Dommerbloggen

Årets Scania Cup (og Camp) var rekordstor med hele 181 dommere fra ulike land som Tsjekkia, Tyskland, Norge, Sverige, Danmark, Island, Georgia, Ungarn, Slovakia, Spania, Luxemburg, Romania og Polen.

Turneringen regnes som uoffisiel Nordisk mesterskap for alderbestemte klubblag. Fra Norge var det litt liten deltakelse av dommere i år, men det var en fin opplevelse for våre to dommere William Vegelbo fra Oslo og Sverre Uijting fra Trondheim.

I år prioriterte ikke undertegnede å delta som dommer da denne turneringen faller midt i BLNO-sluttspillet som dermed hadde førsteprioritet. Men arrangøren er en god venn av meg så da kunne jeg ikke si nei når det kom forespørsel om være instruktør for Main camp.

Listen av instruktører er lang, men jeg kan nevne Richard Stokes og Alan Richardson fra England (begge ex. FIBA- og Euroleague-instruktør), Ronnie Nunn fra USA (tidligere NBA-dommer og NBA Head of Officating) og Miguel Perez Perez fra Spania (Aktiv ACB- og Euroleaguedommer).

For dommerne er dagene i Scania Cup oppbygd fulle av leksjoner i tillegg til dømming av kamper. Disse leksjonene kan handle om «game management», Block/charge og ikke minst dommermekanikk. Alle kampene i Scania Cup dømmes nemlig med 3PO (3 Person Officiating).

Den første dagen har instruktørene en gjennomgang av 3PO i hall der alle som er ukjente med 3PO får en times gjennomgang. Dette gjøres aktivt på gulvet med 2 instruktører på hver banehalvdel.

«Elite Camp» er for dommere som er aktuelle for å bli FIBA-dommere og utvalgte unge dommertalenter som har god erfaring med 3PO. Disse fikk tett oppfølging av instruktørene fra England og USA.

Resten av dommerne deltar i den såkalte «Main Camp». Her er det instruktører med FIBA-erfaring som skal se minimum en kamp med hvert crew hver dag. Det er også ønskelig at vi som er instruktører gir feedback til dommerne mellom hver periode.

Det var uvant for meg å være instruktør i en internasjonal turnering, og jeg må innrømme at det «klødde i fløyta» etter å få være med ute på banen. Men det var samtidig veldig spennende å få jobbe med unge dommere som instruktør, en aktivitet jeg også driver med hjemme i Trondheim.

For våre norske dommere ble det også noen fine sluttspilloppdrag på tampen av mesterskapet. Sverre Uijting dømte semifinale for G17, William Vegelbo hadde to kvartfinaler for G17 og en bronsefinale for G15.

Jeg ser fram til å delta på Scania Cup igjen, men da blir det nok som dommer igjen og kanskje sammen med flere andre norske dommere som vil bli med på denne unike turneringen.

Påskehilsen fra Södertälje,
Alex R

Helgen 7. og 8. mai arrangerte NBBF sitt forbundsting på Gardermoen og det var ca 50 stemmeberettigete delegater tilstede fra klubber og regioner, samt NBBFs styre og komiteer.

For dommerkomiteens del var det spesielt et forslag som krevde oppmerksomhet, Bergen Elite hadde nemlig sendt inn følgende forslag til nytt punkt 13 i NBBFs kampreglement, kapittel 7:

Dommere som dømmer i Firi-ligaen skal være kvalifisert for dømming både for Firi-liga Kvinner og Menn. I dommeroppsettet skal begge ligaene likebehandles.

Dette forslaget skaper jo flere problemer enn det var tiltenkt å løse, og som leder av dommerkomiteen på det tidspunkt forslaget ble behandlet kom jeg med følgende innlegg fra talerstolen:

*********

FORSLAG 20 – TILSVAR FRA DOMMERKOMITEEN

Dommerne er også idrettsutøvere og som spillerne blir de målt på sine resultater når det kommer til hvilke og hvor mange kamper de dømmer gjennom sesongen – hvertall i nasjonale serier!

Det er ingen som krever at det skal være lovfestet at f.eks. alle spillerne på nasjonalt nivå skal få plass på landslaget. Dette er det selvfølgelig opp til landslagstrenere å avgjøre og det er resultatene og evnen til å levere det som er forventet som avgjør om man blir tatt ut.

