra Danmark.
Vel tilbake på hotellet var det en sliten gjeng som samlet seg på rom 1021. Vi måtte jo feire litt. Det ble dessverre ikke servert pølser og is som det seg hør og bør på denne dagen, men vi hadde noe godt i glasset.

Fredagen startet litt for tidlig med felles møte kl. 09.00. Noe jeg syntes var litt unødvendig når jeg kun hadde en kamp som ikke startet før kl. 21:00.
På dette møtet prøvde Alan å vise oss en presentasjon som gikk på Game Management. Denne måtte vi stoppe etter noen få slides grunnet tekniske problemer. Og siden jeg var dum nok til å si at hadde litt kjennskap til Power-Point ble jeg sittende igjen sammen Alan for å få rettet opp i dette slik at vi kunne se den på lørdag.

Vicky dømte kampene Finland – Sverige U18 Kvinner og Sverige – Island U16 Kvinner, Mantas dømte kampen Sverige – Island U16 Menn. Sturla dømte kampen Sverige – Danmark U18 Menn. Det gikk også en U20 Menn treningskamp mellom Sverige og Estland. Denne fikk jeg dømme. Dette ble en tøff og utfordrende kamp. Estland gikk fort opp i en 10-15 poengs ledelse og ledet med 20 etter første omgang. Svenskene fikk nok litt pepper i pausen for de spilte mye bedre i andre omgang. Med ca. seks minutter igjen av fjerde periode var det likt. Etter en tøff avslutning klarte svenskene å komme foran og vant til slutt kampen.

Hoppball Sverige – Estland U20

Lørdagen startet kl. 09:00 med forsøk nr. to på presentasjonen til Alan om Game Management. Dette er nok en av de bedre presentasjonene jeg har sett i dommersammenheng.
Her var det mye fokus på hvordan man skal håndtere spillere, trenere og annet press når man dømmer. Det var også en del fokus på hvordan man skal føre seg selv på banen og at man ikke skal vise følelser hvis man blir irritert og sur. Dette gjelder både ovenfor spillere og trenere, men også ovenfor meddommerne sine. Det skjer jo i ny og ne at man dømmer med noen man kanskje ikke kommer overens med, eller er uenig det de gjør på banen.

Lørdagen var dagen Vicky kun skulle dømme en kamp, mens vi gutta skulle ut i to hver. Mantas dømte kampene Island – Finland U18 Menn og Danmark – Sverige U16 Kvinner.
Sturla fikk gleden av å dømme returkampen mellom Sverige og Estland pluss Finland – Sverige U16 Menn. Jeg dømte kampene Island – Danmark U16 Menn og Sverige – Danmark U18 Kvinner.

Så var det klart for søndag og siste dag i NM. Siden ingen av de norske lagene kom seg til finalene betød det at alle dommerne fikk finale.
Vicky dømte U16 Kvinner finalen mellom Sverige og Finland sammen med Thomas Kjørnæs og Sigurbaldur Frímannsson. Jeg dømte U18 Menn finalen mellom Island og Finland sammen Åsa Johansson og Kenneth Asbjørn Jensen. Mantas dømte U16 Menn finalen mellom Finland og Danmark sammen Davíð Hreiðarsson og Richard Eriksson.
Sturla avsluttet med U18 Kvinner finalen mellom Sverige og Finland sammen med Rune Larsen fra Danmark og Ísak Kristinsson.

Finland vant tre av de fire finalene de spilte. De tapte kun U18 Kvinner finalen. Her var det Sverige som trakk det lengste strået.
Mens delegasjonen som skulle kjøre tilbake til Oslo dusjet og pakket bilen, dømte Vicky bronsefinalen mellom Danmark og Island U18 Kvinner. Denne dømte hun sammen med Jaakko Kaunisto og Christina Manoli.

Hele den norske delegasjonen kom seg vel hjem uten forsinkelser eller problemer.

Alt i alt har det nok en gang vært en meget bra og ikke minst lærerik tur til Sverige.
Kampene har holdt bra nivå og tilbakemeldingene fra instruktørene har vært bra. Det er alltid noe å plukke på, men det skal det jo alltid være.
Opplegget med instruktører og tilbakemelding blir bare bedre og bedre for hvert år. Spesielt dette observatørprogrammet til FIBA spiller inn på tilbakemeldingene. Instruktørene legger nok ned mer tid pr. dag enn det hva vi som dommere gjør. De er stort sett i hallen hele dagen.

