Blog Image

Dommerbloggen

Om bloggen

Dommerbloggen er en blogg for norske basketballdommere til felles nytte og glede, og kanskje til noens frustrasjon. Innlegg med grovt språk eller usaklig/fornærmende innhold vil bli modifisert/fjernet. Savner du en kategori kan du sende oss en mail.

EM for U20 B i Yerevan, Armenia

Dømming, Internasjonalt, Nominasjoner, Opplevelser, Reiser Posted on 25 jul, 2025 11:00

«Min reise til Armenia som dommer — en unik læringsopplevelse«

Fra 11. til 20. juli fikk jeg en fantastisk mulighet til å dømme som nøytral dommer i FIBA Eurobasket U20 Men division B i Yerevan, Armenia. Som nordmann uten et eget U20-lag i turneringen, var dette en sjanse til å lære, oppleve og utfordre meg selv på en helt ny arena — både sportslig og kulturelt.

Yerevan er en by full av historie, stolthet og varme mennesker. Den ligger i hjertet av Kaukasus, et område som ofte omtales som en smeltedigel mellom øst og vest, med store nabonasjoner som Tyrkia og Syria tett på. Til tross for de politiske spenningene i regionen, møtte jeg en gjestfrihet og vennlighet som gjorde oppholdet spesielt.

Byen har også en voksende turistnæring, og med rundt 4 millioner armenere som bor i USA, var engelsk en nyttig bro i kommunikasjonen. Det gjorde det enklere å bygge relasjoner både med lokale og internasjonale kolleger.

Turneringen i seg selv var ikke bare en vanlig U20-turnering. Dette var et pilotprosjekt fra FIBA, der de ønsket å teste ut nye metoder for scouting og kampforberedelser som ligner på det vi ser i profesjonelle ligaer som Basketball Champions League (BCL). For oss dommere betydde dette at vi var med på noe innovativt.

Vi deltok på en intensiv workshop med FIBA-dommer Manuel Manzzoni i to dager, hvor vi lærte om hvordan vi kan forberede oss bedre før kamp, håndtere presset og kommunisere tydelig underveis.

Yerevan: Fra v. Alexander Reiertsen (NOR), Hendrik Lass (NED) og Polat Porlak (TUR). Foto: FIBA.

En av de mest spennende delene av turneringen var bruken av IRS — Instant Replay System. Dette var mitt første møte med IRS i en så stor sammenheng, bortsett fra en kvinnelandskamp og noen kamper i ENBL. Å bruke teknologien til å dobbeltsjekke situasjoner som “out of bounds” eller usportslig feil, var både utfordrende og fascinerende.

For oss dommere var det et ekstra lag av ansvar, men det gjorde også at avgjørelsene ble mer rettferdige. Coachene fikk én “challenge” per kamp, hvor de kunne be om at vi så på situasjoner på nytt — noe som skapte en ny dynamikk og et ekstra spenningsmoment i kampene.

Det var også interessant å se hvor mye fokus det var på detaljene, og hvor nøye vi måtte være i vår egen forberedelse. Mine meddommere kom fra ligaer i Hellas og Spania — to land med sterke basketballtradisjoner.

Alexander Reiertsen i aksjon under B-EM for U20 i Yerevan, Armenia. Foto: FIBA.

Å jobbe sammen med dem var utrolig lærerikt. Jeg fikk innblikk i hvordan de forbereder seg mentalt og fysisk til å dømme kamper på høyt nivå, og hvordan de håndterer presset i tøffe kamper med store lag som Real Madrid og Olympiacos. Denne erfaringen har gitt meg et nytt perspektiv på hva som kreves for å lykkes som dommer på internasjonalt nivå.

Personlig tok jeg også med meg mange fine minner fra Yerevan utenfor banen. Å utforske byen, smake på lokal mat, og møte folk som lever og ånder for basketball på sitt eget vis, gjorde reisen komplett. Det er noe spesielt med å være en del av en sport som binder mennesker sammen, uansett språk, kultur eller bakgrunn.

Yerevan: Dommere, instruktører og kommissærer i FIBA Eurobasket U20 division B. Foto: FIBA.

Alt i alt var oppholdet i Yerevan mer enn bare en jobb — det var en unik reise fylt med nye utfordringer, spennende basketball og mye personlig vekst. Jeg er takknemlig for muligheten til å være med på dette pilotprosjektet, og jeg gleder meg til å bruke det jeg har lært i kommende oppdrag.

Med erfaringene jeg har tatt med meg, håper jeg å bidra til at norsk basketball kan utvikle seg i takt med det internasjonale nivået, og inspirere flere til å ta steget ut på den internasjonale dommerarenaen.

25. juli 2025

Alex R.



Skole-VM i Limoges

Nominasjoner Posted on 15 mai, 2015 01:33

For drøye to uker siden var jeg en av to medfølgende dommere fra Danmark som reiste ned til Limoges i Frankrike. Limoges var nemlig vertskap for over 30 nasjoner fra hele verden i forbindelse med verdensmesterskapet i basket for skolelag.

På hotellet møtte jeg Bruno Vauthier som er ansvarlig for dommerne og for øvrig FIBA National Instructor i Frankrike sammen med Chantal Julien. Ankomsten ble ekstra hyggelig da vi fant ut at vi hadde felles basketbekjente fra Toulouse. Ingen anelse hadde jeg den gang (sesongen 08/09) om at jeg skulle tilbake til basketregionen Sud-Ouest (Sør-Vest) og at navnene Phillipe Creton og Nicolas Maestre flere år senere skulle bli en «ice-breaker».

