Dommerbloggen

Reisebrev fra København

Copenhagen Invitational er en årlig turnering som arrangeres i Farum, Danmark. Årets utgave var fullspekt med action fra start til slutt. Landslag i aldersklassene U14-U15 kjempet om det prestisjefulle trofeet.

Kampene ble avviklet med 3PO-mekanikk, der crewene ble satt sammen slik at alle skulle få en god og lærerik opplevelse.

Årets utgave hadde en høy grad av norsk representasjon – hele seks forbunds- og regionsdommere deltok som dommere og på tilhørende clinic. Norge var representert med Amir Suljevic (Bergen), Tennaz Javid (Bergen), Alexander Reiertsen (Trondheim), Akrem Dagnew (Oslo), Josefine Caroline Stokke Haugom (Trondheim) og Semjon Buldakov (Trondheim).

Alle de norske deltakere fikk dømme 5-6 kamper med 3PO og ble evaluert av dyktige instruktører fra bl.a. Danmark, Nederland og Luxembourg. Blant disse instruktørene var FIBA-dommere som f.eks. Rune Ressel Larsen (Danmark), Michel Glod (Luxembourg) og Serbias nasjonale dommerinstruktør Miodrag Licina.

Clinicen hadde mange interessante forelesninger, spesielt de to viktige temaene i dommeryrket: «Game understanding» og «Game management/Communication».

Dommernes dyktighet og regelkunnskap ble belønnet med nominasjoner til ansvarsfulle kamper (U15M finale, A. Dagnew) og flere av oss hadde mange kamper som crew chief sammen med dyktige crew.

De norske dommerne hyller turneringen for god kampkvalitet og gode tilbakemeldinger på hver eneste kamp. Det har vært en verdifull læring for oss, og mange vil nok vende tilbake til Farum Arena også i 2018.

Baskethilsen fra Farum,

S. Buldakov, A. Dagnew, J.C.S. Haugom, T. Javid, A. Suljevic, A. Reiertsen.

Årets Scania Cup i Södertälje bestod av 434 kamper som ble dømt av hele 102 dommere. Disse ble godt ivaretatt og evaluert av 22 dommerinstruktører. Blant disse var både Luigi Lamonica og Richard Stokes fra Euroleague.

God stemning i Scania Cup: Amir Suljevic, Luigi Lamonica og Zaki Khan

Fra Norge var det Amir Suljevic (Bergen), Zaki Khan (Oslo) og Semjon Buldakov (Trondheim) som deltok. Vi fikk ca 12-13 kamper hver i turneringen, og Zaki fikk til slutt dømme finale for Gutter 2001.

I tillegg til at vi ble evaluert i mange kamper ble kampene også streamet, og hver kveld var det gjennomgang av klipp fra kampene den dagen. Det var også interessante forelesninger med Lamonica og Stokes.

Alt dette gjorde turneringen veldig lærerik for oss fra Norge, et hyggelig og sosialt miljø med jevnaldrende dommere og store personligheter fra Euroleague og FIBA ga oss en fantastisk fin påskehelg i Södertälje.

Amir S

Søndag 3. juli dro jeg ned til Postojna i Slovenia med en norsk delegasjon som skulle delta på ”10th FIBA Europe International Basketball Camp for U15 Girls”. Hvert av de nasjonale forbundene i FIBA Europe ble invitert til å sende to U15-spillere, en coach og en dommer til campen. 2016-campen ble arrangert fra 3. – 9. juli. I år var det rekordmange deltakere med 30 dommere fra forskjellige nasjoner.

Deltakerne bodde på Youth Hostel Proteus Postojna der man var tre på hvert rom og korridorene var hhv for dommere, trenere og spillere. Hostellet var rett ved en av hallene, friidrettsstadioen og tre utendørs basketballbaner. Postojna er et lite tettsted med gåavstand til det meste.

Gjennom hele campen hadde vi med oss de to faste FIBA-instruktørene Chantal Julien fra Frankrike og Kati Nynäs fra Finland som hadde mange erfaringer fra deres tid som internasjonale dommere og instruktører. Vi hadde også besøk av idrettspsykolog Dubrovka Martinovich, 3X3-ambassadør og dommer Maxi Sellering og nåværende FIBA-dommer Anne Panther som er plukket ut til å dømme under OL i Brazil denne sommeren.