Tilsvarende er det heller ikke lovfestet at alle spillerne i en kamp skal spille omtrent like mange minutter, bortsett fra i barneidrett.

Derfor overrasker det oss at noen foreslår at det bør være en helt annen praksis for basketballdommerne – hvertfall på elitenivå.

Man mener altså at samtlige forbundsdommere uten videre skal ansees å være kompetente til å dømme alle kamper uavhengig av hvor krevende de er eller på hvilket sportslig nivå de måtte være.

Og at dommerkomiteen, som i NBBFs lover skal være en nøytral instans med vurdering av hvilke dommere som skal dømme de ulike kampene, skal forholde seg til en slags matematisk fordeling av kamper i stedet for å bruke de samme sportslige resultatprinsippene som i idretten ellers?

Jeg håper jeg har forsamlingen med meg på at det ikke må bli opp til paragrafer i et lovverk å bestemme hvilke utøvere som skal delta på ulike nivåer i en idrett!

Selvfølgelig må det være slik at en nøytral dommerkomite må stå fritt til å sette opp de mest egnede og tilgjengelige dommerne til en gitt kamp på nasjonalt nivå, og selvfølgelig gjelder det både kamper for kvinner og menn.

Men med en dommergruppe på ca 30 dommere (ned fra 36 til 25 ved oppstart av sesongen 2021/22) og hele 717 dommeroppdrag, sier det seg selv at det blir et vanskelig puslespill.

For dommerne er faktisk ikke tilgjengelig hele tiden!

De ønsker ikke å dømme hver uke eller i alle helgene, de har også andre aktiviteter som de vil prioritere og dermed blir det umulig å regulere denne kabalen med lover.

Når vi så dette forslaget, tok vi en kontroll av fakta ved å se på dommeroppsettet i årets sesong, og resultatet var gledelig med tanke på nettopp dette med å prioritere kvinnekampene i høyere grad enn vi kanskje har hatt mulighet til tidligere.

I hele 75 % av kampene i årets serie for Firi kvinner var 2 eller 3 av dommerne fra den gruppen som også dømmer kamper i Firi menn, og dermed også førstedommeren i alle disse kampene. Vi fant også at nesten alle toppdommerne har et antall kamper i kvinneligaen til tross for at deres tilgjengelighet gjør det svært vanskelig.

Eksempelvis har mange av disse dommerne 25-40 kamper i Firi menn og dermed svært få ledige dager. Likevel har flere av dommerne blant de 10 høyest rangerte, et kamptantall på ca 8-10 kamper også i Firi kvinner.

Våre valg av dommere blir tatt på sportslig grunnlag. De faktiske tall på fordelingen av kamper viser at det ikke er behov for dette forslaget som heller ikke tar for seg hva som skjer hvis man ikke oppnår å unngå de forslagstiller kaller «usaklig og uforholdsmessig forskjellsbehandling».

Det er heller ikke ønskelig av sportslige og adminstrative grunner å innføre en «tvangstrøye» i det vanskelige puslespillarbeidet med dommeroppsettet i nasjonale serier.

Dommerkomiteens fokus fremover vil fortsatt være å utdanne og videreutvikle flere og bedre dommere til kampene i nasjonale serier, uavhengig av dommernes bakgrunn, nasjonalitet, kjønn og hvilke kamper de skal dømme. Og selvfølgelig tar vi dommeroppsettet for alle kamper alvorlig.

Diskriminering er noe vi alltid har tatt avstand fra.

Men det er de sportslige kravene til dommerne og deres evner på banen som må få avgjøre hvem som dømmer hvilke kamper.

Ikke en fordelingsparagraf i lovene.

*********

Resten er historie. Styremedlem Bustos tok ordet og brukte hele følelsesregisteret, argumenterte sterkt for den viktige kvinnesakskampen for alt det var verdt, og Tinget ble satt i en posisjon der man plutselig skulle stemme for eller mot likebehandling av kvinner.

Men var det virkelig det saken egentlig handlet om?

