Dommerbloggen

Det er som kjent EM i Slovenia, eller Eurobasket 2013 som det offisielle navnet er, og tradisjonen tro har en liten delegasjon fra det blide sørlandet reist for å se litt kamper og ha noen hyggelige dager sammen.

Vår «veterankollega» Johan Feenstra er på plass i Trieste sammen med venner fra Kristiansand, og har fått med seg tre kamper på torsdag og den spennende semifinalen i går med mellom Spania og Frankrike som var høydepunktet så langt:

«Bra dømming, men T-foul sitter ikke så løst som i Norge. Spillere og lagledere prater mye med dommerne. I dag
blir det basketfri, vi skal en tur til Venezia. I morgen blir det både bronsefinale og finale.
Det var ingen problemer med å få kjøpt billetter, men det koster litt å sitte så nær
banen. For 5 personer kom det på 2800 euro ,
men det er det verdt… Gleder meg til i morgen».

Hilsen fra Trieste,
Johan

Here comes a little update from what has been happening here during the game days.

As we mentioned in the previous blog, games started on Friday. Players age group differed from 2001 to ’95-’96, both girls and boys. In other words, games all day starting from 08:00 am. Every referee had 3-4 games a day. Instructors observed us, and gave feedback during and after the game.

We would guess that, if a coach comes to thank the officials for the game at the end, and he is shaking hands to the refereecrew of the next game, means you did a good job on the court? 🙂

Feedback from instructors was mainly regarding to 3PO. Some had their first game in 3 person officiating, some had been doing it for years. We were discussing it with a lot of referees, and we concluded that referees in Norway are very lucky to have 3PO in 3 national league+ some NM tournaments.

«Practice is the best of all instructors.» Publilius Syrus

Friday, instructors nominated women crews and men crews for the games.

They made short clips during the games. Sometimes they showed it to us in the halftime break, pointing out 2 things to work on for the next two quarters.

Evening meetings started quite late.

The referee group got an overall feedback, things to improve on, until the next day. Teaching clips with «superstars» weren’t missing either.

Tennaz had her birthday on Friday. Not that often happenes, that you get to celebrate your birthday with Costas Rigas + 140 referees together with more than 20 instructors singing «Happy birthday», right? 🙂 And yeah, the cake wasn’t missing either.

After this happening, we had a short meeting with the «Female Referee Clinic» intructors.

Saturday, beside the games, we had a presentation by Olegs Latisevs. «Practical advices for referees.»: Communication, psychology, signals, image(presentation as a referee), education, personality(how to build), preparation for the game(receiving the nomination), reparation for the game(on the game day) were the topics he was talking about. He gave us some ideas from his experience, how he prepared for the Olympic Games for example.

Saturday evening, meeting started from 22:30 too. After the general feedback and teaching clips with the «heroes», the women referees had their own meeting aswell. Instructors gave out some prizes for us referees: «Rookie of the tournament», «Most improved referee», etc.

Sunday and Monday were the days for the finals. We got to referee quarterfinals and semifinals. Exciting games. Specially, if the home team is playing and at one point, you have to stop the game because of the spectators entering the court to express their «opinion»…

We learned a lot, and for sure we return back to Norway as better referees!

Scania Cup 2014 countdown began…

I know we can’t compete with the Polish referees in number (43 participants this year..), but I honestly hope more Norwegian referees will join the tournament in 2014!

Tennaz and Vicky are (b)logging off now.. 🙂

The two «Norwegian» referees arrived safely to Sodertalje to attend the unofficial Nordic Championship.

27th of March was the first day of the clinic. «Welcome speach» started at 18:00 with the host, Lahdo Sharro. He was presenting all the instructors in front of 140 entusiastic referees.

It is worth mentioning that this year, 40 female officials are attending Scania Camp and the Women Referee Clinic. Alison Muir from England, Åsa Johansson from Sweden, Chantal Julien from France and Ilona Kucerova from Czech Republic are mainly responsible as instructors for the Women Referee Clinic.

Other instructors at the camp are the following:

Director of Euroleague referees Costas Rigas, Romualdas Brazauskas from Lithuania, Olegs Latisevs from Latvia, Mick Howell from England, Alex Syryca from Belarus, Alexander Fassen from Holland, Michel Glod from Luxembourg, Gjorgi Piperkov from Macedonia, Krzysztof Koralewski from Poland, Apostolos Kalpakas and Lars Klaar from Sweden and Buluc Yalcin from Turkey.

The participants had lectures with Costas Rigas and Lars Klaar, as well as with Romualdas Brazauskas during Wednesday and Thursday. We all had a brief introduction to the pre-game conference, three person officiating, accent being on areas of coverage by lead, center and trail.

«The purpose of a good pre-game conference is to understand how officials can help each other«

– R. Brazauskas

First day, after deviding the referee crowd into 14 groups, we received a rules test and English test from one of the instructors. Each group had 12 hours to answer the questions.

