I forrige blogginnlegg om Nordisk 2019 skrev jeg om hvor nær vi kom å oppleve en leirskole. Jeg trodde vi skulle oppleve dette nok en gang under årets Survival Camp 2019, da vi ble innlosjert i klasserom i den lille landsbyen Jezierzyce to timer unna Gdansk i Polen.
Vi forstod fort at Survival måtte tolkes i ordets rette betydning da vi så feltsengene vi skulle ligge på. Survival camp er ikke for «kattunger», her skal man trene hardt og kjenne det fysisk.
Men først litt historikk og bakgrunnsinfo. Camporganisator Jakub (Kuba) Zamojski har vært Euroleague-dommer siden oppstarten av toppligaen og er et kjent fjes for mange av oss dommere som har vært på hans camper eller deltatt på Scania Cup.
Funfact: sistnevnte cup er for øvrig noe vår egen DK-leder Jan Korshavn introduserte ham for en gang på 90-tallet. Vi snakker altså om flere titalls års erfaring som basketdommer.
Siden 2004 har han arrangert dommercamper med instruktører og toppdommere fra Euroleague, NBA og FIBA. Mange av hans tidligere deltakere har selv endt opp med å bli tatt opp til den europeiske toppligaen.
Ta gjerne en titt på www.referee.pl for mer info.
Årets observatørkorps bestod også av to andre Euroleague-dommere; polakken Marcin Kowalski og russeren Semen Ovinov. Som et tilskudd hadde vi en fysioterapeut og en baskettrener. Samtlige var tilgjengelige fra morgen til langt ut på natt for feedback og trening. Survival camp går parallelt med en spillercamp for ungdommer og seniorer fra den polske basketligaen. Blant deltagerne hadde vi også en håndfull polske spillere som normalt spiller i spanske, litauiske og tyske ligaer.
Å overleve en slik camp starter med forberedelser. En drøy måned i forveien fikk vi tilsendt tre runder med klipp for analyse og treningsprogrammet til FIBAs Eurobasket-dommere. Filip og undertegnede fulgte programmet slavisk da vi var på Nordisk. Litt kunnskapsdeling var det også da flere andre dommere ble involvert i analysene. Det er ingen off season, her gis det ingen nåde.
Vel fremme i Jezierzyce ble vi veid og målt. Fettprosent, muskelmasse, vekt og forkortelser få har hørt om. Hver og en av oss fikk også utdelt en survival-kit, les dommerskjorter og treningstøy for resten av oppholdet. Så kunne campen starte. Alle dager startet med lett jogging, tøying og to «tørrtreninger» i 3PO, og ble avsluttet med vår gode venn Beep-test eller nykommeren Yoyo, alt før vi fikk spise frokost. Deretter fulgte felles analyse av utvalgte klipp fra kampene kvelden før, diskusjoner og en ny joggerunde før lunsj. På ettermiddagen var det tid for kamper og styrketrening med fysioterapeuten. Etter aktivitetene var det på ny tid for analyse, yoga eller sauna.
Gjennom hele campen var fokuset rundt mekanikk rettet mot «verbal Officiating», posisjonering og løpetrening i «transition» og rotasjoner. I førstnevnte handlet det stort sett om å øve inn gode vaner, slik at enhver avgjørelse støttes med en kort, men oppklarende frase. I transitions øvde vi på hvordan Center og ny Lead bør bevege seg. Her ble det også lagt vekt på at man ved retur skal være klar for eventuelle ulovlige kontakter. «Stay with the play» går her ut på at man tar et lite steg fremover i motsetning til å tyvstarte løpingen mot baseline som ny Lead. Ved en rask fast break skal også Center gå dypere inn på banen. I rotasjoner ble det lagt vekt på når i rotasjonen man som gammel Center overlater ansvaret til Lead. Disiplinen rundt dette var langt tydeligere og presis enn vi er vant med i Norge.
Survival camp skiller seg ut på et annet område, foruten intensiteten. Først og fremst hvor gjennomtenkt campen er. Kuba var sammen med Marcin og Semen veldig dedikerte og 100 % tilgjengelige fra morgen til langt ut på natt. Foredragene, «tørrtreningen» og kampene fulgte en rød tråd gjennom hele oppholdet og selv praktiske ting som skjortevask var organisert.
Grundigheten var spesielt tydelig i måten feedbacken ble gitt. Alle dommere fikk utdelt kamerabriller og et kommunikasjonsverktøy på øret med direkte forbindelse til instruktøren som kommenterer prestasjonene live.
I tillegg er det et hovedkamera og en annen instruktør som noterer interessante situasjoner uavhengig av hva instruktør nr. 1 gir som feedback live. Etter endt periode får crewet en 2-3 minutters oppsummering av prestasjonen og en liste med situasjoner som skal analyseres fra alle mulige vinkler. I denne oppsummeringen kommer tilbakemeldingen i sin reneste form, strippet for unødvendig innpakking. Likevel er det pedagogisk og ikke minst muntert når 4 vinkler og 2 instruktører kan dokumentere dype tråkk i salaten.
Vi blir stadig fortalt hvor viktig det er å være 100% sikker på det vi blåser, og med dette tekniske sortimentet forstår man virkelig hvem som hadde best utgangspunkt for å blåse og ta de rette avgjørelsene. Instruktør Marcin mener det nettopp er dette campen forsøker å gjøre oss bedre på, nemlig å forstå hva andre ser og ikke ser og i hvilke situasjoner det er påkrevd at man blåser som «secondary» i andres primære ansvarsområder.
Videre blir det også veldig tydelig hvordan man kan forbedre sin posisjonering og best av alt man blir gjort oppmerksom på det umiddelbart gjennom live feedback og kan forbedre seg raskere. Jeg har ikke opplevd en bedre måte å få feedback på noensinne.
På tross av tett program hadde vi også tid til en ekskursjon til badebyen Ustka. Her gikk praten løst i dommergruppen. Instruktørene fortalte hva de husker fra mesterskap og hvor liten rolle nominasjonene egentlig spiller. Det de husket var menneskene de møtte.
Det er derfor slående å tenke på hvor fint det er når mennesker fra ulike nasjoner samles om én, litt spesiell, interesse. Saudi-Arabia, Hong Kong, Romania, Russland, Latvia, Polen, Sveits og Norge hadde alle «overlevende» fra Survival Camp.
Sommerhilsen fra
Finn (og Filip)
