Dommerbloggen

En stakkars basketballsjel lar ikke anledningen gå fra seg til å se en god match…

Anledningen denne gang var noe man (helst) gjør bare en gang i livet, nemlig å gifte seg med den man ønsker å «elske og ære til døden skiller dere ad». Men med Miami som destinasjon var det lenge klart at vi ville bruke en kveld på å besøke American Airlines Arena og se med egne øyne om LeBron James, Dwyane Wade & co faktisk kan bli det «power house» som mange spådde før denne sesongen.

En liten time-out utenfor sjømannskirken i Miami, t.h. forlover Christian Holmsen.

Reisefølget var også basketballinteressert; konemor/basketballdommerenke har vært med på to NBA kamper på tidligere USA-turer, og min forlover, ex-lagkamerat og MVP i jr-NM finalen 1996, Christian Holmsen stilte villig opp. Vi var seks personer som bestilte billetter før sesongstart i november, og med hele tre hjemmekamper for Heat i denne uka var det litt å velge mellom.

Valget ble imidlertid enkelt da det viste seg at Kobe Bryant og Pau Gasol skulle komme på besøk til South Beach torsdag 10. mars! Mens sesongen utviklet seg ble det tydelig at begge lag hadde enkelte problemer med å finne formen. Lakers strevde rundt juletider, og tapte klart for Heat første juledag (16p). De siste ukene var det imidlertid Heat som hadde tapt fem kamper på rad, senest i sluttsekundene mot Chicago Bulls på hjemmebane. Gloheite Lakers fant selvtillit i sine åtte seire på rad, formlaget over noen i NBA akkurat nå.

Miami Heat har ikke hatt problemer med å bli kvitt billettene sine etter det ble kjent at the Big Three (Wade, James og Bosh) skulle spille sammen. Rykter skal ha det til at 20 selgere i markedsavdelingen fikk sparken i september da det ikke var flere billetter å selge… (!). Det er nå 4350 fans på venteliste til sesongbilletter. Vi hadde litt vanskeligheter med å få tak i billettene våre, og endte da også opp i «the nosebleed section» under taket, men med OK utsikt ned på banen. Heat segmenterer prisene etter antatt nivå på motstanderlaget, og dette var den dyreste hjemmekampen denne sesongen.

Stemningen før kampen kunne ikke vært mer spent. Media luktet blod etter Heats dårlige streak, og trener Spoelstra måtte svare på vanskelige spørsmål på alle pressekonferanser. Etter rapporter om at Heat-spillere gråt i garderoben da de tapte forrige kamp, har det haglet med kommentarer om at dette er ligaen der No Boys Allowed og Big Boys don’t cry. Forventningene har vært store, og dette var helt klart en kamp der hjemmelaget virkelig ville vinne!

Vi var på plass i god tid før kampstart og fikk med oss oppvarmingen. Og for en kamp det ble! Lagene vekslet på å lede, Chris Bosh hadde før kampen sagt at han ville ha ballen mer, og det ble mange gode post-situasjoner mot Gasol. Kobe var lik smooth i virkeligheten som på web-TV, og satte 19 poeng før pause.

Crew chief i kampen; NBA-dommer Mike Callahan i aksjon

Dommerne Mike Callahan, Tom Washington og David Guthrie hadde god kontroll gjennom hele kampen. Hele tre ganger måtte de ty til videosjekk for å bekrefte avgjørelser, og alle tre gangene ble førsteinntrykket stående. Først i slutten av 1 quarter da LeBron satte en presset lay-up med 0.2 sekunder igjen – og det ble stilt spørsmål om tiden var ute før han slapp ballen.

Så ved to anledninger de siste to minuttene for å finne ut om trioen hadde riktig call på hvem som skulle få ballen til innkast etter at den gikk ut over endelinjen. Den siste gangen var avgjørende for kamputfallet da Kobe Bryant mistet ballen ut over sidelinjen og det kunne se ut som om Wade slo den ut. Videoen viste at Kobe misset, og Miami Heat fikk ballen til innkast på stillingen 92-88 med 40 sekunder igjen.

Dwyane Wade spilte godt forsvar på Kobe, og sammen med LeBron James avgjorde han kampen med to steals, to straffetreff og en layup og en dunk siste to minutter.

Følelsen av 19.980 entusiastiske tilskuere (minus noen Lakers-tilhengere) som sto de siste minuttene og skrek, gav en elektrisk stemning som jeg ikke har opplevd på NBA-kamper tidligere og som sikkert var en forsmak på hvordan playoff games vil bli!

Med Celtics, Bulls, Spurs, Lakers, Mavericks, Thunder, Magic og Heat er i hvertfall jeg mer klar enn på mange sesonger til å følge innspurten og sluttspill!

Kampfakta og video med høydepunkter på NBA.com.