I tillegg til disse hadde vi besøk av blant andre FIBAs Executive Director Europe, Kamil Novak, FIBA Ambassadours Hana Horakova og Natasa Kovacevic, sistnevnte deltok som spiller under en av mine kamper.

Hovedformålet for campen var uten tvil å styrke kvinnebasketen i Europa. Campen samlet spillere, trenere og dommere fra ulike land med forskjellige erfaringer som vi kunne dele med hverandre. Hver dag hadde vi noen presentasjoner og aktiviteter i klasserom der det var mye fokus på mekanikk, idrettspsykologi- og forberedelser/mental preparation, det å være kvinnelig dommer og utfordringer det bringer med seg.

Vi startet dagene på stadion med ”Physical preparation” som bestod av ulike løpeøvelser, styrkeøvelser, sirkeltrening og tøying mellom 7-8 (før frokost). Formiddagen bestod stort sett av forelesninger i klasserom før vi på ettermiddagen/kvelden hadde kamper, både 5X5 og 3X3. Samtidig som den internasjonale campen var det også en slovensk basketcamp hvor vi dommerne rullerte på å dømme de slovenske barna (litt språkproblemer der) og jentene fra den internasjonale campen. Kampene foregikk både inne i hall og på utebanene.

Alle dommerne dømte i gjennomsnitt en 5X5-kamp hver dag og de dagene vi hadde 3X3-kamper var det 1-2 kamper pr. dommer. Etter en introduksjon i 3PO mandag formiddag, gikk alle kampene i 3PO. Det var totalt seks dommere pr. kamp, tre dømte første halvdel og de tre andre var i sekretariatet, så byttet man halvveis. Det var mye fokus på dommermekanikk både under kampene og ved gjennomgangen av kampene som ble filmet. Noen av jentene var helt nye i 3PO, mens andre dømte det jevnlig i hjemlandet sitt.

Vi hadde 2-3 forelesninger/clinics per dag. Typisk var det en time med ”play disccussions, feedback games” og en time med en forelesning fra gjesteforelesere. Tirsdag kom Dubravaka Martinović (FIBA Europe Coaching Instructor) og hadde en lærerik gjennomgang av hvor viktig det er for en dommer å være mentalt forberedt til kampene, holde fokus og ha målsetninger for å gjøre en god jobb. Vi fikk også besøk av Maxi Sellering som deltok under fjorårets camp og har brukt mye tid på 3X3-grenen samt blitt en av FIBAs 3X3 autoriserte dommere og ambassadør. 3X3 har de siste årene blitt stadig viktigere for FIBA og det er et mål om at det blir en OL-gren. Samme kveld var det en introduksjon til alle deltakerne i 3X3 og flere av dommerne hadde her sin første opplevelse med idretten som vi denne gangen dømte i 2PO.

Onsdag var det ”hviledag” der vi tok turen til Postojna Cave for et stort gruppebilde og videre til stranda i byen Portorož. Vi dro hjem til middag og hadde fri resten av dagen. Alle var fornøyde med en slik hviledag i et ellers veldig tett program fra morgen til kveld i Postojna.

Torsdag var det en session med ”Signal communication” i en av hallene. Vi hadde med oss kamera og fikk beskjed om å blåse av forskjellige ting, type overtredelse eller foul. Dagen etterpå fikk vi se klippene, stor applaus og mye latter preget denne timen, og det var flere som fikk påpekt noen uvaner.

Vi hadde også en presentasjon fra Anne Panther som i sommer skal dømme OL i Brazil. Panther var deltaker under campen i 2008 og var en av 9 FIBA Female Candidates i 2011. Hun fortalte litt om oppturer og nedturer i karrieren og hvordan komme til toppen. Hun var dessuten med Kati som observatør under kampen min den torsdagen. Kvelden torsdag hadde vi en session med trenerne, Dubi og Chantal hvor vi gikk gjennom roller, oppfatninger og hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen mellom disse ulike rollene.

Campen ble avsluttet på fredag med litt feedback fra torsdag og etterhvert et avsluttende møte der FIBA-representant Elizabeth Cebrian og Alenka Škreblin fra det slovenske forbundet deltok. Chantal og Kati hadde samlet inn og tatt en rekke bilder fra uka og hadde laget et slideshow/film til oss fra ulike aktiviteter. Etter lunsj var det ulike allstar-konkurranser utendørs i solskinnet. Straffeskyting (Kari fra Norge vant), finalen i 5 mot 5, knockout (med over 60 spillere) og til slutt 3X3-finalen.