Når man er på slike turneringer inntreffer det alltid noen artige og morsomme situasjoner. Denne turneringen var intet unntak. Turneringens morsomste øyeblikk kom nok når vår danske venn Kenneth Asbjørn Jensen og den ene svenske treneren (som skal forbli navnløs på nettet) var i kontakt. Kenneth er ca. 1,60 m høy og treneren er 2 m høy + og kraftig bygd.

I en situasjon foran benken til svenskene skjer det en situasjon som gjør at benken reagerer. Kenneth snur seg og ber dem sette seg og roe seg ned før han snur seg tilbake.
Den svenske treneren står til venstre bak Kenneth, noe han legger merke til. Kenneth tar så sin venstre hånd til siden for å stoppe treneren for å komme ut på banen. Når han gjør dette begynner hele den svenske benken å le høylytt hvorpå Kenneth snur seg til den svenske treneren og sier: Did I just touch your jewels?? Den svenske treneren svarer da, yes.
Kenneth hopper da inn på banen litt forskrekket og ber pent om unnskyldning. Treneren tar dette med ett smil. Noe han også gjorde når resten av dommerne og instruktørene fleipet med han om dette senere i turneringen.

For Mantas er basketsesongen over for i år, mens Vicky, Sturla og jeg skal dømme nordisk for kvinner i Rykkinhallen fra torsdag til søndag. Oppfordrer alle til å ta seg en tur til Rykkinhallen for å se disse kampene og heie frem det norske kvinnelandslaget. Vi tok sølv i 2008, kanskje vi klarer gull i år??

PK

Helgens langweend i Istanbul har gått inn i historien akkurat som Olympiacos’ scoring med 0,7 sekunder igjen på kampuret. Heldigvis for oss som satt midt bland de rødhvite grekerne snudde stemningen kjapt rundt da pokalen var sikret, vi slapp å oppleve at de kampklare politifolkene med skjold og køller måtte gå til aksjon.

Helgen har vært preget av en fin blanding turistvirksomhet med både handlegater og obligatorisk besøk i moskeer, og topp basketball i en arena som fint håndterte formatet til Final Four og de mange tilreisende supporterne. Selv om billettkontrollørene hadde problemer med å hindre de verste Olympiacos-supporterne fra å overta den tribuneseksjonen vi satt på, ble det likevel en bra opplevelse sett fra gode plasser ved langsiden av banen.

Dømmingen i helgens kamper var ikke helt som forventet, spesielt var det litt luggeføre i fredagens semifinale mellom CSKA Moskva og Panathinaikos og direkte svak dømming av et litt ustemt crew i søndagens bronsefinale mellom Panathinaikos og FC Barcelona Regal.

Litt nedtur var det sikkert for Carl Jungebrand også som måtte se finalen fra sidelinjen som «standby referee», men de tre dommerne som håndterte finalen gjorde en bra jobb. Og hvem blir ikke imponert over » Nr 1″, Luigi Lamonica?!? Selv om det kunne virke som det fysiske forsvarsspillet til CSKA ble sluppet litt vel langt avgårde var det likevel to fokuserte lag som kjempet til siste sekund om Europas gjeveste pokal. Og jammen meg ble den gresk til tross for at CSKA Moskva ledet hele kampen.

Ellers var Istanbul et spennende og behagelig reisemål for oss nordmenn, pengene strakk godt til og både shorts og solbriller var i bruk i løpet av helgen. Byens eksotiske historie og mange fine severdigheter gjør den svært attraktiv som reisemål, og når man jo hadde en basketfest på toppen av dette, var det jo garantert suksess og valuta for pengene. For det er ikke til å stikke under en stol at en slik tur koster, nærmere 10 lapper må man regne med og da er billettpenger omtrent en tredjedel.

Hvis det er noen som er i tvil om hva de likevel de bør sette av penger til neste vår er det bare å peke i retning av London O2 Arena og neste års Euroleague Final Four. Ennå er visst ikke datoen helt spikret, men en av de to første helgene i mai er vel et bra stalltips.

