Dommerbloggen

100km sør for Warszawa ligger byen Radom, hjembyen til basketballklubben Rosa Radom som inntil nylig har hatt lag i Champions League. Kamper på internasjonalt nivå er vanlig kost for klubben og en pre-season-turnering tiltrekker seg et godt nivå av lag og spillere som ønsker å vise seg frem. Blant land som var representert var det overvekt fra Polen selv og basketnasjonene Litauen og Tyskland. Ikke overraskende var det duket for høy intensitet og gode kamper i arrangementets to turneringer for henholdsvis tidligere ligaspillere og U16 Menn.

Før dommeroppdragene ble utdelt, fikk Filip et hyggelig tilleggsoppdrag. Det er ikke hver dag man kan være på tomannshånd med en finaledommer fra Euroleague, men Luigi Lamonica trengte skyss fra Warszawa til Radom og dermed kunne Filip tjuvstarte campen med en av instruktørene i bilen.

Fra venstre: Grzegorz Ziemblicki (FIBA Instructor), Todd Warnick (EL referee coach), Filip Szczesny, Marcin Kowalski (EL), Igor Dragujevic (EL), Michal Proc (FIBA referee), Jakub Zamojski (EL), Sasa Pukl (EL), Amir Suljevic, Luigi Lamonica (EL), Jose Carrion (NCAA D1 og FIBA Americas).

Vel fremme ble vi kjent med resten av campdeltakerne. Som med instruktørkorpset og lagene var også dommerne en mangfoldig gjeng. Av de fjerneste landene var Kuwait, Quatar, Saudi-Arabia og Senegal og Hong Kong representert. Likevel også en god del kollegaer fra nabolandet Sverige (bl.a. FIBA-dommeren Rickard Ericsson) og andre som vi kjenner fra Nordisk mesterskap og Scania Cup. Og sist men ikke minst, medisinstudenten Amir Suljevic som nylig flyttet til Polen. Omtrent 30% av dommerne var kvinner og tre av deltakerne var aktive FIBA-dommere.

Dagen etter ankomst var kampene i gang. Kampantrekket var, litt overraskende, hvite sokker, shorts og briller;) Riktignok var dette spesielle kamera-briller der dommerne selv i tillegg til hovedkameraet tok opp hele kampen på video. På den måten var det mulig å analysere kampene fra alle vinkler – et ypperlig analyseverktøy for forbedring av mechanics og posisjoner.

Etter kampene fikk vi tilbakemeldinger og ble bedt om å lage klipp av spesifikke situasjoner fra de ulike vinklene. En annen viktig kvalitet ved campen var at frivillige yngre dommere stilte opp som sjåfører og kjørte deltakerne mellom hotellet og hallene. Det gjorde at det var god tid til å analysere kampene; en ting som dessverre ofte blir nedprioritert i andre turneringer.

Tilbakemeldingene var spesifikke, noe som gjorde at man kunne jobbe med individuelle ferdigheter. Det var også mye fokus på mechanics, riktig anvendelse av de nye reglene og å bruke stemmen aktivt, både etter at man har blåst og generelt i kamp. For «verbal officiating» og mechanics hadde vi egne treningsøvelser på banen der vi øvde på å si hva vi blåser, rapportere foul med stemme og «sharp walk» (ikke løpe). Mechanics-økten fokuserte på close down og rotasjoner samt at lead skal kunne komme helt over og snu seg før center slipper ballen og beveger seg til ny trail-posisjon.

Sasa Pukl delte tips om «time management» , Todd Warnick om å ta cross step både inn på banen og ut mot sidelinjen som bakre dommer. Spesielt spennende var Luigi sitt foredrag om game management der han delte sine erfaringer og ga tips til hvordan håndtere konkrete utfordrende situasjoner. Han fortalte også om sin vei til toppen der han blant annet brukte seks år i samme divisjon før han ble forfremmet til nasjonale serier i Italia.

Instruktørene var tilgjengelig til enhver tid til å svare på spørsmål eller diskutere situasjoner. Også nå, to uker etter campen, har vi mulighet til å ta kontakt med instruktørene og ta opp temaer fra campen på portalen «referee.pl».

