Sommerturnering U18 Kvinner Div.B. Miskolc, Ungarn. Del 3.

Bedre sent enn aldri.. Her kommer siste oppdatering fra Miskolc, skrevet vel hjemme i Norge, fra de tre siste dagene mine i Ungarn, pluss noen av de inntrykkene jeg sitter igjen med etter min første sommerturnering.

Dagen etter fridag nr. 2 stod kvartfinalen mellom Hviterussland og Hellas på programmet. Som meddommere hadde jeg Arnis Ozols fra Latvia og Josip Radojkovic fra Kroatia. Siden vi alle hadde dømt begge lagene før visste vi litt om hvordan lagene spilte, og vi hadde en liten anelse om at Hellas ville dra i land seieren. Som ventet startet Hellas best og vant første periode med 10 poeng. Problemet til Hellas er det at når de leder og regner med at de skal vinne, slapper de litt for mye av. Dette gjorde de også i denne kampen.

Hviterussland gav seg aldri og prøvde å kjempe seg tilbake i kampen. Men når de nærmet seg skjerpet grekerne seg og de vant til slutt 59-45. Denne kampen var nok den kampen jeg var mest fornøyd med egen innsats i under hele turneringen. Vi hadde et veldig godt samarbeid gjennom hele kampen og holdt oss til det vi ble enige om i Pre gamen.

Det greske laget har hatt en lang og tøff sommer. Mine to greske kollegaer fortalte siste dagen at laget har spilt 21 kamper på 30 dager. De kom rett fra EM U20 Div. B der de endte på tredje plass. Deres beste spiller Artemis Spanou ble kåret til MVP i U20 turneringen.

Josip Radojkovic fra Kroatia, Arnis Ozols fra Latvia og PK Larsen.

På lørdag var det bare seks kamper, så det var noen som fikk en ekstra fridag, jeg var ikke en av dem. Det gjorde ikke meg så mye. Jeg ville dømme mest mulig slik at jeg kunne lære mest mulig. Kampen jeg dømte var England – Luxembourg sammen med Josip Radojkovic fra Kroatia og Samira Barrima fra Portugal. Samira var den eneste kvinnelige dommeren under turneringen. Det var nominert flere kvinner, men disse måtte melde avbud. Dette var plasseringskamp om 13-16 plass i turneringen. Disse kampene er minst like tøffe som toppkampene. De to dårligste lagene rykker ned til C divisjonen. England og Luxembourg kjempet i toppen av bunnpuljen.

England hadde godt tak på Luxembourg i denne kampen og vant 83-71. Dette gjorde at England endte på en 13. plass og Luxembourg på 14. plass. Når det kommer til dømmingen så gikk den helt greit. Vi var ikke like godt på ”nett” som dagen før, men vi fikk godkjent av instruktøren.

PK Larsen, Samira Barrima fra Portugal og Josip Radojkovic fra Kroatia

Siste kampen min i turneringen var Tyskland – Danmark. Dette var kampen om 9. plassen. Tyskland startet helt klart kampen best, og ledet med 16 poeng etter to perioder. Det tok litt tid før den danske dynamitten våknet, men danskene våknet etter pausen og før de siste 10 minuttene var det kun 5 poeng som skilte lagene.

Siste periode ble en thriller. Danskene tok igjen sine naboer i sør, og med ca. 20 sekunder igjen var det likt. De tyske jentene gikk hard på kurven og dro en feil. To kalde straffer senere ledet de med to poeng, og på klokken stod det tre sekunder. Etter en dansk time out var det klart for danskenes siste skudd, men det ble det ikke noe av for de tyske jentene klarte å feile danskene før de klarte å få av ett skudd, samtidig som slutt signalet lød. Den tyske treneren var ikke veldig happy for dette. Hun hadde ikke så mye å si på feilen, heller det at spillerne hennes ikke klarte å la være.

Så med tiden ute hadde danskene en siste mulighet til å sende kampen til ekstraomgang. Den danske spilleren satt den første straffen, men den andre gikk ring ut. Så da ble slutt resultatet 57-56 i tysk favør. Med meg i denne kampen hadde jeg Iskren Manolov fra Bulgaria og Piotr Pastusiak fra Polen. Siden dette var siste dag var det ingen instruktører tilstede i hallen, men vi var fornøyd med egen innsats. Det var deilig å avslutte med en god kamp.

Etter kampen var det rett tilbake til hotellet for en rask dusj før vi dro til den andre hallen for å få med oss finalen mellom Kroatia og Hellas. Denne kampen ble aldri spennende. Kroatia var ett bedre lag, og man så at grekerne var slitne. Kroatia vant 61-49.

Kanskje den ivrigste mopperen jeg har møtt. Han kom som ett lyn når vi ropte. Han sjarmerte også de norske spillerne på dansegulvet under avslutningsfesten.

Mandag var reise dag, og for en dag det skulle bli. Jeg skulle reise sammen med det norske laget til Budapest for å fly hjem. I samme buss var Bulgaria pluss ett par andre dommere. Vi var så heldige at vi hadde en busssjåfør som ikke snakket særlig engelsk. Og når det fort ble klart at air conditionen i bussen ikke virket, ble det litt amper stemning på bussen. Vi var flere ganger fremme hos vår venn for å be han skru den på, eller i det minste prøve å sette ned temperaturen på klimaanlegget. To timer i en full buss, med dårlig ventilasjon og 25+ utenfor er ikke noe å anbefale.

