Dommerbloggen

Helgen 24-26. januar var en stor suksess. Ikke bare fordi en tur til Paris alltid er storveis…

NBA hadde nemlig planlagt en liten «detour» til Europa, med dobbeltkamp mellom San Antonio Spurs og Indiana Pacers i Paris som en del av NBA Global Games. Lagene møttes torsdag og lørdag i Accor Arena.

• NBA Paris Games 2025

Texas-laget har jo en spesiell tilknytning til Paris om dagen, med sin «Rookie of the Year 2024» – lillegutt Victor Wembanyama fra nettopp Frankrike.

Det er lenge siden jeg fulgte NBA nøye, de siste årene synes jeg det har vært mer spennende med Euroleague. Men når anledningen byr seg til å se 21-åringen på 2 meter og 21 cm live, så var det fristende.

Det var ikke bare nåværende NBA-spillere som minglet rundt Accor Arena – her fant du både Pharrell Williams, DJ Snake, Yannick Noah, Oscar Robertson og en pen bunke tidligere Spurs-stjerner: Boris Diaw, Manu Ginobile, David Robinson + ingen ringere enn Tony Parker som spaserte sammen med familien rett foran oss inn fra parkeringen.

Første kamp torsdag endte med storseier til Spurs; 140-110. En giret Wemby sto for 30 poeng, og viste seg greit frem for hjembyen. Lørdagens kamp fikk et litt annet forløp.

Den obligatoriske amerikanske nasjonalsangen ble sterkt fulgt opp av den franske Marseillaisen, med allsang fra et utsolgt 15.900 stort publikum. Vi hadde seter  på rad 12 bak den ene kurven, rett foran Vincent Collet, tidligere landslagstrener for Frankrike med OL-sølv fra både Tokyo og Paris.

Kampen i seg selv vippet frem og tilbake, men fikk et helt annet resultat enn torsdagen. Spurs bommet mye, og for Pacers var det Haliburton som steppet opp med 16 av sine 28 poeng i 3. periode og bidro til seier med solide 136-98.

Wembanyama er en fascinerende spiller med sin ekstreme fysikk (= høyde), og påvirker spillet i begge ender av banen. Han ble tatt av banen med litt over tre minutter igjen, og fikk kraftig applaus for sine 20 poeng.

Som FIBA Referee Instructor må jeg innrømme at en del av mitt fokus også var på dommerne. Rutinerte Zach Zarba, Brent Barnaky  og Matt Boland hadde god kontroll. De fikk en «coach’s challenge» på OOB fra Rick Carlisle i fjerde periode som ble endret etter review.

Kampen var avgjort med fire-fem minutter igjen, og på slutten fikk vi litt «garbage time».

To situasjoner oppsto der spillere helt klart gikk for å stoppe driver på ulovlig vis. Begge ble vurdert med videogjennomgang og endte med flagrant 1 til Jarace Walker – og flagrant 2 og ut av hallen for Spurs’ Mamukelashvili.

NBA kommer nok til å fortsette tradisjonen med en Europa-ekskursjon, og for dem som liker å dra på tur og se basketball, kan det absolutt anbefales!

Fransk hilsen,
Arnstein Gloppen

I høst gikk jeg gjennom et digitalt program fra FIBA, som bestod av en pre-kvalifiseringsrunde og en periode med hjemme-studier og tilhørende eksamener. Temaene bredde seg over pedagogikk metodikker, basketballkunnskap og forståelse, og seneste oppdateringer rundt dømming fra FIBA.
Denne uken gikk turen ned til Thessaloniki i Makedonia i Hellas, for å delta i et 4 dagers kvalifiseringskurs for dette programmet, navngittt ‘Intense Face-to-Face Workshop’.

