Dommerbloggen

Helgens langweend i Istanbul har gått inn i historien akkurat som Olympiacos’ scoring med 0,7 sekunder igjen på kampuret. Heldigvis for oss som satt midt bland de rødhvite grekerne snudde stemningen kjapt rundt da pokalen var sikret, vi slapp å oppleve at de kampklare politifolkene med skjold og køller måtte gå til aksjon.

Helgen har vært preget av en fin blanding turistvirksomhet med både handlegater og obligatorisk besøk i moskeer, og topp basketball i en arena som fint håndterte formatet til Final Four og de mange tilreisende supporterne. Selv om billettkontrollørene hadde problemer med å hindre de verste Olympiacos-supporterne fra å overta den tribuneseksjonen vi satt på, ble det likevel en bra opplevelse sett fra gode plasser ved langsiden av banen.

Dømmingen i helgens kamper var ikke helt som forventet, spesielt var det litt luggeføre i fredagens semifinale mellom CSKA Moskva og Panathinaikos og direkte svak dømming av et litt ustemt crew i søndagens bronsefinale mellom Panathinaikos og FC Barcelona Regal.

Litt nedtur var det sikkert for Carl Jungebrand også som måtte se finalen fra sidelinjen som «standby referee», men de tre dommerne som håndterte finalen gjorde en bra jobb. Og hvem blir ikke imponert over » Nr 1″, Luigi Lamonica?!? Selv om det kunne virke som det fysiske forsvarsspillet til CSKA ble sluppet litt vel langt avgårde var det likevel to fokuserte lag som kjempet til siste sekund om Europas gjeveste pokal. Og jammen meg ble den gresk til tross for at CSKA Moskva ledet hele kampen.

Ellers var Istanbul et spennende og behagelig reisemål for oss nordmenn, pengene strakk godt til og både shorts og solbriller var i bruk i løpet av helgen. Byens eksotiske historie og mange fine severdigheter gjør den svært attraktiv som reisemål, og når man jo hadde en basketfest på toppen av dette, var det jo garantert suksess og valuta for pengene. For det er ikke til å stikke under en stol at en slik tur koster, nærmere 10 lapper må man regne med og da er billettpenger omtrent en tredjedel.

Hvis det er noen som er i tvil om hva de likevel de bør sette av penger til neste vår er det bare å peke i retning av London O2 Arena og neste års Euroleague Final Four. Ennå er visst ikke datoen helt spikret, men en av de to første helgene i mai er vel et bra stalltips.

Noen som har lyst til å være med da?

Som en liten avsluttende digresjon kan jeg nevne at jeg havnet ved siden av en eldre mann på flyet, og da han så min skjorte med NBBF-logo på måtte han slå av en prat. Mannen var Willy Hafrom, medlem av det NIFs utvalg for basketball i Norge (1964) og medvirkende i arbeidet med det første regelheftet.

Basketball makes the world go around.

Sittende på en takterrasse i Istanbul føler man seg nesten litt «on top of the world», og med utsikt over en by som strekker seg fra Europa til Asia blir det en følelse av internasjonal stemning i luften.

Årets tur til Euroleague Final Four er sesongens høydepunkt, og de som ennå ikke har vært tilstede på dette arrangementet bør begynne å planlegge neste års tur nå. I mai 2013 går sluttspillet i London, en by som også byr på andre turistmål enn basketball innendørs.

Sammen med ca 15 000 andre basketfans har vi vært i Sinan Erdem Arena her i Istanbul, en skikkelig romslig hall som til tross for størrelsen likevel er passe intim i forhold til kampene. Det gjorde selvfølgelig ingenting at våre billetter ga oss plasser et hakk nærmere parketten enn tidligere år.

Det var skikkelig stemning i hallen under begge semifinalene, takket være greske lag og tilskuere var det som det skal være i et sluttspill der Europas beste lag deltar. Men det hadde vært helt topp dersom grekerne hadde latt sigarettpakkene være igjen hjemme. Utover kvelden viste det seg nemlig at de kunne omtrent like mye om hallens røykelov som om spillereglene i basketball.

Det var veldig interessant å se Luigi Lamonica og Carl Jungebrand som crew chiefer i hver sin semifinale, begge hadde bra kontroll og nøt også stor respekt hos begge lags spillere og coacher. Hvem av dem som får finalen i kveld blir ikke lett å gjette.

Hvem som vinner av CSKA Moskva og Olympiaco er også usikkert, men basert på det jeg så fredag kveld vil jeg holde en liten knapp på de rødhvite grekerne. Deres mannskap og intense innstilling vil kunne male i stykker det russiske laget når det virkelig gjelder. Og på tribunen har ikke den lille delegasjonen med russere en sjanse mot den massive Olympiacos-gjengen.

Før det blir action i kveld får man nyte en avslappet søndag, med godt over 20 varmegrader og en by full av fine cafeer blir det ikke så vanskelig. Istanbul var en svært positiv overraskelse.

Jeg vil gerne starte med at fortælle, at jeg ser meget frem til at skulle til Norge og dømme i den kommende weekend. Det er altid spændende, når man skal prøve kræfter med noget nyt.

Først og fremmest fordi at det ikke er kampe i den danske Canal Digital Liga – men samtidig er det heller ikke som en FIBA-kamp, hvor holdene måske har mødt hinanden 1 gang tidligere i sæsonen eller måske for et par år siden.