Noen som har lyst til å være med da?

Som en liten avsluttende digresjon kan jeg nevne at jeg havnet ved siden av en eldre mann på flyet, og da han så min skjorte med NBBF-logo på måtte han slå av en prat. Mannen var Willy Hafrom, medlem av det NIFs utvalg for basketball i Norge (1964) og medvirkende i arbeidet med det første regelheftet.

Basketball makes the world go around.

Sittende på en takterrasse i Istanbul føler man seg nesten litt «on top of the world», og med utsikt over en by som strekker seg fra Europa til Asia blir det en følelse av internasjonal stemning i luften.

Årets tur til Euroleague Final Four er sesongens høydepunkt, og de som ennå ikke har vært tilstede på dette arrangementet bør begynne å planlegge neste års tur nå. I mai 2013 går sluttspillet i London, en by som også byr på andre turistmål enn basketball innendørs.

Sammen med ca 15 000 andre basketfans har vi vært i Sinan Erdem Arena her i Istanbul, en skikkelig romslig hall som til tross for størrelsen likevel er passe intim i forhold til kampene. Det gjorde selvfølgelig ingenting at våre billetter ga oss plasser et hakk nærmere parketten enn tidligere år.

Det var skikkelig stemning i hallen under begge semifinalene, takket være greske lag og tilskuere var det som det skal være i et sluttspill der Europas beste lag deltar. Men det hadde vært helt topp dersom grekerne hadde latt sigarettpakkene være igjen hjemme. Utover kvelden viste det seg nemlig at de kunne omtrent like mye om hallens røykelov som om spillereglene i basketball.

Det var veldig interessant å se Luigi Lamonica og Carl Jungebrand som crew chiefer i hver sin semifinale, begge hadde bra kontroll og nøt også stor respekt hos begge lags spillere og coacher. Hvem av dem som får finalen i kveld blir ikke lett å gjette.

Hvem som vinner av CSKA Moskva og Olympiaco er også usikkert, men basert på det jeg så fredag kveld vil jeg holde en liten knapp på de rødhvite grekerne. Deres mannskap og intense innstilling vil kunne male i stykker det russiske laget når det virkelig gjelder. Og på tribunen har ikke den lille delegasjonen med russere en sjanse mot den massive Olympiacos-gjengen.

Før det blir action i kveld får man nyte en avslappet søndag, med godt over 20 varmegrader og en by full av fine cafeer blir det ikke så vanskelig. Istanbul var en svært positiv overraskelse.

Da store deler av den norske befolkning satte seg i bilen klare for fjellpåske, satte ni norske dommere seg i andre typer transportmidler for å nå en felles destinasjon; Södertälje og Scania Cup. Turneringen som har utviklet seg til å bli et nordisk mesterskap for yngre lag og som siden 1988 har hatt besøk av dommere fra hele Europa.

For første gang i historien var det fra Norge i år meldt på et tosifret antall deltagere, men da et par stykker meldte forfall i siste liten var det til slutt åtte dommere som representerte de røde, hvite og blå fargene.

Vel fremme og innlosjerte på hotellet ble turneringen åpnet på en spennende måte; Første semifinalekamp i den svenske basketligaen mellom Södertälje og LF Basket skulle bivånes, og kampen ble ledet av den allsidige toppdommeren Lahdo Sharro. En mann som har vært primus motor i Scania cup i mange år og som for tiden også er å se på svenske tv-skjermer som dommer i underholdningsprogrammet ”Gladiatorna”.

Selv om kampen aldri var spesielt spennende, var det moro å se Lahdo i full vigør som den dyktige kamplederen han er. Nivået på svensk herrebasket fremsto, ikke overraskende, som en del høyere enn vi er vant med fra Norge. Rammen rundt kampen minnet om det vi opplevde på starten av 2000-tallet da BLNO så dagens lys.

Praksis under hele turneringen var at man fikk tildelt nominasjonene for neste dag kvelden i forveien. Det er ulike crew fra dag til dag og slik får man anledning til å dømme med veldig mange forskjellige dommere. Alt fra rutinerte FIBA-dommere til dommere som nettopp har startet opp. Fra arrangørens side var dommerne på forhånd delt inn i tre grupper. En ”crew chief”-gruppe. En ”ref”-gruppe og en ”ump”-gruppe. Dette for å få noenlunde jevngode crew, og en ordning som fungerte fint i praksis.