Dermed stemte de fleste for, styremedlemmene som var mot forslaget på forhånd feiget ut, med unntak av Bakken, og avga blanke stemmer og det var til slutt kun dommerkomiteen selv og en håndfull delegater som stemte mot forslaget.

Dermed stod dommerkomiteen igjen med et diskrimeringsstempel midt i panna og et nytt og uønsket vedtak i lomma, Bustos gikk av som styremedlem dagen etter og dro videre med sine prinsipper til andre arenaer og basket-Norge tar litt ferie et par måneder.

Som eneste idrettsforbund i verden skal NBBF dermed definere at alle dommerne er like gode og kan dømme alle type kamper på nasjonalt nivå, og at dommerkomiteen må sette opp de presumptivt beste dommerne på like mange kamper i kvinneligaen som i herreligaen – med alle de konsekvensene det måtte medføre.

Enda godt man gikk av som leder av den komiteen.

Jan Korshavn
Tidl. DK-leder

I forrige blogginnlegg om Nordisk 2019 skrev jeg om hvor nær vi kom å oppleve en leirskole. Jeg trodde vi skulle oppleve dette nok en gang under årets Survival Camp 2019, da vi ble innlosjert i klasserom i den lille landsbyen Jezierzyce to timer unna Gdansk i Polen.

Vi forstod fort at Survival måtte tolkes i ordets rette betydning da vi så feltsengene vi skulle ligge på. Survival camp er ikke for «kattunger», her skal man trene hardt og kjenne det fysisk.

Men først litt historikk og bakgrunnsinfo. Camporganisator Jakub (Kuba) Zamojski har vært Euroleague-dommer siden oppstarten av toppligaen og er et kjent fjes for mange av oss dommere som har vært på hans camper eller deltatt på Scania Cup.

Funfact: sistnevnte cup er for øvrig noe vår egen DK-leder Jan Korshavn introduserte ham for en gang på 90-tallet. Vi snakker altså om flere titalls års erfaring som basketdommer.

Siden 2004 har han arrangert dommercamper med instruktører og toppdommere fra Euroleague, NBA og FIBA. Mange av hans tidligere deltakere har selv endt opp med å bli tatt opp til den europeiske toppligaen.

Ta gjerne en titt på www.referee.pl for mer info.

Årets observatørkorps bestod også av to andre Euroleague-dommere; polakken Marcin Kowalski og russeren Semen Ovinov. Som et tilskudd hadde vi en fysioterapeut og en baskettrener. Samtlige var tilgjengelige fra morgen til langt ut på natt for feedback og trening. Survival camp går parallelt med en spillercamp for ungdommer og seniorer fra den polske basketligaen. Blant deltagerne hadde vi også en håndfull polske spillere som normalt spiller i spanske, litauiske og tyske ligaer.

Å overleve en slik camp starter med forberedelser. En drøy måned i forveien fikk vi tilsendt tre runder med klipp for analyse og treningsprogrammet til FIBAs Eurobasket-dommere. Filip og undertegnede fulgte programmet slavisk da vi var på Nordisk. Litt kunnskapsdeling var det også da flere andre dommere ble involvert i analysene. Det er ingen off season, her gis det ingen nåde.

Vel fremme i Jezierzyce ble vi veid og målt. Fettprosent, muskelmasse, vekt og forkortelser få har hørt om. Hver og en av oss fikk også utdelt en survival-kit, les dommerskjorter og treningstøy for resten av oppholdet. Så kunne campen starte. Alle dager startet med lett jogging, tøying og to «tørrtreninger» i 3PO, og ble avsluttet med vår gode venn Beep-test eller nykommeren Yoyo, alt før vi fikk spise frokost. Deretter fulgte felles analyse av utvalgte klipp fra kampene kvelden før, diskusjoner og en ny joggerunde før lunsj. På ettermiddagen var det tid for kamper og styrketrening med fysioterapeuten. Etter aktivitetene var det på ny tid for analyse, yoga eller sauna.

