Dommerbloggen

Helgen 24-26. januar var en stor suksess. Ikke bare fordi en tur til Paris alltid er storveis…

NBA hadde nemlig planlagt en liten «detour» til Europa, med dobbeltkamp mellom San Antonio Spurs og Indiana Pacers i Paris som en del av NBA Global Games. Lagene møttes torsdag og lørdag i Accor Arena.

• NBA Paris Games 2025

Texas-laget har jo en spesiell tilknytning til Paris om dagen, med sin «Rookie of the Year 2024» – lillegutt Victor Wembanyama fra nettopp Frankrike.

Det er lenge siden jeg fulgte NBA nøye, de siste årene synes jeg det har vært mer spennende med Euroleague. Men når anledningen byr seg til å se 21-åringen på 2 meter og 21 cm live, så var det fristende.

Det var ikke bare nåværende NBA-spillere som minglet rundt Accor Arena – her fant du både Pharrell Williams, DJ Snake, Yannick Noah, Oscar Robertson og en pen bunke tidligere Spurs-stjerner: Boris Diaw, Manu Ginobile, David Robinson + ingen ringere enn Tony Parker som spaserte sammen med familien rett foran oss inn fra parkeringen.

Første kamp torsdag endte med storseier til Spurs; 140-110. En giret Wemby sto for 30 poeng, og viste seg greit frem for hjembyen. Lørdagens kamp fikk et litt annet forløp.

Den obligatoriske amerikanske nasjonalsangen ble sterkt fulgt opp av den franske Marseillaisen, med allsang fra et utsolgt 15.900 stort publikum. Vi hadde seter  på rad 12 bak den ene kurven, rett foran Vincent Collet, tidligere landslagstrener for Frankrike med OL-sølv fra både Tokyo og Paris.

Kampen i seg selv vippet frem og tilbake, men fikk et helt annet resultat enn torsdagen. Spurs bommet mye, og for Pacers var det Haliburton som steppet opp med 16 av sine 28 poeng i 3. periode og bidro til seier med solide 136-98.

Wembanyama er en fascinerende spiller med sin ekstreme fysikk (= høyde), og påvirker spillet i begge ender av banen. Han ble tatt av banen med litt over tre minutter igjen, og fikk kraftig applaus for sine 20 poeng.

Som FIBA Referee Instructor må jeg innrømme at en del av mitt fokus også var på dommerne. Rutinerte Zach Zarba, Brent Barnaky  og Matt Boland hadde god kontroll. De fikk en «coach’s challenge» på OOB fra Rick Carlisle i fjerde periode som ble endret etter review.

Kampen var avgjort med fire-fem minutter igjen, og på slutten fikk vi litt «garbage time».

To situasjoner oppsto der spillere helt klart gikk for å stoppe driver på ulovlig vis. Begge ble vurdert med videogjennomgang og endte med flagrant 1 til Jarace Walker – og flagrant 2 og ut av hallen for Spurs’ Mamukelashvili.

NBA kommer nok til å fortsette tradisjonen med en Europa-ekskursjon, og for dem som liker å dra på tur og se basketball, kan det absolutt anbefales!

Fransk hilsen,
Arnstein Gloppen

I høst gikk jeg gjennom et digitalt program fra FIBA, som bestod av en pre-kvalifiseringsrunde og en periode med hjemme-studier og tilhørende eksamener. Temaene bredde seg over pedagogikk metodikker, basketballkunnskap og forståelse, og seneste oppdateringer rundt dømming fra FIBA.
Denne uken gikk turen ned til Thessaloniki i Makedonia i Hellas, for å delta i et 4 dagers kvalifiseringskurs for dette programmet, navngittt ‘Intense Face-to-Face Workshop’.

Reiste ned på onsdag 22.januar, og ankom ved midnatt etter det som ble en 16 timers tur. Møtte opp på flyplassen med to meget hyggelige tilreisende deltagere; Dražen Štrok fra Kroatia og Shane Bassett fra Gibraltar. Vi ble hentet av FIBA og kjørt inn til hotellet, og møtt av den strålende blide og positive Davorin Nakic, som er leder for denne workshopen i regi av FIBA.

KURSDAG 1 OG 2 – TEACHING & LEARNING
Programmet startet torsdag morgen klokken 09:00 og varte til 21:00 på kvelden, begge kursdagene. Det interessante er at en del av innholdet i programmet omhandler dette med å ikke lage kursopplegg med lange dager, for det vil være med å redusere kvaliteten på læringen. Lange dager ser hvert fall ut til å være tema for kurset.

Carl Jungebrand fra Finnland er kursleder, en FIBA-representant som mange av oss har hatt som instruktør på en av våre tidligere dommersamlinger i nasjonal serie. Han åpner ballet med strenge knallharde føringer, før vi starter vår første leksjon som handler om indre motivasjon gjennom underholdende og engasjerende tilnærminger.

