Blog Image

Dommerbloggen

Om bloggen

Dommerbloggen er en blogg for norske basketballdommere til felles nytte og glede, og kanskje til noens frustrasjon. Innlegg med grovt språk eller usaklig/fornærmende innhold vil bli modifisert/fjernet. Savner du en kategori kan du sende oss en mail.

Can Do Referee Camp i Samokov, Bulgaria

Internasjonalt Posted on 19 jun, 2010 17:22

Tidlig på tirsdag morgen startet turen sørover for undertegede og Chriss Brohaug. Destinasjon -Samokov, Bulgaria. For å delta på årets Referee Camp.

Samokov er en by som ligger 60 km unna Sofia. For å komme hit gikk turen videre med minibuss på veier som neppe kan egne seg for annet enn hest og vogn. I det vi spøker med dette, møter vi første av tre med hest og vogn.

Alan Richardson er hovedansvarlig og har med seg 9 andre intruktører. Shay Shtriks (Direktør BIBL), Willy Jones, Mansour Al Ahmari, Gjorgi Piperkov, Tomisalv Jovanic, Kamen Toshev, Velentin Lazarov, Stefko Stanev (alle FIBA instruktører) og Boban Mitev (coach). Vi er totalt 54 dommere fra store deler av Europa, samt Japan og Saudi Arabia.

Dagene har startet med frokost klokken 08.00, etterfulgt av forelesning med feedback og teori. Dagens første kamp begynte klokken 10.30, avløst av lunch og ny forelesning. To kamper etter lunch med start klokken 15.30 og 17.30. Vi har begge fått 2 perioder hver dag, samt fått prøvd oss som crew chief.

Vi har i løpet av oppholdet fått mange tilbakemeldinger på våre prestasjoner. Kombinasjonen av forelesning, tilbakemelding etter kamp og videoklipp av situasjoner gjør at vi begge kommer hjem igjen som dommere med bedre mekanikk og teknikk. Vi vil på det sterkeste anbefale alle andre til og ta turen hvis de får tilbudet.

Fornøyde vender vi nå hjem, og lengter etter neste mulighet til å stoppe klokken.

Hilsen Chriss og Per



FIBA-clinic på Gran Canaria

Internasjonalt Posted on 14 jun, 2010 23:32

Denne helgen var Jan Henrik Lunde og undertegnede på Gran Canaria som deltakere på FIBAs årlig sommerclinic. Som vanlig ble arrangementet ledet av Miguel Betancor og Richard Stokes fra Referee’s Department i FIBA Europe.

På programmet sto gjennomgang av årets regelendringer, informasjon om den nye digitale regelboken som vil foreligge på nettet fra oktober i år, og presentasjon av årets utgave av ”teaching materials” med de kriteriene som skal gjelde internasjonalt for sesongen 2010/11.

Årets dvd er resultatet av et samarbeid mellom FIBA Europe og FIBA Americas. Over 1.000 kampsituasjoner fra begge kontinenter er blitt vurdert før det endelige utvalget ble gjort. Materialet vil bli distribuert til alle klubber i nasjonale serier og dommere i elitedommergruppen, og vil ble gjennomgått grundig under fellessamlingen for coacher og dommere i nasjonale serier 18.-19. september i år.

Det ble som vanlig lagt stor vekt på dommernes fysiske forberedelser, blant annet med forelesninger av Alejandro Vaquera, «Physical Education Coach» i FIBA Europe, og med felles morgentreninger for de tilstedeværende dommerne.

På kveldene var det dømming av den lokale ”summer league” på Gran Canaria, med tilbakemeldinger fra instruktørene underveis.

Også i år var det gjesteforelesere fra NBA til stede; begge meritterte, tidligere dommere.

Ronnie Nunn er ansvarlig for dommerutvikling i NBA og samtidig observatør for 20 av de 60 NBA-dommerne. Han snakket om observatørenes oppgave i verdens beste basketball-liga. Selv de beste dommerne og de eldste veteranene må tåle knallharde – men konstruktive – tilbakemeldinger når de begår tabber.

