Dommerbloggen

Jeg sitter nå på flyplassen i Berlin og venter på flyet hjem til Norge. Inntrykket sitter fortsatt i fra gårsdagens kamp i Gorzow, Polen 120 kilometer fra Berlin hvor de møtte Nadezhda fra Russland. I forhold til norsk målestokk kan ikke kampen sammenlignes med noe vi har hjemme. For de som har vært i en fullstappet Harstadhall, kan en tenke seg noe liknende, men hvor alle tilskuerne var like ivrige som Mjødberget..

Hallen i Gorzow tar kun 1200, og den var full av ivrige polakker hvor basketlaget i byen er det som gjelder. Reklameplakater var plassert banen så nær som mulig noe som kun ga oss to meter rom utenfor banen fra baseline. Og rett bak sto supportergjengen som gjerne kommenterte innsatsen til både motstanderlaget, og ikke minst oss dommere. «Dessverre» forsto jeg ikke hva de sa når de kom med konstruktive tilbakemeldinger og hjelpsomme hint på vår innsats….

Det var et virkelig trøkk, som jeg ikke har opplevd noe sted tidligere. Det var en veldig interessant situasjon å være i, hvor tilskuerne var med på å legge ekstra press på oss dommere i en helt annen grad enn når det kun er 50 tilskuere på kamp.

Dommerrollen handler ikke bare om å ta de rette avgjørelsene, men også om hvordan det blir gjort, og hvordan en håndterer situasjoner med spillere og omgivelsene. Det er dette aspektet som gjør dømming så interessant, og noe en stadig lærer nye ting om. Ikke minst på dette nivået.

Kampen begynte hardt, med mye kontakt. Her er det om å gjøre å ta de rette avblåsningene og luke bort det røffe spillet. Jenter på godt over 190 biter hardt fra seg og spiller tøff basket. Bortelaget begynte best, men hjemmelaget hang på. Vi gikk til pause med kun noen poengs forskjell. Utover i andreomgang ledet bortelaget med hele 10 poeng, men med 30 sekunder igjen var det likt. Hjemmelaget satte en treer og så greide de å holde det inn. Her valgte faktisk bortelaget å ikke foule når det hadde sjansen med 15 sekunder igjen.

Gruppespillet i Euroleague for damer spiller med fire puljer med seks lag i hver pulje. De fire beste lagene i hver pulje går videre til runde 2, og i denne kampen spilte lagene om plass 4 og 5. Det var sånn sett en veldig viktig kamp for lagene.

Litt om reise og opphold: I forbindelse med FIBA-kamper er det alltid avreise dagen før. Tirdag var jeg oppe kl 6 og var på plass på Flesland kl 07:15. Der ble jeg møtt av en stengt flyplass, og alle ble henvist til hotellet ved siden av. Det var blitt funnet et ureglementert innhold som lignet en bombe, funnet i bag på Flesland.

Flyet mitt kl 8 ble altså kansellert og det var bare å dra hjem igjen. Heldigvis fikk jeg nytt fly kl 15, via Oslo, og jeg landet i Berlin kl 20. Berlin er nærmeste flyplass og det skal visst være kun 120 kilometer til Gorzow. Jeg tror det er lenger..

Jeg ble plukket opp av en sjåfør fra klubben og dro sammen med mine meddommere som hadde landet rett før. Motorveien i Tyskland er som kjent fin, og da gjorde det ikke noe at farten var 170, selv med en Volkswagen minibuss. Verre var det når vi krysset grensen til Polen. Der endret veiene seg raskt til smale landeveier. Når han da fortsatte å gi jernet satt vi med hjertet i halsen. Smale landeveier som det akkurat er plass til to biler på, i 110 km/t med lastebiler som kommer i mot gjør en litt engstelig..

Hjemturen gikk litt lettere for da var vi oppe allerede kl 05:00 i morges, og jeg var så trøtt at jeg ikke greide å holde øynene oppe. Jeg regner med at han kjørte like gale nå også… Totalt brukte jeg altså en hel dag på reise ned, og returen i dag vil jeg bruke 12 timer på da jeg vil være hjemme kl 17. Det er tidkrevende å dra på tur, men heldigvis har jeg med datamaskin så jeg får gjort litt jobb og er ikke helt uproduktiv.

Jeg sitter uansett igjen med en god erfaring og gleder meg til nye FIBA-kamper de to neste ukene.

Torkild

En etterlengtet fridag er overstått og vi er back in business.