Reiste ned på onsdag 22.januar, og ankom ved midnatt etter det som ble en 16 timers tur. Møtte opp på flyplassen med to meget hyggelige tilreisende deltagere; Dražen Štrok fra Kroatia og Shane Bassett fra Gibraltar. Vi ble hentet av FIBA og kjørt inn til hotellet, og møtt av den strålende blide og positive Davorin Nakic, som er leder for denne workshopen i regi av FIBA.

KURSDAG 1 OG 2 – TEACHING & LEARNING
Programmet startet torsdag morgen klokken 09:00 og varte til 21:00 på kvelden, begge kursdagene. Det interessante er at en del av innholdet i programmet omhandler dette med å ikke lage kursopplegg med lange dager, for det vil være med å redusere kvaliteten på læringen. Lange dager ser hvert fall ut til å være tema for kurset.

Carl Jungebrand fra Finnland er kursleder, en FIBA-representant som mange av oss har hatt som instruktør på en av våre tidligere dommersamlinger i nasjonal serie. Han åpner ballet med strenge knallharde føringer, før vi starter vår første leksjon som handler om indre motivasjon gjennom underholdende og engasjerende tilnærminger.

Jeg har jobbet i mange år som underviser og kursholder, og deltatt på en lang rekke kurs for pedagogiske prinsipper, lærings- og evalueringsmetoder, workshop- og presentasjonsteknikker og hvordan skape bedre læringsutbytte. Men dette opplegget var på et helt annet nivå, takket være dagens kursholder; basketballtreneren og pedagogen Simon Kirkland fra England. Jeg opplever ofte dommere og instruktører som over-alvorlige og medium engasjerte på dommersamlinger både her i Norge og rundt om i Europa.

Simon brukte nøyaktig 10 minutter på å bryte isen, og fikk alle 24 deltagere lattermild, smilende og momentant svært interesserte i læringen. Han illustrerte forskjellen mellom å ta det alvorlig og å ta det seriøst, på glimrende vis. Fokus på indre motivasjon fremfor ytre. Oppmerksomheten og involveringsgraden til hele gruppen var tydelig til stede, og læringsutbyttet var stort. Tilbakemeldingen fra samtlige, og meg selv inkludert, var at det var engasjerende, fylt med humor, der 12 timer suste unna, og progresjonen var helt enorm.

Simon hadde med seg Jo Pilgrim fra England, som illustrerte pedagogiske verktøy på en utrolig finurlig og empatisk måte. Albert Joseph dommer og FIBA instruktør fra Australia supplerte med alfa mentalitet med masse glimt i øyet, og veldig god på feedback.

I det store og det hele handler det om å tenke nytt og innovativt, når vi ønsker å utvikle oss eller lære nye ting. Verdien av en leksjon med en monolog der en instruktør gir deg informasjon, faller rett igjennom sammenlignet med disse metodene. Fikk oppleve hvordan læring handler om å ansvarlig gjøre deltagerne selv, fremfor å stille dem direkte krav. Utfordringer med hvordan fraværet av positiv feedback begrenser oss, sammenlignet med når vi fokuserer på alt vi må få til bedre.

Dag 2 startet og sluttet til samme tid, og bygget videre på læringen fra dag 1. Dagen handlet om hvordan kunnskap er av liten verdi, dersom du ikke mestrer hvordan du skal benytte deg av den på best mulig måte. Så videre praktiserte vi hvordan bruke kunnskapen og treningen fra dag 1, til å skape gode utfall for læring. Dagen avsluttet med eksamen i en lang rekke prinsipper for: ‘Det å lære noen å lære hvordan de skal lære’.

KURSDAG 3 – BASKETBALL KNOWLEDGE
Jeg har lenge vært av den oppfatningen at de fleste dommerne vi har i Norge, ville hatt enormt utbytte av å ta trenerkurs. Det å forstå hva som skjer på banen på et høyt nivå, gir deg den enorme fordelen av å kunne være mye mer pro-aktiv. Forutse potensielle kontaktpunkter før de skjer, posisjonere deg tidligere, og justere mekanikk og individuell dommerteknikk strategisk i forhold til lagene og spillernes tendenser.