Tommy Nunez er observatør for en annen gruppe. Han fortalte hvordan NBA jobber med å rekruttere dommere og hvilke egenskaper som skal til for å komme gjennom nåløyet og ikke minst for å lykkes i NBA.

Det var i år syvende gang FIBA Europe gjennomførte dette arrangementet på Gran Canaria. Et arrangement som både gir faglig påfyll og muligheten til sosialt samvær og erfaringsutveksling med dommerkolleger fra resten av Europa.



Dag 3 i Bologna

Internasjonalt Posted on 24 mai, 2010 14:31

Søndag morgen var det oppmøte kl.07.45 utenfor hotellet for transport til hallen hvor den obligatoriske løpetesten skulle holdes. Vel fremme i hallen ble vi møtt av ambulansepersonell (for sikkerhets skyld… kanskje noe vi skulle tenke på i Norge også…..) .

Siden alle ikke kunne løpe samtidig ble vi delt opp i fem grupper. Jeg var i den andre gruppen. Avviklingen av løpetesten gikk ikke helt som planlagt, noen minutter ut i den første puljen hoppet cd en over ett par ”laps” slik at de som løp ble stresset og spurtet frem og tilbake. Det endte med at testen ble avbrutt etter 80 laps, men alle fra denne gruppen bestod.

Gruppe nr to som jeg var i slapp alt av tekniske problemer. Når den tredje gruppen hadde kommet to – tre minutter ut i deres test kom problemene tilbake, så de avbrøt denne gruppen. Etter noen minutter ble de startet igjen. Denne gangen var det pc’en til Richard som ble brukt som avspiller. Siden man ikke kunne høre når man skulle snu kom de opp med en kreativ løsning. Luigi Lamonica som hadde kommet for å bistå Richard og Ruven ble utstyrt med fløyte å blåste i den hver gang de skulle snu. Noen vil kanskje si at han er litt overkvalifisert til denne oppgaven, men han kjenner jo til hvordan man skal blåse i en fløyte. Det å blåse 86 ganger på 10 minutter er nok ikke noe han gjør i hver kamp. Alle deltakerne bestod løpetesten.

Etter en kjapp dusj og frokost var det tid for dagens første teori prøve, regel testen. Her fikk vi 25 ja/nei spørsmål som skulle besvares innen 45 minutter. Den andre teoriprøven vi hadde var en engelsk test. Her hadde de pukket ut 25 setninger fra regelboken som manglet ett ord. På høyre side av arket var de 25 ordene som manglet. Vi måtte finne det riktige ordet og fylle det inn på riktig plass og linje.

For min del gikk regeltesten bra, jeg føler meg sikker på at jeg har de 20 riktige svarene jeg trenger for å bestå. Det er to spørsmål jeg vet jeg har bommet på, så jeg håper det kun er disse og ingen andre overraskelser. Engelsktesten tror jeg at ble helt riktig. Personlig mener jeg denne prøven er litt i enkleste laget. Har man lest regelboken vil kan kunne klare denne uten de største problemene, men det betyr fremdeles ikke at man kommunisere på engelsk. De burde kanskje finne en annen form for engelsk test hvis de ønsker å få ett overblikk over om kan virkelig kan engelsk eller ikke.

Når prøvene var gjennomført, og etter en liten kaffepause, var det tid for å gå gjennom de nye reglene som trer i kraft til høsten. Vi ble informert om at det kan komme endringer i regelteksten før sesongen, men ingen flere endringer.

Ut ifra de endringene som kommer til høsten er det noen jeg tror skal bli interessante å håndheve. De som har med spillet å gjøre skal nok alle kunne klare å forholde seg til, verre er det med de endringene som er på spilledraktene. I korte trekk så er det gjort endringer i at alt av ”ekstra” bekledning fra høsten av. Her skal alt nå ha samme dominerende farge som drakten (Arm- og leggsleeves, sykkelbukser, sokker osv.). Dette tror jeg skal bli spennende å fortelle spillerne.

