Dommerbloggen

Man har jo vært på basketballkamp før, og i ganske mange land i Europa, så at det skulle bli stor entusiasme og mye ståk på tribunen når lag fra Hellas, Spania og Italia er med er jo ingen bombe.

Men israelere var noe nytt for oss. Og makan til publikum har jeg da heller aldri opplevd. I semifinalen mellom Real Madrid og Maccabi Electra virket det som om hele hallen var stappfull av påskegule fans som kontinuerlig sang, danset, viftet med flagg og jublet tvers gjennom lydmuren.

Om det var noen spanjoler i hallen så hørte man hvertfall ikke mye til dem… Men dette lover ekstremet bra for søndagens finale der omtrent like mange greske fans også er i stand til å trykke på når deres lag skal kjemp om Europas gjeveste trofe innenfor vår sport.

Det er kanskje litt billig og litt ufint å vitse om alvorlige konflikter som den de har hatt gående nede i Israel siden resten av verden «kappet land» og ga jødene et sted å kalle hjem i 1947.

Men under semifinalene virket det rett og slett som om de gule ikke brydde seg så mye om hvilket siffer som stod på billetten, de kom i horder og bokstavelig talt okkuperte både seterader og ikke minst synsfeltet til alle bak seg.

Og når arrangøren hadde utstyrt det norske «ekspertpanelet» med billetter rett bak alle disse gule sangfuglene, så ble man nødt til å stå hele kampen for å få sett litt av kampen der ned på parketten.

Heldigvis foregikk hele arrangementet uten fiendtlige handlinger (så vidt vi kunne registrere), det er kanskje like greit at de lokale stormtroppene med hjelm og pistol fikk stå og slappe av mens titusenvis av basketfans fra hele Europa fikk kose seg med to bra kamper.

Og personlig må jeg si at jeg har stor sans for dømmingen som ble vist i den andre semifinalen. Luigi Lamonica som crew chief fungerer veldig bra.

Søndag får vi se om han også får finalen. I mellomtiden er det tid for å være litt turist i Barcelona.

Etter en svært kort natt på Gardermoen og en tre-timers flytur til Spania er vi endelig framme i Barcelona. For en helg, begivenhetenes sentrum for alle som elsker basketball.

Det tok ikke mange minuttene etter at vi ankom sentrum før vi så de første gruppene av forventningsfulle tilhengere, i grønne eller gule t-skjorter, syngende nedover Barcelonas velkjente Rambla. Det er ingen tvil om at det er Final Four i kveld, og takket være en «late incoming» nordlending er også billettene mine på plass.

Forventningsfulle er også de seks nordmennene som akkurat nå gjør seg klare til å reise til hallen, og med fire av Europas beste lag på parketten og kanskje 20 tusen fans på tribunen, må dette bli en av de bedre fredagene man har hatt på lenge.

Om noen timer har vi sett to semifinaler, forøvrig sendes begge på Viasat Sport for de som har abonnement på den kanalen, og rundt kl. 23 i kveld vet vi hvem som skal spille søndagens finale om det ypperste trofeet og tittelen som vinner av årets Euroleage.

Med vår interesse i dømming blir det selvfølgelig en titt på hva fløyteblåserne gjør, og vi håper at deres innsats blir profesjonell som det alltid er i disse kampene. Men noen situasjoner å diskutere etter kampen forventer vi like fullt.

Da er det bare å si «Play ball», snart er det klart hvilke to lag som er klare for finalen i årets Turkish Airlines Euroleague Basketball.

Telefonen ringte plutselig søndag morgen, og i den andre enden var Rifat og Johan. Våre to ivrigste dommere var igjen på reisefot som dommere, og på en avstikker over grensen til Sverige, var de to på vei forbi og inviterte på kaffe.

Det er alltid like hyggelig å slå av en prat med dommerkollegaer, og når omgivelsene denne gang var de hjemlige omgivelsene i Fredrikstads stolthet Gamlebyen, var det bare å ta på seg skoene og begi seg ut i kulden. En liten rusletur på historisk grunn ble det også tid til i strålende vintersol.

Hver sesong har de to ildsjelene over 30 reisedager som basketballdommere, og det er svært sjelden nei i deres munn når dommerkomiteen ringer om ekstra oppdrag. De er i særklasse når de prioriterer dømming over alt annet, både familie og jobb rykker ned på listen når det dukker opp dommeroppdrag.

På vei tilbake til Oslo for et nytt oppdrag søndag ettermiddag, ble det tid til en koselig prat over et par kaffekopper på «Mormors Cafe» i Gamlebyen, og det er vel neppe noen overraskelse at det var basketball og dømming som var hovedtemaet.

Det har dessverre blitt slik de senere årene at jobb og familieliv har gjort det nødvendig for de fleste å prioritere tiden langt strammere enn tidligere. Dette at dommere, som jo er en liten gruppe mennesker med den samme interessen for basketball, kan treffes utenom kampene er viktig.