Alle kampene vi dømte var utfordrende på hver sin måte – enten på grunn av nivået på kampene, krevende coacher eller at crewet var fra forskjellige kontinenter. Noen av dommerne dømte sine første kamper i 3PO.

Amir hadde mange av toppoppgjørene i U16- turneringen og én senior menn kamp. Han ledet også noen av kampene som Crew Chief og ble nominert til finaleoppdraget i U16-turneringen sammen med svenske Sara Månsson og slovakiske Veronika Malčeková.

Filip dømte finalen i seniorturneringen sammen med to slovakiske dommere. Han var også en av 3 utvalgte dommere som fikk dra til Warszawa for å dømme et oppgjør mellom to polske ligalag.

På camp i Polen: Amir Suljevic. Luigi Lamonica og Filip Szczesny

Alt i alt, har det vært både en sosial og lærerik opplevelse og vi er begge veldig fornøyde med å få en ordentlig tjuvstart på sesongen etter en lang sommer uten basket.

Amir og Filip

Nordisk mesterskap ble i år spilt i Kisakallio i Finland, ca
én times kjøretur fra Helsinki. Dette er
en landslagsturnering for U16 og U18 kvinner og menn, som består av Danmark,
Sverige, Finland, Island, Estland og oss fra lille Norge. I fem dager konkurrerer
disse seks nasjonene i et seriespill, der den som troner på toppen av tabellen
ender opp som nordisk mester i hver klasse.

Fire dommere fra hver nasjon plukkes ut til turneringen, og
utgjør de 24 dommerne som fordeles på 36 kampnominasjonene hver dag. Hvert land
sender også med hver sin instruktør, til å observere og analysere kampene.
Petri Mäntylä og Kati Nynäs fra Finland har ansvar for opplegget for dommerne i
denne turneringen, med hjelp fra instruktørene.

Norge var representert ved dommerne Amir Suljevic, Tennaz
Javid, Mantas Buinauskas og Joakim Arroub. Viola Gyorgyi måtte melde avbud, og
vi hadde dessverre ikke mulighet til å sende med instruktør denne gangen.

Dommerne ble plukket opp på flyplassen i Helsinki, og kjørt
til Kisakallio. Personlig ble jeg (Joakim Arroub) plukket opp sammen med den
finsk-polske dommerne Karol Kowalski og Gunnar þór Andrésson fra Island, som
begge var et veldig hyggelig gjensyn fra Nordisk i Solna I 2013. For de av oss
som har opplevd Nordisk i Solna, så var dette en ganske annerledes opplevelse.
Der Solna er en bydel i Stockholm, som byr på mange kulturelle muligheter
utenom turneringen, er Kisakallio en isolert idrettsplass som befinner seg i
ingenmannsland bestående av bofasiliteter, kantine og sportsarenaer. På den
positive siden gjør det at det sportslige fokuset blir større.

Hver morgen begynte med morgentreninger kl. 08:00. Rain
Peerandi, instruktør og Euroleague-dommerne fra Estland, var ansvarlig for
disse øktene med intervall og styrketreninger. Vi fortsatte så med dommerklinikk
med teoretiske og praktiske gjennomgang om hva som forventes av dommerne på
dette nivået. I tillegg ble det gjennomgang med videoer fra alle kampene fra
dagen før.

Kampene startet kl. 13:30, tre og tre kamper omtrentlig samtidig,
og de siste kampen gikk kl. 20:30. Kantinen var hele tiden åpen, der de serverte frokost,
lunsj og middagsretter, og man kunne spise så ofte man ville til en hver tid.

Dommerne hadde 1-2 kamper pr. dag, og ingen av de fire norske
dommerne hadde dømt siden U19 NM i april. Derfor ble det ekstra viktig med restitusjon
etter hver kamp og gode fysiske og mentale forberedelser foran hver ny kamp. Hver
arena var godt utstyrt med treningsrom, sykler og tilgjengelig is-poser for
nedkjøling.