Alle kender hinanden – trænerne, spillerne og ikke mindst mine to norske dommerkolleger, præcis ligesom i Danmark lige med undtagelse af mig. Så kampene bliver en spændende udfordring.

Udover at Torkild, PK og jeg får mulighed for at få live-feedback fra vores FIBA-coach, så giver denne weekend og muligheden for at se, hvor dansk og norsk basketball er ens – og forskelligt. Hvad kan vi i Danmark lære at den måde, som tingene bliver gjort på i Norge – og omvendt? Selvom at vores to lande jo er meget ens, vil der helt sikkert være nogle ting, hvor vi kan lære af hinanden.

Jeg vil gerne sende en stor tak til NBBFs dommerkomite for muligheden for at komme til Norge og dømme.

Til alle dem, som kommer ud og ser weekendens kampe, vil jeg blot sige ”Go’ kamp”, som vi siger på dansk.

Bo Bundgaard
Dansk FIBA-dommer

Så var helgen over, omtrent like fort som den kom. Men man sitter jo igjen med noen fine opplevelser og gode inntrykk fra både Final Four og den spanske byen Barcelona.

Finalen ble akkurat så spennende som man kunne håpe på, de gule hang med noen få poeng bak helt til slutten av tredje periode, men grekerne hadde mest kontroll når det virkelig gjaldt. Deres 7-0 run i slutten av den tredje perioden viste seg å bli avgjørende.

Vi har fått oppleve de gule hordene, med dans, sang og MYE LYD heiet de konstant gjennom kampen, for våre norske ører ble det hvertfall nok.
Barcelona som mål for en langhelt er helt perfekt, byen er stor og har alt man kan ønske seg. Turistattraksjoner, en fin Gamleby, nærhet til havet, restauranter og kafeer overalt og et behagelig klima. Jeg tror det må bli et besøk til ved en senere anledning.

I går offentliggjorde Euroleague at de neste år skal arrangere Final Four i Istanbul, byen som jo ligger på grensen mellom Europa og Asia. For de som vil følge kampen om mesterskapet på nært hold er det bare å holde av plass i kalenderen.

Man har jo vært på basketballkamp før, og i ganske mange land i Europa, så at det skulle bli stor entusiasme og mye ståk på tribunen når lag fra Hellas, Spania og Italia er med er jo ingen bombe.

Men israelere var noe nytt for oss. Og makan til publikum har jeg da heller aldri opplevd. I semifinalen mellom Real Madrid og Maccabi Electra virket det som om hele hallen var stappfull av påskegule fans som kontinuerlig sang, danset, viftet med flagg og jublet tvers gjennom lydmuren.

Om det var noen spanjoler i hallen så hørte man hvertfall ikke mye til dem… Men dette lover ekstremet bra for søndagens finale der omtrent like mange greske fans også er i stand til å trykke på når deres lag skal kjemp om Europas gjeveste trofe innenfor vår sport.

Det er kanskje litt billig og litt ufint å vitse om alvorlige konflikter som den de har hatt gående nede i Israel siden resten av verden «kappet land» og ga jødene et sted å kalle hjem i 1947.

Men under semifinalene virket det rett og slett som om de gule ikke brydde seg så mye om hvilket siffer som stod på billetten, de kom i horder og bokstavelig talt okkuperte både seterader og ikke minst synsfeltet til alle bak seg.

Og når arrangøren hadde utstyrt det norske «ekspertpanelet» med billetter rett bak alle disse gule sangfuglene, så ble man nødt til å stå hele kampen for å få sett litt av kampen der ned på parketten.

Heldigvis foregikk hele arrangementet uten fiendtlige handlinger (så vidt vi kunne registrere), det er kanskje like greit at de lokale stormtroppene med hjelm og pistol fikk stå og slappe av mens titusenvis av basketfans fra hele Europa fikk kose seg med to bra kamper.

Og personlig må jeg si at jeg har stor sans for dømmingen som ble vist i den andre semifinalen. Luigi Lamonica som crew chief fungerer veldig bra.

Søndag får vi se om han også får finalen. I mellomtiden er det tid for å være litt turist i Barcelona.

Etter en svært kort natt på Gardermoen og en tre-timers flytur til Spania er vi endelig framme i Barcelona. For en helg, begivenhetenes sentrum for alle som elsker basketball.

Det tok ikke mange minuttene etter at vi ankom sentrum før vi så de første gruppene av forventningsfulle tilhengere, i grønne eller gule t-skjorter, syngende nedover Barcelonas velkjente Rambla. Det er ingen tvil om at det er Final Four i kveld, og takket være en «late incoming» nordlending er også billettene mine på plass.

Forventningsfulle er også de seks nordmennene som akkurat nå gjør seg klare til å reise til hallen, og med fire av Europas beste lag på parketten og kanskje 20 tusen fans på tribunen, må dette bli en av de bedre fredagene man har hatt på lenge.

Om noen timer har vi sett to semifinaler, forøvrig sendes begge på Viasat Sport for de som har abonnement på den kanalen, og rundt kl. 23 i kveld vet vi hvem som skal spille søndagens finale om det ypperste trofeet og tittelen som vinner av årets Euroleage.

Med vår interesse i dømming blir det selvfølgelig en titt på hva fløyteblåserne gjør, og vi håper at deres innsats blir profesjonell som det alltid er i disse kampene. Men noen situasjoner å diskutere etter kampen forventer vi like fullt.

Da er det bare å si «Play ball», snart er det klart hvilke to lag som er klare for finalen i årets Turkish Airlines Euroleague Basketball.