Jan Henrik fikk i dag æren av å dømme med vår kollega fra Danmark, Bo Bundgaard. Crew chief i kampen var Fabrizio Pizio fra Sveits. Kampen var av det relative lette slaget. Utfordringen var her å holde fokus på dommermekanikk og samarbeid dommerne i mellom. I kamper som dette er utfordringen å unngå at en «sovner» som dommer, men greier å holde konsentrasjonen gjennom hele kampen. En lett kamp kan plutselig snu, eller det kan skje knuffing eller lignende mellom spillere som en må ha kontroll på. Dette var momenter som dommerne i denne kampen minnet hverandre på i pausen og under time-outs, og dette var nok helt klart påvirkende faktorer til at kampen fløt problemfritt helt til sluttsignalet gikk.

I dag var det 10 kamper, noe som betyr 30 dommeroppdrag. Med 26 dommere tilgjengelig var det fire ”heldige” dommere som måtte dømme to kamper. Torkild var en av disse og var i gang allerede kl 11:15 med Hviterussland – Romania. P.t. kan vi ikke huske mye fra denne kampen så det betyr at det var en kamp uten helt den store nerven.

Etter kamp var det tilbake på hotellet, tøye ut, spise og få seg en lur. 20:15 var han i gang igjen med Luxemburg – Estland. Estland begynte klart best og ledet med ca 15 poeng til pause. Etter pause så vi derimot et langt friskere Luxemburg, hvor de også etter hvert gikk over til en «box og 1» sone hvor de tok ut Estland sin beste guard. Estland kom på hælene og tapte til slutt etter en jevn 4.periode.

Det som var overraskende er at Estland valgte å ikke foule bevisst på slutten. Det virket som at dette var et bevisst trekk fra laglederbenken hvor de ønsket at spillerne skulle heller spille knallhardt forsvar og presse frem turnovers. Dette har jeg sett også av andre lag, og det viser meg at fokus er mer på læringen spillerne har i disse kampene enn verdien av å vinne kampene for enhver pris.

Jan Henrik og Torkild signer ut

Vi har nå fullført første del av turneringen og grunnspillet er ferdig. Det er fire puljer med 5 lag i hver pulje. De to første i hver pulje går til kvartfinale og spill om 1-8 plass. Lag 3 og 4 spiller om plassene 9-16 mens lag 5 i hver pulje spiller enkel serie om de siste plassene. Enkelte av kampene på siste dag av grunnspillet hadde dermed innvirkning på plasseringene i puljene, og det gir en ekstra nerve for lagene.

Torkild var først ut som vanlig kl 15:45 med England – Slovakia som skulle vinne om 2. og 3. plassen. Begge lag spilte god basket med høy intensitet, rask ballbevegelse, gode skudd og rent forsvar. Det var en kamp hvor vi dommere ikke trengte å bryte inn for ofte, men heller snakke til spillerne for å unngå fouls og frustrasjon. Til pause var det gitt 3 fouls til England og 7 til Slovakia og stillingen var 40-38. Etter pause var begge lag tente på å vinne kampen og det var England som fortsatte å overbevise og vant 3. periode 26-15. I 4.periode snudde det derimot helt og Slovakia tok mer og mer over initiativet. Ti sekunder igjen leder England 72-71 og får tildelt to straffekast. De bommer derimot begge og Slovakia får returen. Ballen blir sentret rundt og med 5 sekunder igjen setter Slovakia et topoengsskudd fra baseline. Uten flere timeouts må England prøve å få et siste skudd, men bommer på et trepoengsskudd. Slovakiabenken eksploderer mens England står sjokkert tilbake etter at de ledet trygt før 4. periode. Dommermessig var det en herlig kamp å dømme da spillerne hadde fokus på sine oppgaver på banen og begge lag ønsket å bare spille. En bra kamp hvor lagene selv avgjorde utfallet.
Kampstatistikk

Jan Henrik hadde for tredje dag på rad kamp kl 20:15. Kampen var Ukraina – Sveits, kamp om 1. og 2. plass i pulje A. Ukraina vant greit med 78-37. Dommersamarbeidet i kampen fungerte veldig bra og dette til tross for at de ikke har dømt med hverandre tildligere. Når en allikevel får til et så bra samarbeid gir det en veldig god følelse. Den viktigste delen her er øyekontakt og hele tiden vite hvor meddommerne er og hvilke situasjoner de har kontroll på.

Tirsdag vil vi ha en etterlengtet fridag, noe som skal bli veldig deilig for å hvilke både kropp og sinn og få koble helt av. Vi merker at det å dømme 5 dager på rad er slitsom og er en utfordring for å holde konsentrasjonen oppe.