Jeg fikk gleden av å oppleve litt NBA-basket forrige uke. Kona jobber fortsatt i Continental Airlines og hvis jeg handler med meg litt gaver hjem, så slipper jeg avgårde på en ”3-dagers” innimellom.

Dermed satt jeg kurs mot Newark, New Jersey. Derfra gikk turen rett til hotellet i Philadelphia og videre til hjemmearenaen Wells Fargo Center. De fleste tenker da på et lag uten en viss Allen Iverson og massevis av dårlige resultater. Jeg har derimot fulgt laget i mange år og sett livekamper med dem hver eneste sesong.

I år har Philadelphia 76ers fått ny coach i Doug Collins (mange husker han som trener for Chicago Bulls og deler av Jordan tiden). Med Collins har laget fra ”the City of Brotherly Love” virkelig fått sving på sakene. Jeg ser de fleste kampene deres via NBA League Pass (veldig bra tjeneste forresten). Sixers skulle møte Phoenix Suns, og det var derfor med litt spenning jeg skulle se kampen med den store stjernen Steve Nash og et Suns-lag som nettopp hadde tradet til seg en annen stor stjerne, nemlig Vince Carter.

Kampen skulle vise seg å bli en av de beste NBA kamper jeg har sett. Det var høyt tempo (Sixers snitter 19 poeng på fastbreak) og mange poeng (Suns snitter 105 scoret og 107 innsluppet). Det ble et par meget heftige dunker med Carter, og ikke minst Sixers stjernespiller Andre Iguodala. Carter begynner å bli eldre, men kan fortsatt dunke mer enn de fleste.

Mer imponerende er Grant Hill hos Suns. Mannen fyller 40 i år, men spiller som om han nettopp har rundet 30 år. Utrolig gøy å se på.

Så tilbake til kampen og det som var det viktigste for meg: En seier til! Etter å ha ledet nesten hele kampen, og tidvis med stor spread, så vant hjemmelaget 105-95. Morsomt å se at Evan Turner endelig hadde en bra kamp. Han er en rookie fra Ohio State som ble draftet som nr. 2 denne sesongen og har slitt veldig med å tilpasse seg spillet i NBA. Denne kvelden ble hans hittil beste i NBA-sirkuset.

Jeg fikk masse påfyll av gode tilskueropplevelser, og ikke minst god NBA-kampmat. Jeg har et par veddemål gående om Sixers og antall seire i år, og ikke minst om de når sluttspillet. Nå ser det veldig bra ut for min del! Gleder meg til middag på Aker Brygge påkostet av en god venn. Hehe….

Jeg fikk også muligheten til å se litt nærmere på hvordan dommerne i NBA opptrer etter de nye reglene rundt teknisk foul osv. Jeg er ganske imponert over hvordan NBA har klart å få til nettopp det de ønsker: Mindre bråk på kampene og mindre klaging på dommeravgjørelsene.

I denne kampen ble coachen til Sixers, Mr Collins, tildelt en teknisk foul. Og det for en meget rolig tilbakemelding til dommerne på en avgjørelse han ikke var helt enig i. Det virker som spillere og trenere virkelig har tatt dette til seg. Lurer på om det har med størrelsen på bøtene å gjøre eller de potensielle karantenekampene man kan få? Det virker ihvertfall. Kanskje noe vi burde vurdere i Europa også?

Så til ekstraopplevelsen på hjemveien. En hockeykamp i Madison Square Garden i New York og muligheten til å få sett den mye omtale Mats Zuccarello Aasen, eller «Zucca» som han er bedre kjent som, ble også en skikkelig godbit. Jeg har tidligere bodd på Hamar og har sett min del av hockeykamper, men må innrømme at å se enn NHL-kamp med en nordmann på banen ble en god del større enn den hjemlige eliteserien.

Det var mange” gåsehudøyeblikk” og Zucca hadde 3 assist i kampen . Bare så dumt at New York Rangers tapte 3-4 mot Florida Panthers. Men etterpå ble han omtalt som en av kampens beste spillere, og det er ikke altfor ofte man opplever nordmenn som gjør det stort i USA, så dette var en veldig fin opplevelse.

Det var faktisk norske flagg på arenaen også. Spesielt!

NBA kombinert med jobb er et must når man har muligheten. Denne uken var jeg i Houston på jobbreise. Straks reiseplanene var lagt, sjekket jeg kalenderen til Houston Rockets, og gleden var stor da jeg oppdaget at de hadde hjemmekamp mens jeg var i byen. NBA live er alltid bra, og det er også et glimrende tiltak for å holde seg våken når jetlagen setter inn med full tyngde. Det er 7 timer tidsdifferanse i ”gal” retning, slik at det blir en langt økt å holde seg våken for å tilpasse seg lokal tid.