Etter lunsj var det klart for de siste kampene. Jeg dømte 3.periode i første kampen sammen med en fra Østerrike og en fra Makedonia. Denne kampen var over etter første periode, så når vi skulle i aksjon var det 40 poeng som skilte lagene. Kampen for min del gikk bra, og jeg er fornøyd med egen innsats. Så nå er det bare å vente på svar fra FIBA om jeg kommer videre til neste år.

Etter middag hadde våre italienske venner ordnet med felles buss inn til Bologna slik at vi kunne feire vel overstått clinic. Alle ble med, men det var noen som holdt seg på hotellet eller reiste hjem. Dette var en hyggelig avslutning på helgen. Jeg tror alle syntes det var godt å kunne senke skuldrene og slappe av med kollegaer fra andre land.

Etter tre intense dager med fullt kjør fra morgen til kveld sitter jeg igjen med mange inntrykk og mye ny og god erfaring. Så om jeg ikke kommer gjennom nåløyet, så sitter jeg igjen med mye jeg skal ta med meg videre. Det viktigste jeg har lært denne helgen er noe Nar Zanolin sa til oss når han var innom. ”Ikke alle kan få de beste kampene, så ikke konkurrer med andre enn deg selv. Så lenge du konkurrerer med deg selv vil du alltid kunne forbedre deg, og alltid komme ut som en vinner.”

Fasilitetene vi har brukt her nede har vært utrolig bra, med unntak av de ikke har air-condition i hallene så de blir litt varme når solen står på hele dagen. Hotellet har vært utrolig bra og maten fantastisk (Det blir nok ikke pasta til middag den første uken hjemme i Norge).

Hallene vi har dømt og løpt i er treningsbanene til Virtus Bologna. Jeg tror nok alle basketklubber i Norge hadde blitt misunnelige hvis de hadde sett hvordan hallene er her. Og ikke mist vi som dommere. Her er det ikke 100 linjer på banen. Her er det KUN merket opp for basketball, og alle gulvene er parkett.

Det å møte dommere fra andre land syntes jeg alltid er veldig spennende og givende. Stort sett alle samtaler vi har hatt her nede har vært basket/dommer relatert. Den gruppen jeg har hvert sammen med her nede syntes jeg har vært en super gruppe. Alle har kommet godt overens med hverandre, og det har ikke blitt noen ”klikker” slik som det fort kan bli når man er så mange samlet. Det at Norge er en liten basket nasjon kommer også lett frem, men ingen her mener de er bedre enn oss fra de mindre basket nasjonene, eller fortjener mer enn andre å komme videre. Så alle håper at vi møtes igjen neste år.

Litt spesielt er det å sitte å snakke med de som dømmer i de store seriene i Europa. Han ene spanjolen som er her dømmer til daglig i spanske ACB (Dette er en privat serie i Spania med alle topplagene. Regal FC Barcelona, Real Madrid osv). Han fortalte at for noen uker siden gikk alle de spanske dommerne (også de som ikke dømmer i ACB) ut i streik. Dette gjorde de fordi de også ønsker å være profesjonelle, slik som spillerne, trenerne osv. Slik jeg forstod det så er de nå i forhandlinger om dette. Streiken varte i litt over en uke, og når de spanske dommerne streiket hentet ACB inn FIBA dommere fra FIBA Amerika. Betalingen i ACB er også noe helt annet enn hva den er i hjemme i Norge. For en vanlig serie kamp får de 1200 euro. Så det å kunne leve av å dømme basket er visst ikke noe problem.