Elitetrener, junior landslagstrener og tidligere senior assisterende landslagstrener Rui Alves fra Portugal, var kursholder for oss hele fredagen. Oppmøtet 07:50 for å busse ut til en treningsarena. Vi tilbrakte hele dagen i fasilitetene til et av de lokale lagene i Thessaloniki. Der vekslet vi frem og tilbake hele dagen mellom teori i klasserom og praktisk undervisning av teorien på banen med spillerne. En veldig god kombinasjon for læring av hvordan lagene spiller i dagen moderne basketball. På slutten av dagen reiste vi tilbake til hotellet, for å ha eksamen i moderne basketball forståelse.

Selv med over 20 år for en rekke lag i alle aldre for gutter, jenter, junior og senior, lærte jeg mange nye detaljer herfra. Hovedprinsippene om hvordan lagene spiller, hvilke systemer de spiller og enkle ting å fokusere på blant spillere og trener, er noe alle i elitegruppen skal kunne etter min mening. Det jeg opplever etter denne kursdagen, er verdien for dommer av å kunne mer detaljer på spillere og situasjoner, både i forsvar og i angrep. Spesielt rundt screen action og close-out situasjoner. De beste i dommergruppen vår burde (etter min mening) oppdatere seg nok til å bestått en slik eksamen. Ikke fordi de skal bli trenere, men fordi det ville gitt dem et enormt løft som dommere.

KURSDAG 4 – DET SAMME GAMLE VANLIGE DOMMERGREIENE
Det er lørdag 25.januar kl.23:55 når jeg skriver dette, og kursdag 3 endte nå i kveld klokken 22:30. Jeg var klar for sengen, så kom jeg på at jeg hadde lovet redaktøren av basketballdommer.com å skrive noen ord om erfaringen min her.

Morgendagens program skal handle en god del om oppdatert dommerteknikk, mekanikk og prinsipper. Gleder meg til å se Albert fra Australia ha kursansvaret i morgen, da han har skrytt at hans opplegg skal være enda bedre enn Simon sitt. Med seg har han den i gruppen med mest karismatiske personlighet, FIBA dommer og instruktør fra Italia, Roberto Chiari. Jeg spår mye, mye energi.

Vi skal også videreutvikle pedagogikk fra dag 1 og 2, se på hvordan kombinere basketkunnskapen med dommerferdigheter, før vi skal ha endelig presentasjoner og til slutt eksamen. Kanskje ikke så mye nytt, men det blir uansett interessant å se etter muligheter for å skape bedre utvikling også for våre dommere i Norge … forhåpentligvis.

Dere kan lese en artikkel fra FIBA her: https://refereeing.fiba.basketball/es/news

God natt
Joakim Arroub

Årets Scania Cup (og Camp) var rekordstor med hele 181 dommere fra ulike land som Tsjekkia, Tyskland, Norge, Sverige, Danmark, Island, Georgia, Ungarn, Slovakia, Spania, Luxemburg, Romania og Polen.

Turneringen regnes som uoffisiel Nordisk mesterskap for alderbestemte klubblag. Fra Norge var det litt liten deltakelse av dommere i år, men det var en fin opplevelse for våre to dommere William Vegelbo fra Oslo og Sverre Uijting fra Trondheim.

I år prioriterte ikke undertegnede å delta som dommer da denne turneringen faller midt i BLNO-sluttspillet som dermed hadde førsteprioritet. Men arrangøren er en god venn av meg så da kunne jeg ikke si nei når det kom forespørsel om være instruktør for Main camp.

Listen av instruktører er lang, men jeg kan nevne Richard Stokes og Alan Richardson fra England (begge ex. FIBA- og Euroleague-instruktør), Ronnie Nunn fra USA (tidligere NBA-dommer og NBA Head of Officating) og Miguel Perez Perez fra Spania (Aktiv ACB- og Euroleaguedommer).