Fremme på terminal 2 ble Bulgaria og de andre dommerne satt av. Vi hadde enda noen minutter til før vi var fremme på var terminal. Når vi kom frem hit var vi ganske klare for å komme oss av bussen og inn på terminalen. Sjåføren får hadde visst andre planer for oss, for han det virket som han syntes det var veldig gøy å gi oss noen ekstra runder rundt parkeringsplassen før han stoppet og slapp oss av.

Vel ute av bussen og inne på terminalen var det klart for innsjekk. For de som ikke har vært på flyplassen i Budapest kan jeg fortelle at dette ikke er den mest effektive flyplassen i Europa, heller ikke den største. Her i Norge er vi vant til innsjekk på automat. Noe jeg personlig syntes er veldig behagelig og effektivt. Sånn var det ikke her. Vi ble stående i litt over en time før det var vår tur til å sjekke inn. Men vi kom oss gjennom sikkerhetskontrollen, inn på flyet og landet til oppsatt tid på Gardermoen.

Så hvilke inntrykk sitter jeg igjen med etter min første sommerturnering? Hvis jeg skal starte med det utenomsportslige så kan jeg vel si at jeg ikke er veldig fan av den maten vi har blitt servert. Det ble veldig ensformig og ikke vi fikk servert var gjenkjennelig. Litt synd for jeg tror nok Ungarsk mat er MYE bedre enn det vi fikk servert til daglig. Den middagen jeg hadde sammen med den norske delegasjonen var veldig bra, så jeg vet de kan. (Men når vi spite på The Belgian Beer Cafe, kan de kanskje ikke så mye om den lokale maten….) At den norske røykeloven har gjort det upopulært å røyke blant unge er jeg helt sikker på. For det var mange unge som røyket. Det var også tillatt å røyke inne på restauranter og serveringssteder.

Jeg har møtt masse hyggelige kollegaer fra hele Europa. Noen kjente jeg fra før, men det ble en del nye bekjentskap også. Noen av dem kommer jeg nok helt sikkert til å møte igjen senere. Enten på FIBA-kamper eller sommerturneringer.

Så til det jeg dro til Miskolc for å gjøre, dømme. Det er ikke å stikke under en stol at jeg har lært noe hele tiden under oppholdet. Nivået på de dommerne som jeg har dømt sammen med har vært veldig bra. Jeg har dømt sammen med folk som har dømt Euroleague, Eurochallenge, Euroleague Women, Eurobasket Women, Eurobasket Herrer osv. Mange eldre og rutinerte og noen unge som er på vei oppover. Felles for alle er at vi alle prøver å lære av andres erfaringer og feil.

Noe av det som var veldig uvant for meg var all kommunikasjonen vi hadde ila kampen. Min erfaring hjemme i Norge er at vi ikke er så gode på øyekontakt gjennom kampen. Mens her så hadde vi MYE øyekontakt. Selv mens spillet gikk så vi bort på hverandre for å se hvor vi befant oss og av vi var klare.

Gjennom hele turneringen hadde vi tre hovedpunkter instruktørene fokuserte på: Communication, Team Work and Criteria. Når disse tre var på plass ville kampene flyte bra. Og det merket jeg veldig godt selv, for når disse tre ”virket” gikk kampene veldig bra. Hvis en av disse ikke satt, gav det utslag på hvordan vi presterte. Enkelt av kampene gav oss utfordringer på å holde konsentrasjonen oppe. Selv om ett lag vinner med 20+ MÅ vi som dommere være 100% konsentrert og fokusert i de 40 minuttene kampene varer. Sovner du vil dette straffe seg.

Det var også fokus på kontroll av benkene. ”If you deal with the bench early, you won´t have a problem later in the game.” Jeg dømte ni kamper i turneringen, og ikke en eneste teknisk feil ble gitt til verken spillere, trenere eller benkoppførsel. Hvis ikke jeg husker helt feil så tror jeg kun det ble delt ut fire tekniske feil på 70 kamper. Spillerne oppførte seg stort sett eksemplarisk, og hvis du snakket til dem, så hørte de på hva du sa. Det er ikke sikkert de skjønte hva du sa, men de tok hintet om at nok er nok. Det samme var det med trenere og resten av benkene. Det å dømme en kamp uten at du har en som skriker etter feil og overtredelser gjennom kampen var utrolig behagelig. Her hadde de fokus på hva som skjedde på banen og hvordan spillerne deres presterte, ikke på hva vi i grått (eller sort når vi hadde på oss de sorte skjortene våre) gjorde. Tror nok noen her hjemme har litt å lære av hvordan man skal oppføre seg, og ikke minst snakke til dommerne i kampen.

Nå er det noen uker hvile før det er dommersamling her hjemme, og uken etter er det åpningsturnering. Selv om jeg var sliten og kanskje litt lei når jeg kom hjem, kjenner jeg at jeg gleder meg til sesongstart.