Dommerbloggen

Helgens langweend i Istanbul har gått inn i historien akkurat som Olympiacos’ scoring med 0,7 sekunder igjen på kampuret. Heldigvis for oss som satt midt bland de rødhvite grekerne snudde stemningen kjapt rundt da pokalen var sikret, vi slapp å oppleve at de kampklare politifolkene med skjold og køller måtte gå til aksjon.

Helgen har vært preget av en fin blanding turistvirksomhet med både handlegater og obligatorisk besøk i moskeer, og topp basketball i en arena som fint håndterte formatet til Final Four og de mange tilreisende supporterne. Selv om billettkontrollørene hadde problemer med å hindre de verste Olympiacos-supporterne fra å overta den tribuneseksjonen vi satt på, ble det likevel en bra opplevelse sett fra gode plasser ved langsiden av banen.

Dømmingen i helgens kamper var ikke helt som forventet, spesielt var det litt luggeføre i fredagens semifinale mellom CSKA Moskva og Panathinaikos og direkte svak dømming av et litt ustemt crew i søndagens bronsefinale mellom Panathinaikos og FC Barcelona Regal.

Litt nedtur var det sikkert for Carl Jungebrand også som måtte se finalen fra sidelinjen som «standby referee», men de tre dommerne som håndterte finalen gjorde en bra jobb. Og hvem blir ikke imponert over » Nr 1″, Luigi Lamonica?!? Selv om det kunne virke som det fysiske forsvarsspillet til CSKA ble sluppet litt vel langt avgårde var det likevel to fokuserte lag som kjempet til siste sekund om Europas gjeveste pokal. Og jammen meg ble den gresk til tross for at CSKA Moskva ledet hele kampen.

Ellers var Istanbul et spennende og behagelig reisemål for oss nordmenn, pengene strakk godt til og både shorts og solbriller var i bruk i løpet av helgen. Byens eksotiske historie og mange fine severdigheter gjør den svært attraktiv som reisemål, og når man jo hadde en basketfest på toppen av dette, var det jo garantert suksess og valuta for pengene. For det er ikke til å stikke under en stol at en slik tur koster, nærmere 10 lapper må man regne med og da er billettpenger omtrent en tredjedel.

Hvis det er noen som er i tvil om hva de likevel de bør sette av penger til neste vår er det bare å peke i retning av London O2 Arena og neste års Euroleague Final Four. Ennå er visst ikke datoen helt spikret, men en av de to første helgene i mai er vel et bra stalltips.

Noen som har lyst til å være med da?

Som en liten avsluttende digresjon kan jeg nevne at jeg havnet ved siden av en eldre mann på flyet, og da han så min skjorte med NBBF-logo på måtte han slå av en prat. Mannen var Willy Hafrom, medlem av det NIFs utvalg for basketball i Norge (1964) og medvirkende i arbeidet med det første regelheftet.

Basketball makes the world go around.

Sittende på en takterrasse i Istanbul føler man seg nesten litt «on top of the world», og med utsikt over en by som strekker seg fra Europa til Asia blir det en følelse av internasjonal stemning i luften.

Årets tur til Euroleague Final Four er sesongens høydepunkt, og de som ennå ikke har vært tilstede på dette arrangementet bør begynne å planlegge neste års tur nå. I mai 2013 går sluttspillet i London, en by som også byr på andre turistmål enn basketball innendørs.

Sammen med ca 15 000 andre basketfans har vi vært i Sinan Erdem Arena her i Istanbul, en skikkelig romslig hall som til tross for størrelsen likevel er passe intim i forhold til kampene. Det gjorde selvfølgelig ingenting at våre billetter ga oss plasser et hakk nærmere parketten enn tidligere år.

Det var skikkelig stemning i hallen under begge semifinalene, takket være greske lag og tilskuere var det som det skal være i et sluttspill der Europas beste lag deltar. Men det hadde vært helt topp dersom grekerne hadde latt sigarettpakkene være igjen hjemme. Utover kvelden viste det seg nemlig at de kunne omtrent like mye om hallens røykelov som om spillereglene i basketball.