For dommerne er dagene i Scania Cup oppbygd fulle av leksjoner i tillegg til dømming av kamper. Disse leksjonene kan handle om «game management», Block/charge og ikke minst dommermekanikk. Alle kampene i Scania Cup dømmes nemlig med 3PO (3 Person Officiating).

Den første dagen har instruktørene en gjennomgang av 3PO i hall der alle som er ukjente med 3PO får en times gjennomgang. Dette gjøres aktivt på gulvet med 2 instruktører på hver banehalvdel.

«Elite Camp» er for dommere som er aktuelle for å bli FIBA-dommere og utvalgte unge dommertalenter som har god erfaring med 3PO. Disse fikk tett oppfølging av instruktørene fra England og USA.

Resten av dommerne deltar i den såkalte «Main Camp». Her er det instruktører med FIBA-erfaring som skal se minimum en kamp med hvert crew hver dag. Det er også ønskelig at vi som er instruktører gir feedback til dommerne mellom hver periode.

Det var uvant for meg å være instruktør i en internasjonal turnering, og jeg må innrømme at det «klødde i fløyta» etter å få være med ute på banen. Men det var samtidig veldig spennende å få jobbe med unge dommere som instruktør, en aktivitet jeg også driver med hjemme i Trondheim.

For våre norske dommere ble det også noen fine sluttspilloppdrag på tampen av mesterskapet. Sverre Uijting dømte semifinale for G17, William Vegelbo hadde to kvartfinaler for G17 og en bronsefinale for G15.

Jeg ser fram til å delta på Scania Cup igjen, men da blir det nok som dommer igjen og kanskje sammen med flere andre norske dommere som vil bli med på denne unike turneringen.

Påskehilsen fra Södertälje,
Alex R

I forrige blogginnlegg om Nordisk 2019 skrev jeg om hvor nær vi kom å oppleve en leirskole. Jeg trodde vi skulle oppleve dette nok en gang under årets Survival Camp 2019, da vi ble innlosjert i klasserom i den lille landsbyen Jezierzyce to timer unna Gdansk i Polen.

Vi forstod fort at Survival måtte tolkes i ordets rette betydning da vi så feltsengene vi skulle ligge på. Survival camp er ikke for «kattunger», her skal man trene hardt og kjenne det fysisk.

Men først litt historikk og bakgrunnsinfo. Camporganisator Jakub (Kuba) Zamojski har vært Euroleague-dommer siden oppstarten av toppligaen og er et kjent fjes for mange av oss dommere som har vært på hans camper eller deltatt på Scania Cup.

Funfact: sistnevnte cup er for øvrig noe vår egen DK-leder Jan Korshavn introduserte ham for en gang på 90-tallet. Vi snakker altså om flere titalls års erfaring som basketdommer.

Siden 2004 har han arrangert dommercamper med instruktører og toppdommere fra Euroleague, NBA og FIBA. Mange av hans tidligere deltakere har selv endt opp med å bli tatt opp til den europeiske toppligaen.

Ta gjerne en titt på www.referee.pl for mer info.

Årets observatørkorps bestod også av to andre Euroleague-dommere; polakken Marcin Kowalski og russeren Semen Ovinov. Som et tilskudd hadde vi en fysioterapeut og en baskettrener. Samtlige var tilgjengelige fra morgen til langt ut på natt for feedback og trening. Survival camp går parallelt med en spillercamp for ungdommer og seniorer fra den polske basketligaen. Blant deltagerne hadde vi også en håndfull polske spillere som normalt spiller i spanske, litauiske og tyske ligaer.

Å overleve en slik camp starter med forberedelser. En drøy måned i forveien fikk vi tilsendt tre runder med klipp for analyse og treningsprogrammet til FIBAs Eurobasket-dommere. Filip og undertegnede fulgte programmet slavisk da vi var på Nordisk. Litt kunnskapsdeling var det også da flere andre dommere ble involvert i analysene. Det er ingen off season, her gis det ingen nåde.