Hver kveld var det samling og her fikk vi se klipp som var filmet samme dag. Det var de største ”syndene” som gjerne ble vist, og heldigvis var det ingen fra Norge som ble harselert med av instruktørene. Hvor pedagogisk det er med dette som læremetode kan sikkert diskuteres, men av de over 100 deltakerne som fulgte med på det de utvalgte klippene er det garantert ytterst få som vil gjøre liknende feil igjen.

Hovedforeleseren gjennom hele uken var den italienske toppdommeren Luigi Lamonica. Et navn som er velkjent for de fleste fra Norge. Senest høsten 2011 ledet han EM-finalen for menn i Litauen og er en av de mest rutinerte dommerne av de litt under 100 dommerne som er i Euroleague-systemet. En mann det er både spennende og lærerikt å lytte til. Mye av fokuset var på mekanikk og da særlig på centerdommeren sin rolle. Det ble sagt at rollen denne dommeren spiller er det mest avgjørende for om man får til en god kamp eller ikke. Noe det også har vært større fokus på i Norge de senere år.

Norske finaledommere i Scania: Torkild Rødsand (v.) og Viola Györgyi

Selv om man er tilstede under Scania Cup for å bli en bedre dommer, og stort sett er fornøyd med kampene man får, er det likevel slik at det å få tildelt et finaleoppdrag oppleves som ekstra motiverende. Derfor var det gledelig at Torkild og Vicky klarte det ingen av de norske lagene klarte; å nå finalen.

Torkild som crew chief i den eldste gutteklassen og Vicky som en av de tre dommerne i den eldste kvinneklassen. Begge gjorde sine saker bra og fikk skryt for sin innsats av de tilstedeværende instruktørene. Det kan også nevnes at Filip fikk dømme bronsefinalen i den eldste gutteklassen. En utfordring han mestret på en flott måte!

Avslutningsvis ønsker jeg å gi rosende omtale av de tre tilreisende dommerne fra jentedommerprosjektet til NBBF. De er alle tre født på 1990-tallet og kan således karakteriseres som unge og lovende. Fremgangen de har vist fra de startet opp for over et år siden og til i dag, er ikke annet enn imponerende. Skryt fra instruktørene og også fra andre dommere er noe det så absolutt er verdt å ta med seg på veien videre.

Vårens vakreste eventyr er nesten ved veis ende. I kveld venter litt sosial hygge for de av oss som har valgt å bli igjen en dag ekstra. Kanskje det blir samme premie som til de vinnende lagene; pokal? I såfall er en ting sikkert. Den skal ikke være blankpolert og liten, men duggfrisk og stor!

Takk for i år og vel blåst!

Sturla

Dag to er over og vi er nå halveis i Scania Cup 2012. Så lang har alt godt bra og den norske delegasjonen er veldig førnøyd med sakene så langt.

Til stede er instruktører fra hele Europa, og alle har fått tilbakemeldinger på dømmingen sin. Det er instruktører i hver hall og alle har de meget høy kompetanse.

Hver kveld er det oppsummering med videoklipp fra kampene og så lang har ingen fra den norske delegasjonen blitt «latterliggjørt» foran resten av dommerstanden.

Den kvinnelige delen av de tilstedeverende dommerne er så heldige å få spesialoppfølgning med ekstra filming og egne møter i tillegg til det obligatoriske. Etter tilbakemeldingene vi har fått har dette vært særlig lærerikt for de tre dommerne som er med fra det norske jentedommerprosjektet.

Fokuset så langt har vært på mekanikk og hvordan dommerlaget fungerer i praksisk. Laget er aldri bedre enn det svakeste ledd.

Turneringen nærmer seg slutten og nivået på kampene tilspisser seg. Sluttspillet har nettopp startet og da er det veldig morsomt å se at Tennaz har fått med seg en kvartfinale i jenter U18.

Hva som venter i de kommende dagene blir spennende å se. Vi holder dere oppdatert og kommer tilbake med mer informasjon.

V 😉