Dommerbloggen

Dag én av Nordisk Mesterskap for U16 og U18 er nå ferdig. Den startet litt usikker. Ingen hadde fått noen informasjon ang. hva som skulle skje før kampene startet. Den norske dommerkvartetten hadde derfor planlagt en tur inn til Stockholm før dømmingen skulle starte.

Før vi kom så langt tikket den inn en tekstmelding fra Ulf Öhrman om at det skulle være en mini-clinic med Alan Richardson kl. 13.00. Alan tok for seg forskjellige temaer, blant annet nye ansvarsområder for de tre dommerne. Det å stoppe klokken ble også grundig gjennomgått .

Alle de norske dommerne hadde hver sin kamp i dag. Med unntak av PK, fikk alle dommerne tilbakemeldinger fra FIBA National instructors, Mick Howell eller Alan Richardson. Andreas måtte jo leve opp til sitt gode rykte, så han delte ut turneringens første tekniske feil da den islandske coachen prøvde å sjekke han opp..

PK hadde siste kampen denne kvelden. Island – Danmark i U18 Herrer. Danmark vant denne etter en ekstra omgang. Vi mistenker at han sammen med sitt Crew satte rekord med en kamp på 2:08 timer. (DOBW ble utlevert!!!)

I morgen starter vi dagen kl. 09.00 med en teorileksjon, før kampene begynner kl.10.30. Med unntak av eldstemann (Ryde) har vi to kamper hver.

Bonjour.

Spanjolene har feiret ferdig, grekerne har ruslet slukøret hjem og det er kun en håndfull nordmenn som ikke har hatt vett til å returnere hjem. Men gårsdagens to kamper var hvertfall severdige for alle i den fullsatta Bercy-hallen, bronsekampen med ekstraomgang ikke minst, og en stund var også gerkerne med på å gjøre stemningen akkurat så bra som en finale fortjener.

Spanske Juan Carlos Navarro beviste at han var i god form og fikk høyst fortjent prisen som finalens MVP. Hvilken pris dommerne fikk vet vi ikke, men lurer nok litt på om den franske dommeren er like aktuell for flere oppdrag på dette nivået.. Litt for glad i å blåse overalt og det stadige problemet med å peke riktig retning var neppe en god søknad til dommersjefen om flere sluttspill.

Byen Paris har også gjort inntrykk på oss som turister, en trivelig by full av severdigheter, cafeer og folk, og absolutt verdt flere besøk. Det vil nok være greit å være her uten basketballkamper også. Men antall engelskspråklige kelnere har ikke økt nevneverdig siden man var her for 12 år siden.

Dette var jo på flere vis sesongens store høydepunkt, vi gratulerer Barcelona og reiser hjem til et sommeravbrekk i vår favorittidrett. For de mest ihuga er det kanskje VM i Tyrkia som er neste anledning til å se bra basket, en og annen dommer vil jo også dukke opp i det mesterskapet i tillegg til noen av verdens beste spillere.

Turneringens beste her i Paris; Romualdas Brazauskas fra Litauen. Avslappet og rutinert, godt plassert med gode avgjørelser og stålkontroll de gangene det var tilløp til å utarte seg.

Au Revoir Paris!

Fredagen i Paris ble på et vis preget av store folkmengder, først i det gigantiske Louvre der «alle» skulle se på Mona Lisa, deretter fulle vogner i metroen på vei til og fra sportshallen Bercy og til slutt den store mengden grekere som satte sitt store preg på kveldens siste semifinale.

I tusenvis kom de sigende inn i hallen mot slutten av den første semifinalen, og innen Olympiacos var klare til kampstart var de på plass med trommer og kamprop for å heie fram sitt lag.

Om det var det som virket vet vi jo ikke, men de røde vant hvertfall kampen mot serbiske Partizan. Men det måtte ekstraomganger til.

I pausene benyttet de mange søreuropeiske mannfolkene til å røyke så mange sigaretter som mulig, gjerne stående rett uten «røyiking forbudt» skiltene som det krydde av i hallen. På slutten av kvelden kunne man faktisk ane en blåaktig sky over banen, og det var alldeles ikke noen god atmosfære..