Det var veldig interessant å se Luigi Lamonica og Carl Jungebrand som crew chiefer i hver sin semifinale, begge hadde bra kontroll og nøt også stor respekt hos begge lags spillere og coacher. Hvem av dem som får finalen i kveld blir ikke lett å gjette.

Hvem som vinner av CSKA Moskva og Olympiaco er også usikkert, men basert på det jeg så fredag kveld vil jeg holde en liten knapp på de rødhvite grekerne. Deres mannskap og intense innstilling vil kunne male i stykker det russiske laget når det virkelig gjelder. Og på tribunen har ikke den lille delegasjonen med russere en sjanse mot den massive Olympiacos-gjengen.

Før det blir action i kveld får man nyte en avslappet søndag, med godt over 20 varmegrader og en by full av fine cafeer blir det ikke så vanskelig. Istanbul var en svært positiv overraskelse.

Da store deler av den norske befolkning satte seg i bilen klare for fjellpåske, satte ni norske dommere seg i andre typer transportmidler for å nå en felles destinasjon; Södertälje og Scania Cup. Turneringen som har utviklet seg til å bli et nordisk mesterskap for yngre lag og som siden 1988 har hatt besøk av dommere fra hele Europa.

For første gang i historien var det fra Norge i år meldt på et tosifret antall deltagere, men da et par stykker meldte forfall i siste liten var det til slutt åtte dommere som representerte de røde, hvite og blå fargene.

Vel fremme og innlosjerte på hotellet ble turneringen åpnet på en spennende måte; Første semifinalekamp i den svenske basketligaen mellom Södertälje og LF Basket skulle bivånes, og kampen ble ledet av den allsidige toppdommeren Lahdo Sharro. En mann som har vært primus motor i Scania cup i mange år og som for tiden også er å se på svenske tv-skjermer som dommer i underholdningsprogrammet ”Gladiatorna”.

Selv om kampen aldri var spesielt spennende, var det moro å se Lahdo i full vigør som den dyktige kamplederen han er. Nivået på svensk herrebasket fremsto, ikke overraskende, som en del høyere enn vi er vant med fra Norge. Rammen rundt kampen minnet om det vi opplevde på starten av 2000-tallet da BLNO så dagens lys.

Praksis under hele turneringen var at man fikk tildelt nominasjonene for neste dag kvelden i forveien. Det er ulike crew fra dag til dag og slik får man anledning til å dømme med veldig mange forskjellige dommere. Alt fra rutinerte FIBA-dommere til dommere som nettopp har startet opp. Fra arrangørens side var dommerne på forhånd delt inn i tre grupper. En ”crew chief”-gruppe. En ”ref”-gruppe og en ”ump”-gruppe. Dette for å få noenlunde jevngode crew, og en ordning som fungerte fint i praksis.

Hver kveld var det samling og her fikk vi se klipp som var filmet samme dag. Det var de største ”syndene” som gjerne ble vist, og heldigvis var det ingen fra Norge som ble harselert med av instruktørene. Hvor pedagogisk det er med dette som læremetode kan sikkert diskuteres, men av de over 100 deltakerne som fulgte med på det de utvalgte klippene er det garantert ytterst få som vil gjøre liknende feil igjen.

Hovedforeleseren gjennom hele uken var den italienske toppdommeren Luigi Lamonica. Et navn som er velkjent for de fleste fra Norge. Senest høsten 2011 ledet han EM-finalen for menn i Litauen og er en av de mest rutinerte dommerne av de litt under 100 dommerne som er i Euroleague-systemet. En mann det er både spennende og lærerikt å lytte til. Mye av fokuset var på mekanikk og da særlig på centerdommeren sin rolle. Det ble sagt at rollen denne dommeren spiller er det mest avgjørende for om man får til en god kamp eller ikke. Noe det også har vært større fokus på i Norge de senere år.