På kvelden var det avslutningsseremoni på torget i Postojna med påfølgende buffetmat. De hadde satt opp en scene og torget var tydelig merket med FIBA-bannere. Alle fikk diplom og det ble delt ut priser til de beste spillerne, beste trener og beste dommer. Beste dommer i campen ble Anna Belousova fra Latvia.

Det var en fin opplevelse og en lærerik camp med mange inntrykk fra instruktører og deltakere. Jeg vil takke NBBFs dommerkomité for nominasjonen og muligheten til å dra på FIBA-campen i Slovenia!

Hilsner fra Josefine

Can Do Basketball er en camp med høyt faglig nivå. Instruktørene og dommerne brenner for dømming. De «puster, spiser og drikker» basketball. Det var noe av det første vi la merke da vi, Andreas Xepapadakis Isaksen og Zaki Khan, dro til Sofia i Bulgaria for å delta på Can Do Basketball Camp.

Campen varte fra onsdag 8. til søndag 12. juni. Vi dro nedover en dag i forveien og hjem igjen en dag senere, noe som var ønskelig fra campen sin side fordi opplegget startet tidlig på onsdag og sluttet sent på søndag. Vi bodde på et veldig fint 12-etasjes hotell som het Hotel Suite Sofia og vi ble kjørt med busser til hallene.

Onsdagen startet med introduksjon av alle instruktørene og dommerne. Da vi var ferdig dro vi for å ta gruppebilde.

Opplegget var ganske likt hver dag, men det var forskjellige temaer som ble gjennomgått. Det var forelesninger og presentasjoner hver dag fra kl. 8 til kl. 12:15. Vi så på klipp både fra kampene vi hadde dømt dagen før og kamper fra profesjonelle ligaer, og det var mye lærerikt. Vi lærte om dommermekanikk, oppførsel som dommer, hvordan framstå som dommer, basketballhistorie, viktigheten av pregame, hva teamwork er og generelt mye dommerfilosofi. Dette er bare noen få eksempler på hva vi gikk igjennom.

Omtrent 45 minutter før lunsj hadde vi forelesninger om fitness og livsstil. Der lærte vi at det å være dommer er ikke bare noe du kan gjøre uten forberedelser. Det blir en livsstil og man må endre livsstilen sin og trene jevnere og ta vare på kroppen sin. Vi lærte enkle teknikker for hvordan man kan få til korte og effektive treningsøkter i en ellers travel hverdag.

Etter lunsj var det dømming av kamper fra kl. 14 til kl. 21. Det var slik at tre og tre dommere dømte halve kamper hver så det ble total seks dommere i hver kamp. Man dømte én gang hver dag så det ble i snitt 4-5 halve kamper på hver dommer.

Før kampene holdt vi pregame der vi snakket om hva som skulle være kampens fokusområde og hva slags lag som spilte. Under kampen ble vi observert av instruktører og de var ikke gjerrige til å notere ned ting. Etter kampen hadde man post game der alle som ville kunne være med å høre på. Man skulle svare på spørsmål som: Hva synes du om kampen? Hvordan var dommersamarbeidet? Hva synes du om din egen prestasjon? Hvis du skulle dømt kampen igjen, hva ville du gjort annerledes?

Dette var en utrolig fin måte å lære på fordi man ble skjerpet til å ha hodet i kampen og man fikk høre fra instruktørene hvilke ting man burde jobbe med. De pekte ut enkeltsituasjoner som de var fornøyde eller misfornøyde med. Kritikken og tilbakemeldingene instruktørene kom med var veldig profesjonell og oppriktig. De satt med et veldig høyt kunnskapsnivå.

Det var bare å suge til seg kunnskap fra disse erfarne menneskene og bruke det til å utvikle seg som dommer.

For de dommerne som hadde enten veldig sene eller tidlige kamper, var det praktisk trening i mellomtiden.

Middagen startet kl. 21 og hvis man fikk tid og hadde overskudd kunne man ta seg en tur ut. Som oftest endte man opp i senga tidlig for å være opplagt til neste spennende dag.

Det hele ble avsluttet på søndagen med utlevering av diplomer og full karaokefest på alle slags språk.

Denne campen anbefales og vi hadde definitivt dratt igjen!