Vel fremme i Jezierzyce ble vi veid og målt. Fettprosent, muskelmasse, vekt og forkortelser få har hørt om. Hver og en av oss fikk også utdelt en survival-kit, les dommerskjorter og treningstøy for resten av oppholdet. Så kunne campen starte. Alle dager startet med lett jogging, tøying og to «tørrtreninger» i 3PO, og ble avsluttet med vår gode venn Beep-test eller nykommeren Yoyo, alt før vi fikk spise frokost. Deretter fulgte felles analyse av utvalgte klipp fra kampene kvelden før, diskusjoner og en ny joggerunde før lunsj. På ettermiddagen var det tid for kamper og styrketrening med fysioterapeuten. Etter aktivitetene var det på ny tid for analyse, yoga eller sauna.

Gjennom hele campen var fokuset rundt mekanikk rettet mot «verbal Officiating», posisjonering og løpetrening i «transition» og rotasjoner. I førstnevnte handlet det stort sett om å øve inn gode vaner, slik at enhver avgjørelse støttes med en kort, men oppklarende frase. I transitions øvde vi på hvordan Center og ny Lead bør bevege seg. Her ble det også lagt vekt på at man ved retur skal være klar for eventuelle ulovlige kontakter. «Stay with the play» går her ut på at man tar et lite steg fremover i motsetning til å tyvstarte løpingen mot baseline som ny Lead. Ved en rask fast break skal også Center gå dypere inn på banen. I rotasjoner ble det lagt vekt på når i rotasjonen man som gammel Center overlater ansvaret til Lead. Disiplinen rundt dette var langt tydeligere og presis enn vi er vant med i Norge.

Survival camp skiller seg ut på et annet område, foruten intensiteten. Først og fremst hvor gjennomtenkt campen er. Kuba var sammen med Marcin og Semen veldig dedikerte og 100 % tilgjengelige fra morgen til langt ut på natt. Foredragene, «tørrtreningen» og kampene fulgte en rød tråd gjennom hele oppholdet og selv praktiske ting som skjortevask var organisert.

Grundigheten var spesielt tydelig i måten feedbacken ble gitt. Alle dommere fikk utdelt kamerabriller og et kommunikasjonsverktøy på øret med direkte forbindelse til instruktøren som kommenterer prestasjonene live.

I tillegg er det et hovedkamera og en annen instruktør som noterer interessante situasjoner uavhengig av hva instruktør nr. 1 gir som feedback live. Etter endt periode får crewet en 2-3 minutters oppsummering av prestasjonen og en liste med situasjoner som skal analyseres fra alle mulige vinkler. I denne oppsummeringen kommer tilbakemeldingen i sin reneste form, strippet for unødvendig innpakking. Likevel er det pedagogisk og ikke minst muntert når 4 vinkler og 2 instruktører kan dokumentere dype tråkk i salaten.

Vi blir stadig fortalt hvor viktig det er å være 100% sikker på det vi blåser, og med dette tekniske sortimentet forstår man virkelig hvem som hadde best utgangspunkt for å blåse og ta de rette avgjørelsene. Instruktør Marcin mener det nettopp er dette campen forsøker å gjøre oss bedre på, nemlig å forstå hva andre ser og ikke ser og i hvilke situasjoner det er påkrevd at man blåser som «secondary» i andres primære ansvarsområder.

Videre blir det også veldig tydelig hvordan man kan forbedre sin posisjonering og best av alt man blir gjort oppmerksom på det umiddelbart gjennom live feedback og kan forbedre seg raskere. Jeg har ikke opplevd en bedre måte å få feedback på noensinne.

På tross av tett program hadde vi også tid til en ekskursjon til badebyen Ustka. Her gikk praten løst i dommergruppen. Instruktørene fortalte hva de husker fra mesterskap og hvor liten rolle nominasjonene egentlig spiller. Det de husket var menneskene de møtte.