Jan Henrik og Torkild

Løndy legger presset på meg her med to strake innlegg på bloggen så jeg må bare ta oppfordringen.

I dag fikk undertegnede gleden av å dømme sammen med en annen skandinav, Bo Bundgaard fra Danmark. Kampen var av det lette slaget hvor Slovenia vant lett over Luxembourg. Som dommere må vi allikevel holde konsentrasjonen gjennom hele kampen. Samarbeidet i dommer-crewet fungerte veldig bra og det som fungerte aller best var kommunikasjon oss dommere i mellom. Det som ligger i ordet kommunikasjon er hovedsakelig øyekontakt, men også forståelse for hvem som har ansvar for hvilke avgjørelser og at en gir små signaler til hverandre om f.eks spillere som spiller tøft, skifte av taktikk fra det ene laget som skifte fra mann-mann forsvar til sone o.l. Disse tingene påvirker hvordan vi jobbere må jobbe og det er viktig at vi kan omstille og tilpasse oss til hvordan kampen utvikler seg.

Flere av våre dommerkollegaer her dømmer på høyt nivå med lag som f.eks. CSKA Moskva eller Zalgiris Kaunas som begge spiller i Euroleague. De dømmer dermed kamper på et nivå som vi ikke får oppleve til daglig i Norge. Det å få dømme med så rutinerte dommere er veldig interessant og det er mer eller mindre en fornøyelse å dømme kampene da det sjelden byr på de store problemene. Vi plukker samtidig opp en del detaljer som vi til vanlig ikke har behov for i Norge, men som er helt nødvendig i de store ligaene. Dette synes jeg personlig er en veldig interessant del av dommerfaget og det viser oss også hvor mange aspekter det er ved det å være en kampleder.

Morgendagen vil for undertegnede by på en spennende kamp mellom Slovakia og England hvor vinneren vil gå videre fra puljespillet. Erfarne Lunde skal derimot for tredje dag på rad dømme dagens siste kamp kl 20:15..

Jeg regner med at Løndy som han blir kalt i dommermiljøet (Jan Henrik Lunde) vil komme med et bra innlegg i morgen.

På gjenhør

Torkild aka unge lovende Rødsand

U16 B-EM for menn er i gang, og vi har begge hatt kamper i dag. Antallet dommere gjør at vi alle har kamper hver dag, bortsett fra to av dagene som har 10 kamper, noe som medfører at noen vil ha to oppdrag. I dag dømte Jan Henrik Belgia – Slovenia, en grei kamp som Slovenia vant uten å anstrenge seg altfor mye. Begge lag var veldig guardbasert med gode skyttere. Torkild dømte Slovakia – Tsjekkia, et godt gammelt lokaloppgjør. To lag med store spillere og variasjon i spillet. Tsjekkia vant etter å ha dratt solid fra i 3.periode.

Det er godt å være i gang og meddommerne er over det hele, meget stødige, og mange med erfaring fra høyere nivå enn det vi er vant med fra Norge. Det gir oss mulighet til å plukke opp litt profesjonalitet og ta med oss verdifull erfaring. Dette sammen med tilbakemelding fra instruktørene etter kamp, gjør at vi holder oss på tåhev og jobber for å gjøre en god jobb, samtidig som at vi ser etter punkter hvor vi kan forbedre oss. Til tross for at vi har hele 10 dager igjen av turneringen, ser vi frem mot de neste dagene og de mulighetene dette gir oss.

Når muligheten er der kommer vi tilbake med flere inntrykk etterhvert.

Med hilsen fra Tallinn

Jan Henrik og Torkild

I dag var jeg nominert til semifinalekampen mellom Australia og Tyskland U17. Australia har vært veldig solide i denne turneringen og har et veldig sterkt lag. De spiller lagorientert basketball, er knalltøffe på returer og i forsvar og er generelt gode i angrep og på distanseskudd. Tyskland U17 er også et godt lag, men ett år yngre, men spiller også med hjemmepublikum i ryggen.

10 minutter før kampstart kl 18:00 oppfordret speakeren publikum til å trekke mer sammen siden det var over 100 som fortsatt ventet ute. Hallen var full og jeg anslår at det var ca 2500 tilskuere. Det lå altså an til en god basketballkamp med høy stemning.