Norske finaledommere i Scania: Torkild Rødsand (v.) og Viola Györgyi

Selv om man er tilstede under Scania Cup for å bli en bedre dommer, og stort sett er fornøyd med kampene man får, er det likevel slik at det å få tildelt et finaleoppdrag oppleves som ekstra motiverende. Derfor var det gledelig at Torkild og Vicky klarte det ingen av de norske lagene klarte; å nå finalen.

Torkild som crew chief i den eldste gutteklassen og Vicky som en av de tre dommerne i den eldste kvinneklassen. Begge gjorde sine saker bra og fikk skryt for sin innsats av de tilstedeværende instruktørene. Det kan også nevnes at Filip fikk dømme bronsefinalen i den eldste gutteklassen. En utfordring han mestret på en flott måte!

Avslutningsvis ønsker jeg å gi rosende omtale av de tre tilreisende dommerne fra jentedommerprosjektet til NBBF. De er alle tre født på 1990-tallet og kan således karakteriseres som unge og lovende. Fremgangen de har vist fra de startet opp for over et år siden og til i dag, er ikke annet enn imponerende. Skryt fra instruktørene og også fra andre dommere er noe det så absolutt er verdt å ta med seg på veien videre.

Vårens vakreste eventyr er nesten ved veis ende. I kveld venter litt sosial hygge for de av oss som har valgt å bli igjen en dag ekstra. Kanskje det blir samme premie som til de vinnende lagene; pokal? I såfall er en ting sikkert. Den skal ikke være blankpolert og liten, men duggfrisk og stor!

Takk for i år og vel blåst!

Sturla

Dag to er over og vi er nå halveis i Scania Cup 2012. Så lang har alt godt bra og den norske delegasjonen er veldig førnøyd med sakene så langt.

Til stede er instruktører fra hele Europa, og alle har fått tilbakemeldinger på dømmingen sin. Det er instruktører i hver hall og alle har de meget høy kompetanse.

Hver kveld er det oppsummering med videoklipp fra kampene og så lang har ingen fra den norske delegasjonen blitt «latterliggjørt» foran resten av dommerstanden.

Den kvinnelige delen av de tilstedeverende dommerne er så heldige å få spesialoppfølgning med ekstra filming og egne møter i tillegg til det obligatoriske. Etter tilbakemeldingene vi har fått har dette vært særlig lærerikt for de tre dommerne som er med fra det norske jentedommerprosjektet.

Fokuset så langt har vært på mekanikk og hvordan dommerlaget fungerer i praksisk. Laget er aldri bedre enn det svakeste ledd.

Turneringen nærmer seg slutten og nivået på kampene tilspisser seg. Sluttspillet har nettopp startet og da er det veldig morsomt å se at Tennaz har fått med seg en kvartfinale i jenter U18.

Hva som venter i de kommende dagene blir spennende å se. Vi holder dere oppdatert og kommer tilbake med mer informasjon.

V 😉

Sitter nå på flyet hjem fra Praha
etter det som etter all sannsynlighet var årets siste kamp for min
del. Det var sesongens 10. internasjonale kamp og var 8. delsfinale i
Euroleague Women mellom USK Praha og Krakow Wisla Can-Pack. I
Euroleague Women spilles det best av tre kamper i 8. delsfinalene,
hvor vinneren går til Final Eight i Istanbul 28. mars-1. april. Det er
altså mye som står på spill for lagene. Krakow vant første kamp
på tirsdag, og Praha måtte dermed vinne på hjemmebane i i kamp to
i går fredag 24. februar. Kampen på tirsdag ble sendt gratis på
FIBA Europe TV, så jeg sørget for å se denne for å være best
mulig forberedt. Det var to nervøse lag i starten før kampen fikk
satt seg, men Krakow vant til slutt med 12 poeng.