Forberedelser til kampene ble først gjort individuelt, med
fokuspunkter fra formiddagens leksjoner, og videoanalyse av tilbakemeldinger
fra forrige kamp. Pre-gamene er veldig forskjellig fra de ulike dommerne fra de
ulike landene, både i innhold, seriøsitet og ikke minst lengde. Her opplever
jeg at vi i Norge ligger et lite steg foran resten av Norden. For oss fra
Bergen var det nok en god forandring å dømme med helt nye dommere som vi ikke
kjenner til fra før, da det byr på utfordringer i forventinger, vaner,
kommunikasjon og tolkning av retningslinjene.

Rammene rundt kampene var gode, og observatørene var
engasjerte og spesifikke i sine tilbakemeldinger gjennom og etter kampene. Alle
kampene var tilgengelig på video ca. 30 minutter etter kampen, og da ble det
gjort analyser med crewene. Her føler jeg at denne gruppen i Nordisk generelt
ligger noen hakk foran vår gruppe i Norge. Personlig plukket jeg opp gode
erfaringer gjennom samtaler med observatørene og de beste dommerne fra denne
turneringen.

Vi fire norske dommerne avtalte i tillegg å observere
hverandre, med feedback fra et annet perspektiv, og close-up bilder og videoer
for å få et bedre innblikk i hvordan vi selv ser ut på nært hold. Rett og slett
en tettere «en-til-en» oppfølging.

Alt i alt stilte Norge med et godt team, og vi fikk svært gode
tilbakemeldinger fra alle instruktørene. Min erfaring etter mitt tredje opphold
i Nordisk, er at vi gang på gang på gang er på høyde med resten av Norden, om
ikke over. Det viser at vi jobber godt med dommerutviklingen i Norge.

Joakim Arroub

I år var det jeg som fikk æren av å dra på den ellevte «FIBA
European Women’s Basketball Summit» i Postojna, Slovenia fra 02. – 08. juli. Hver
nasjon hadde muligheten til å sende en dommer, en coach og to U15- spillere. Det
var Eira Stirling (coach), Henriette Eggen Mjøs (spiller), Hanne Nybø (spiller)
og meg (dommer) som representerte Norge under campen. I år var det rekordmange
deltakere med 34 dommere fra forskjellige nasjoner.

Gjennom hele campen var det to dommerinstruktører fra FIBA,
Julien Chantal fra Frankrike og Kati Nynäs fra Finland, som ledet opplegget for
dommerne. Vi hadde også gjesteforedragsholdere som Jasmina Juras, som i dag er
FIBA- dommer på heltid. Hun delte sine erfaringer som internasjonal dommer og
hennes utfordringer i forhold til det å være kvinnelig dommer. Dubravka Martinovic, som er idrettspsykolog,
hadde foredrag om mental forberedelse i forhold til det å være dommer.

Dagene våre startet kl. 07 med fysisk aktivitet som løping,
styrke, tøying og sirkeltrening, fulgt av frokost. Resten av dagen bestod av
foredrag i klasserom, samt 5×5 og 3×3- kamper på ettermiddagen/kvelden. Disse
foredragene omhandlet basic 3PO- regler, 3×3-regler, play discussions og
tilbakemelding fra kampene vi dømte.

Samtidig med den internasjonale campen
ble det også arrangert en slovensk camp, hvor vi byttet på å dømme deres
kamper. Alle kamper foregikk på tre forskjellige nærliggende arenaer, både
ute- og innendørs.

Dag 4, etter noen lange dager, hadde vi en etterlengtet
hviledag hvor turen gikk til Slovenias kyst, til byen Portoroz. Her tilbrakte
vi 4 timer med solslikking, bading og is.

Campen endte fredag 07. juli med straffeskytterkonkurranse,
trepoengskonkurranse, 1mot1, samt finaler i 5×5 og 3×3. Dommerne spilte også
kamp mot trenerne, men det endte dessverre med 4-poengs tap. Senere på kvelden
var det avslutningsseremoni på Postojnas torg. Her fikk alle utdelt diplomer og
det ble delt ut priser for blant annet beste dommer, beste spiller og beste
trener. Deretter ble kvelden avsluttet med mat og drikke på Proteus restaurant.

