Dommerbloggen

Dag 8 er igang og kamper fra foregående dag er gjennomgått. Ingen revolusjonerende situasjoner som det ble lagt vekt på, men ikke uventet ble vi minnet om viktigheten av konsentrasjon helt til siste sekund i samtlige kamper.

Siste runde i mellomspillet og konkurransen tilspisser seg. I denne fasen av turneringen blir det virkelig åpenbart hvilken rolle poengforskjeller spiller inn. Det er derfor vi ofte blir minnet på at fokus er viktig igjennom hele kampen selv om det går mot slutten av en kamp, og det er innlysenden hvem av lagene som kommer til å vinne. Et poeng fra eller til kan i mange tilfeller være avgjørende hvorvidt et lag går videre, uahvengig av hvem som faktisk vinner kampen. Dette var en problemstilling Torkild fikk føle på i kampen

Nederland-Georgia, der Nederland måtte vinne med 9 for gå videre fra mellomspillet. Nederland vant etter iherdig velfotjent med 12 poeng.

Selv følte vår norske FIBA-dommer at han og resten av «crew`et» lot i grenseland mye gå uten å blåse, noe som skulle vise seg å være stikk motsatt av det observatøren mente. De fikk nemlig tilbakemelding om at han faktisk savnet noen flere «no-calls» og at det ble blåst noe overkant antall fouls.

Selv hadde jeg kampen England-Portugal, noe som skulle vise seg å by på en noe annerledes utfordring. Kampen i seg selv var ikke særlig krevende, men en svært overivrig meddommer bidro til at det i flere tilfeller oppstod mistforståelser og dårlig kommunikasjon. Det førte også til en del unødvendig harde og strenge avlåsninger, noe som ble påpekt av instruktøren etter kampen.

Med 2 minutter igjen av kampen leder England behagelig med 10 poeng, og Portugal fouler med vilje i håp om å begrense tapet, noe som viser seg å være ineffektivt. England ender opp med å vinne med 12 poeng.

Imorgen er det kun 2 kamper, værmeldingen ser svært lovende ut, Norge spiller en av kampene, mao det minner faretruende mye om oppskriften på en strandtur.

Da er jeg kommet hjem fra EM U20 i Østerrike, og påfølgende ferie et annet sted. Som lovet tenkte jeg å oppsummere litt fra mesterskapet:

Turneringen var etter mitt skjønn meget godt avviklet, og jeg tror ikke det var mye som ikke fungerte veldig bra på den tekniske fronten der nede. ”Normalen” er nok dessverre at det alltid er noe som ikke fungerer i slike turneringer, men her tror jeg faktisk alt fungerte veldig bra. Det innebar stor forutberegnelighet, og ingen venting eller annet grunnlag for irritasjon for noen av lagene (eller dommerne..).

Norges innsats var veldig god, og det var bare ”tilfeldigheter” som gjorde at Norge ikke kom seg videre til en semifinale; til det var laget godt nok. Og det lovervirkelig godt for Norges fremtid at vi har så mange spillere på et internasjonalt høyt nivå. Spesielt når vi vet at både lagene over og under (i alder) også er veldig gode.

Nå gjenstår det bare at Norge lykkes helt i en slik turnering; for det må et lag gjøre da det i denne turneringen var tale om små marginer mellom i alle fall de 15 øverste lagene. Norge skulle ha vunnet over Østerrike, og som vi vet vant altså Østerrike hele turneringen og er nå i A-puljen neste år. Det samme er Sverige, og også Sverige er et lag Norge er jevngode med.

I de kampene jeg fikk dømme var det 2 kamper med overtidspill, og kun en (av i alt 8 kamper) hvor det ble seier med mer enn 3 poeng så vidt jeg kan se ut fra det jeg har notert på dommerkortet her.

Med andre ord meget små marginer, og hadde eksempelvis Norge slått Østerrike hadde dette laget vært ute av sluttspillet for en topp 4 plassering. Samtidig hadde England – som kun tapte en kamp i turneringen – gått videre, og etter min vurdering var også dette det beste laget/det laget som spilte best basketball i hele turneringen.

Som dommer opplevde jeg en stadig fokus på 2 viktige områder; ansvarsområder og ansvarsfordeling mellom dommerne. Med det siste mener jeg at det er meget stor fokus på hvem som er ”crew-sjefen”, og dette er en strategi jeg håper at Norge vil ta etter.

Med ansvarsområder sikter jeg til at det skal mye til – forutsatt at dommerne er noenlunde jevnbyrdige – for at vi skal dømme i andres ansvarsområder. Vi er tre dommere, og normalt ser den ansvarlige dommeren klart best situasjoner i eget ansvarsområde, og for en av de to andre å da blande seg inn kan medføre at avgjørelsen blir feilaktig; det vil skje enda flere ganger enn det allerede gjør.

I motsetning til hva enkelt andre skribenter måtte tro var fokuset på det faglige stort den drøye uken vi var i Østerrike. Samværet og ikke minst samarbeidet med internasjonale kollegaer og FIBA-instruktører gjør slike turneringer til en skikkelig vitamininnsprøytning.

Men det skader vel ikke at forholdene rundt for en gangs skyld var meget gode!