Houston Rockets hadde hjemmekamp tirsdag kveld. Sacramento Kings var på besøk i Toyota Center. Ingen av lagene har hatt noen god start på sesongen, Rockets hadde før kampen en prosent på 0.34 og Kings 0.25. M.a.o. ingen grunn til å ta lett på oppgaven for noen av lagene, og begge hadde press for å skaffe seg en ny seier. Frammøtet i hallen bar preg av den dårlige sesongstarten, og det var bare halvfullt på tribunen. Men hvem bryr seg om det, når man er sulteforet på live NBA. Amerikanerne skal ha det at de vet hvordan man lager atmosfære i hallen, og skapte bra med liv på tross av at hallen ikke var fullsatt.

Starten av kampen bar ikke preg av at noen av lagene hadde fått med seg at skal kamper krones med seier, må det innsats til. Slapt defensivt spill. Men det åpnet for muligheter i den offensive enden av banen. Kings skjønte det tidlig, og hadde imponerende 65% på 2 poengere etter første periode. Rockets derimot, hadde en tung start og ble regelrett overkjørt. Pausen mellom første og andre periode, gjorde godt for Rockets. Rart at så kort tid skal ha mye å si. Etter pausen hadde Rockets fått hodet på rett plass, og tok fullstendig kontroll over kampen. Det hadde sammenheng med at Luis Scola våknet til liv. I første periode scoret argentineren knapt et poeng, men revansjerte seg sterk gjennom resten av kampen og endte på 23 poeng og 10 returer.

I løpet av andre og tredje periode parkerte Rockets Kings, og det var aldri noen stor spenning knyttet til hvem som skulle vinne kampen selv om det gjensto å avvikle siste perioden. Kings gjorde et hederlig forsøk på å hente inn Rockets ledelse i første del av fjerde periode, og endelig økte intensitet i spillet litt. Men det ble ganske raskt klart at de ikke ville lykkes med opphentingen av Rockets’ 20 poeng solide ledelse, og forsøket rant stille og rolig ut i sanden. Sluttresultatet ble 118-105 i favør av Rockets.

Dommerne i kampen, Monty McCutchen,
J.T. Orr og Tom Washington
, hadde en rolig dag på jobben. Ingen store hendelser og kontroversielle avgjørelser gjorde at de avviklet kampen på en effektiv måte. En T for munnbruk ble delt ut i tråd med de nye reglene som er innført foran denne sesongen, men det ser ut til at spillerne nå aksepterer regelendringen. I hvert fall førte ikke det til de store protestene.

For de som er interessert i ”buzzer beater”, ta en kikk på Stoudemires 3 poenger i Boston Garden onsdag kveld. Knicks og Celtics var begge i flytsonen før kampen. Celtics hadde vunnet 10 på rad før de tok i mot Knicks (8 strake seiere) hjemme. Det var knyttet stor spenning til om Knicks skulle klare å stille opp i en stor kamp og vinne.

Kampen var jevn, og lagene fulgte hverandre tett. Knicks svarte på Celtics scoringer gjennom hele kampen. Celtics tok ledelsen 118-116 rett før slutt ved Paul Pierce på en lekker fade-away. Knicks har innkast i offensiv sone rett innenfor midtlinjen. Ballen går til Stoudemire på toppen av nøkkelen, godt utenfor 3 poengslinjen. Han frigjør seg fra forsvaret og sender av gårde et skudd som går rett i kurven. Alle tror Knicks har vunnet med ett. Spike Lee går bananas på sidelinjen.

Dessverre for Knicks viser reprisen at tiden var ute før Stoudemire får frigjort skuddet, rødt lys på kurven er tydelig, og glede snur til skuffelse for Knicks. Fire tiendels sekund ble for kort til å få av gårde et skudd i tide.

Hilsen
Inge

En av de tingene en må oppleve når man skal til USA, er å se en NBA-kamp live. Uansett om det er en bunnkamp eller toppoppgjør, så skal det være som natt og dag i forhold til norsk basket. Jeg var så heldig at jeg skulle få oppleve det sistnevnte…

Da jeg ankom L.A for å besøke broderen, fikk jeg kjapt beskjed at det ikke ble noe av kampen. Lakers mot Nuggets var tydeligvis en ganske så populær kamp. Dette var på torsdag morgen…

Søndag morgen fikk vi en overraskende telefon som sa vi kunne få tak i 3 billetter med bord i restauranten. Vi var allerede seint ute, så turen gikk sikkert “litt” over fartsgrensen, men det er jo USA vi snakker om. Landet der alt er lov…

Da vi stod utenfor Staples Centre, stormet det folk fra alle kanter som skulle på kampen og andre som ville på kampen for en billig penge. Synet av nærmere 20 000 mennesker som skulle på en basketballkamp var ikke dagligdags for en nordmann! Her kom alle typer mennesker, fra besteforeldre til spedbarn, alle med ett mål for kvelden: Basketballkamp med Lakers.