Gjennom hele campen var fokuset rundt mekanikk rettet mot «verbal Officiating», posisjonering og løpetrening i «transition» og rotasjoner. I førstnevnte handlet det stort sett om å øve inn gode vaner, slik at enhver avgjørelse støttes med en kort, men oppklarende frase. I transitions øvde vi på hvordan Center og ny Lead bør bevege seg. Her ble det også lagt vekt på at man ved retur skal være klar for eventuelle ulovlige kontakter. «Stay with the play» går her ut på at man tar et lite steg fremover i motsetning til å tyvstarte løpingen mot baseline som ny Lead. Ved en rask fast break skal også Center gå dypere inn på banen. I rotasjoner ble det lagt vekt på når i rotasjonen man som gammel Center overlater ansvaret til Lead. Disiplinen rundt dette var langt tydeligere og presis enn vi er vant med i Norge.

Survival camp skiller seg ut på et annet område, foruten intensiteten. Først og fremst hvor gjennomtenkt campen er. Kuba var sammen med Marcin og Semen veldig dedikerte og 100 % tilgjengelige fra morgen til langt ut på natt. Foredragene, «tørrtreningen» og kampene fulgte en rød tråd gjennom hele oppholdet og selv praktiske ting som skjortevask var organisert.

Grundigheten var spesielt tydelig i måten feedbacken ble gitt. Alle dommere fikk utdelt kamerabriller og et kommunikasjonsverktøy på øret med direkte forbindelse til instruktøren som kommenterer prestasjonene live.

I tillegg er det et hovedkamera og en annen instruktør som noterer interessante situasjoner uavhengig av hva instruktør nr. 1 gir som feedback live. Etter endt periode får crewet en 2-3 minutters oppsummering av prestasjonen og en liste med situasjoner som skal analyseres fra alle mulige vinkler. I denne oppsummeringen kommer tilbakemeldingen i sin reneste form, strippet for unødvendig innpakking. Likevel er det pedagogisk og ikke minst muntert når 4 vinkler og 2 instruktører kan dokumentere dype tråkk i salaten.

Vi blir stadig fortalt hvor viktig det er å være 100% sikker på det vi blåser, og med dette tekniske sortimentet forstår man virkelig hvem som hadde best utgangspunkt for å blåse og ta de rette avgjørelsene. Instruktør Marcin mener det nettopp er dette campen forsøker å gjøre oss bedre på, nemlig å forstå hva andre ser og ikke ser og i hvilke situasjoner det er påkrevd at man blåser som «secondary» i andres primære ansvarsområder.

Videre blir det også veldig tydelig hvordan man kan forbedre sin posisjonering og best av alt man blir gjort oppmerksom på det umiddelbart gjennom live feedback og kan forbedre seg raskere. Jeg har ikke opplevd en bedre måte å få feedback på noensinne.

På tross av tett program hadde vi også tid til en ekskursjon til badebyen Ustka. Her gikk praten løst i dommergruppen. Instruktørene fortalte hva de husker fra mesterskap og hvor liten rolle nominasjonene egentlig spiller. Det de husket var menneskene de møtte.

Det er derfor slående å tenke på hvor fint det er når mennesker fra ulike nasjoner samles om én, litt spesiell, interesse. Saudi-Arabia, Hong Kong, Romania, Russland, Latvia, Polen, Sveits og Norge hadde alle «overlevende» fra Survival Camp.

Sommerhilsen fra
Finn (og Filip)

Detaljer kan styre inntrykket og kan vise seg avgjørende i mange sammenhenger, også basketballdømming. I Nordic Championship (Nordisk) stod dette i fokus og første felles samling med de nordiske dommere ble åpnet med følgende spørsmål til salen: «Hva tror dere dommerne til Eurobasket 2019 har som en del av forberedelsene?» Svaret var tegngivning. Det er altså ingenting i veien med å trene på det mest elementære for at det skal sitte.

Men før vi kommer så langt som å snakke om hvordan vi trente på det grunnleggende, litt om stemningen. Det er sjelden man i voksen alder kan oppleve en leirskole, men Nordisk er det nærmeste man kommer en slik begivenhet. Tonen var munter fra første stund og erting i chattråden til tross – alle gledet seg til aktivitetene som ventet.

Tobarnsfar Alex gjorde det tidlig klart at han ikke ønsket å ha på seg noe foreldreansvar for andre dommere denne helgen. Ingeniørstudenten Josefine jobbet intenst med å fullføre gjenværende skolearbeid for å kunne fokusere fullt på dømming i helgen. Andrzej sjekket umiddelbart ut treningsfasilitetene på styrkerommet, mens Finn dro frem notatblokken for å danne grunnlaget for dette blogginnlegget. Jan deltok virtuelt gjennom hele helgen av frykt for å gå glipp av noe morsomt fra leirskolen.