Lørdag blir det fri både for spillere og turister, men i morgen kveld braker det løs med en kanonfinale her i Paris. Og ringside på sektor I kommer det til å være noen dommere med ekstra fokus på fløyteblåserne som hittil i turneringen har gjort en god jobb.

Etter en lang dag i Paris med besøk både hos Mona Lisa og noen lokale serveringssteder er vi endelig klare for kamp. Vi har allerede observert fans fra flere av lagene, og på metroen til hallen blir det sikkert full stemning.

Ved ankomst i går kveld var det pussig nok fransk damefinale på TV, og kollega Chantal Julien var på plass for å styre begivenhetene. En liten titt avslørte vel at hun og kollegaen hadde full kontroll på dette.

Sammen med 15000 andre basketfans blir det nå noen spennende timer med topp europeisk basket før vi har finalelagene klare.

Dersom teknikken er på plass blir det oppdaterte nyheter fra basketballdommer.com i løpet av kvelden.

Når er det definitivt «game time». Måtte de beste lagene vinne!

En liten klapp på skulderen til dagens semifinaledommere sender vi også. De kan trenge det..

Året var 1998, og Paris var arenaen for McDonalds Championship med celebert besøk fra NBA. NBA-laget Chicago Bulls var på plass med fullt mannskap, og jeg husker fortsatt den elektriske stemningen i hallen da superstjernen Michael Jordan kom inn i hallen fra garderoben.

En fullsatt Bercy fikk taket til å løfte seg hver gang mannen tok i en ball eller gikk på lay-up. Og han skuffet heller ikke, laget vant selvfølgelig turneringen, for han var faktisk så mye bedre enn alle de andre der. For basketsugne nordmenn på utenlandstur var det nok høydepunktet på turen.

Tolv år senere er man igjen på vei til den spennende byen med det høye tårnet, faktisk en turistattraksjon jeg kun fikk gått under og ikke vært oppe i den gang, og Bercy er igjen stedet for topp internasjonale basketball.

Michael er ikke med denne gang, heller ikke de spretne cheerleaderne fra NBA, men med fire av Europas beste basketlag på plass for å slåss om det gjeveste trofeet, regner jeg med at opplevelsen vil være minst like bra som sist vi var her.

Litt morsom er det jo også at fire av deltakerne i 1998 nå reiser sammen igjen, denne gang riktignok med familiemedlemmer og ekstra venner, men en liten «reunion» er det likevel.

Dersom vulkanene ikke bestemmer seg for å blåse i det omtrent ved 17:30 tiden i ettermiddag kommer vi oss til Paris, klare for en langhelg med planlagt kombinasjon av basketopplevelser og turistinntrykk fra en av Europas fineste byer.

Og har vi ekstra flaks finner kanskje væregudene på noe annet enn de de har gjort her hjemme de siste dagene. For ski og snøskuffe er ikke med i bagasjen når vi drar til Gardermoen.

I dag var jeg nominert til semifinalekampen mellom Australia og Tyskland U17. Australia har vært veldig solide i denne turneringen og har et veldig sterkt lag. De spiller lagorientert basketball, er knalltøffe på returer og i forsvar og er generelt gode i angrep og på distanseskudd. Tyskland U17 er også et godt lag, men ett år yngre, men spiller også med hjemmepublikum i ryggen.

10 minutter før kampstart kl 18:00 oppfordret speakeren publikum til å trekke mer sammen siden det var over 100 som fortsatt ventet ute. Hallen var full og jeg anslår at det var ca 2500 tilskuere. Det lå altså an til en god basketballkamp med høy stemning.

Mine dommerkollegaer i denne kampen var som tidligere nevnt Carlos Cortes fra Spania og Pedro Cohelo fra Portugal. Som alle andre dommere her dømmer de på øverste nivå i sitt land. Carlos som kommer fra Spania dømmer ukentlige kamper i ACB-ligaen som nok er en av europas beste. Å dømme lag som Barcelona og Real Madrid er altså ikke ukjent for han, og han er en veldig erfaren dommer til tross for bare er så vidt over 30 år.