Hilsen Zaki &
Andreas 😉

(Her fotografert med FIBAs Valentin Lazarov)

Vi har fått et reisebrev fra Jelena Stefanovic, regionsdommer fra Oslo, som i juli 2015 har deltatt på FIBA-camp i Slovenia:

I år fikk jeg mulighet til å være med på FIBA Europe sin niende «Camp for U15 Girls». De nasjonale forbundene kunne sende to spillere hver, en coach og en dommer til campen. I perioden 5. til 11. juli var over 40 delegasjoner fra forskjellige land, med tilsammen 27 dommere, samlet i byen Postojna i Slovenia.

Denne campen har utvikling av kvinnebasket som hovedformål. I år var det for første gang mye fokus på 3×3 spill i og med at FIBA ønsker at 3×3 spillet skal bli inkludert i de Olympiske lekene i 2020. Alle dommere måtte derfor sette seg inn i reglene for 3×3 fra første dag.

Dommerene startet hver dag kl. 07:00 med løpetrening, så var det clinic, deretter dømming av 3×3 kamper, møter med instruktørene og så ble dagen avsluttet med 5×5 kamper hvor fokuset var på 3PO-mekanikk og de endringene som ble gjort det siste året.

De unge jentene som spilte ble nokså slitne av det intensive opplegget og dag nr. 2 ble flere kamper avlyst, men allikevel spilte jentene finalen i 3×3. Selv om det ikke var mange kamper, hadde vi god oppfølging av våre instruktører. To fantastiske FIBA-instruktører, Julien Chantal fra Frankrike og Kati Nynäs fra Finland, var sammen med oss hver dag, fra tidlig om morgenen til sent på kvelden alle dagene. Det var hektiske, spennende og lærerike dager i Postojna selv om temperaturen var rundt 40 grader C.

Dag nr. 3 hadde vi fri på ettermiddagen og alle reiste til Portorz ved den slovenske kysten. Den fjerde dagen hadde vi flere 5×5 kamper og et møte med coacher. FIBA-instruktøren Davorin Nakic og FIBAs egen idrettspsykolog Dubravka Martinovic, begge fra Kroatia, hadde også samtaler med oss dommere.

Den siste dagen var en superspennende dag, det var finale for spillercampen og All-Star kamper. På kvelden hadde vi avslutningsseremoni i sentrum av Postojna med alle deltakere og mye publikum til stede.

Alt i alt var dette en kjempeopplevelse for meg, og jeg vil takke Sturla i Region Øst som foreslo at jeg skulle dra og NBBFs dommerkomite som sendte meg til Slovenia.

Sommerhilsen
Jelena Stefanovic

For drøye to uker siden var jeg en av to medfølgende dommere fra Danmark som reiste ned til Limoges i Frankrike. Limoges var nemlig vertskap for over 30 nasjoner fra hele verden i forbindelse med verdensmesterskapet i basket for skolelag.

På hotellet møtte jeg Bruno Vauthier som er ansvarlig for dommerne og for øvrig FIBA National Instructor i Frankrike sammen med Chantal Julien. Ankomsten ble ekstra hyggelig da vi fant ut at vi hadde felles basketbekjente fra Toulouse. Ingen anelse hadde jeg den gang (sesongen 08/09) om at jeg skulle tilbake til basketregionen Sud-Ouest (Sør-Vest) og at navnene Phillipe Creton og Nicolas Maestre flere år senere skulle bli en «ice-breaker».

Jeg startet turneringen med jentekampen mellom Frankrike og Slovenia. Min indiske meddommer, snakket kun punjabi og kunne bare noen få ord på engelsk. Pregamen ble derfor gjennomført med stor innlevelse og tydelig gestikulasjon mens tactic-boardet sørget for lik mekanikk mellom kontinentene. Vi fikk etablert samme linje selv om Manoj brukte kameraet mer enn han brukte fløyten og knipset bilder ved enhver anledning. Enkelte ting gjøres annerledes i India. Manoj ville for eksempel ha lagene til å spille på motsatt kurv enn de varmet opp på… Jeg sørget for å ta hoppballen og lot meg ikke korrigere.

Dagen etter dømte jeg to tøffe kamper med en irsk damedommer fra Belfast. Kommunikasjonen mellom oss gikk smertefritt. Den dagen var jeg også tolk ettersom sekretariatet ikke snakket annet enn fransk. Alle basketuttrykkene jeg lærte i Toulouse kom godt med. I tillegg kunne jeg forstå når Serbia og særlig Tsjekkia var misfornøyde med våre avgjørelser fordi deres språk ligner på polsk. Det ble fort slutt på fornærmelsene da jeg gjorde dem oppmerksom på dette.

