Sitter nå på flyet hjem fra Praha
etter det som etter all sannsynlighet var årets siste kamp for min
del. Det var sesongens 10. internasjonale kamp og var 8. delsfinale i
Euroleague Women mellom USK Praha og Krakow Wisla Can-Pack. I
Euroleague Women spilles det best av tre kamper i 8. delsfinalene,
hvor vinneren går til Final Eight i Istanbul 28. mars-1. april. Det er
altså mye som står på spill for lagene. Krakow vant første kamp
på tirsdag, og Praha måtte dermed vinne på hjemmebane i i kamp to
i går fredag 24. februar. Kampen på tirsdag ble sendt gratis på
FIBA Europe TV, så jeg sørget for å se denne for å være best
mulig forberedt. Det var to nervøse lag i starten før kampen fikk
satt seg, men Krakow vant til slutt med 12 poeng.
I gårsdagens kamp spilte hjemmelaget
med kniven på strupen i og med at de måtte vinne for å tvinge frem
en tredje og avgjørende kamp. Det var tydelig at dette preget laget,
men ga også en god ramme rundt kampen med god stemning i hallen med
et entusiastisk publikum. Det ble raskt klart at Krakow var det bedre
laget. De spilte rent i forsvar, god hjelpeside, delte ballen i
angrep og fikk lette scoringer. Når de i tillegg traff bra utenfra
kunne de kontrollere det meste av kampen og holdt det meste av
ledelsen fra pause med 13 poeng opp. Praha gjorde en liten run i
siste periode, men aldri nok til at det ble spennende.
Internasjonalt er det stor forskjell på
herre- og damebasket. Herrekamper er veldig rene med tanke på kontakt
og det gjør det lett å avgjøre hvilke kontakter som er foul.
Forsvaret er veldig bra i herrekampene, med godt fotarbeide, og blir
forsvarer gått forbi blir det en tydelig foul eller de lar være å
foule og lar spiller ta lay-up.
I damebasket er dette mye
vanskeligere, og området fra å avgjøre om konktakt er foul eller
ikke er veldig «grått». Det har både med ferdighetsnivå å
gjøre, men også at jeg føler at det spilles mer med hjertet i
damebasket. Innsatsen er på topp hele tiden og da blir det fort for
røft. Og dette er viktig, at det kan godt spilles tøft, men ikke
røft.
Gårsdagens kamp var typisk sånn sett, med mye kontakt i
førsteomgang, med hand-checking, armer i ryggen på postspiller og
på returer. Vi hadde diskutert før kampen at dette kunne skje, og
at vi da måtte prøve å rydde opp så det ble en ryddig kamp. Det
resulterte i at det ble lagfouls for begge lag i de to første
periodene. Etter pause ble det en mye bedre kamp, med bedre kampflyt.
Her ble det blåst kun 2 fouls på hver av lagene og kampen derfra
og ut ble fin hvor de beste basketferdighetene avgjorde kampen.
Det er veldig lærerikt å dømme slike
kamper hvor presset er såpass stort. Det krever at en forbereder seg
godt på kampdagen, med både hva en spiser og mental forberedelse i
tillegg til topp konsentrasjon gjennom hele kampen. Sitter med en god
følelse nå i det vi skal til å lande i Bergen. Sesongens siste
FIBA kamp er over og jeg har fått nok en verdifull erfaring.
Torkild