Det er derfor slående å tenke på hvor fint det er når mennesker fra ulike nasjoner samles om én, litt spesiell, interesse. Saudi-Arabia, Hong Kong, Romania, Russland, Latvia, Polen, Sveits og Norge hadde alle «overlevende» fra Survival Camp.

Sommerhilsen fra
Finn (og Filip)

Detaljer kan styre inntrykket og kan vise seg avgjørende i mange sammenhenger, også basketballdømming. I Nordic Championship (Nordisk) stod dette i fokus og første felles samling med de nordiske dommere ble åpnet med følgende spørsmål til salen: «Hva tror dere dommerne til Eurobasket 2019 har som en del av forberedelsene?» Svaret var tegngivning. Det er altså ingenting i veien med å trene på det mest elementære for at det skal sitte.

Men før vi kommer så langt som å snakke om hvordan vi trente på det grunnleggende, litt om stemningen. Det er sjelden man i voksen alder kan oppleve en leirskole, men Nordisk er det nærmeste man kommer en slik begivenhet. Tonen var munter fra første stund og erting i chattråden til tross – alle gledet seg til aktivitetene som ventet.

Tobarnsfar Alex gjorde det tidlig klart at han ikke ønsket å ha på seg noe foreldreansvar for andre dommere denne helgen. Ingeniørstudenten Josefine jobbet intenst med å fullføre gjenværende skolearbeid for å kunne fokusere fullt på dømming i helgen. Andrzej sjekket umiddelbart ut treningsfasilitetene på styrkerommet, mens Finn dro frem notatblokken for å danne grunnlaget for dette blogginnlegget. Jan deltok virtuelt gjennom hele helgen av frykt for å gå glipp av noe morsomt fra leirskolen.

Filip, som eneste deltager som hadde vært der før (5 ganger!), introduserte oss for sine danske venner og andre kjente fra det nordiske dommermiljøet. Han måtte likevel se seg slått av nestor Tor Christian som kunne skilte med over 50 års erfaring fra aktiv dømming. Med dette som målestokk forstod vi at det er tid nok til å jobbe med detaljene.

Første morgen startet med en felles work-out med oppvarming kl. 08:00, etterfulgt av praktiske og teoretiske leksjoner kl. 10:00 og annonsering av nominasjoner kl. 12:00. Stort sett var dette programmet resten av dagene også, med én kamp (av og til to) på ettermiddagen eller kvelden.

Nordisk fant sted i sportskomplekset Kisakallio en times biltur unna Helsinki. Komplekset gir bokstavelig talt ikke rom for noen andre aktiviteter enn idrett. Et perfekt sted for å kun ha fokus på basketball. Øvrig tid for noen av oss ble derfor brukt på å se andres kamper eller gå igjennom FIBAs treningsprogram på trimrommet.

I den praktiske delen på dag to gikk vi detaljert gjennom hvordan utføre «cross step», «power step», hoppball, «close Down» og ikke minst administrere innkast. For lesere som ikke er fagidioter som noen av oss forbundsdommere – fortvil ikke!

«Cross step» er et par steg nedover eller dypere inn på banen som en dommer utfører for å kunne se rommet mellom spillerne. Ytterste fot beveges i motsatt retning av spilleren dommeren ser på, etterfulgt av andre bein. Etter to slike steg kan man fryse til og vurdere en situasjon stillestående, som gir bedre avgjørelser. For å være raskt i posisjon som Trail eller Center må dette fotarbeidet innøves og før man klarer dette kan dette ligne ufrivillig break dance.

«Power step» er ett steg Trail tar for å rykke ifra idet spillet snur ved et fast break og blir ny Lead. Også et eksempel på hvordan man raskest kan komme i riktig posisjon for å vurdere et nytt angrep som kommer imot deg.