Fridag….Skål!

God natt

Mvh Torkild og Jan Henrik

En ny dag truer!!! Dette er siste dagen i gruppespillene og konkuransen tilknytter seg om hvem som kommer videre fra sine respektive grupper.

Dette vil utvilsom føre til en noen spennende og jevne kamper med masse intensitet. «Crewchief» for kommisærene var påpasselig med å nevne dette under morgenmøte og ba samtidig om dommerenes fulle innsats under dagens kamper.

Gjennomgangen av de siste dagers videoklipp viser igjen ekspempler på hvordan god mekanikk vil bidra til å gjøre dommerjobben en del enklere. En annen og litt munter side ved å gjennomgå videoklipp er jo å se at med selv europas mest rutinerte dommere skjer det en og annen glipp. I dette tilfellet dreier det seg om såkalt «triple whistle», som ikke bør forekomme. Prisen å betale for vedkommende som burde ha latt være å blåse er som kjent øl til samtlige dommere på turneringen.

Når det gjelder dagens kamper skal undertegnede bryne seg på Ukraina – Sveits, der Ukraina er foreløpig ubeseiret og Sveits kan ha anledning til å krabbe fra 3. til 2. plass i sin gruppe.

Torkild sin nominasjon lyder; England – Slovakia der lagene etter all sansynlighet spiller om 2. og 3. plass i sin gruppe.

Torkild hevder hardnakket at han skal skrive noen ord ikveld……så da får vi se.

Hei så lenge….Torkild og Jan Henrik

Dag 3 er godt igang, og likeledes dagens morgenmøte.

Igjen var det snakk om mekanikk og gårsdagens kamper var ifølge instruktørene preget av god jobbing for å få riktig posisjon og korrekt anvendelse av vertikalitetsprinsippet.

Videre ble det også vist ekspempler på at selvom man har en situasjon i sitt «area of responsibility» kan det også være være mulig å få «hjelp» av en som har situasjonen i sitt «area of competence».

Det ble også gitt skryt for kontrollering av lagbenkområdene, lagfunksjonærer og innbyttere, noe vi dessverre ikke ser så mye av i Norge.

Rent regelmessig ble det minnet om at foul i ved innkast før ballen har forlatt hendene til innkastere skal være en usportslig feil, og et tips kunne være å prøve å roe ting før ballen overleveres til innkast.

Torkild kommer tilbake med litt mer i løpet av dagen….hevder han.

Så inntil videre……

hilsner fra
Torkild og Jan Henrik

En liten hilsen EM for U20 i Østerrike:

Tirsdag i forrige uke gikk reisen til Østerrike, og et lite sted som heter Stegerbach. Og for et sted; det vil si for et hotell! Det er ikke store plassen, men vertene har valgt å innlosjere dommerne på et 5-stjernes hotell med alle tenkelige fasiliteter.

For å gi et lite eksempel på hvor bra dette er kan jeg nevne at da jeg i går spurte etter en butikk som solgte lokal sjokolade, kom det en kar med en bil å kjørte meg til en sjokoladefabrikk et lite stykke unna…!

Og SPA avdelingen er kanskje det beste jeg noen gang har sett. Med slike forhold gjør det ikke noe at det er varmt her nede for å si det slik; se for dere selv: www.balance-resort.at

Mitt høydepunkt så langt var å dømme kampen mellom Israel og Georgia. Laget som tapte ville ikke gå videre i turneringen, så stemningen var mildt sagt ”høy”.

Kampen bød på usedvanlig mye håndtering av benkene, og vi startet med å kaste ut 6 av i alt 11 funksjonærer på Israel sin benk (så dere kan tenke dere hvor populære de 3 gråkledde var før hoppballen gikk av). Jeg vet ikke om noen av disse var Mossad-agenter, men vi vet at laget reiser med slike sikkerhetsvakter (væpnet til tennene), så heldigvis gikk dette forholdsvis stille for seg.

Kampen var meget jevn, og den endte med en meget knapp – og kanskje også litt heldig – seier til Israel. Jeg hadde to solide kollegaer fra henholdsvis England og Belgia, og vi fikk veldig gode tilbakemeldinger etter kampen.

Det som var godt, og som jeg tar med meg videre, var kampkontroll. Det er også et av hovedfokusområdene her nede; altså dette med at vi dommerne er et lag, og at vi hele tiden justerer og tilpasser oss hverandre. Dette skal vi også bli bedre på hjemme, og det gjør det faktisk mer morsomt å hele tiden arbeide gjennom en kamp (men det krever nok også at kampen er på et visst nivå i alle fall når det gjelder intensitet).

Et annet fokus her nede er at dommerne må bevege seg mer, og at vi hele tiden må tilstrebe den optimale posisjon. Altfor mange blir for stillestående, og så lenge spillet hele tiden beveger seg er ikke det gunstig.

Så kort sagt; en bra turnering og et fantastisk hotell. Men vi må ha fokus på teamwork og bevegelse på banen; og en masse annet som jeg – om jeg får tid mellom SPA-opphold og forfriskninger – vil skrive noe mer om kanskje i løpet av uken.

God sommer!

John