Dette var en fantastisk og lærerik opplevelse, hvor jeg ble
kjente med mange dyktige og fantastiske folk som jeg kommer til å holde
kontakten med videre. Jeg vil takke NBBF for nominasjonen og for denne
muligheten til å utvikle meg som dommer.

Sommerhilsen fra
Jone

Reisebrev fra København

Copenhagen Invitational er en årlig turnering som arrangeres i Farum, Danmark. Årets utgave var fullspekt med action fra start til slutt. Landslag i aldersklassene U14-U15 kjempet om det prestisjefulle trofeet.

Kampene ble avviklet med 3PO-mekanikk, der crewene ble satt sammen slik at alle skulle få en god og lærerik opplevelse.

Årets utgave hadde en høy grad av norsk representasjon – hele seks forbunds- og regionsdommere deltok som dommere og på tilhørende clinic. Norge var representert med Amir Suljevic (Bergen), Tennaz Javid (Bergen), Alexander Reiertsen (Trondheim), Akrem Dagnew (Oslo), Josefine Caroline Stokke Haugom (Trondheim) og Semjon Buldakov (Trondheim).

Alle de norske deltakere fikk dømme 5-6 kamper med 3PO og ble evaluert av dyktige instruktører fra bl.a. Danmark, Nederland og Luxembourg. Blant disse instruktørene var FIBA-dommere som f.eks. Rune Ressel Larsen (Danmark), Michel Glod (Luxembourg) og Serbias nasjonale dommerinstruktør Miodrag Licina.

Clinicen hadde mange interessante forelesninger, spesielt de to viktige temaene i dommeryrket: «Game understanding» og «Game management/Communication».

Dommernes dyktighet og regelkunnskap ble belønnet med nominasjoner til ansvarsfulle kamper (U15M finale, A. Dagnew) og flere av oss hadde mange kamper som crew chief sammen med dyktige crew.

De norske dommerne hyller turneringen for god kampkvalitet og gode tilbakemeldinger på hver eneste kamp. Det har vært en verdifull læring for oss, og mange vil nok vende tilbake til Farum Arena også i 2018.

Baskethilsen fra Farum,

S. Buldakov, A. Dagnew, J.C.S. Haugom, T. Javid, A. Suljevic, A. Reiertsen.

Årets Scania Cup i Södertälje bestod av 434 kamper som ble dømt av hele 102 dommere. Disse ble godt ivaretatt og evaluert av 22 dommerinstruktører. Blant disse var både Luigi Lamonica og Richard Stokes fra Euroleague.

God stemning i Scania Cup: Amir Suljevic, Luigi Lamonica og Zaki Khan

Fra Norge var det Amir Suljevic (Bergen), Zaki Khan (Oslo) og Semjon Buldakov (Trondheim) som deltok. Vi fikk ca 12-13 kamper hver i turneringen, og Zaki fikk til slutt dømme finale for Gutter 2001.

I tillegg til at vi ble evaluert i mange kamper ble kampene også streamet, og hver kveld var det gjennomgang av klipp fra kampene den dagen. Det var også interessante forelesninger med Lamonica og Stokes.

Alt dette gjorde turneringen veldig lærerik for oss fra Norge, et hyggelig og sosialt miljø med jevnaldrende dommere og store personligheter fra Euroleague og FIBA ga oss en fantastisk fin påskehelg i Södertälje.

Amir S

For mange år siden hadde vi en dommer som het Inge Braathen, han ble internasjonal dommer etter å ha deltatt på et kurs hos FIBA i London i 1999. Etter noen oppdrag på den internasjonale arenaen fikk han etter relativt kort tid tilbud om å bli med i dommergruppen til Euroleague, på den tiden en «utbryterliga» som var i konflikt med FIBA.

For NBBFs dommerkomite og det norske dommermiljøet var dette svært gledelig, og ikke minst en bekreftelse på at den utdanningen og oppfølgingen som driver i Norge ikke er helt på villspor eller har en annen basis enn det man har i andre land eller på internasjonalt nivå.
Braathen var altså med på det øverste nivået i Europa, og fikk et godt antall kamper i Euroleague før han av jobbmessige årsaker la fløyten på hyllen og satset alt på sin jobb i Hydro og sin familie hjemme på Lørenskog.