Jeg har dømt kamper med begge dommerne tidligere i turneringen, og det at vi kjenner hverandre har mye å si for samarbeidet. Vi hadde en god pre-game samtale, og diskuterte hva som var viktig for oss i denne kampen. Vi ønsket å ha god øyekontakt gjennom kampen slik at vi hele tiden kunne ha god kommunikasjon uten å nødvendigvis snakke så mye.

Det går på å se etter om alle er i posisjon ved innspill, ha kontroll på hverandres ansvarsområder under kamp, ha gode rotasjoner og se at vi får med oss fast-break situasjoner. At vi fikk til dette førte til godt samarbeid gjennom kampen, og vi plukket raskt opp ting som måtte rettes på slik at kampen forløp slik vi ønsket.

Vi trodde at Australia skulle vinne greit, men Tyskland bet seg fast og spilte veldig godt i første omgang. Tyskland ledet med 2 etter første periode, men etter 2. periode ledet Australia med åtte poeng. Denne ledelsen bygget de videre på og vant til slutt 75-53. Lagene fikk spille slik de ønsket, og vi stoppet kun spillet da det det ble krevd av oss.

To ganger oppstod det kontakt som krevde en usportslig foul, men i begge disse tilfellene var vi forberedt på dette og blåste med en gang. Det gjorde at vi holdt kontroll på kampen og lot den flyte slik vi ønsket. Etter min mening ble det en veldig bra kamp, og selv om Australia vant til slutt kunne hjemmepublikum glede seg over gode prestasjoner over det unge mannskapet som skal spille VM for U17 på hjemmebane i Hamburg senere i sommer.

Vi var også veldig fornøyd med vår innsats, og prøvde å kose oss og nyte øyeblikket mest mulig under kampen. Det er fantastsk å få dømme slike kamper med høy intensitet, gode spillerprestasjoner og et flott publikum. Til tross for at det var fullstappet hall, så la jeg ikke merke til publikum. Det vil si, jeg vet jo at de var der, men det som var viktig var banen, lagene og den jobben vi dommere skal gjøre sammen. En kan kanskje si at en er i en slags «sone», men det å blokkere ute enkelte detaljer slik at en ikke lar seg påvirke negativt er viktig for at jobben blir gjort bra.

I Spania er visst gjennomsnittet rundt 5.000 tilskuere, og ikke uvanlig opp mot 10.000, men for oss som kommer fra Norge er fullstappet hall og 2000-2500 ikke hverdagskost. Å da få en slik kamp, og gjennomføre den på en god måte, skal vi få lov til å være fornøyde med. Alan Richardson som er instruktør her nede hadde kun en kommentar om en call som vår crew-chief gjorde, og ellers ingen ting. Vi får ta det som et positivt signal.

Kampen etterpå var den andre semifinalen mellom USA og Tyskland U18. USA er en stor skuffelse her nede. Dvs at de spiller som de gjør i NBA, kun 1 mot 1, kanskje en screen og rull en gang i blant og tar det første og beste skuddet! Meget kjedelig å se på.

Andre land som Frankrike, Spania, Kroatia, og Australia spiller mye mer lagorientert og tar smarte løsninger. Tyskland U18 spilte veldig bra i denne kampen og ledet 17-10 etter 1. periode, 36-34 til pause og vant til slutt 64-59 foran et ekstatisk hjemmepuiblikum. Finalen lørdag er altså Tyskland U18 mot Australia.

FIBA-clinic’en er for min del over nå, og vi skal kun se bronsefinalen og finalen sammen lørdag, før det blir felles middag og avslutning på kvelden. Jeg har altså gjort mitt og nå må vi kun vente på svar fra FIBA. Dette vil bli sendt til forbundsadministrasjonen i Norge, og tar kanskje 1-2 uker.

Vi skal i tillegg få en skriflig rapport fra instruktørene om vår innsats slik at vi kan fortsette utviklingen som dommere i våre respektive land. Så får vi bare vente og se hva utfallet blir av FIBA-clinic 2010 i Mannheim.

Et sammendrag av min opplevelse her i Tyskland vil følge når jeg er kommet hjem og har fordøyd alle inntrykkene.

Torkild