Filip, som eneste deltager som hadde vært der før (5 ganger!), introduserte oss for sine danske venner og andre kjente fra det nordiske dommermiljøet. Han måtte likevel se seg slått av nestor Tor Christian som kunne skilte med over 50 års erfaring fra aktiv dømming. Med dette som målestokk forstod vi at det er tid nok til å jobbe med detaljene.

Første morgen startet med en felles work-out med oppvarming kl. 08:00, etterfulgt av praktiske og teoretiske leksjoner kl. 10:00 og annonsering av nominasjoner kl. 12:00. Stort sett var dette programmet resten av dagene også, med én kamp (av og til to) på ettermiddagen eller kvelden.

Nordisk fant sted i sportskomplekset Kisakallio en times biltur unna Helsinki. Komplekset gir bokstavelig talt ikke rom for noen andre aktiviteter enn idrett. Et perfekt sted for å kun ha fokus på basketball. Øvrig tid for noen av oss ble derfor brukt på å se andres kamper eller gå igjennom FIBAs treningsprogram på trimrommet.

I den praktiske delen på dag to gikk vi detaljert gjennom hvordan utføre «cross step», «power step», hoppball, «close Down» og ikke minst administrere innkast. For lesere som ikke er fagidioter som noen av oss forbundsdommere – fortvil ikke!

«Cross step» er et par steg nedover eller dypere inn på banen som en dommer utfører for å kunne se rommet mellom spillerne. Ytterste fot beveges i motsatt retning av spilleren dommeren ser på, etterfulgt av andre bein. Etter to slike steg kan man fryse til og vurdere en situasjon stillestående, som gir bedre avgjørelser. For å være raskt i posisjon som Trail eller Center må dette fotarbeidet innøves og før man klarer dette kan dette ligne ufrivillig break dance.

«Power step» er ett steg Trail tar for å rykke ifra idet spillet snur ved et fast break og blir ny Lead. Også et eksempel på hvordan man raskest kan komme i riktig posisjon for å vurdere et nytt angrep som kommer imot deg.

Hoppball er de fleste kjent med. Øvelsen gikk ut på å kaste ballen rett opp i én sammenhengende bevegelse oppover. Ved å unngå å starte en bevegelse nedover før man kaster opp ballen vil man unnlate at spillerne i hoppballen hopper for tidlig.

Administrering av innkast var siste øvelse og her ble det understreket å bruke verbal support og å forbli åpen til spillet.

Detaljnivået på øvelsene og leksjonene var altså høyt. Derfor var det deilig at dommerne fra vertslandet Finland inviterte til sauna på ekte finsk vis hvor skuldre kunne senkes. Det er ikke mange arenaer i Norden for dommere som ennå ikke har nådd det internasjonale nivået å møte andre på tvers av landegrenser. Nordisk er i likhet med Scania og Copenhagen Invitational ett av få slike eksempler og den finske saunaen er det nærmeste man kommer samhold. Her ble våre grå klær og fløyter byttet ut med badebukser/-drakter og noe læskende. Dommere fra totalt 6 land var representert i turneringen: Island, Norge, Sverige, Danmark, Finland og Estland.

Hvert land hadde også med seg observatører og instruktører fra det høyeste nivået i europeisk basket. Det er aktive eller pensjonerte dommere fra Euroleague og FIBA, og med titalls år med erfaring. Å få umiddelbar tilbakemelding fra hver kamp man dømmer hver dag i 5 dager er ikke annet enn en glimrende måte å utvikle seg på.

Instruktørene bruker gjerne 30-60 minutter om ikke mer til å vise og diskutere klipp fra kampen man nettopp har dømt. I tillegg dømmer man med dommere og lag man ikke kjenner fra før, noe som krever mer tid til forberedelser og research før hver kamp.