Friday is the first day for the games.

It is past midnight here in Södertälje… So Tennaz and Vicky are logging off now..:)

To be continued…

Da store deler av den norske befolkning satte seg i bilen klare for fjellpåske, satte ni norske dommere seg i andre typer transportmidler for å nå en felles destinasjon; Södertälje og Scania Cup. Turneringen som har utviklet seg til å bli et nordisk mesterskap for yngre lag og som siden 1988 har hatt besøk av dommere fra hele Europa.

For første gang i historien var det fra Norge i år meldt på et tosifret antall deltagere, men da et par stykker meldte forfall i siste liten var det til slutt åtte dommere som representerte de røde, hvite og blå fargene.

Vel fremme og innlosjerte på hotellet ble turneringen åpnet på en spennende måte; Første semifinalekamp i den svenske basketligaen mellom Södertälje og LF Basket skulle bivånes, og kampen ble ledet av den allsidige toppdommeren Lahdo Sharro. En mann som har vært primus motor i Scania cup i mange år og som for tiden også er å se på svenske tv-skjermer som dommer i underholdningsprogrammet ”Gladiatorna”.

Selv om kampen aldri var spesielt spennende, var det moro å se Lahdo i full vigør som den dyktige kamplederen han er. Nivået på svensk herrebasket fremsto, ikke overraskende, som en del høyere enn vi er vant med fra Norge. Rammen rundt kampen minnet om det vi opplevde på starten av 2000-tallet da BLNO så dagens lys.

Praksis under hele turneringen var at man fikk tildelt nominasjonene for neste dag kvelden i forveien. Det er ulike crew fra dag til dag og slik får man anledning til å dømme med veldig mange forskjellige dommere. Alt fra rutinerte FIBA-dommere til dommere som nettopp har startet opp. Fra arrangørens side var dommerne på forhånd delt inn i tre grupper. En ”crew chief”-gruppe. En ”ref”-gruppe og en ”ump”-gruppe. Dette for å få noenlunde jevngode crew, og en ordning som fungerte fint i praksis.

Hver kveld var det samling og her fikk vi se klipp som var filmet samme dag. Det var de største ”syndene” som gjerne ble vist, og heldigvis var det ingen fra Norge som ble harselert med av instruktørene. Hvor pedagogisk det er med dette som læremetode kan sikkert diskuteres, men av de over 100 deltakerne som fulgte med på det de utvalgte klippene er det garantert ytterst få som vil gjøre liknende feil igjen.

Hovedforeleseren gjennom hele uken var den italienske toppdommeren Luigi Lamonica. Et navn som er velkjent for de fleste fra Norge. Senest høsten 2011 ledet han EM-finalen for menn i Litauen og er en av de mest rutinerte dommerne av de litt under 100 dommerne som er i Euroleague-systemet. En mann det er både spennende og lærerikt å lytte til. Mye av fokuset var på mekanikk og da særlig på centerdommeren sin rolle. Det ble sagt at rollen denne dommeren spiller er det mest avgjørende for om man får til en god kamp eller ikke. Noe det også har vært større fokus på i Norge de senere år.

Norske finaledommere i Scania: Torkild Rødsand (v.) og Viola Györgyi

Selv om man er tilstede under Scania Cup for å bli en bedre dommer, og stort sett er fornøyd med kampene man får, er det likevel slik at det å få tildelt et finaleoppdrag oppleves som ekstra motiverende. Derfor var det gledelig at Torkild og Vicky klarte det ingen av de norske lagene klarte; å nå finalen.

Torkild som crew chief i den eldste gutteklassen og Vicky som en av de tre dommerne i den eldste kvinneklassen. Begge gjorde sine saker bra og fikk skryt for sin innsats av de tilstedeværende instruktørene. Det kan også nevnes at Filip fikk dømme bronsefinalen i den eldste gutteklassen. En utfordring han mestret på en flott måte!

Avslutningsvis ønsker jeg å gi rosende omtale av de tre tilreisende dommerne fra jentedommerprosjektet til NBBF. De er alle tre født på 1990-tallet og kan således karakteriseres som unge og lovende. Fremgangen de har vist fra de startet opp for over et år siden og til i dag, er ikke annet enn imponerende. Skryt fra instruktørene og også fra andre dommere er noe det så absolutt er verdt å ta med seg på veien videre.

Vårens vakreste eventyr er nesten ved veis ende. I kveld venter litt sosial hygge for de av oss som har valgt å bli igjen en dag ekstra. Kanskje det blir samme premie som til de vinnende lagene; pokal? I såfall er en ting sikkert. Den skal ikke være blankpolert og liten, men duggfrisk og stor!

Takk for i år og vel blåst!

Sturla

Dag to er over og vi er nå halveis i Scania Cup 2012. Så lang har alt godt bra og den norske delegasjonen er veldig førnøyd med sakene så langt.