Jeg har jobbet i mange år som underviser og kursholder, og deltatt på en lang rekke kurs for pedagogiske prinsipper, lærings- og evalueringsmetoder, workshop- og presentasjonsteknikker og hvordan skape bedre læringsutbytte. Men dette opplegget var på et helt annet nivå, takket være dagens kursholder; basketballtreneren og pedagogen Simon Kirkland fra England. Jeg opplever ofte dommere og instruktører som over-alvorlige og medium engasjerte på dommersamlinger både her i Norge og rundt om i Europa.

Simon brukte nøyaktig 10 minutter på å bryte isen, og fikk alle 24 deltagere lattermild, smilende og momentant svært interesserte i læringen. Han illustrerte forskjellen mellom å ta det alvorlig og å ta det seriøst, på glimrende vis. Fokus på indre motivasjon fremfor ytre. Oppmerksomheten og involveringsgraden til hele gruppen var tydelig til stede, og læringsutbyttet var stort. Tilbakemeldingen fra samtlige, og meg selv inkludert, var at det var engasjerende, fylt med humor, der 12 timer suste unna, og progresjonen var helt enorm.

Simon hadde med seg Jo Pilgrim fra England, som illustrerte pedagogiske verktøy på en utrolig finurlig og empatisk måte. Albert Joseph dommer og FIBA instruktør fra Australia supplerte med alfa mentalitet med masse glimt i øyet, og veldig god på feedback.

I det store og det hele handler det om å tenke nytt og innovativt, når vi ønsker å utvikle oss eller lære nye ting. Verdien av en leksjon med en monolog der en instruktør gir deg informasjon, faller rett igjennom sammenlignet med disse metodene. Fikk oppleve hvordan læring handler om å ansvarlig gjøre deltagerne selv, fremfor å stille dem direkte krav. Utfordringer med hvordan fraværet av positiv feedback begrenser oss, sammenlignet med når vi fokuserer på alt vi må få til bedre.

Dag 2 startet og sluttet til samme tid, og bygget videre på læringen fra dag 1. Dagen handlet om hvordan kunnskap er av liten verdi, dersom du ikke mestrer hvordan du skal benytte deg av den på best mulig måte. Så videre praktiserte vi hvordan bruke kunnskapen og treningen fra dag 1, til å skape gode utfall for læring. Dagen avsluttet med eksamen i en lang rekke prinsipper for: ‘Det å lære noen å lære hvordan de skal lære’.

KURSDAG 3 – BASKETBALL KNOWLEDGE
Jeg har lenge vært av den oppfatningen at de fleste dommerne vi har i Norge, ville hatt enormt utbytte av å ta trenerkurs. Det å forstå hva som skjer på banen på et høyt nivå, gir deg den enorme fordelen av å kunne være mye mer pro-aktiv. Forutse potensielle kontaktpunkter før de skjer, posisjonere deg tidligere, og justere mekanikk og individuell dommerteknikk strategisk i forhold til lagene og spillernes tendenser.

Elitetrener, junior landslagstrener og tidligere senior assisterende landslagstrener Rui Alves fra Portugal, var kursholder for oss hele fredagen. Oppmøtet 07:50 for å busse ut til en treningsarena. Vi tilbrakte hele dagen i fasilitetene til et av de lokale lagene i Thessaloniki. Der vekslet vi frem og tilbake hele dagen mellom teori i klasserom og praktisk undervisning av teorien på banen med spillerne. En veldig god kombinasjon for læring av hvordan lagene spiller i dagen moderne basketball. På slutten av dagen reiste vi tilbake til hotellet, for å ha eksamen i moderne basketball forståelse.

Selv med over 20 år for en rekke lag i alle aldre for gutter, jenter, junior og senior, lærte jeg mange nye detaljer herfra. Hovedprinsippene om hvordan lagene spiller, hvilke systemer de spiller og enkle ting å fokusere på blant spillere og trener, er noe alle i elitegruppen skal kunne etter min mening. Det jeg opplever etter denne kursdagen, er verdien for dommer av å kunne mer detaljer på spillere og situasjoner, både i forsvar og i angrep. Spesielt rundt screen action og close-out situasjoner. De beste i dommergruppen vår burde (etter min mening) oppdatere seg nok til å bestått en slik eksamen. Ikke fordi de skal bli trenere, men fordi det ville gitt dem et enormt løft som dommere.

KURSDAG 4 – DET SAMME GAMLE VANLIGE DOMMERGREIENE
Det er lørdag 25.januar kl.23:55 når jeg skriver dette, og kursdag 3 endte nå i kveld klokken 22:30. Jeg var klar for sengen, så kom jeg på at jeg hadde lovet redaktøren av basketballdommer.com å skrive noen ord om erfaringen min her.

Morgendagens program skal handle en god del om oppdatert dommerteknikk, mekanikk og prinsipper. Gleder meg til å se Albert fra Australia ha kursansvaret i morgen, da han har skrytt at hans opplegg skal være enda bedre enn Simon sitt. Med seg har han den i gruppen med mest karismatiske personlighet, FIBA dommer og instruktør fra Italia, Roberto Chiari. Jeg spår mye, mye energi.