Få var kanskje klar over hvilken egeninnsats og profesjonell satsing som lå bak det faktum at han dømte på dette nivået. Mange er vel ikke helt sikker på hva som skal til for å bli valgt ut som dommer i Euroleague heller, men svært mange har jo meninger om dommere og deres innsats på banen. Og i Norge er det også vanlig at man publiserer disse meningene, enten via villige journalister med blokk og penn, eller på klubbers hjemmeside og sosiale medier som Facebook. Som oftest er det mer ris enn ros.

Nå har det utrolige skjedd igjen. En norsk dommer er valgt ut til være en av dommerne som skal dømme i Euroleague og EuroCup, de to øverste cupene for seniorlag i Europa. I praksis er begge disse på et høyere sportslig nivå enn de cupene som FIBA Europe selv arrangerer.

Torkild Rødsand, opprinnelig spiller i BLNO, ble FIBA-dommer i 2010 etter kun tre sesonger som forbundsdommer i Norge, og viste fort at han var av et kaliber som det internasjonale forbundet hadde bruk for i større sammenhenger. Antall oppdrag har senere økt kraftig og kulminerte i år med Final Eight i EuroLeague for Women i Russland og en kommende nominasjon til EM for U20-menn på Kreta i juli.

Nå har altså FIBA Europe valgt ut fem – 5 – internasjonale dommere, og her må det sies at det i Europa er ca 350 aktive FIBA-dommere og av disse er 100 med i Euroleague, til å bli med i dommergruppen til Euroleauge kommende sesong.

Dette er egentlig helt utrolig, svært gledelig og en stor bekreftelse på at det er mulig å komme fra et lite basketland som Norge, med begrensede ressurser og null deltakelse i europeisk klubbspill, og likevel nå toppnivået. Som ansatt i NBBF med ansvar for trener- og dommerutvikling gir de internasjonale dommeroppdragene ham også et bredt kontaktnett og svært verdifull kompetanse, faktisk for begge områder, og det blir spennende å se hva dette kan få for virkninger når det gjelder utviklingen i Norge.

Torkild Rødsand har ikke fått denne muligheten ved en tilfeldighet, han har jobbet systematisk med evaluering av egen innsats siden han begynte å dømme internasjonalt, og all tilbakemelding fra de mange dommerinstruktørene er med i arbeidet der målet er å stadig forbedre seg.

Selv er Rødsand beskjeden og litt tilbakeholden i å juble for mye, men det er ingen tvil om at hans inntreden i Euroleague etter tre sesonger som FIBA-dommer er det største som har skjedd innenfor det norske dommermiljøet siden Stein Evju og Knut Myhre ble godkjente som internasjonale dommere i 1968. Og det står det respekt av.

Respekt er det også å spore i de mange kommentarene på Facebook der mange har uttrykt glede gjennom lykkeønskninger og de tradisjonelle «likes». Men Jantelovens store paragraf, «Du skal ikke tro du er noe», kommer dessverre også til syne i den ene negative kommentaren jeg så blant de mange positive.

En profilert landslagsspiller og BLNO-spiller har i full åpenhet valgt å kommentere nyheten om Rødsands deltakelse i Eurolleague med følgende: «Latterlig»!:

Ordet kan vel passe i sammenhengen, men da mest om det faktum at noen kan se så respektløst på andre folks suksess at de må skrive noe så dumt.

Men vi velger å se fremover, allerede i juni skal Rødsand starte sin aktivitet for Euroleague med deltakelse i en stor internasjonal turnering for U20 og før sesongen starter blir det også deltakelse på obligatorisk clinic sammen med de andre dommerne i gruppen.

Her er det bare å ta av seg støvet og bøye seg i hatten. Gratulerer Torkild Rødsand, dette er høyst fortjent og en direkte konsekvens av all den tiden som du har lagt ned på dømming de siste sesongene.

Lykke til!