Til stede er instruktører fra hele Europa, og alle har fått tilbakemeldinger på dømmingen sin. Det er instruktører i hver hall og alle har de meget høy kompetanse.

Hver kveld er det oppsummering med videoklipp fra kampene og så lang har ingen fra den norske delegasjonen blitt «latterliggjørt» foran resten av dommerstanden.

Den kvinnelige delen av de tilstedeverende dommerne er så heldige å få spesialoppfølgning med ekstra filming og egne møter i tillegg til det obligatoriske. Etter tilbakemeldingene vi har fått har dette vært særlig lærerikt for de tre dommerne som er med fra det norske jentedommerprosjektet.

Fokuset så langt har vært på mekanikk og hvordan dommerlaget fungerer i praksisk. Laget er aldri bedre enn det svakeste ledd.

Turneringen nærmer seg slutten og nivået på kampene tilspisser seg. Sluttspillet har nettopp startet og da er det veldig morsomt å se at Tennaz har fått med seg en kvartfinale i jenter U18.

Hva som venter i de kommende dagene blir spennende å se. Vi holder dere oppdatert og kommer tilbake med mer informasjon.

V 😉

Med en strålende opplagt Chriss Andre Brohaug som reiseleder i spissen,
var en delegasjon på 16 nordmenn samlet på Gardermoen tidlig fredag.
Klare for tur og europamesterskapet i basket. Bare et kort stopp i et
Danmark i valgrus var det som skilte oss fra å innta Europas basketland
nummer 1, Litauen.

Det norske følget besto av alt fra trenere og
spillere, til regionsledere og dommere. Også noe så sjeldent som
basketinteresserte trøndere hadde satt av helgen for mesterskap i den
tidligere sovjetiske republikken

På flyplassen i Vilnius ble vi
møtt av Lars Nordmalm . En svenske med lang fartstid i det svenske
basketballforbundet. Det var han som skaffet billettene til kampene og
som hadde ordnet med transport til og fra hallen. Da han over bussens
høyttaleranlegg kunne fortelle at det finnes tre religioner i Litauen;
katolisisme, basketball og øl, sto jubelen i taket. Brått føltes det ut
som om det var en pilegrimsreise vi var på.

Etter en kort tur
innom hotellet gikk turen videre. Nærmere bestemt til Kaunas som ligger
ca. 9 mil unna Vilnius. Kjøreturen fungerte godt som oppladning til kamp
og stemningen ble bedre og bedre for hver kilometer.

Denne
fredagen var det klart for semifinaler og de to første lagene som skulle
i ilden var Spania og Makedonia. Flere av oss hadde for atmosfærens del
håpet at hjemmelaget Litauen skulle kapre en semifinaleplass, men det
klarte de som kjent ikke.

Senere på kvelden møttes Frankrike og
Russland om retten til å møte Spania i finalen. Litt overaskende for
noen klarte Frankrike, anført av Tony Parker, å sikre seieren og det var
duket for finale mellom to vesteuropeiske land. Noe som ikke er vanlig
sett i et historisk perspektiv.

Lørdagen var satt av til å se
plasseringskampen mellom Litauen og Hellas. Selv om kampen ikke var av
særlig betydning for noen av lagene, inviterte hjemmefansen virkelig til
fest. Landets president Dalia Grybauskaitė var i toppslag på
VIP-tribunen og godt hjulpet av 14.000 «gale» hjemmepatrioter ble laget
fra vertslandet løftet til seier.

I de tilfellene der
dommertrioens avgjørelser gikk mot hjemmelaget, ble det leven på
tribunen. Lydnivået var voldsomt og det berømte ”kollenbrølet” blir som
en parentes å regne sammenlignet med EM-kamper i Litauen.

Finaledommerne Ilija Belosevic og Luigi Lamonica har dømt tøffe kamper sammen før

Bronsefinalen
og finalen ble spilt søndag kveld og hallen var fylt opp til randen.
Luigi Lamonica fra Italia var satt til å lede kampen mellom de to lagene
som kjempet om retten til å kalle seg Europas beste lag.

Fra et
dommerperspektiv er det alltid morsomt å se de beste av de beste i
aksjon og blant den norske gjengen var det ikke noe snakk om
dommeravgjørelser. Et godt tegn på at mennene i grått leverte varene.

Det
var et helt land i festmodus. Handlegatene var pyntet med basketpynt
slik vi i Norge har de klassiske julegatene. Kollektivtrafikken kjørte
rundt med EM-flagg og alle spisestedene hadde egne menyer for
anledningen.

For basketballinteresserte mennesker er et besøk til Litauen et ”must”.

Om
to år er det Slovenias tur til å arrangere EM. Jeg avslutter bloggen
med å sitere presidenten i FIBA-Europe, islandske Olafur Rafnsson:

«See you in Slovenia in 2013!»

Sturla