Dommerbloggen

Da er jeg kommet hjem fra EM U20 i Østerrike, og påfølgende ferie et annet sted. Som lovet tenkte jeg å oppsummere litt fra mesterskapet:

Turneringen var etter mitt skjønn meget godt avviklet, og jeg tror ikke det var mye som ikke fungerte veldig bra på den tekniske fronten der nede. ”Normalen” er nok dessverre at det alltid er noe som ikke fungerer i slike turneringer, men her tror jeg faktisk alt fungerte veldig bra. Det innebar stor forutberegnelighet, og ingen venting eller annet grunnlag for irritasjon for noen av lagene (eller dommerne..).

Norges innsats var veldig god, og det var bare ”tilfeldigheter” som gjorde at Norge ikke kom seg videre til en semifinale; til det var laget godt nok. Og det lovervirkelig godt for Norges fremtid at vi har så mange spillere på et internasjonalt høyt nivå. Spesielt når vi vet at både lagene over og under (i alder) også er veldig gode.

Nå gjenstår det bare at Norge lykkes helt i en slik turnering; for det må et lag gjøre da det i denne turneringen var tale om små marginer mellom i alle fall de 15 øverste lagene. Norge skulle ha vunnet over Østerrike, og som vi vet vant altså Østerrike hele turneringen og er nå i A-puljen neste år. Det samme er Sverige, og også Sverige er et lag Norge er jevngode med.

I de kampene jeg fikk dømme var det 2 kamper med overtidspill, og kun en (av i alt 8 kamper) hvor det ble seier med mer enn 3 poeng så vidt jeg kan se ut fra det jeg har notert på dommerkortet her.

Med andre ord meget små marginer, og hadde eksempelvis Norge slått Østerrike hadde dette laget vært ute av sluttspillet for en topp 4 plassering. Samtidig hadde England – som kun tapte en kamp i turneringen – gått videre, og etter min vurdering var også dette det beste laget/det laget som spilte best basketball i hele turneringen.

Som dommer opplevde jeg en stadig fokus på 2 viktige områder; ansvarsområder og ansvarsfordeling mellom dommerne. Med det siste mener jeg at det er meget stor fokus på hvem som er ”crew-sjefen”, og dette er en strategi jeg håper at Norge vil ta etter.

Med ansvarsområder sikter jeg til at det skal mye til – forutsatt at dommerne er noenlunde jevnbyrdige – for at vi skal dømme i andres ansvarsområder. Vi er tre dommere, og normalt ser den ansvarlige dommeren klart best situasjoner i eget ansvarsområde, og for en av de to andre å da blande seg inn kan medføre at avgjørelsen blir feilaktig; det vil skje enda flere ganger enn det allerede gjør.

I motsetning til hva enkelt andre skribenter måtte tro var fokuset på det faglige stort den drøye uken vi var i Østerrike. Samværet og ikke minst samarbeidet med internasjonale kollegaer og FIBA-instruktører gjør slike turneringer til en skikkelig vitamininnsprøytning.

Men det skader vel ikke at forholdene rundt for en gangs skyld var meget gode!

Fridag….Skål!

God natt

Mvh Torkild og Jan Henrik

En ny dag truer!!! Dette er siste dagen i gruppespillene og konkuransen tilknytter seg om hvem som kommer videre fra sine respektive grupper.

Dette vil utvilsom føre til en noen spennende og jevne kamper med masse intensitet. «Crewchief» for kommisærene var påpasselig med å nevne dette under morgenmøte og ba samtidig om dommerenes fulle innsats under dagens kamper.

Gjennomgangen av de siste dagers videoklipp viser igjen ekspempler på hvordan god mekanikk vil bidra til å gjøre dommerjobben en del enklere. En annen og litt munter side ved å gjennomgå videoklipp er jo å se at med selv europas mest rutinerte dommere skjer det en og annen glipp. I dette tilfellet dreier det seg om såkalt «triple whistle», som ikke bør forekomme. Prisen å betale for vedkommende som burde ha latt være å blåse er som kjent øl til samtlige dommere på turneringen.

Når det gjelder dagens kamper skal undertegnede bryne seg på Ukraina – Sveits, der Ukraina er foreløpig ubeseiret og Sveits kan ha anledning til å krabbe fra 3. til 2. plass i sin gruppe.

Torkild sin nominasjon lyder; England – Slovakia der lagene etter all sansynlighet spiller om 2. og 3. plass i sin gruppe.