Heldige som vi var kom vi inn VIP-inngangen så vi slapp unna køen. Det var ikke det samme som å gå inn i Haukelandshallen med en inngang uten kø…
Her var det Burger-, hot dog-, shopping-, og drikkestands. Så sannelig var det ikke mulig å kjøpe øl på basketballkamp! Dårlig salgstriks…

Inntrykket av 20 000 mennesker var helt overveldende. En vanvittig rå stemning da nasjonalsangen ble sunget før kampstart, og folk rundt meg gråt. Må ærlig innrømme at det ikke gjorde helt samme inntrykket på meg som hos de fleste andre i hallen, men så er ikke jeg amerikaner heller…

For å vinkle det litt inn på dømming, noe som jeg jo måtte legge merke til, så la jeg merke til at det sjeldent ble gjort rotasjoner og sjeldent stod egentlig dommerne der vi er vant til, men så er jo deres dommerteknikk litt forskjellig fra den vi kjenner.

Men spillerne klagde ikke det grann! Den autoriteten dommerne hadde, og den respekten spillerne gav dem, var helt fenomenal. Dommerne i kampen var forresten Ken Mauer, Courtney Kirkland og Sean Corbin, rutinerte gutter med god kontroll.

I pausen var jeg så heldig å få lov til å komme ned på ”Chairman’s room”, der kun de med Courtside tickets får lov til å komme ned å henge. Ingen ringere enn Jack Nicholson vandret plutselig en tur gjennom rommet, noe som i seg selv var en spesiell opplevelse.

Siste halvdel av kampen så det ut til at Nuggets skulle gå av med seieren. Frem til siste periode ledet de kontrollert helt til dommerne plutselig bestemte seg for å gi 2 kjappe, og etter min mening horrible, fouls til Carmello Anthony som dermed fikk sin 5. og 6.feil på under 1 minutt.

Lakers, anført av en gloheit Kobe Bryant, overtok ledelsen til publikums store glede, og cruiset inn til seier 95 – 89. Det showet som kom da sluttsignalet lød, var enormt. Konfettikanoner, musikk, dansere, jubel og tårer.

Forskjellen fra basketballkamp i Norge til USA var at der borte var det mer en familie-event, mens i Norge er det bare de som er interessert i basket som går og ser på.

Noe til ettertanke til neste sesong når man skal tenke på det å trekke publikum?….»

I LA: Simon N

Boxscore: http://scores.espn.go.com/nba/boxscore?gameId=300228013

Jeg var en snartur i New
Jersey forrige uke. Med familie i South Jersey, rett utenfor Philadelphia,
benyttet jeg sjansen til å få med meg kampen mellom Philadelphia 76ers og Charlotte Bobcats.

Det var
ikke noe sportslig høydepunkt akkurat, men siden Sixers er laget mitt og Wachovia Center ligger
kun 30 min unna der min tante bor, så blir det noen kamper hvert år.

Sixers, som kun stod
bokført med 23 seire før kampen, trengte å vinne, men virket helt blottet for
engasjement. Faktisk så har jeg ikke sett en dårligere kamp i NBA noengang. Jeg
hadde gode billetter, satt centercourt på femte rad og hadde derfor en bra
mulighet til se nivået på innsatsen….

Men, den største
skuffelsen var at Allen Iverson ikke var klar. Han er ute resten av sesongen
dessverre. Gøy var det jo at Bobcats nå trenes av Larry Brown. Han og Iverson
hadde en flott tid i Philadelphia for noen år tilbake.

Jeg hadde gleden av å
møte dem begge under et besøk hos Sixers for noen år siden, da som
«spesialutsending» for NBBF/BLNO. Målet med turen var å lære mer om hvordan man
gjorde basket i USA.

Den gang var ikke Allen
veldig interessert i å prate med meg når jeg møtte ham i garderoben etter
kamp….

Men Larry var veldig hyggelig, og jeg fikk faktisk muligheten til å
prate med ham flere ganger under mitt besøk. Han sa at han ville komme til
Norge hvis omstendighetene var riktige. Det ble de aldri….

Forrøvrig hadde dommerne
Bennett Salvatore, Pat Fraher og Courtney Kirkland få problemer med å ha god
kontroll på kampen. De fikk riktignok noe å jobbe med ettersom Sixers begikk
hele 21 turnovers (sesongens dårligste), og mange av dem var skrittfeil….

Det er også gøy å se
hvordan dommerne jobber sammen med «sekretariatet» når det oppstår
situasjoner som må rettes opp. De er jo nesten en hær av mennesker bak bordet, og
blir jo brukt på en helt annen måte enn i Europa.

Videodømming er spennende!

Chriss A. Brohaug