Mine dommerkollegaer i denne kampen var som tidligere nevnt Carlos Cortes fra Spania og Pedro Cohelo fra Portugal. Som alle andre dommere her dømmer de på øverste nivå i sitt land. Carlos som kommer fra Spania dømmer ukentlige kamper i ACB-ligaen som nok er en av europas beste. Å dømme lag som Barcelona og Real Madrid er altså ikke ukjent for han, og han er en veldig erfaren dommer til tross for bare er så vidt over 30 år.

Jeg har dømt kamper med begge dommerne tidligere i turneringen, og det at vi kjenner hverandre har mye å si for samarbeidet. Vi hadde en god pre-game samtale, og diskuterte hva som var viktig for oss i denne kampen. Vi ønsket å ha god øyekontakt gjennom kampen slik at vi hele tiden kunne ha god kommunikasjon uten å nødvendigvis snakke så mye.

Det går på å se etter om alle er i posisjon ved innspill, ha kontroll på hverandres ansvarsområder under kamp, ha gode rotasjoner og se at vi får med oss fast-break situasjoner. At vi fikk til dette førte til godt samarbeid gjennom kampen, og vi plukket raskt opp ting som måtte rettes på slik at kampen forløp slik vi ønsket.

Vi trodde at Australia skulle vinne greit, men Tyskland bet seg fast og spilte veldig godt i første omgang. Tyskland ledet med 2 etter første periode, men etter 2. periode ledet Australia med åtte poeng. Denne ledelsen bygget de videre på og vant til slutt 75-53. Lagene fikk spille slik de ønsket, og vi stoppet kun spillet da det det ble krevd av oss.

To ganger oppstod det kontakt som krevde en usportslig foul, men i begge disse tilfellene var vi forberedt på dette og blåste med en gang. Det gjorde at vi holdt kontroll på kampen og lot den flyte slik vi ønsket. Etter min mening ble det en veldig bra kamp, og selv om Australia vant til slutt kunne hjemmepublikum glede seg over gode prestasjoner over det unge mannskapet som skal spille VM for U17 på hjemmebane i Hamburg senere i sommer.

Vi var også veldig fornøyd med vår innsats, og prøvde å kose oss og nyte øyeblikket mest mulig under kampen. Det er fantastsk å få dømme slike kamper med høy intensitet, gode spillerprestasjoner og et flott publikum. Til tross for at det var fullstappet hall, så la jeg ikke merke til publikum. Det vil si, jeg vet jo at de var der, men det som var viktig var banen, lagene og den jobben vi dommere skal gjøre sammen. En kan kanskje si at en er i en slags «sone», men det å blokkere ute enkelte detaljer slik at en ikke lar seg påvirke negativt er viktig for at jobben blir gjort bra.

I Spania er visst gjennomsnittet rundt 5.000 tilskuere, og ikke uvanlig opp mot 10.000, men for oss som kommer fra Norge er fullstappet hall og 2000-2500 ikke hverdagskost. Å da få en slik kamp, og gjennomføre den på en god måte, skal vi få lov til å være fornøyde med. Alan Richardson som er instruktør her nede hadde kun en kommentar om en call som vår crew-chief gjorde, og ellers ingen ting. Vi får ta det som et positivt signal.

Kampen etterpå var den andre semifinalen mellom USA og Tyskland U18. USA er en stor skuffelse her nede. Dvs at de spiller som de gjør i NBA, kun 1 mot 1, kanskje en screen og rull en gang i blant og tar det første og beste skuddet! Meget kjedelig å se på.

Andre land som Frankrike, Spania, Kroatia, og Australia spiller mye mer lagorientert og tar smarte løsninger. Tyskland U18 spilte veldig bra i denne kampen og ledet 17-10 etter 1. periode, 36-34 til pause og vant til slutt 64-59 foran et ekstatisk hjemmepuiblikum. Finalen lørdag er altså Tyskland U18 mot Australia.

FIBA-clinic’en er for min del over nå, og vi skal kun se bronsefinalen og finalen sammen lørdag, før det blir felles middag og avslutning på kvelden. Jeg har altså gjort mitt og nå må vi kun vente på svar fra FIBA. Dette vil bli sendt til forbundsadministrasjonen i Norge, og tar kanskje 1-2 uker.

Vi skal i tillegg få en skriflig rapport fra instruktørene om vår innsats slik at vi kan fortsette utviklingen som dommere i våre respektive land. Så får vi bare vente og se hva utfallet blir av FIBA-clinic 2010 i Mannheim.

Et sammendrag av min opplevelse her i Tyskland vil følge når jeg er kommet hjem og har fordøyd alle inntrykkene.

Torkild