Med 6 kamper i løpet av de 5 dagene i Nordisk, tilsvarer denne turneringen minimum én måned med oppdrag i BLNO. I fellessamlingene om morgenen diskuterer man et par interessante klipp og blemmer fra hvert dommercrew. Av årets morsomheter kan vi nevne at to herre-U18-landslag spilte med en 6-er ball i hele 9 minutter.

Da siste dagen var kommet var det tid til å ta farvel og etter noen hilserunder og fotografering var det tidligere svensk landslagsspiller og mangeårig Euroleaguedommer Oscar Lefwerths ord som oppsummerte oppholdet i Nordisk:

«Hej då – jobba med detaljerna»!

God sommer fra Finn

Helgen 20.-23. juni gikk Copenhagen Invitational av stabelen for 12. gang. Hele 38 lag, om lag 60 dommere og en god gjeng med observatører fra fjernt og nært var samlet i Farum, like utenfor København.

Fra Norge dro Alexander Ochoa Svendberg, Josefine C. Stokke Haugom og Semjon Buldakov.

Hver dag var det en forelesning, hovedsakelig holdt av FIBA-dommeren Andrada Csender, opprinnelig fra Romania, men har nylig flyttet til Danmark, og Allison Muir, FIBA-kommissær og dommercoach fra England.

På tre kampdager (fredag-søndag) hadde samtlige dommere 5 kamper, alle i 3PO med observatør tilstede.

På listen over observatører som deltok på våre kamper var Hans Bijkerk (DK), Kenneth Asbjørn Jensen (DK), Roger Harrison (ENG), Pelle Persson (DK/IRL), Grace Jacca (ENG), Tom Jakobsen (DK), Kim Malmros (DK), Bartosz Puzon (PL), Sarty Nghixulifwa (Namibia), Per Schønwandt (DK), Petri Mäntylä (FIN), Jesper Brixen (DK) og Allison Muir (ENG).

For dommere som ønsker å nå toppen, kan vi virkelig anbefale CPH Invitational, både som en læringsplattform og det sosiale miljøet.

Arrangørene og dommerne som kommer igjen år etter år legger virkelig vekt på å gjøre det til en CPH Inv-familie, der mange har turneringen som sin første internasjonale debut.

Sommerhilsen fra

Josefine, Semjon og Alexander

Påsken er for mange hytteturer, ski og ferie, men for mange basketfolk er påsken synonymt med turneringer på tvers av landegrenser. Helt siden 1981 har det i Södertälje, et lite stykke utenfor Stockholm, vært arrangert Nordisk Mesterskap for klubblag i aldersbestemte klasser. De beste lagene fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island blir invitert på bakgrunn av tidligere resultater, eller spiller kvalifiseringskamper i hjemlandet før de møtes til årets store happening. I år ble det spilt 420 kamper fire dager, fredag – mandag, i 13 ulike haller. Totalt konkurrerte 155 lag og 139 dommere fra fjærnt og nært var i aksjon. Fra Norge var vi 12 lag og 4 dommere som deltok på Scania Camp; Alexander og Gabriel Ochoa Svendberg, Alexander Reiertsen og Josefine C. Stokke Haugom.

Nytt i år var at dommerne selv kunne melde seg på enten main camp eller elitecamp. Forskjellen på disse to var hovedsakelig at dommerne i elitecampen dømte de høyere aldersklassene i crew sammen og campen bar et større preg av «referee clinic»; med 2-4 kamper per dag og minst én elite-spesifik forelesning som ble holdt av høyt meritterte instruktører. Alle de norske dommerne var i elitegruppa, en gruppe på ca 60 dommere.

For elitegruppa startet campen allerede kl 11 torsdag 18/4, tidligere enn hva SC hadde annonsert (note to next year). Alan Richardsson, som blant annet kjører sin egne dommer-clinic Can Do, startet showet med leksjoner i pick & roll, act of shooting og teamwork & trust før hovedcampen startet med 3PO-leksjon fra den tidligere NBA-dommeren Ronnie Nunn på banen i Täljehallen. Samtlige kamper i Scania Cup kjøres med 3 dommere.

