Dag 8 er igang og kamper fra foregående dag er gjennomgått. Ingen revolusjonerende situasjoner som det ble lagt vekt på, men ikke uventet ble vi minnet om viktigheten av konsentrasjon helt til siste sekund i samtlige kamper.
Siste runde i mellomspillet og konkurransen tilspisser seg. I denne fasen av turneringen blir det virkelig åpenbart hvilken rolle poengforskjeller spiller inn. Det er derfor vi ofte blir minnet på at fokus er viktig igjennom hele kampen selv om det går mot slutten av en kamp, og det er innlysenden hvem av lagene som kommer til å vinne. Et poeng fra eller til kan i mange tilfeller være avgjørende hvorvidt et lag går videre, uahvengig av hvem som faktisk vinner kampen. Dette var en problemstilling Torkild fikk føle på i kampen
Nederland-Georgia, der Nederland måtte vinne med 9 for gå videre fra mellomspillet. Nederland vant etter iherdig velfotjent med 12 poeng.
Selv følte vår norske FIBA-dommer at han og resten av «crew`et» lot i grenseland mye gå uten å blåse, noe som skulle vise seg å være stikk motsatt av det observatøren mente. De fikk nemlig tilbakemelding om at han faktisk savnet noen flere «no-calls» og at det ble blåst noe overkant antall fouls.
Selv hadde jeg kampen England-Portugal, noe som skulle vise seg å by på en noe annerledes utfordring. Kampen i seg selv var ikke særlig krevende, men en svært overivrig meddommer bidro til at det i flere tilfeller oppstod mistforståelser og dårlig kommunikasjon. Det førte også til en del unødvendig harde og strenge avlåsninger, noe som ble påpekt av instruktøren etter kampen.
Med 2 minutter igjen av kampen leder England behagelig med 10 poeng, og Portugal fouler med vilje i håp om å begrense tapet, noe som viser seg å være ineffektivt. England ender opp med å vinne med 12 poeng.
Imorgen er det kun 2 kamper, værmeldingen ser svært lovende ut, Norge spiller en av kampene, mao det minner faretruende mye om oppskriften på en strandtur.