I gårsdagens kamp spilte hjemmelaget
med kniven på strupen i og med at de måtte vinne for å tvinge frem
en tredje og avgjørende kamp. Det var tydelig at dette preget laget,
men ga også en god ramme rundt kampen med god stemning i hallen med
et entusiastisk publikum. Det ble raskt klart at Krakow var det bedre
laget. De spilte rent i forsvar, god hjelpeside, delte ballen i
angrep og fikk lette scoringer. Når de i tillegg traff bra utenfra
kunne de kontrollere det meste av kampen og holdt det meste av
ledelsen fra pause med 13 poeng opp. Praha gjorde en liten run i
siste periode, men aldri nok til at det ble spennende.

Internasjonalt er det stor forskjell på
herre- og damebasket. Herrekamper er veldig rene med tanke på kontakt
og det gjør det lett å avgjøre hvilke kontakter som er foul.
Forsvaret er veldig bra i herrekampene, med godt fotarbeide, og blir
forsvarer gått forbi blir det en tydelig foul eller de lar være å
foule og lar spiller ta lay-up.

I damebasket er dette mye
vanskeligere, og området fra å avgjøre om konktakt er foul eller
ikke er veldig «grått». Det har både med ferdighetsnivå å
gjøre, men også at jeg føler at det spilles mer med hjertet i
damebasket. Innsatsen er på topp hele tiden og da blir det fort for
røft. Og dette er viktig, at det kan godt spilles tøft, men ikke
røft.

Gårsdagens kamp var typisk sånn sett, med mye kontakt i
førsteomgang, med hand-checking, armer i ryggen på postspiller og
på returer. Vi hadde diskutert før kampen at dette kunne skje, og
at vi da måtte prøve å rydde opp så det ble en ryddig kamp. Det
resulterte i at det ble lagfouls for begge lag i de to første
periodene. Etter pause ble det en mye bedre kamp, med bedre kampflyt.
Her ble det blåst kun 2 fouls på hver av lagene og kampen derfra
og ut ble fin hvor de beste basketferdighetene avgjorde kampen.

Det er veldig lærerikt å dømme slike
kamper hvor presset er såpass stort. Det krever at en forbereder seg
godt på kampdagen, med både hva en spiser og mental forberedelse i
tillegg til topp konsentrasjon gjennom hele kampen. Sitter med en god
følelse nå i det vi skal til å lande i Bergen. Sesongens siste
FIBA kamp er over og jeg har fått nok en verdifull erfaring.

Torkild

Jeg vil gerne starte med at fortælle, at jeg ser meget frem til at skulle til Norge og dømme i den kommende weekend. Det er altid spændende, når man skal prøve kræfter med noget nyt.

Først og fremmest fordi at det ikke er kampe i den danske Canal Digital Liga – men samtidig er det heller ikke som en FIBA-kamp, hvor holdene måske har mødt hinanden 1 gang tidligere i sæsonen eller måske for et par år siden.

Alle kender hinanden – trænerne, spillerne og ikke mindst mine to norske dommerkolleger, præcis ligesom i Danmark lige med undtagelse af mig. Så kampene bliver en spændende udfordring.

Udover at Torkild, PK og jeg får mulighed for at få live-feedback fra vores FIBA-coach, så giver denne weekend og muligheden for at se, hvor dansk og norsk basketball er ens – og forskelligt. Hvad kan vi i Danmark lære at den måde, som tingene bliver gjort på i Norge – og omvendt? Selvom at vores to lande jo er meget ens, vil der helt sikkert være nogle ting, hvor vi kan lære af hinanden.

Jeg vil gerne sende en stor tak til NBBFs dommerkomite for muligheden for at komme til Norge og dømme.

Til alle dem, som kommer ud og ser weekendens kampe, vil jeg blot sige ”Go’ kamp”, som vi siger på dansk.

Bo Bundgaard
Dansk FIBA-dommer