Toulouse er plassert sørvest i Frankrike med Atlanteren, Middelhavet og Pyreneene som nære naboer i departementet Haute-Garonne og regionen Midi-Pyrenees. Selve byen er den tredje største studentbyen i Frankrike etter Paris og Lyon og har omtrent samme innbyggertall som Oslo.

Grunnen til at valget falt på Toulouse er enkel. På det økonomiske universitetet i Toulouse, UT1, finnes det et eget program for nordmenn som består av en fransk bachelor-grad kalt for ”licence”, med et “nullteår” i tillegg for å lære fransk, samt utvide nordmenns ”manglende” matematikkunnskaper som er nødvendige for å gå på akkurat dette universitetet.

Etter å ha bestått dette nullteåret med en internasjonalt godkjent språktest og avsluttende eksamener i innføringsemner i økonomi, matematikk, historie og rettslære, valgte jeg retningen matematikk og økonomi som jeg går på nå. Jeg er altså på mitt første år i bachelorgraden, og følger nå undervisningen som en vanlig franskmann.

En av de første tingene jeg fikk vite om byen var at Toulouse er Frankrikes rugby-hovedstad. Et øyeblikk var jeg redd for at jeg hadde valgt feil by, men det viste seg å ikke være tilfelle likevel. Sett i sammenheng med Norge er Frankrike en stor basketnasjon, og selv om de største klubbene befinner seg i de nordlige delene av landet er sporten svært mye større i området rundt Toulouse enn i Oslo. Basketen var med andre ord ikke helt i skyggen av rugby.

Godt rustet med informasjon fra Siv Therese som også har vært en del av basket-frankrike tidligere i sin karriere som dommer, var utfordringen for å bli en del av dommermiljøet i Frankrike klar til å angripes. Før avreise hadde Filip og jeg sikret oss kontaktinformasjon slik at forespørselen lett kunne stiles til det franske forbundet, men å forfatte et brev på fransk, som vi i svært liten grad behersket i begynnelsen av oppholdet, var ikke en lett oppgave.

Takket være hjelp fra lærere på språkkurset ble dette omsider unnagjort. Vedlagt søknaden var en bekreftelse på forbundsdommergraden vår, og en dommer-CV som inneholdt deltagelse på Scania-cup og internasjonal dommercamp i Polen som Sturla og jeg nylig hadde vært på. Samtidig ble det også sendt et skriv fra NBBF til det franske forbundet om at to tvillinger ønsket å dømme i Toulouse.

Jeg husker at jeg stadig stilte meg spørsmålet om hva slags nytte det franske forbundet hadde hatt av å ta inn to nye dommere fra Norge i elitegruppen. Etter å ha besvart disse tankene var det derfor viktig å ha gode kort på hånden. I ettertid viste det seg imidlertid at vi ble tatt veldig godt i mot, etter min mening mye takket være dommerkomiteens rolle i prosessen.

Vårt første møte var med ligadommeren Philippe Creton og hans gode venn euroleaguedommeren Nicholas Maestre som begge har lignende oppgaver som dommerkomiteen i Norge. Menneskene i denne regionen er ansett som de hyggeligste og høfligste i hele Frankrike, og verken Philippe eller Nicholas var et unntak. Lidenskapen for sporten var absolutt tilstede og det var tydelig at de ønsket å dele denne med oss.

Måten vi ble ønsket velkommen overgikk våre forventninger og alt gikk svært profesjonelt for seg, muligens noe i kontrast med det franske byråkratiet som jeg hadde hatt problemer med i andre sammenhenger enn basketball. Våre franskkunnskaper ble vurdert som gode, selv om vi etter vårt skjønn var et stykke unna det nivået på daværende tidspunkt.

Franskmenn hjelper deg for øvrig gjerne på veien når du lærer fransk og det blir satt svært stor pris på å beherske flere språk i Frankrike. Årsaken er rett og slett at det er svært få som snakker engelsk eller er tospråklige her.

Supplert med nødvendig utstyr og info var vi nå klare for vår observasjonskamp slik at Philippe kunne plassere oss i riktig dommergruppe. Det nasjonale nivået i Frankrike er nemlig delt opp i flere dommergrupper der hver gruppe hører til en herreliga og en dameliga. I tillegg er landet delt opp i fem soner, slik at dommerne ikke dømmer utenfor sin sone. Unntaket er de tre øverste herreligaene som har egne dommergrupper med dommere fra hele Frankrike. Det nasjonale nivået er delt opp som følger:

PRO A
PRO B
NM1 og Dameligaen
NM2 og NF1
NM3, NF2 og NF3

På herresiden (Nationale Masculin = NM) er det altså hele fem divisjoner på det nasjonale nivået regnet med proffligaene PRO A og PRO B. I tillegg er det fire divisjoner på kvinnesiden (Nationale feminine = NF).

Etter å ha dømt en treningskamp på NM2-nivå ble Filip og jeg plassert i dommergruppen som svarte til ligaene NM3, NF2 og NF3. og som reserver i gruppen NM2 og NF1.

Med et så spredt nivå i Norges øverste liga er det vanskelig å si hva slags nivå BLNO svarer til, men 4 beste lagene i BLNO vil jeg si er på nivå med NM2. Enda vanskeligere er det å sammenligne KL med de franske kvinneligaene. Her er forskjellene altfor store i både størrelse på spillere og kvalitet på spillet.

Fortsettelse følger….

Finn