Når det gjelder det organisatoriske er det mye som kunne vært bedre. Til å begynne med var det bare satt opp én buss om morgenen og én på kvelden mellom hotellet og hallene. Arrangørene så ikke noe behov for å tilrettelegge for dusjing og pauser på hotellet før på kvelden. Generelt var det mangel på informasjon eller så kom informasjonen sent. Men det gjorde meg ingenting. Tvert imot synes jeg det er en del av sjarmen at ikke alt fungerer på topp.

Nivået på dommerne var varierende. Vi hadde begge ender av skalaen. Noen av dommerne var ferske og hadde kun erfaring fra ungdomskamper. I den andre enden, hadde vi en kinesisk FIBA-dommer som dømte OL-finalen for kvinner i London sommeren 2012. To av de tyrkiske dommerne (en av dem kvinne) dømmer regelmessig i den tyrkiske ligaen med kjente navn som Želimir Obradović og Euroleague-lagene Galatasaray, Fenerbahce og Anadolu Efes.

Likeledes var det med lagene. Jentelaget til India hadde spillerbenken full, men benyttet seg kun av fem spillere. Ingen av dem spilte inside og de gjorde ikke annet enn å skyte treere. På den andre siden, stilte Tyrkia med utelukkende profesjonelle spillere og trenere. Latvias lag hadde en amatørtrener (skolens rektor), men spillerne var mer eller mindre U16-landslaget som vant EM-sølv i divisjon A i fjor. To av dem skal på NBA Development Camp.

Spriket mellom lagene gjorde at noen av kampene ble litt mindre interessante. Heldigvis var alle kampene mine jevne og gode. Blant de mest spennende nominasjonene jeg fikk, var 1/8-finalen for herrer mellom Serbia og Latvia. En utrolig spennende kamp, både når det gjelder spillerstilen til lagene, den høye intensiteten og at den ble avgjort med kun to poengs differanse.

Under kampen fikk jeg (i motsetning til de andre kampene) feedback fra Johnny Jacobs, en av de dommeransvarlige. Johnny er FIBA National Instructor fra Belgia og vil være tilstede under årets Nordisk Mesterskap i Solna, Stockholm. Det var hyggelig å få gode tips på ting jeg har vært oppmerksom på, men som jeg ikke har visst hvordan jeg kan forbedre.

Dagen etter hadde jeg Serbia igjen som tapte ¼-finalen mot Tyrkia. Jeg dømte sammen med Davi. Å dømme med en brasiliansk FIBA-dommer var i seg selv en spesiell opplevelse. Før kampen og etter time-outs ga vi hverandre klemmer istedenfor high-five eller håndtrykk. Kulturforskjellene kom også til syne gjennom måten Davi kommuniserte på til spillere og trenere. Han hadde kombinasjonen mye autoritet og ydmykhet. Selv med manglende engelskkunnskaper sendte han den tyrkiske treneren til coach-boksen fra motsatt side av banen mens kampen pågikk.

Hver dag og hver kamp var en mulighet for å ta med seg noe lærdom hjem. Enten gjennom erfaring fra egne kamper eller ved å se noen av de andre dommerne. Derfor har turneringen vært en veldig lærerik opplevelse, selv om vi kun unntaksvis ble observert. Vi har delt erfaringer og inngått flere faglige diskusjoner. Vi har støttet hverandre og stiftet bekjentskap på tvers av landegrensene. Til tross for høy intensitet og noen uenigheter underveis, har også interaksjonen mellom dommere og lag foregått i sportslig ånd og gjensidig respekt.

Alle kampene utenom de to finalene gikk i 2PO. Til å begynne med var det litt skuffende at det ikke var flere kamper som gikk i 3PO, men i etterkant har jeg skiftet mening. 2PO krever ekstra innsats for å holde styr på benkene, dommerne må ta mer ansvar og man får virkelig testet seg i «game management».

Jeg avsluttet med herrefinalen i B-sluttspillet mellom Kroatia og Latvia – en utfordrende kamp som til slutt endte med latvisk seier. To uker er gått siden den gang og nå venter nye internasjonale oppdrag igjen, denne gangen i 3PO og i Solna. Jeg ser frem til å møte norske kollegaer og møte nye utfordringer under nordisk mesterskap.

Filip S