Året var 1998, og Paris var arenaen for McDonalds Championship med celebert besøk fra NBA. NBA-laget Chicago Bulls var på plass med fullt mannskap, og jeg husker fortsatt den elektriske stemningen i hallen da superstjernen Michael Jordan kom inn i hallen fra garderoben.
En fullsatt Bercy fikk taket til å løfte seg hver gang mannen tok i en ball eller gikk på lay-up. Og han skuffet heller ikke, laget vant selvfølgelig turneringen, for han var faktisk så mye bedre enn alle de andre der. For basketsugne nordmenn på utenlandstur var det nok høydepunktet på turen.
Tolv år senere er man igjen på vei til den spennende byen med det høye tårnet, faktisk en turistattraksjon jeg kun fikk gått under og ikke vært oppe i den gang, og Bercy er igjen stedet for topp internasjonale basketball.
Michael er ikke med denne gang, heller ikke de spretne cheerleaderne fra NBA, men med fire av Europas beste basketlag på plass for å slåss om det gjeveste trofeet, regner jeg med at opplevelsen vil være minst like bra som sist vi var her.
Litt morsom er det jo også at fire av deltakerne i 1998 nå reiser sammen igjen, denne gang riktignok med familiemedlemmer og ekstra venner, men en liten «reunion» er det likevel.
Dersom vulkanene ikke bestemmer seg for å blåse i det omtrent ved 17:30 tiden i ettermiddag kommer vi oss til Paris, klare for en langhelg med planlagt kombinasjon av basketopplevelser og turistinntrykk fra en av Europas fineste byer.
Og har vi ekstra flaks finner kanskje væregudene på noe annet enn de de har gjort her hjemme de siste dagene. For ski og snøskuffe er ikke med i bagasjen når vi drar til Gardermoen.