Vi skal også videreutvikle pedagogikk fra dag 1 og 2, se på hvordan kombinere basketkunnskapen med dommerferdigheter, før vi skal ha endelig presentasjoner og til slutt eksamen. Kanskje ikke så mye nytt, men det blir uansett interessant å se etter muligheter for å skape bedre utvikling også for våre dommere i Norge … forhåpentligvis.

Dere kan lese en artikkel fra FIBA her: https://refereeing.fiba.basketball/es/news

God natt
Joakim Arroub

Helgens langweend i Istanbul har gått inn i historien akkurat som Olympiacos’ scoring med 0,7 sekunder igjen på kampuret. Heldigvis for oss som satt midt bland de rødhvite grekerne snudde stemningen kjapt rundt da pokalen var sikret, vi slapp å oppleve at de kampklare politifolkene med skjold og køller måtte gå til aksjon.

Helgen har vært preget av en fin blanding turistvirksomhet med både handlegater og obligatorisk besøk i moskeer, og topp basketball i en arena som fint håndterte formatet til Final Four og de mange tilreisende supporterne. Selv om billettkontrollørene hadde problemer med å hindre de verste Olympiacos-supporterne fra å overta den tribuneseksjonen vi satt på, ble det likevel en bra opplevelse sett fra gode plasser ved langsiden av banen.

Dømmingen i helgens kamper var ikke helt som forventet, spesielt var det litt luggeføre i fredagens semifinale mellom CSKA Moskva og Panathinaikos og direkte svak dømming av et litt ustemt crew i søndagens bronsefinale mellom Panathinaikos og FC Barcelona Regal.

Litt nedtur var det sikkert for Carl Jungebrand også som måtte se finalen fra sidelinjen som «standby referee», men de tre dommerne som håndterte finalen gjorde en bra jobb. Og hvem blir ikke imponert over » Nr 1″, Luigi Lamonica?!? Selv om det kunne virke som det fysiske forsvarsspillet til CSKA ble sluppet litt vel langt avgårde var det likevel to fokuserte lag som kjempet til siste sekund om Europas gjeveste pokal. Og jammen meg ble den gresk til tross for at CSKA Moskva ledet hele kampen.

Ellers var Istanbul et spennende og behagelig reisemål for oss nordmenn, pengene strakk godt til og både shorts og solbriller var i bruk i løpet av helgen. Byens eksotiske historie og mange fine severdigheter gjør den svært attraktiv som reisemål, og når man jo hadde en basketfest på toppen av dette, var det jo garantert suksess og valuta for pengene. For det er ikke til å stikke under en stol at en slik tur koster, nærmere 10 lapper må man regne med og da er billettpenger omtrent en tredjedel.

Hvis det er noen som er i tvil om hva de likevel de bør sette av penger til neste vår er det bare å peke i retning av London O2 Arena og neste års Euroleague Final Four. Ennå er visst ikke datoen helt spikret, men en av de to første helgene i mai er vel et bra stalltips.

Noen som har lyst til å være med da?

Som en liten avsluttende digresjon kan jeg nevne at jeg havnet ved siden av en eldre mann på flyet, og da han så min skjorte med NBBF-logo på måtte han slå av en prat. Mannen var Willy Hafrom, medlem av det NIFs utvalg for basketball i Norge (1964) og medvirkende i arbeidet med det første regelheftet.

Basketball makes the world go around.

Da var også denne helgen over, og den største overraskelsen var vel kanskje piratenes tokt i innlandet nord for Oslo. Jeg vet ikke hvordan disse manøvrerte seg til Lørenskoghallen, men skuta ble hvertfall fyllt med plyndret gods og slappe hingster:
http://www.rb.no/lokal_sport/article3164221.ece

Manøvrering er i og for seg vanskelig nok, og enkelte ganger kan det også gå galt. Dette fant en velvillig Martin Ånestad ut på fredag da han meldte seg til å transportere økonomisjef Løvold opp til Apalløkka. Presist fremmøte på Oslo S kl. 17:15 og beregnet ankomst Ammerud 17:30 hørtes bra ut også for Løvold som dermed slapp å ta det litt mindre konfortable kollektivalternativet.

Men kompasset til unge Ånestad var nok defekt, for avgårde bar det «med freidig mot» ut i fredagens Oslotrafikk, det var bare det at det gikk i alle andre retninger enn mot Apalløkka. Sightseeing på Helsfyr og Bryn (har neppe noe med Torgeir å gjøre, men verdt et forsøk) kan sikkert være greit en annen gang, men klokka gikk og Kjells meddommere hadde for lengst ankommet Apalløkka og ventet utålmodig.

Det var kun etter ny start med retur til utgangspunktet Oslo S at ekvipasjen kom seg på rett kjøl i retning Ammerud, og først ca 18:00 rullet man inn foran nye Apalløkka idrettshall. Så vidt vi vet rakk også Løvoldt å varme opp. Helgens utnevnelse «Stifinneren, 3. grad» går herved til Martin Ånestad for hans versjon av «Japanese guided tour» i Oslo og omegn. En virituell GPS er på vei, virker ikke den anbefales denne nettjenesten:
http://visveg.vegvesen.no/