Can Do Basketball er en camp med høyt faglig nivå. Instruktørene og dommerne brenner for dømming. De «puster, spiser og drikker» basketball. Det var noe av det første vi la merke da vi, Andreas Xepapadakis Isaksen og Zaki Khan, dro til Sofia i Bulgaria for å delta på Can Do Basketball Camp.
Campen varte fra onsdag 8. til søndag 12. juni. Vi dro nedover en dag i forveien og hjem igjen en dag senere, noe som var ønskelig fra campen sin side fordi opplegget startet tidlig på onsdag og sluttet sent på søndag. Vi bodde på et veldig fint 12-etasjes hotell som het Hotel Suite Sofia og vi ble kjørt med busser til hallene.
Onsdagen startet med introduksjon av alle instruktørene og dommerne. Da vi var ferdig dro vi for å ta gruppebilde.
Opplegget var ganske likt hver dag, men det var forskjellige temaer som ble gjennomgått. Det var forelesninger og presentasjoner hver dag fra kl. 8 til kl. 12:15. Vi så på klipp både fra kampene vi hadde dømt dagen før og kamper fra profesjonelle ligaer, og det var mye lærerikt. Vi lærte om dommermekanikk, oppførsel som dommer, hvordan framstå som dommer, basketballhistorie, viktigheten av pregame, hva teamwork er og generelt mye dommerfilosofi. Dette er bare noen få eksempler på hva vi gikk igjennom.
Omtrent 45 minutter før lunsj hadde vi forelesninger om fitness og livsstil. Der lærte vi at det å være dommer er ikke bare noe du kan gjøre uten forberedelser. Det blir en livsstil og man må endre livsstilen sin og trene jevnere og ta vare på kroppen sin. Vi lærte enkle teknikker for hvordan man kan få til korte og effektive treningsøkter i en ellers travel hverdag.
Etter lunsj var det dømming av kamper fra kl. 14 til kl. 21. Det var slik at tre og tre dommere dømte halve kamper hver så det ble total seks dommere i hver kamp. Man dømte én gang hver dag så det ble i snitt 4-5 halve kamper på hver dommer.
Før kampene holdt vi pregame der vi snakket om hva som skulle være kampens fokusområde og hva slags lag som spilte. Under kampen ble vi observert av instruktører og de var ikke gjerrige til å notere ned ting. Etter kampen hadde man post game der alle som ville kunne være med å høre på. Man skulle svare på spørsmål som: Hva synes du om kampen? Hvordan var dommersamarbeidet? Hva synes du om din egen prestasjon? Hvis du skulle dømt kampen igjen, hva ville du gjort annerledes?
Dette var en utrolig fin måte å lære på fordi man ble skjerpet til å ha hodet i kampen og man fikk høre fra instruktørene hvilke ting man burde jobbe med. De pekte ut enkeltsituasjoner som de var fornøyde eller misfornøyde med. Kritikken og tilbakemeldingene instruktørene kom med var veldig profesjonell og oppriktig. De satt med et veldig høyt kunnskapsnivå.
Det var bare å suge til seg kunnskap fra disse erfarne menneskene og bruke det til å utvikle seg som dommer.
For de dommerne som hadde enten veldig sene eller tidlige kamper, var det praktisk trening i mellomtiden.
Middagen startet kl. 21 og hvis man fikk tid og hadde overskudd kunne man ta seg en tur ut. Som oftest endte man opp i senga tidlig for å være opplagt til neste spennende dag.
Det hele ble avsluttet på søndagen med utlevering av diplomer og full karaokefest på alle slags språk.
Denne campen anbefales og vi hadde definitivt dratt igjen!
Hilsen Zaki &
Andreas 😉
(Her fotografert med FIBAs Valentin Lazarov)