En annen jeg fikk god kontakt med her nede var David fra Israel. Han dømmer i toppserien i Israel, og kom rett fra en kamp i Tel Aviv med 10.000 elleville tilskuere. Han fortalte også om en kamp han hadde dømt hvor det hadde blitt kastet en liten bombe ned på banen mens de spilte. En av sikkerhets vaktene kom løpende bort og plukket den opp før den gikk av, men kom unna med den før den gikk av, så han mistet fire fingre på den ene hånden. David var derfor litt skvetten av seg..

Nå sitter jeg på flyplassen i Frankfurt å venter på å komme meg hjem. Tre uker i koffert tar på, så det skal bli godt å komme seg hjem og komme tilbake til normale rutiner. Selv om jeg godt kunne tenke meg noen dager til i Bologna. Litt kjipt er det også at det er LENGE til sesongen hjemme i Norge begynner.

Jeg ønsker også å rette en stor takk til dommerkomiteen (Knut, Jan og Tors) som har gitt meg muligheten til å reise til Bologna. Jeg føler jeg har gjort mitt beste her nede, så nå er det opp til FIBA.

En stor takk må også sendes til mine gode kolleger og venner i den norske dommergruppen. Spesielt til Jan, Kjell, Andreas, Torkild, Per og Robert. Uten god hjelp fra dere hadde jeg nok ikke vært like godt forberedt før jeg dro.

PK signing off…



Dag 2 i Bologna

Internasjonalt Posted on 22 mai, 2010 23:31

Dag 2 i Bologna.

I dag startet vi med den obligatoriske legesjekken. De sjekket vekten, høyden og blodtrykket vårt. Dette er noe de gjør for å ha sitt på det tørre hvis noe skulle skje under den fysiske testen vi skal ha i morgen.

Etter lege sjekken og frokost var det klart for dagens første teori sesjon. Siden Miguel er på sykehuset (ikke noe alvorlig, han er blitt satt på en antibiotika kur) er det Richard som holder teori sesjonene.

I dag var det fokus på mekanikk- og ansvarsområder. Det kom ikke så mye nytt, men vi fikk noen tips på hvordan vi skulle bruke mekanikken slik at vi kom best ut av kampene. Det ble lagt vekt på at den tredje dommeren (center) ble introdusert for å hjelpe lead. Vi var også innom noe av den nye mekanikken som kommer til høsten.

Etter en liten kaffepause startet vi med en liten gruppeoppgave. Her ble vi oppdelt i syv grupper, og vi skulle komme frem til de tre punktene vi mener vi trenger for å oppnå ”Game Control”.

Da alle gruppene hadde presentert sine punkter, satt vi igjen med 10 punkter. Av disse 10 var det ”The 4 C´s” som ble vektlagt. (Consistency, Criteria, Communication og Consentration)

Vi var også inne på at når man er ”Crew Chief” burde man stille forberedt før man møter i hallen. Richard Stokes syntes vi skal lage oss en liste som vi går gjennom i pre-game’en.

Dette er ikke noe jeg har tenkt på før, men det når det kom opp må jeg si meg enig i at det er en veldig god ide.

Vi fikk også besøk av FIBAs General sekretær Nar Zanolin, og den tidligere spilleren Dino Meneghin som er president i det Italienske forbundet og nylig valgt inn i styret i FIBA Europa.

Etter lunsj var det felles transport til hallen for dagens kamper. Jeg hadde 4. periode i kamp to. Her dømte jeg sammen med en dommer fra Russland og en dommer fra Makedonia.

Dette ble en ny opplevelse. Det å ha en pre-game med to som ikke er «på nett» med det engelske språket, er ikke en lett sak.

I morgen starter vi kl.07.45 med transport til hallen for den fysiske testen. Vi har også regeltest og engelsktest i morgen, så nå skal vi lese litt regler…

God natt!



Dag 1 i Bologna

Internasjonalt Posted on 21 mai, 2010 23:01

Dag 1i Bologna.

Torsdag var reisedag, så det offisielle programmet startet ikke før i dag. Vi ble møtt på flyplassen av representanter fra det Italienske basketballforbundet.