«Scania Camp 2019 var en fin, og ikke minst lærerik opplevelse. I år dømte jeg ni kamper totalt, der to av dem var G00 kamper i hovedarenaen, Täljehallen A. Den første var en tøff kamp mellom to svenske lag, Alvik Basket og Högsbo Basket, der Högsbo vant i overtid. Neste kamp var mellom vertslaget SBBK (Södertälje BBK) og Sverresborg Hoops fra Norge. Under kampen ble jeg observert av Alan Richardson som kom med gode innspill og tilbakemeldinger. De andre dagene ble jeg observert av Rune Ressel Larsen og Caspar Schaudt. Nivået var høyt og de fleste kampene var tøffe og jevne. Jeg er storfornøyd med årets Scania Camp. I år har jeg fått flere og bedre kamper enn i fjor, lært masse nytt og møtt nye mennesker. Scania Camp er noe jeg anbefaler alle dommere som vil bli mer dreven på dømming og 3PO.»
– Gabriel Ochoa Svendberg (til venstre på bildet over)

Hver kveld var det et større møte med hele dommergruppa med generell informasjon, gjennomgang av situasjoner som hadde skjedd den dagen (video) og fokus for neste dag. I det møtet var slutt ble nominasjonene publisert – da ble det en jakt på å finne ut hvilke to dommere du skulle tilbringe morgendagen med (ett og samme crew for alle kampene hver dag).

«At de i årets utgave av Scania Cup gav mulighet for å melde seg på enten main- eller elitecamp gjorde dette til en lærerik og ikke minst tilpasset turnering og dommerclinic for nye 3PO-dommere og godt erfarne. Elitegruppa dømte hovedsakelig med andre erfarne dommere og fokuset trengte ikke å være på «hvordan dømme i 3PO» som flere slike turneringer fort kan ha fokuset på. Observasjoner av Ronnie Nunn, Luigi Lamonica, Roger Harrisson og Caspar Schaudt gav noen nye momenter å jobbe med på banen. Og med leksjoner fra Richardson, Stokes og Nunn om temaer som alltid kan vinkles i forskjellige retninger gjorde at vi alle fikk faglig input å ta med oss videre. Jeg har vært på mange turneringer og referee clinics hvor mye av det samme går igjen og igjen – her var det meste om momenter ved yrket som ikke er «ferdigsnakket». Som rookie i Scania Camp, står jeg igjen med et veldig godt og lærerikt opphold og mange nye kollegaer på tvers av landegrenser. Jeg vil anbefale både andre forbundsdommere og erfarne regionsdommere som ønsker å ta steget videre å bli med til Södertälje!»
– Josefine C. Stokke Haugom (til venstre på bildet over sammen med Patrick Keohane fra Irland og Egor Braynin fra Russland)

Fredag var Richard Stokes (Director of Officiating, Euroleague) på plass i Södertälje og startet sin første leksjon med «Skills – image on the court». De påfølgende dagene var han hovedforeleser med temaene teknisk foul og mekanikk/posisjonering. Hang man litt igjen i møterommet etter forelesningene, kunne du fort få med deg litt ekstra-input der Stokes jobbet litt ekstra med sine egne fra Basketball England.

På lista av instrukører som jobbet med de norske dommerne har vi Euroleague-dommeren Luigi Lamonica, tidligere dommer og director of officials i NBA, Ronnie Nunn, FIBA instruktør Alan «Can Do» Richardson, tidligere FIBA-dommer Roger Harrisson, FIBA-dommer Rune Ressel Larsen fra Danmark, Caspar Schaudt fra Sveits og FIBA-dommer Sonia Teixeira fra Portugal.

«Av mine 9 kamper i Scania var tre av dem i hovedhallen. Ronnie Nunn observerte to av kampene mine, en på fredag og en på søndag da jeg fikk dømme en av kvartfinalene i G02. Lørdag ble jeg observert av Luigi Lamonica da vi dømte kvartfinale for J00 der Ullern møtte Södertälje. På mandag fikk jeg to semifinaler i G03. Jeg stort sett fornøyd med hvordan Scania cup gikk. Jeg fikk gode kamper, og ble observert av gode instruktører. »
– Alexander Ochoa Svendberg (til venstre på bildet over)

Den norske deltakelsen i årets Scania Cup er også omtalt på vår nettside; basketballdommer.com.

Flere bilder fra turneringen er lagt ut på cupens hjemmeside, fotograf er tidligere FIBA-dommer David Turner.