Jeg startet turneringen med jentekampen mellom Frankrike og Slovenia. Min indiske meddommer, snakket kun punjabi og kunne bare noen få ord på engelsk. Pregamen ble derfor gjennomført med stor innlevelse og tydelig gestikulasjon mens tactic-boardet sørget for lik mekanikk mellom kontinentene. Vi fikk etablert samme linje selv om Manoj brukte kameraet mer enn han brukte fløyten og knipset bilder ved enhver anledning. Enkelte ting gjøres annerledes i India. Manoj ville for eksempel ha lagene til å spille på motsatt kurv enn de varmet opp på… Jeg sørget for å ta hoppballen og lot meg ikke korrigere.

Dagen etter dømte jeg to tøffe kamper med en irsk damedommer fra Belfast. Kommunikasjonen mellom oss gikk smertefritt. Den dagen var jeg også tolk ettersom sekretariatet ikke snakket annet enn fransk. Alle basketuttrykkene jeg lærte i Toulouse kom godt med. I tillegg kunne jeg forstå når Serbia og særlig Tsjekkia var misfornøyde med våre avgjørelser fordi deres språk ligner på polsk. Det ble fort slutt på fornærmelsene da jeg gjorde dem oppmerksom på dette.

Når det gjelder det organisatoriske er det mye som kunne vært bedre. Til å begynne med var det bare satt opp én buss om morgenen og én på kvelden mellom hotellet og hallene. Arrangørene så ikke noe behov for å tilrettelegge for dusjing og pauser på hotellet før på kvelden. Generelt var det mangel på informasjon eller så kom informasjonen sent. Men det gjorde meg ingenting. Tvert imot synes jeg det er en del av sjarmen at ikke alt fungerer på topp.

Nivået på dommerne var varierende. Vi hadde begge ender av skalaen. Noen av dommerne var ferske og hadde kun erfaring fra ungdomskamper. I den andre enden, hadde vi en kinesisk FIBA-dommer som dømte OL-finalen for kvinner i London sommeren 2012. To av de tyrkiske dommerne (en av dem kvinne) dømmer regelmessig i den tyrkiske ligaen med kjente navn som Želimir Obradović og Euroleague-lagene Galatasaray, Fenerbahce og Anadolu Efes.

Likeledes var det med lagene. Jentelaget til India hadde spillerbenken full, men benyttet seg kun av fem spillere. Ingen av dem spilte inside og de gjorde ikke annet enn å skyte treere. På den andre siden, stilte Tyrkia med utelukkende profesjonelle spillere og trenere. Latvias lag hadde en amatørtrener (skolens rektor), men spillerne var mer eller mindre U16-landslaget som vant EM-sølv i divisjon A i fjor. To av dem skal på NBA Development Camp.

Spriket mellom lagene gjorde at noen av kampene ble litt mindre interessante. Heldigvis var alle kampene mine jevne og gode. Blant de mest spennende nominasjonene jeg fikk, var 1/8-finalen for herrer mellom Serbia og Latvia. En utrolig spennende kamp, både når det gjelder spillerstilen til lagene, den høye intensiteten og at den ble avgjort med kun to poengs differanse.

Under kampen fikk jeg (i motsetning til de andre kampene) feedback fra Johnny Jacobs, en av de dommeransvarlige. Johnny er FIBA National Instructor fra Belgia og vil være tilstede under årets Nordisk Mesterskap i Solna, Stockholm. Det var hyggelig å få gode tips på ting jeg har vært oppmerksom på, men som jeg ikke har visst hvordan jeg kan forbedre.

Dagen etter hadde jeg Serbia igjen som tapte ¼-finalen mot Tyrkia. Jeg dømte sammen med Davi. Å dømme med en brasiliansk FIBA-dommer var i seg selv en spesiell opplevelse. Før kampen og etter time-outs ga vi hverandre klemmer istedenfor high-five eller håndtrykk. Kulturforskjellene kom også til syne gjennom måten Davi kommuniserte på til spillere og trenere. Han hadde kombinasjonen mye autoritet og ydmykhet. Selv med manglende engelskkunnskaper sendte han den tyrkiske treneren til coach-boksen fra motsatt side av banen mens kampen pågikk.

Hver dag og hver kamp var en mulighet for å ta med seg noe lærdom hjem. Enten gjennom erfaring fra egne kamper eller ved å se noen av de andre dommerne. Derfor har turneringen vært en veldig lærerik opplevelse, selv om vi kun unntaksvis ble observert. Vi har delt erfaringer og inngått flere faglige diskusjoner. Vi har støttet hverandre og stiftet bekjentskap på tvers av landegrensene. Til tross for høy intensitet og noen uenigheter underveis, har også interaksjonen mellom dommere og lag foregått i sportslig ånd og gjensidig respekt.

Alle kampene utenom de to finalene gikk i 2PO. Til å begynne med var det litt skuffende at det ikke var flere kamper som gikk i 3PO, men i etterkant har jeg skiftet mening. 2PO krever ekstra innsats for å holde styr på benkene, dommerne må ta mer ansvar og man får virkelig testet seg i «game management».

Jeg avsluttet med herrefinalen i B-sluttspillet mellom Kroatia og Latvia – en utfordrende kamp som til slutt endte med latvisk seier. To uker er gått siden den gang og nå venter nye internasjonale oppdrag igjen, denne gangen i 3PO og i Solna. Jeg ser frem til å møte norske kollegaer og møte nye utfordringer under nordisk mesterskap.

Filip S