Hoppball er de fleste kjent med. Øvelsen gikk ut på å kaste ballen rett opp i én sammenhengende bevegelse oppover. Ved å unngå å starte en bevegelse nedover før man kaster opp ballen vil man unnlate at spillerne i hoppballen hopper for tidlig.

Administrering av innkast var siste øvelse og her ble det understreket å bruke verbal support og å forbli åpen til spillet.

Detaljnivået på øvelsene og leksjonene var altså høyt. Derfor var det deilig at dommerne fra vertslandet Finland inviterte til sauna på ekte finsk vis hvor skuldre kunne senkes. Det er ikke mange arenaer i Norden for dommere som ennå ikke har nådd det internasjonale nivået å møte andre på tvers av landegrenser. Nordisk er i likhet med Scania og Copenhagen Invitational ett av få slike eksempler og den finske saunaen er det nærmeste man kommer samhold. Her ble våre grå klær og fløyter byttet ut med badebukser/-drakter og noe læskende. Dommere fra totalt 6 land var representert i turneringen: Island, Norge, Sverige, Danmark, Finland og Estland.

Hvert land hadde også med seg observatører og instruktører fra det høyeste nivået i europeisk basket. Det er aktive eller pensjonerte dommere fra Euroleague og FIBA, og med titalls år med erfaring. Å få umiddelbar tilbakemelding fra hver kamp man dømmer hver dag i 5 dager er ikke annet enn en glimrende måte å utvikle seg på.

Instruktørene bruker gjerne 30-60 minutter om ikke mer til å vise og diskutere klipp fra kampen man nettopp har dømt. I tillegg dømmer man med dommere og lag man ikke kjenner fra før, noe som krever mer tid til forberedelser og research før hver kamp.

Med 6 kamper i løpet av de 5 dagene i Nordisk, tilsvarer denne turneringen minimum én måned med oppdrag i BLNO. I fellessamlingene om morgenen diskuterer man et par interessante klipp og blemmer fra hvert dommercrew. Av årets morsomheter kan vi nevne at to herre-U18-landslag spilte med en 6-er ball i hele 9 minutter.

Da siste dagen var kommet var det tid til å ta farvel og etter noen hilserunder og fotografering var det tidligere svensk landslagsspiller og mangeårig Euroleaguedommer Oscar Lefwerths ord som oppsummerte oppholdet i Nordisk:

«Hej då – jobba med detaljerna»!

God sommer fra Finn

Helgen 20.-23. juni gikk Copenhagen Invitational av stabelen for 12. gang. Hele 38 lag, om lag 60 dommere og en god gjeng med observatører fra fjernt og nært var samlet i Farum, like utenfor København.

Fra Norge dro Alexander Ochoa Svendberg, Josefine C. Stokke Haugom og Semjon Buldakov.

Hver dag var det en forelesning, hovedsakelig holdt av FIBA-dommeren Andrada Csender, opprinnelig fra Romania, men har nylig flyttet til Danmark, og Allison Muir, FIBA-kommissær og dommercoach fra England.

På tre kampdager (fredag-søndag) hadde samtlige dommere 5 kamper, alle i 3PO med observatør tilstede.

På listen over observatører som deltok på våre kamper var Hans Bijkerk (DK), Kenneth Asbjørn Jensen (DK), Roger Harrison (ENG), Pelle Persson (DK/IRL), Grace Jacca (ENG), Tom Jakobsen (DK), Kim Malmros (DK), Bartosz Puzon (PL), Sarty Nghixulifwa (Namibia), Per Schønwandt (DK), Petri Mäntylä (FIN), Jesper Brixen (DK) og Allison Muir (ENG).

For dommere som ønsker å nå toppen, kan vi virkelig anbefale CPH Invitational, både som en læringsplattform og det sosiale miljøet.

Arrangørene og dommerne som kommer igjen år etter år legger virkelig vekt på å gjøre det til en CPH Inv-familie, der mange har turneringen som sin første internasjonale debut.

Sommerhilsen fra

Josefine, Semjon og Alexander