Torkild hevder hardnakket at han skal skrive noen ord ikveld……så da får vi se.

Hei så lenge….Torkild og Jan Henrik

Dag 3 er godt igang, og likeledes dagens morgenmøte.

Igjen var det snakk om mekanikk og gårsdagens kamper var ifølge instruktørene preget av god jobbing for å få riktig posisjon og korrekt anvendelse av vertikalitetsprinsippet.

Videre ble det også vist ekspempler på at selvom man har en situasjon i sitt «area of responsibility» kan det også være være mulig å få «hjelp» av en som har situasjonen i sitt «area of competence».

Det ble også gitt skryt for kontrollering av lagbenkområdene, lagfunksjonærer og innbyttere, noe vi dessverre ikke ser så mye av i Norge.

Rent regelmessig ble det minnet om at foul i ved innkast før ballen har forlatt hendene til innkastere skal være en usportslig feil, og et tips kunne være å prøve å roe ting før ballen overleveres til innkast.

Torkild kommer tilbake med litt mer i løpet av dagen….hevder han.

Så inntil videre……

hilsner fra
Torkild og Jan Henrik

En liten hilsen EM for U20 i Østerrike:

Tirsdag i forrige uke gikk reisen til Østerrike, og et lite sted som heter Stegerbach. Og for et sted; det vil si for et hotell! Det er ikke store plassen, men vertene har valgt å innlosjere dommerne på et 5-stjernes hotell med alle tenkelige fasiliteter.

For å gi et lite eksempel på hvor bra dette er kan jeg nevne at da jeg i går spurte etter en butikk som solgte lokal sjokolade, kom det en kar med en bil å kjørte meg til en sjokoladefabrikk et lite stykke unna…!

Og SPA avdelingen er kanskje det beste jeg noen gang har sett. Med slike forhold gjør det ikke noe at det er varmt her nede for å si det slik; se for dere selv: www.balance-resort.at

Mitt høydepunkt så langt var å dømme kampen mellom Israel og Georgia. Laget som tapte ville ikke gå videre i turneringen, så stemningen var mildt sagt ”høy”.

Kampen bød på usedvanlig mye håndtering av benkene, og vi startet med å kaste ut 6 av i alt 11 funksjonærer på Israel sin benk (så dere kan tenke dere hvor populære de 3 gråkledde var før hoppballen gikk av). Jeg vet ikke om noen av disse var Mossad-agenter, men vi vet at laget reiser med slike sikkerhetsvakter (væpnet til tennene), så heldigvis gikk dette forholdsvis stille for seg.

Kampen var meget jevn, og den endte med en meget knapp – og kanskje også litt heldig – seier til Israel. Jeg hadde to solide kollegaer fra henholdsvis England og Belgia, og vi fikk veldig gode tilbakemeldinger etter kampen.

Det som var godt, og som jeg tar med meg videre, var kampkontroll. Det er også et av hovedfokusområdene her nede; altså dette med at vi dommerne er et lag, og at vi hele tiden justerer og tilpasser oss hverandre. Dette skal vi også bli bedre på hjemme, og det gjør det faktisk mer morsomt å hele tiden arbeide gjennom en kamp (men det krever nok også at kampen er på et visst nivå i alle fall når det gjelder intensitet).

Et annet fokus her nede er at dommerne må bevege seg mer, og at vi hele tiden må tilstrebe den optimale posisjon. Altfor mange blir for stillestående, og så lenge spillet hele tiden beveger seg er ikke det gunstig.

Så kort sagt; en bra turnering og et fantastisk hotell. Men vi må ha fokus på teamwork og bevegelse på banen; og en masse annet som jeg – om jeg får tid mellom SPA-opphold og forfriskninger – vil skrive noe mer om kanskje i løpet av uken.

God sommer!

John

I helgen var jeg i Hamburg. Her arrangerte de U17 VM for gutter i perioden 2-11. Juli, og en dommerclinic arrangert av det tyske forbundet.

Dette var en ren teoretisk clinic, vi hadde ingen kamper vi
skulle dømme, men vi fikk sett U17-kampene på ettermiddagene. Clinicen startet
fredag etter lunsj og varte til lunsj på
søndag.