Vel fremme på hotellet møtte jeg flere kjenninger. Noen fra Scania Cup, NM i Solna og campen til Alan Richardson. Vi er to på rommet, og jeg deler rom med finske Seppo som jeg kjenner godt fra før. I alt er vi 38 kandidater (36 menn og to damer). Nøyaktig hvor mange nasjoner vi er har jeg ikke helt kontroll på…

Dagen startet kl.09.00. Instruktørene her nede er Richard Stokes fra England, Miguel Betancor fra Spania og Reuven Virovnik fra Israel. Miguel har ligget syk på hotell rommet sitt i hele dag, så Richard måtte kjøre showet alene.

Vi hadde teori frem til kl. 13.30. Det hele startet med en presantasjon som het ”Who wants to be a referee?” Hovedfokuset her var at den psykologiske ”formen” er minst like viktig som den fysiske formen. Vi gikk også gjennom hva FIBA ser etter i oss som kandidater, hvilke retningslinjer de har og hvordan FIBA Europa er bygd opp.

For at instruktørene skal kjenne oss igjen når vi dømmer fikk vi utdelt FIBA dommer skjorter med ett nr. på ryggen.

Etter en god lunsj var det klart for dagens praktiske del. Det var tre kamper vi skulle dømme. Måten de har gjort dette på er at alle får 1.periode hver. Så ila. en kamp er det 12 dommere i aksjon (For de som er gode i matte ser at 38 dommere ikke går opp i 3 kamper, så det er to stykker hver dag som ikke dømmer).

Jeg fikk 3.periode i første kamp. Mitt crew bestod av Seppo fra Finland og Gavin fra Wales. Det var litt spesielt å komme inn halvveis i kampen. Dømmingen gikk for min del helt OK. Det var ett par situasjoner jeg føler jeg kunne løst bedre, men alt i alt er jeg fornøyd med dagens prestasjon. Vi får ingen tilbake melding fra instruktørene, så om de er fornøyd med det vi har prestert i dag er det ingen som vet.

Etter de tre kampene var det tilbake til hotellet for middag. Maten som blir servert på hotellet er typisk italiensk. Mye pasta, ost, skinke og grønnsaker i olje. Det står en flaske rødvin på alle bordene, men den er det ingen som har turt å drikke av…enda…

Morgendagen starter med en legesjekk. Vi er delt opp i forskjellige puljer, og jeg har avtale med legen kl.08.40, så det blir en tidlig kveld på meg.

PK



Clinic’en ferdig..

Internasjonalt Posted on 10 apr, 2010 01:32

I dag var jeg nominert til semifinalekampen mellom Australia og Tyskland U17. Australia har vært veldig solide i denne turneringen og har et veldig sterkt lag. De spiller lagorientert basketball, er knalltøffe på returer og i forsvar og er generelt gode i angrep og på distanseskudd. Tyskland U17 er også et godt lag, men ett år yngre, men spiller også med hjemmepublikum i ryggen.

10 minutter før kampstart kl 18:00 oppfordret speakeren publikum til å trekke mer sammen siden det var over 100 som fortsatt ventet ute. Hallen var full og jeg anslår at det var ca 2500 tilskuere. Det lå altså an til en god basketballkamp med høy stemning.

Mine dommerkollegaer i denne kampen var som tidligere nevnt Carlos Cortes fra Spania og Pedro Cohelo fra Portugal. Som alle andre dommere her dømmer de på øverste nivå i sitt land. Carlos som kommer fra Spania dømmer ukentlige kamper i ACB-ligaen som nok er en av europas beste. Å dømme lag som Barcelona og Real Madrid er altså ikke ukjent for han, og han er en veldig erfaren dommer til tross for bare er så vidt over 30 år.

Jeg har dømt kamper med begge dommerne tidligere i turneringen, og det at vi kjenner hverandre har mye å si for samarbeidet. Vi hadde en god pre-game samtale, og diskuterte hva som var viktig for oss i denne kampen. Vi ønsket å ha god øyekontakt gjennom kampen slik at vi hele tiden kunne ha god kommunikasjon uten å nødvendigvis snakke så mye.