For mange år siden var det langt mer utbredt å samles før eller etter kampene til et måltid litt sosial hygge, og det kan se om som det har blitt litt mer av det også det siste året. Men det er viktig av flere årsaker at man tar seg litt tid til å sosialisere med de samme folkene som man helst bør kjenne godt og skal samarbeide med i kampene.

Rifat og Johan tok seg god tid til et kaffebesøk i Gamlebyen denne søndagen, og selv om de kom inn på flere frustrerende forhold rundt dette med å dømme, var de helt klare på at ingenting er mer givende enn å ha basketdømmingen å fylle fritiden med.

Selv om det har blitt lite blåsing på meg de to siste sesongen, har basketdømming fortsatt fylt all fritiden. Men denne lille påminnelsen om hvordan det pleide å være, fikk meg likevel til å savne dømming og det å treffe hyggelige kollegaer til en lunsj eller middag.

Takk for kaffen, Johan og Rifat!

Bonjour.

Spanjolene har feiret ferdig, grekerne har ruslet slukøret hjem og det er kun en håndfull nordmenn som ikke har hatt vett til å returnere hjem. Men gårsdagens to kamper var hvertfall severdige for alle i den fullsatta Bercy-hallen, bronsekampen med ekstraomgang ikke minst, og en stund var også gerkerne med på å gjøre stemningen akkurat så bra som en finale fortjener.

Spanske Juan Carlos Navarro beviste at han var i god form og fikk høyst fortjent prisen som finalens MVP. Hvilken pris dommerne fikk vet vi ikke, men lurer nok litt på om den franske dommeren er like aktuell for flere oppdrag på dette nivået.. Litt for glad i å blåse overalt og det stadige problemet med å peke riktig retning var neppe en god søknad til dommersjefen om flere sluttspill.

Byen Paris har også gjort inntrykk på oss som turister, en trivelig by full av severdigheter, cafeer og folk, og absolutt verdt flere besøk. Det vil nok være greit å være her uten basketballkamper også. Men antall engelskspråklige kelnere har ikke økt nevneverdig siden man var her for 12 år siden.

Dette var jo på flere vis sesongens store høydepunkt, vi gratulerer Barcelona og reiser hjem til et sommeravbrekk i vår favorittidrett. For de mest ihuga er det kanskje VM i Tyrkia som er neste anledning til å se bra basket, en og annen dommer vil jo også dukke opp i det mesterskapet i tillegg til noen av verdens beste spillere.

Turneringens beste her i Paris; Romualdas Brazauskas fra Litauen. Avslappet og rutinert, godt plassert med gode avgjørelser og stålkontroll de gangene det var tilløp til å utarte seg.

Au Revoir Paris!

Fredagen i Paris ble på et vis preget av store folkmengder, først i det gigantiske Louvre der «alle» skulle se på Mona Lisa, deretter fulle vogner i metroen på vei til og fra sportshallen Bercy og til slutt den store mengden grekere som satte sitt store preg på kveldens siste semifinale.

I tusenvis kom de sigende inn i hallen mot slutten av den første semifinalen, og innen Olympiacos var klare til kampstart var de på plass med trommer og kamprop for å heie fram sitt lag.

Om det var det som virket vet vi jo ikke, men de røde vant hvertfall kampen mot serbiske Partizan. Men det måtte ekstraomganger til.

I pausene benyttet de mange søreuropeiske mannfolkene til å røyke så mange sigaretter som mulig, gjerne stående rett uten «røyiking forbudt» skiltene som det krydde av i hallen. På slutten av kvelden kunne man faktisk ane en blåaktig sky over banen, og det var alldeles ikke noen god atmosfære..

Lørdag blir det fri både for spillere og turister, men i morgen kveld braker det løs med en kanonfinale her i Paris. Og ringside på sektor I kommer det til å være noen dommere med ekstra fokus på fløyteblåserne som hittil i turneringen har gjort en god jobb.

Etter en lang dag i Paris med besøk både hos Mona Lisa og noen lokale serveringssteder er vi endelig klare for kamp. Vi har allerede observert fans fra flere av lagene, og på metroen til hallen blir det sikkert full stemning.

Ved ankomst i går kveld var det pussig nok fransk damefinale på TV, og kollega Chantal Julien var på plass for å styre begivenhetene. En liten titt avslørte vel at hun og kollegaen hadde full kontroll på dette.

Sammen med 15000 andre basketfans blir det nå noen spennende timer med topp europeisk basket før vi har finalelagene klare.

Dersom teknikken er på plass blir det oppdaterte nyheter fra basketballdommer.com i løpet av kvelden.

Når er det definitivt «game time». Måtte de beste lagene vinne!

En liten klapp på skulderen til dagens semifinaledommere sender vi også. De kan trenge det..