Fredagen startet vi kl.14.00, siden jeg ankom Hamburg i 11 tiden fikk jeg med meg noen kamper før vi startet. (Det har vært ”hetebølge” i
Hamburg mens jeg var der. På fredag var det 28 grader, lørdag 34, og søndag 31 i skyggen utendørs. Som de fleste som har
vært i en basket hall om sommeren så er ikke hallene laget for å holde en
kjølig temperatur….)

Når jeg ankom hallen på fredag møtte jeg med
en gang noen kjente dommere fra Bologna (To fra Tyskland og to Østerrike). Da vi møtte resten
av deltakerne på clinicen, traff vi også de to russiske FIBA-kandidatene. Totalt
er det 28 dommere her (Tyskland, Polen, Russland, England og tre fra Taiwan!).

Instruktørene var Miguel Betancor, Richard Stokes, Alan
Richardson (FIBA Europa) og Lubomir Kotleba (FIBA World).

Fredag, lørdag og søndag før lunsj ble vi delt inn i tre grupper. Etter ønske
fra Stokes ble vi som hadde vært sammen i Bologna satt sammen i en gruppe.
Fredag hadde vi med Alan. Han hadde to temaer han gikk gjennom: ”Managing
mistakes» og «Excellent officiating». Han holdt disse i Solna, men det gjorde ingenting
å høre det en gang til.

Etter ett par timer i ett klasserom med dårlig luft, gikk vi
til hallen for å se kvartfinalene. Første kampen vi så var USA – Australia. USA
hadde kontroll fra start til slutt, og vant til slutt 105 – 70. Nivået på lagene var utrolig bra. USA er
ett meget godt lag. De er et utrolig atletisk og raskt lag. Jeg er ganske
sikker på at de norske ligalagene skulle fått noe å bryne seg på hvis de
skulle spilt mot dette laget. De har seks spillere over 2 meter (fra 203cm til
213cm. Det er de største 17 åringene jeg har sett…).

Etter denne kampen var det hjemmelaget Tyskland sin tur mot
Litauen. Tyskland ledet lenge, men det var til slutt Litauen som vant 73 – 61.
Den siste kvartfinalen var Polen – Serbia. Vi hadde lyst til å gjøre andre ting
enn å sitte inne i hallen under denne kampen, så vi tok oss en tur inn til
sentrum for å finne oss noe ”mat”.

Før lunsj på lørdag var det Miguel Betancor som underholdt
oss. Han gikk gjennom mekanikk og usportslige feil. Han hadde en del klipp han
viste oss, og alle disse var hentet fra den nye FIBA dvd’en.

Etter lunsj hadde vi en felles sesjon med Lubomir Kotleba
fra FIBA World hvor han snakket om ”Hvordan bli en bedre dommer”.

Jeg diskuterte dette med de andre
FIBA-kandidatene senere på kvelden, og vi var alle enige om at det virker som
FIBA Europa og FIBA World ser litt forskjellig på hvordan de ønsker at en
dommer skal være. Noe som bekreftet dette var at etter den ene semifinalen vi
så på lørdag snakket vi med den tyske dommeren som dømte kampen, og her kom det
frem at under denne turneringen har de verken morgenmøter eller ”post game
conference”, noe som etter hva jeg har skjønt er obligatorisk under turneringer
arrangert av FIBA Europa.

I programmet jeg hadde fått sammen med invitasjonen skulle
det være to sesjoner på søndag, men her var det gjort noen endringer slik at
det kun var en sesjon før lunsj.

Dagens sesjon ble holdt av Richard Stokes. Han skulle
egentlig gå gjennom ”Pregame og Postgame». Dette var den samme presentasjonen
han holdt i Bologna. Når han hadde fått vite at det var syv av kandidatene fra
Bologna som skulle delta på clinicen, hadde han forberedt en egen presentasjon
for oss.

Her gikk han gjennom hva FIBA Europa ser etter i dommerne sine. Dette
var nok den sesjonen jeg fikk mest ut av siden han snakket mye om hva FIBA ser
etter når de skal godkjenne nye FIBA-dommere.

Det jeg sitter igjen med etter en varm helg i Hamburg er at
dette var nok mest en ”sosial” clinic. Innholdet det ble forelest om var meget
bra, men jeg tror det viktigste er at instruktørene fra FIBA fikk møtt meg en
gang til før vi møtes en gang neste vår for del to av FIBA kurset. Dette var de
andre kandidatene enige om.

Det har vært en lang sesong, men nå er det ferie
frem til dommersamlingen i september.

God Sommer!!

PK