Det går på å se etter om alle er i posisjon ved innspill, ha kontroll på hverandres ansvarsområder under kamp, ha gode rotasjoner og se at vi får med oss fast-break situasjoner. At vi fikk til dette førte til godt samarbeid gjennom kampen, og vi plukket raskt opp ting som måtte rettes på slik at kampen forløp slik vi ønsket.

Vi trodde at Australia skulle vinne greit, men Tyskland bet seg fast og spilte veldig godt i første omgang. Tyskland ledet med 2 etter første periode, men etter 2. periode ledet Australia med åtte poeng. Denne ledelsen bygget de videre på og vant til slutt 75-53. Lagene fikk spille slik de ønsket, og vi stoppet kun spillet da det det ble krevd av oss.

To ganger oppstod det kontakt som krevde en usportslig foul, men i begge disse tilfellene var vi forberedt på dette og blåste med en gang. Det gjorde at vi holdt kontroll på kampen og lot den flyte slik vi ønsket. Etter min mening ble det en veldig bra kamp, og selv om Australia vant til slutt kunne hjemmepublikum glede seg over gode prestasjoner over det unge mannskapet som skal spille VM for U17 på hjemmebane i Hamburg senere i sommer.

Vi var også veldig fornøyd med vår innsats, og prøvde å kose oss og nyte øyeblikket mest mulig under kampen. Det er fantastsk å få dømme slike kamper med høy intensitet, gode spillerprestasjoner og et flott publikum. Til tross for at det var fullstappet hall, så la jeg ikke merke til publikum. Det vil si, jeg vet jo at de var der, men det som var viktig var banen, lagene og den jobben vi dommere skal gjøre sammen. En kan kanskje si at en er i en slags «sone», men det å blokkere ute enkelte detaljer slik at en ikke lar seg påvirke negativt er viktig for at jobben blir gjort bra.

I Spania er visst gjennomsnittet rundt 5.000 tilskuere, og ikke uvanlig opp mot 10.000, men for oss som kommer fra Norge er fullstappet hall og 2000-2500 ikke hverdagskost. Å da få en slik kamp, og gjennomføre den på en god måte, skal vi få lov til å være fornøyde med. Alan Richardson som er instruktør her nede hadde kun en kommentar om en call som vår crew-chief gjorde, og ellers ingen ting. Vi får ta det som et positivt signal.

Kampen etterpå var den andre semifinalen mellom USA og Tyskland U18. USA er en stor skuffelse her nede. Dvs at de spiller som de gjør i NBA, kun 1 mot 1, kanskje en screen og rull en gang i blant og tar det første og beste skuddet! Meget kjedelig å se på.

Andre land som Frankrike, Spania, Kroatia, og Australia spiller mye mer lagorientert og tar smarte løsninger. Tyskland U18 spilte veldig bra i denne kampen og ledet 17-10 etter 1. periode, 36-34 til pause og vant til slutt 64-59 foran et ekstatisk hjemmepuiblikum. Finalen lørdag er altså Tyskland U18 mot Australia.

FIBA-clinic’en er for min del over nå, og vi skal kun se bronsefinalen og finalen sammen lørdag, før det blir felles middag og avslutning på kvelden. Jeg har altså gjort mitt og nå må vi kun vente på svar fra FIBA. Dette vil bli sendt til forbundsadministrasjonen i Norge, og tar kanskje 1-2 uker.

Vi skal i tillegg få en skriflig rapport fra instruktørene om vår innsats slik at vi kan fortsette utviklingen som dommere i våre respektive land. Så får vi bare vente og se hva utfallet blir av FIBA-clinic 2010 i Mannheim.

Et sammendrag av min opplevelse her i Tyskland vil følge når jeg er kommet hjem og har fordøyd alle inntrykkene.

Torkild



« ForrigeNeste »